Ikke mye liv her i dag. Skulle tro at folk har fornuftige og verdige liv
Tidligere i dag hadde jeg en av mine bli-kvitt-plater dager. Har etter vært blitt relativt kritisk til hva jeg skal ha i hyllene. Tar imot Musikkpolitiet hvilken som helst dag
I dag hadde jeg en velfylt pose som skulle forsøkes byttet. I et et svakt øyeblikk må jeg innrømme at dette var stort sett ræl (i min bok), men som kjent en noens ræl den annens gull
Posen var full da jeg dro til byen, og strengt tatt var den nesten full da jeg kom hjem (ref. bildet). Brukthandlere har dessverre smak og vet hvilke plater som omsettes
Likevel er jeg strålende fornøyd. Hvorforfor? Tok den vanlige runden. Først hos Samleren. Fin fyr, som jeg liker, og da er det hyggeligere å bli lurt
Det var dessverre sæærdeles få han ville overta (forståelig nok), men noen var han klar for, noe som gav meg mulighet til å plukke ut plater som hører hjemme i Drotningsvik.
Manfred Mann kommer jeg alltid til å like, og i kveld er The Roaring Silence verdens beste plate (mens Chance er en god nummer to). Ikke spør meg i morgen. Suzanne Vega platen var en av de første 20 platene jeg kjøpte på cd. Hører definitivt hjemme i et hvert noenlunde møblerte hjem (ikke sant Soa). David Sanborn er vel mest for overmøblerte hjem, men jeg har et minne fra Tromsø som gjør at den passer inn. Strålende lyd, forresten. Biffy Clyro var tøft. Tikket av en klubbkonsert med dem noen år før denne platen kom ut. Kanonbra! Denne platen er også bra, men i min bok er den også første tegn på at gruppens våte drøm var stadionkonserter med de store pengene (jeg ville sikkert ikke tenkt sånn
).
Deretter hadde jeg tenkt meg hjem. Vurderte en tur på Rocade, men siden posen allerede var å betrakte som utsortert ræl, tenkte jeg det var liten vits. Tok likevel turen. Eieren var på ferie, men en mye hyggeligere kar hadde tatt plass bak disken. Han var litt usikker på hva han kunne gjøre, men så lenge han bare kunne plukke for innbytte, hev han seg over bunken, mens jeg var mer opptatt av om bilen ble tauet eller ikke. Hyggelig nok plukket han ut 11 plater.
Dealen var at jeg da kunne plukke ut fire plater fra bruktavdelingen. Lugget raskt til meg Graham Parker (til mer enn høflig applaus fra Bluesbreaker og Cash63, regner jeg med). Deretter sa han de forløsende ord; du kan også se på de nye platene. Tre brukte eller et usprettet dobbeltalbum med E.S.T. Ikke veldig vanskelig
Hjemover bar det, men fremdeles med 52 plater i posen. La de ut på Finn for 400 kroner, og samme mann som kjøpte det jeg hadde igjen sist gang, meldte seg. Regner med at han som forrige gang om noen uker kommer til å legge dem ut på Finn for tullepriser