Det er mange myter om fiber.
Det er signal på lys som går over tynt glass enkelt og greit. Her snakker man om micrometer på kabelen. 62,5/125 multimodus ble brukt før (OM1), dette er nå blitt 50/125 (OM2 og høyere). Det første tallet er indre kjernen der lyset går og det andre tallet er ytre diameter. På singlemodus så er det nede i 9/125, altså kan lyset dra lengre med smalere "rør" som det reflekterer i så det slipper så mange grader refleksjon som igjen bidrar til at det blir lengre distanse å dra. Altså, smalere kabel = bedre. Selve kablene er like tykke da det er endel beskyttelse irundt de, og kommer an på leverandør og bruksområde.
Å bruke fiber på 1 meter imellom utstyr er ingen problemer, men en halvmeter så er SFPene følsomme for at sender styrken til den andre blir for sterk og kan ødelegge mottakeren på den andre siden. Multimodus (OM2 og høyere) kan brukes opp til ca. 200 meter pluss minus, høyere OM så er det 10-20 meter ekstra. OM1 er noe man ikke bruker lengre, da denne har endel bakdeler i forhold til OM2.
Singlemodus er litt dyrere enn multimodus, men ikke store forskjellen. Singlemodus kan også brukes på kortere strekker, men her har man kapasitet til å sende flere mil om man har behov. Her er det også SFPene som bestemmer hvor langt man vil overføre data, 1km eller 160km. En annen fordel er at man kan sende flere lys på samme fiber samtidig for å få flere kanaler, og utnytte samme fiber bedre til høyere båndbredde, BIDI, CWDM og DWDM er noe man kan sjekke ut der.
Om man vil ha fiber hjemme så trenger det ikke være direkte dyrt, SMB-markedet så får man en 24-porter switch til under 10K, også regn med ca. 200,- pr. SFP. Om man har fiber imellom 1-10 meter så ligger dette på irundt 150-250,- stykket. Trenger man kobber så får man også SFPer for dette, dette gjør SFP så genialt men også dyrere enn en kobber switch da samme switch koster 2-3K med kobber. Problemet med fiber er at det er lite utstyr på hjemmemarkedet som støttes, man får 10GB nettverkskort for SFP men disse koster endel og klienter med 1GB grensesnitt men de er ofte ikke noe man ønsker å ha hjemme egentlig da de kan ha et smalt bruksområde. 10GB er stort sett forbeholdt til servere som trenger høy ytelse på nettverket, en kraftig hjemme PC sliter nok med å fylle 1Gbit link.
Om man bare får brukt 1Gb grensesnitt så kommer det på ett ut om man kjører kobber eller fiber, her er det akkurat samme pakker som kommer og sendes da det er samme protokoller det er snakk om. Man får også mange forskjellige mediakonvertere for å føre kobber lengre enn hva den egentlig klarer, her kan man dra f.eks 1km med fiber også bruke mediakonverter på begge sider og koble til utstyr med kobber til mediakonverteren, evnt. bare den ene siden om man har fibermulighet i switch i den ene enden.
Det er signal på lys som går over tynt glass enkelt og greit. Her snakker man om micrometer på kabelen. 62,5/125 multimodus ble brukt før (OM1), dette er nå blitt 50/125 (OM2 og høyere). Det første tallet er indre kjernen der lyset går og det andre tallet er ytre diameter. På singlemodus så er det nede i 9/125, altså kan lyset dra lengre med smalere "rør" som det reflekterer i så det slipper så mange grader refleksjon som igjen bidrar til at det blir lengre distanse å dra. Altså, smalere kabel = bedre. Selve kablene er like tykke da det er endel beskyttelse irundt de, og kommer an på leverandør og bruksområde.
Å bruke fiber på 1 meter imellom utstyr er ingen problemer, men en halvmeter så er SFPene følsomme for at sender styrken til den andre blir for sterk og kan ødelegge mottakeren på den andre siden. Multimodus (OM2 og høyere) kan brukes opp til ca. 200 meter pluss minus, høyere OM så er det 10-20 meter ekstra. OM1 er noe man ikke bruker lengre, da denne har endel bakdeler i forhold til OM2.
Singlemodus er litt dyrere enn multimodus, men ikke store forskjellen. Singlemodus kan også brukes på kortere strekker, men her har man kapasitet til å sende flere mil om man har behov. Her er det også SFPene som bestemmer hvor langt man vil overføre data, 1km eller 160km. En annen fordel er at man kan sende flere lys på samme fiber samtidig for å få flere kanaler, og utnytte samme fiber bedre til høyere båndbredde, BIDI, CWDM og DWDM er noe man kan sjekke ut der.
Om man vil ha fiber hjemme så trenger det ikke være direkte dyrt, SMB-markedet så får man en 24-porter switch til under 10K, også regn med ca. 200,- pr. SFP. Om man har fiber imellom 1-10 meter så ligger dette på irundt 150-250,- stykket. Trenger man kobber så får man også SFPer for dette, dette gjør SFP så genialt men også dyrere enn en kobber switch da samme switch koster 2-3K med kobber. Problemet med fiber er at det er lite utstyr på hjemmemarkedet som støttes, man får 10GB nettverkskort for SFP men disse koster endel og klienter med 1GB grensesnitt men de er ofte ikke noe man ønsker å ha hjemme egentlig da de kan ha et smalt bruksområde. 10GB er stort sett forbeholdt til servere som trenger høy ytelse på nettverket, en kraftig hjemme PC sliter nok med å fylle 1Gbit link.
Om man bare får brukt 1Gb grensesnitt så kommer det på ett ut om man kjører kobber eller fiber, her er det akkurat samme pakker som kommer og sendes da det er samme protokoller det er snakk om. Man får også mange forskjellige mediakonvertere for å føre kobber lengre enn hva den egentlig klarer, her kan man dra f.eks 1km med fiber også bruke mediakonverter på begge sider og koble til utstyr med kobber til mediakonverteren, evnt. bare den ene siden om man har fibermulighet i switch i den ene enden.