Forsterkere Muskelforsterkere - egotripp eller målemessig relevante?

[ymir]

Den forstod jeg ikke !

Ett umikket trommesett eller bass gir IKKE noe slag i hverken mellomgulv eller i brystkassa.
Det er referansen

Vel,ser at flere ønsker trykk..som slår i mellomgulvet,brystkassa.
Nå har aldri jeg fått ett trommesett til å gi trykk som beskrevet,
uansett hvor hardt jeg slår eller trår til på pedalen,hverken i stua eller øvingslokalet.
Heller ikke høyt volum på bassgitar.
Ei heller i korpsets øvingslokaler.
Husker trommene kunne låte litt høyt den gang jentene spilte med Stavanger Brass Band,men ble aldri fysisk.

Over PA blir det noe helt annet,og PA er så mangt.
Lyden til ett rent Fender Stratocaster/Fender forsterker finjusteres ikke akkurat som i studio heller på en konsert.

Derfor er umikket instrumenter referansen.

Ikke rare trykket i operaen heller

 

[Asbjørn]

Jeg hadde alle tre barn i skolekorpset en tid. Man kan teste den teorien ved å stå et par meter unna når røslige 15-åringer med spirende antydning til bart smeller til på stortromme og tuba, enten det er utendørs eller i gymsalen.

Et umikket trommesett i stua høres ganske godt, det også. Da jeg kom hjem etter juniors mini-festival fant jeg et halvt dusin knekte trommestikker i vedkurven. Trommisen behøvde ingen PA backline for å konkurrere med en 100 W 4x12" gitarforsterker og en 250 W 15" bass. Det var bare vokalen som behøvde å mikkes.

Min erfaring er at stortromme og tuba går dypt nok og kan spille høyt nok til å gi en fysisk fornemmelse i brystkassa, også rent akustisk. Ca 100 dB ved 50 Hz burde gjøre jobben. Det bør et "high fidelity" anlegg kunne greie, men å få testiklene til å skrangle ved 150 dB og 60 Hz er kanskje litt i overkant.

https://www.audioholics.com/room-acoustics/bass-the-physical-sensation-of-sound

10-20 Hz
A test conducted on four participants found abdominal wall vibrations for a 10-20 Hz narrow band noise at 150-154 dB. Another test found chest and abdominal vibrations from 4-20 Hz at 132 dB and above. One study conducted by the Air Force found the resonant frequency of the eyeball to be 18 Hz. It has been suggested that sound pressures at sufficient levels at the resonant frequency of the eye can cause visual disturbances, and that locations that have sound emissions at this frequency can sometimes be mistaken for being ‘haunted’ for this reason. In another test, a 17 Hz tone was shown to cause anxiety in some people when it was used as an undertone in a concert performance against a control performance that did not have the undertone. As with the resonant frequency of the eyeball, it was speculated that locations with sound emissions at this frequency might cause some to feel they are ‘haunted.’

20-30 Hz
One test using tones from 1-30 Hz at amplitude levels from 125-144 dB reported voice modulation, and abdominal and chest vibration.

30-50 Hz
One series of testing conducted with tones from 31-50 Hz at 90-100 dB output levels compared how people perceived their sensations versus actual vibration levels of different areas of their body by hooking up accelerometers to the head, abdomen, and chest of their test subjects. It was found that although the head itself was not measured to vibrate as much as the abdomen and chest, head vibrations were perceived as being stronger, likely due to auditory structures within the head. Chest vibrations were measured and subjectively felt to be stronger than abdominal vibrations, and 50 Hz frequencies were more effective at causing vibrations and vibratory sensations than lower frequency sound at the same output level. Other tests conducted at much more powerful levels past 140 dB reported respiratory rhythm changes, gagging, chest wall vibrations, and perceptible visual field vibration.

50-100 Hz
In one test on three individuals, one of the subjects reported a headache from being exposed to a 50 Hz tone at an astonishing 153 dB output level. At higher frequencies of 60-73 Hz in the same test at 150-153 dB output levels, other subjects reported coughing, substernal pressure, choking respiration, pain on swallowing, salivation, hypopharyngeal discomfort, and one subject reported testicular aching. At 100 Hz at 153 dB, mild nausea, giddiness, subcostal discomfort, cutaneous flushing, and tingling was reported. Pulse changes were also observed. The test was halted due to these alarming responses. All test subjects suffered from evident post-exposure fatigue. In another study, high-level low-frequency noise from aircraft engines were reported to cause 63-100 Hz chest resonances.

 

[JENO]

Confluence Pastorale - 93dB, Belles 350a Ref - 350-400W.

Ikke noe live følelse,blir alt for spedt,men moro er det.
Beste opplevelse ute var den gang jeg spilte med Mark Levinson ML 11 og 12 på Reference 3a mmc.

Ett umikket trommesett eller bass gir IKKE noe slag i hverken mellomgulv eller i brystkassa.
Det er referansen.

Over PA anlegg blir det noe helt annet,og låter det slikt (PA)i stua er det ikke HiFi.
I stua søkes den autentiske lyden av Stratocaster,Les Paul over Marshall eller fender elektronikk etc.
som var i studio.

Et trommesett kan trøkke ganske bra akustisk, men låter selvfølgelig annerledes enn et nærmikka og gatet trommesett gjennom PA. Og det er også hensikten, soundet skal være sånn. Men det er også mulig å mikke opp et trommesett f. eks i en jazz-setting, og få det til å fortsatt høres ganske akustisk riktig ut over PA. Det er nå min erfaring etter å ha spilt trommer i over 30 år. HiFi er å gjengi det som er på plata, uansett hvordan soundet er. Er forsåvidt enig i at kontrabass ikke trøkker så mye i mellomgulvet, men el-bass gjennom f. eks en Ampeg 810 kasse kan trøkke ganske bra.

Å spille på stereoanlegg utendørs kan være ganske kult da man slipper alle vegg- og takrefleksjoner, men man må bøte på med mye køl i bunn da all romforsterkning forsvinner. Det blir ikke HiFi å høre på et anlegg uten bass, selv om romproblemene forsvinner.

 

[amason]

De fleste trommesett jeg har stått i nærheten av har gitt fysisk trykk på kroppen

 

[Ketil]

Nå er det jo slik at det er tonene i bassregisteret som krever mest muskler fra forsterkeren. Er det da slik at det er muskelforsterkerne som er best egnet til å gjengi disse tonene best? I dette spørsmål er undertegnede i litt villrede. Ut fra egen erfaring vil jeg si ja. Jeg hadde en gang i tiden en Hegel forsterker, H2 tror jeg den het, og da jeg oppgraderte denne til en modell som het H4SE ble disse basstonene akk så mye tydeligere. Altså mer watt, mer bass.

Men så hører jeg om andre som oppgraderer til mer volum og mer watt, men man er likevel ikke tilfredsstilt fordi mageflesket beveger seg ikke i takt med basstonene. Spørsmålet blir da om man skal hive seg på slankekurene som den bedre halvdel forguder og ende opp med vaskebrett, eller finne en løsning på problemet slik at mageflesket endelig kan finne sin universelle rytme i takt med andre guddommelige objekter.

Hvis vi som ekte audiofile fornekter den bedre halvdel sin løsning på eksistensielle problemer, og heller søker en løsning som inkluderer mageflesket, hvor fører da denne vei? Fører den mot disse vederstyggelige klasse D løsninger som instinktivt fører til rykninger i nesepartiet? Har digitalis evnen til å massere et mageflesk ute av kontroll? Kan moderne vederstyggeligheter føre en bortkommmen stakkar tilbake på den rette vei? Nå er det jo slik at den digitale omforming av de guddommelige signaler medfører en høyere effektivitet enn de tradisjonelle. Kan det da være slik at den manglende effektivitet av de tradisjonelle løsninger, medfører at mageflesket ikke finner sin rytme i takt med de universelle frekvenser?

Er det noe i brytningsfeltet mellom mer watt i tradisjonelle løsninger, versus energieffektive digitale løsninger vi ennå ikke forstår?

 

[Asbjørn]

Vet ikke om det er så mye vi ikke forstår, men det blir fort vanskelig å komme utenom klasse D og SMPS hvis man skal ha riktig god bass.

For det første er det mye mer nivå og energi i bassen. Musikksignal faller i nivå som omtrent 1/f for frekvenser over ca 50 Hz. Høyttalersystemer blir også ofte mindre effektive helt nederst, så det behøves uforholdsmessig mye mer effekt for å gjengi det signalet korrekt. Og i en vanlig klasse AB forsterker med lineær strømforsyning er glattekondensatorene den viktigste energireserven. En skikkelig utladning ved lave frekvenser vil tømme dem ganske fort. I prinsippet kan man dimensjonere trafoen slik at den kan etterfylle like fort som det forbrukes, men det vil bli stort, tungt og dyrt, så det vil være fristende å kompromisse litt akkurat der. I klasse A eller AB vil det også være behov for ganske store kjøleflenser for å ta unna varmen fra noe som er dimensjonert for de største utladningene i bassen.

En klasse D-forsterker med SMPS kan unngå de fleste av disse begrensningene. Det er ganske opplagt at et aktivt system med separate forsterkere for hver "vei" i høyttalerne bør ha klasse D nederst. Derimot vil klasse D ha sine begrensninger øverst i frekvens, pga det nødvendige lavpassfilteret for å fjerne switchefrekvensen og regenerere bølgeformen, så helt øverst bør man kanskje ha en klasse A eller AB til diskanten. Der behøves det heller ikke all verden av effekt.

 

[Hi-rex]

På de traditionelle kl A og ab forsterkere spiller valget av udgangs transistorer en rolle vedrøende klang karestik og bas gengivelse Bipolare, Mosfet , og ikke minst Sanken transistorer spiller med forskjellige klang karastiker.

Sanken som var de foretrukne ved Onkyo og Gryphon, er efter min mening de bedste med henblik på basgengivelse, undtaget er kansje de Mosfet transistorer som benyttes i John Curl forsterkeren Parasound JC5.

Digital forsterkere er vel ikke ligefrem berømte for at ha kød på benet, med henblik på basgengivelse.

Mvh

 

[Ketil]

Dette samsvarer vel litt med mine egne antagelser, at klasse D kan ha tekniske fordeler i forhold til å levere nok strøm til de nederste oktaver. Men så var det dette med klangkarakter, vil en bassforsterker av type D låte annerledes enn en klasse AB? Mindre fett, eller er fett bare et annet ord for forvrengning?

 

[Asbjørn]

I utgangspunktet er det ikke så mye annet enn avvik i frekvensgang og forvrengningsspektrumet som kan skape hørbare forskjeller mellom effektforsterkere. Frekvensgangen styres av utgangsimpedansen. Den mest nærliggende forklaringen på at noen mener klasse D generelt og NCore spesielt låter «magrere» i bassen er at de sammenligner med forsterkere med høyere utgangsimpedans, og at den lave utgangsimpedansen i NCore reduserer en tilvant pukkel på frekvensgangen ved basselementets resonansfrekvens.

Eksempel: Electrocompaniet Nemo (klasse AB):

NAD M22 (klasse D, Hypex NCore):

Med Nemo er det ca 0,25 dB forskjell mellom 70 Hz og 200 Hz, men M22 er det bare 0,05 dB. Det vil nok være hørbart som en liten forskjell i klangbalanse, og man kan sikkert ha ulike preferanser, men det er ingen tvil om hvilken som er riktigst.

Dette har ikke egentlig noe med utgangstrinnets forsterkerklasse å gjøre, bare med utgangsimpedans og dempefaktor, som igjen bestemmes av hvordan forsterkeren styres (NFB). Det er fullt mulig å få en klasse AB til spille minst like flatt, f eks Boulder 2150:

Det er bare at den veier 100 kg og koster $99k, så det blir litt upraktisk å bruke fire sånne på bassene mine.

 

[MusicBear]

Det er bare at den veier 100 kg og koster $99k, så det blir litt upraktisk å bruke fire sånne på bassene mine.

Så er det altså avslørt; Asbjørn er en upraktisk fyr som legger lite i det for å få til noe som låter bedre

 

[Asbjørn]

Nja, det var denne idéen om å brette 60 dB ekstra NFB rundt en chipamp og brokoble to slike over høyttaleren i stedet, da. Vil måle rett som en linjalstrek, blir omtrent på størrelse med en NCore-forsterker, mindre varmeutvikling enn NCore på tomgang, men kommer ikke over ca 130 W i 8 ohm. Hvis vi skulle regnet timepris på R&D ville den også bli ganske dyr...

 

[MusicBear]

Nja, det var denne idéen om å brette 60 dB ekstra NFB rundt en chipamp og brokoble to slike over høyttaleren i stedet, da. Vil måle rett som en linjalstrek, blir omtrent på størrelse med en NCore-forsterker, mindre varmeutvikling enn NCore på tomgang, men kommer ikke over ca 130 W i 8 ohm. Hvis vi skulle regnet timepris på R&D ville den også bli ganske dyr...

Hehe, ikke se på "timetelleren" - da skifter du hobby ganske så fort

 

[Drossel]

I utgangspunktet er det ikke så mye annet enn avvik i frekvensgang og forvrengningsspektrumet som kan skape hørbare forskjeller mellom effektforsterkere. Frekvensgangen styres av utgangsimpedansen. Den mest nærliggende forklaringen på at noen mener klasse D generelt og NCore spesielt låter «magrere» i bassen er at de sammenligner med forsterkere med høyere utgangsimpedans, og at den lave utgangsimpedansen i NCore reduserer en tilvant pukkel på frekvensgangen ved basselementets resonansfrekvens.

Eksempel: Electrocompaniet Nemo (klasse AB):
Vis vedlegget 546529

NAD M22 (klasse D, Hypex NCore):
Vis vedlegget 546530

Med Nemo er det ca 0,25 dB forskjell mellom 70 Hz og 200 Hz, men M22 er det bare 0,05 dB. Det vil nok være hørbart som en liten forskjell i klangbalanse, og man kan sikkert ha ulike preferanser, men det er ingen tvil om hvilken som er riktigst.

Dette har ikke egentlig noe med utgangstrinnets forsterkerklasse å gjøre, bare med utgangsimpedans og dempefaktor, som igjen bestemmes av hvordan forsterkeren styres (NFB). Det er fullt mulig å få en klasse AB til spille minst like flatt, f eks Boulder 2150:

Vis vedlegget 546531

Det er bare at den veier 100 kg og koster $99k, så det blir litt upraktisk å bruke fire sånne på bassene mine.

Come on Klasse AB Kan have ultralav udgangs impedans og mine Holton har en dæmpningsfaktor på 1300. Hvorfor sammenligner du med det dårligste indenfor klasse AB, mærkelig argumentation.

 

[Balle Clorin]

Så lenge det ikke er spesielle Pass labs amper og rørforsterkere så ligger frekvensgang og forvregning på dagens forsterkere på et så lavt avvik at det for alle praktiske formål er uhørlig (<0.3dB og 0.2% THD). Men allikevel syns vi det er forskjell mellom forsterkere... spørs om vi måler alt som bør/kan måles

Å vurdere forsterkere som gode /dårlige på 0.01dB og 0.00x% nivå har mer med teknisk kuklengde å gjøre enn akustisk resultat

 

[tkr]

For moro skyld googlet jeg mine egne kl. A/B muskelamper:

Ser jo ikke så gærent ut, det der, til A/B å være. Litt annen skalering, dog, enn på Boulder.

Mvh

 

[Asbjørn]

Come on Klasse AB Kan have ultralav udgangs impedans og mine Holton har en dæmpningsfaktor på 1300. Hvorfor sammenligner du med det dårligste indenfor klasse AB, mærkelig argumentation.

Leste du i det hele tatt innlegget du siterte?

 

[ymir]

Tror en god del av lytteopplevelsene som beskrives skyldes manglende kontroll på alle mulige tekniske parameter.
Høy dempingsfaktor har i alle tider blitt kritisert for lys/mager lyd.
Belles klarer å konstruere effekttrinn med DF på 2000 på min 350a ref Kl AB,som ved 20kHz fremdeles er på over 200.
SA 30 Kl A har en DF på 5000.Ingen av disse låter lyst/magert i bassen.

"TrompetN" sin betraktning av NCore og Bryston,
samt "Bx" og "Drossel" sine svært forskjellige erfaring med Icepower 1000 ligger i emc filtreringen.
Både NCore og Icepower har LOVPÅLAGT emc filtrering.
Bryston er uten emc filtrering.Gi den ett emc filter med samme nettforhold,først da kan de sammenlignes.
Gi Icepower 1000 like nettforhold,støy og nettimpedans,så vil de låte likt,
fryktelig dårlig ved lav nettimpedans og bedre jo høyere nettimpedans.

Tingene er for komplekse og det er alt for mange variabler for bastante svar,
og ett stereoanlegg består av mer enn bare effekttrinn.

 

[Teobald]

Hva med fullbalansert drift eller "push pull" konfigurasjon, resulterer ikke dette i hørbare forskjeller ?

Jeg vil tro at et par dB avik i frekvensgangen er av svært liten betydning.
Forvrenging og støy er absolutt hørbart og mye viktigere. Det samme er evnen til å håndtere transienter.

Min oppfatning er at kommer man opp i et visst prisnivå, så er "push pull" konfigurasjon ganske obligatorisk selv om det krever dobbelt sett transistorer. Accuphase bl. a. bruker det i alle sine modeller.

Yamaha sin nye 5000 serie er "ubrutt" fullbalansert fra pickup til høytalerterminaler. Det krever dobbelt opp av det meste.

Her er hva som skrives om "push pull" i "Circuits Today":

"A push pull amplifier is an amplifier which has an output stage that can drive a current in either direction through through the load. The output stage of a typical push pull amplifier consists of of two identical BJTs or MOSFETs one sourcing current through the load while the other one sinking the current from the load.

Push pull amplifiers are superior over single ended amplifiers (using a single transistor at the output for driving the load) in terms of distortion and performance. A single ended amplifier, how well it may be designed will surely introduce some distortion due to the non linearity of its dynamic transfer characteristics.

Push pull amplifiers are commonly used in situations where low distortion, high efficiency and high output power are required. The basic operation of a push pull amplifier is as follows:

The signal to be amplified is first split into two identical signals 180° out of phase. Generally this splitting is done using an input coupling transformer. The input coupling transformer is so arranged that one signal in applied to the input of one transistor and the other signal is applied to the input of the other transistor.

Advantages of push pull amplifier are low distortion, absence of magnetic saturation in the coupling transformer core, and cancellation of power supply ripples which results in the absence of hum while the disadvantages are the need of two identical transistors and the requirement of bulky and costly coupling transformers."

"Push pull" høres veldig fornuftig ut. Både oppsiden og nedsiden av "strøm-bølgen" får symmetrisk behandling, slik jeg forstår det.

 

[Distinctive]

Mhp. umikket trommesett så kan sikkert dette noen ganger gjengis ‘greater than life’ over et anlegg.
Det er heller ikke noe stort problem å gjengi (eksempelvis) over 107dB. Det først når man kommer godt under 40-50Hz at denne utfordringen øker dramatisk.

 

[Asbjørn]

Hva med fullbalansert drift eller "push pull" konfigurasjon, resulterer ikke dette i hørbare forskjeller ?

Brokobling er en stor fordel hvis man skal drive en høyttaler med høy impedans (8 eller 16 ohm) og ønsker lavest mulig støy og forvrengning. Det er derfor vårt forsterkerprosjekt Bifrôst er bygget over den idéen. En fordel med fullbalansert drift (dvs brokoblede effektforsterkere, bridge tied load) er at det jevner ut strømtrekket fra strømforsyningen og unngår å sende store returstrømmer til jord. Det kommer ingen ting godt av å dumpe returstrømmen fra høyttaleren til samme jord som spenningsreferansen for signalet. Man får også 3 dB bedre signal/støy-forhold og dobbelt så stort spenningssving over lasten for en gitt forsyningsspenning. Det siste er grunnen til at bilstereo (12 V) og USB-dingser (5 V) også ofte er brokoblet.

Den største ulempen er at hver halvdel av forsterkeren bare «ser» halve lastimpedansen, så strømtrekk og varmeutvikling øker. Derfor er det ikke så enkelt som å brokoble hvilke som helst forsterkere over hvilken som helst høyttaler. Du kan lett ende opp med å overbelaste strømforsyningen og få økt forvrengning i stedet. En tommelfingerregel er at brokobling gir dobbel effekt i dobbel impedans, f eks at en forsterker som gir 65 W i 4 ohm kan brokobles for 130 W i 8 ohm. Den vil neppe gi 260 W i 4 ohm.

Pirkemodus:
Push-pull er egentlig noe annet enn balansert drift, som igjen egentlig er noe annet enn brokobling. Begrepet push-pull brukes gjerne når to utgangstransistorer eller rør deler bølgeformen mellom seg, slik at den ene dekker positiv halvbølge og den andre negativ. Det er i motsetning til single ended, hvor en utgangsenhet (ofte et trioderør) dekker begge halvbølger. Nesten alle effektforsterkere (unntatt single ended trioder) har push-pull utgangstrinn. Lasten kan fortsatt kobles mellom utgangen og jord. https://en.m.wikipedia.org/wiki/Push–pull_output

Balansert drift beskriver egentlig at inngangssignalet tas som differansen mellom to signalledere som begge har samme impedans til jord. Det kansellerer en del innstrålt støy. Litt forvirrende brukes også begrepet single ended som motsetningen til dette, altså at inngangssignalet tas som differansen mellom en enkelt signalleder og jord. https://en.m.wikipedia.org/wiki/Balanced_audio

Brokobling, bridge tied load, er når to effekttrinn er koblet på hver sin side av høyttalerlasten med motsatt polaritet. Strømmen går ikke fra strømforsyningen i et effekttrinn via høyttaleren til jord, men til et speilvendt effekttrinn. Det er fristende å kombinere dette med balansert inngangssignal helt enkelt ved å sende hver side av inngangssignalet til to separate jordrefererte forsterkerkretser, men det er ingen garanti for at et balansert inngangssignal består av speilvendte kopier av signalet. Det er impedansene som er balanserte, ikke nødvendigvis signalet. Derfor behøver man fortsatt litt fiksfakseri på inngangen også for en slik konstruksjon. https://en.m.wikipedia.org/wiki/Bridged_and_paralleled_amplifiers#Bridged_amplifier

Det vanligste på konsumentutstyr er ubalanserte innganger (oftest RCA-kontakter), forsterkerkretser referert til jord, push-pull utgangstrinn med komplementære transistorer (en PNP og en NPN), og strømretur til jord. Bifrôst har derimot balanserte innganger med common mode-kansellering, to separate forsterkerkretsløp med hvert sitt kvasikomplementære push-pull utgangstrinn (NPN på begge sider), som så er brokoblet over høyttalerlasten. Fordi det blir best slik. Om det gjør en hørbar forskjell er en annen sak.
https://www.electronics-notes.com/a...n-sziklai-quasi-pseudo-complementary-pair.php
http://sound.whsites.net/articles/balanced-2.htm

 

[Teobald]

Takk for utredning. Det fremkommer klart at du er en betydelig autoritet på området.
Jeg må finlese det du har skrevet og forsøke å tilegne meg litt større klarhet.
Meget interessant, forøvrig.

 

[gryphongryph]

Hva med fullbalansert drift eller "push pull" konfigurasjon, resulterer ikke dette i hørbare forskjeller ?

Brokobling er en stor fordel hvis man skal drive en høyttaler med høy impedans (8 eller 16 ohm) og ønsker lavest mulig støy og forvrengning. Det er derfor vårt forsterkerprosjekt Bifrôst er bygget over den idéen. En fordel med fullbalansert drift (dvs brokoblede effektforsterkere, bridge tied load) er at det jevner ut strømtrekket fra strømforsyningen og unngår å sende store returstrømmer til jord. Det kommer ingen ting godt av å dumpe returstrømmen fra høyttaleren til samme jord som spenningsreferansen for signalet. Man får også 3 dB bedre signal/støy-forhold og dobbelt så stort spenningssving over lasten for en gitt forsyningsspenning. Det siste er grunnen til at bilstereo (12 V) og USB-dingser (5 V) også ofte er brokoblet.

Den største ulempen er at hver halvdel av forsterkeren bare «ser» halve lastimpedansen, så strømtrekk og varmeutvikling øker. Derfor er det ikke så enkelt som å brokoble hvilke som helst forsterkere over hvilken som helst høyttaler. Du kan lett ende opp med å overbelaste strømforsyningen og få økt forvrengning i stedet. En tommelfingerregel er at brokobling gir dobbel effekt i dobbel impedans, f eks at en forsterker som gir 65 W i 4 ohm kan brokobles for 130 W i 8 ohm. Den vil neppe gi 260 W i 4 ohm.

Pirkemodus:
Push-pull er egentlig noe annet enn balansert drift, som igjen egentlig er noe annet enn brokobling. Begrepet push-pull brukes gjerne når to utgangstransistorer eller rør deler bølgeformen mellom seg, slik at den ene dekker positiv halvbølge og den andre negativ. Det er i motsetning til single ended, hvor en utgangsenhet (ofte et trioderør) dekker begge halvbølger. Nesten alle effektforsterkere (unntatt single ended trioder) har push-pull utgangstrinn. Lasten kan fortsatt kobles mellom utgangen og jord. https://en.m.wikipedia.org/wiki/Push–pull_output

Balansert drift beskriver egentlig at inngangssignalet tas som differansen mellom to signalledere som begge har samme impedans til jord. Det kansellerer en del innstrålt støy. Litt forvirrende brukes også begrepet single ended som motsetningen til dette, altså at inngangssignalet tas som differansen mellom en enkelt signalleder og jord. https://en.m.wikipedia.org/wiki/Balanced_audio

Brokobling, bridge tied load, er når to effekttrinn er koblet på hver sin side av høyttalerlasten med motsatt polaritet. Strømmen går ikke fra strømforsyningen i et effekttrinn via høyttaleren til jord, men til et speilvendt effekttrinn. Det er fristende å kombinere dette med balansert inngangssignal helt enkelt ved å sende hver side av inngangssignalet til to separate jordrefererte forsterkerkretser, men det er ingen garanti for at et balansert inngangssignal består av speilvendte kopier av signalet. Det er impedansene som er balanserte, ikke nødvendigvis signalet. Derfor behøver man fortsatt litt fiksfakseri på inngangen også for en slik konstruksjon. https://en.m.wikipedia.org/wiki/Bridged_and_paralleled_amplifiers#Bridged_amplifier

Det vanligste på konsumentutstyr er ubalanserte innganger (oftest RCA-kontakter), forsterkerkretser referert til jord, push-pull utgangstrinn med komplementære transistorer (en PNP og en NPN), og strømretur til jord. Bifrôst har derimot balanserte innganger med common mode-kansellering, to separate forsterkerkretsløp med hvert sitt kvasikomplementære push-pull utgangstrinn (NPN på begge sider), som så er brokoblet over høyttalerlasten. Fordi det blir best slik. Om det gjør en hørbar forskjell er en annen sak.
https://www.electronics-notes.com/a...n-sziklai-quasi-pseudo-complementary-pair.php
Balanced Interfaces

Har ikke fulgt med Bifrôst, lyder meget spændende, er det en forstærker som blir til salg ?
Hvor meget effekt har den ? Og kan man spørge hvor prisen vil ende på ?
Takk.

 

[Asbjørn]

Det vet vi ikke svarene på ennå.

Tråden er her: https://www.hifisentralen.no/forume...terkere-etc/84378-hva-med-noen-chipamper.html
Måledata på seneste prototype er her: https://www.hifisentralen.no/forume...78-hva-med-noen-chipamper-22.html#post2925874

Det vi vet er at den vil havne rundt 100-130 W i utgangseffekt og vil få et signal/støy-forhold som er mer typisk for en riktig god DAC enn for en effektforsterker. Den blir ikke en muskelforsterker i hundrekilosklassen, men et presisjonsinstrument for bruk med effektive høyttalere. Den er egentlig ment å være et hobbyprosjekt til eget bruk og et studiecase for å lære seg mer om forsterkerteknikk og feedback, men etterhvert som vi passerer det aller meste på markedet i målbare ytelser er det ganske mange som har meldt interesse. Først må vi få den til å fungere i lab, deretter i egne anlegg, og så får vi se hva vi finner på.

 

[MusicBear]

Det vet vi ikke svarene på ennå.

Tråden er her: https://www.hifisentralen.no/forume...terkere-etc/84378-hva-med-noen-chipamper.html
Måledata på seneste prototype er her: https://www.hifisentralen.no/forume...78-hva-med-noen-chipamper-22.html#post2925874

Det vi vet er at den vil havne rundt 100-130 W i utgangseffekt og vil få et signal/støy-forhold som er mer typisk for en riktig god DAC enn for en effektforsterker. Den blir ikke en muskelforsterker i hundrekilosklassen, men et presisjonsinstrument for bruk med effektive høyttalere. Den er egentlig ment å være et hobbyprosjekt til eget bruk og et studiecase for å lære seg mer om forsterkerteknikk og feedback, men etterhvert som vi passerer det aller meste på markedet i målbare ytelser er det ganske mange som har meldt interesse. Først må vi få den til å fungere i lab, deretter i egne anlegg, og så får vi se hva vi finner på.

Forslag til deg og Armand; lever den i to versjoner kabinett. Én utgave med "fornuft-kabinett!" Og én utgave til de som syntes det er stas å ha noe på benken som også ser stas ut, og da koster det selvfølgelig mer for siste varianten. Få kjøper vel Rolex fordi den viser tiden mer riktig enn en Timex, vil jeg tro

Og med Asbjørn / Armand så blir den vel hetende; The 2A Ampliefier eller The 2A Norwegian Power eller noe sånt

 

[Drossel]

500 W Klasse A

En af fjæsvennerne har arbejdet på denne nogle år. 144 TO 3 transistorer 8 KW transf0rmator (4 x 2) 500 W klasse A og 2000 w klasse AB. Han siger jeg skal teste den. Men jeg vil ikke have en 150 kg forstærker i lejligheden. Så det må blive i klubben.

 

[Drossel]

Sorry den vil kunne levere 4 x 2000 W i 8 ohm.

 

[Ine123]

Hvor mye i Klasse.A ? 2x ?

 

[Drossel]

Hvor mye i Klasse.A ? 2x ?

2 x 500 I 8 ohm Eller var det 4 x det husker jeg ikke.

 

[Drossel]

Som den står her er det 120 kg.

 

[Ine123]

2x 500W Kl.A ??
In your (or his) wet dreams !
Ikke med de kjøleribbene der !
Get real !!

 

[Drossel]

2x 500W Kl.A ??
In your (or his) wet dreams !
Ikke med de kjøleribbene der !
Get real !!

Tror ikke helt du ser hvor store de er. Se i forhold til de 2000 w transformere. Tror de er meget høje. Som sagt er der 120 kg på billedet.

 

[Prodigy]

500 watt klA hmm det var da alvor,vil vel dra rundt 5000 watt idle den da...for klA leverer vel ca 20% av dratt effekt på utgangen.

 

[BeetleBug]

500 watt klA hmm det var da alvor,vil vel dra rundt 5000 watt idle den da...for klA leverer vel ca 20% av dratt effekt på utgangen.

Ut med peisen og inn med 5000W Fantastisk ukorrekt i disse tider.

-BB-

 

[Lassencad]

De fleste trommesett jeg har stått i nærheten av har gitt fysisk trykk på kroppen

Det er præcis det jeg prøver at genskabe i min stue. Denne fysikske fornemmelse.
Som man netop kan opleve ved en koncert. Især ved en Blues koncert i et mindre lokale.

Læste på et andet fora om en trommeslager der fik målt lydtrykket fra sin lille tromme 127dB . Det siger sig selv det kan vores pap membraner ikke gengive. Men vi kan komme et stykke af vejen

Læste ellers også om Subs der skulle kunne gengive et lydtryk på 120dB ved 20Hz??? Sikkert ikke til HiFi brug.


I min opsætning skal der bare være nok af det hele. Både i strøm og Membran areal . (Headroom)

Udmærket Link dette : https://myhometheater.homestead.com/splcalculator.html

 

[The Shy]

De fleste trommesett jeg har stått i nærheten av har gitt fysisk trykk på kroppen

Det er præcis det jeg prøver at genskabe i min stue. Denne fysikske fornemmelse.
Som man netop kan opleve ved en koncert. Især ved en Blues koncert i et mindre lokale.

Læste på et andet fora om en trommeslager der fik målt lydtrykket fra sin lille tromme 127dB . Det siger sig selv det kan vores pap membraner ikke gengive. Men vi kan komme et stykke af vejen

Læste ellers også om Subs der skulle kunne gengive et lydtryk på 120dB ved 20Hz??? Sikkert ikke til HiFi brug.


I min opsætning skal der bare være nok af det hele. Både i strøm og Membran areal . (Headroom)

Udmærket Link dette : https://myhometheater.homestead.com/splcalculator.html

Vis vedlegget 546765

Min subb leverer i rommet mitt lett 130 db ved 20 hz og den bruket til hifi

 

[Lassencad]

Min subb leverer i rommet mitt lett 130 db ved 20 hz og den bruket til hifi

Hvordan måler du det?
Jeg spørger kun til det for 130dB ved 20Hz er så voldsomt at dine vinduer og døre ville blive trykket ud.

For en del år siden var jeg til en Rock koncert en stor sal. Os der stod tæt op ad scenen blev dårlige.
Vi fandt ud af efter at der under scenen var 4 subs der på intet tids punkt spillede over 115dB . Denne oplevelse var så voldsom at jeg aldrig har oplevet noget lignende
Som sagt blev nogle af os dårlige. En mente det var fordi den subsoniske bas påvirkede vores krop på en uheldig måde.
Og du kan gengive 130dB? i din stue

Vildt nok

 

[The Shy]

Du bør nok sette deg bedre inn i lydtrykk og bass
Tenker nok det du opplevde var nærmere 140 db

 

[Lassencad]

Du bør nok sette deg bedre inn i lydtrykk og bass

Hvem ... mig ?

 

[The Shy]

Du bør nok sette deg bedre inn i lydtrykk og bass

Hvem ... mig ?

Nei han bak deg

 

[Lassencad]

Du bør nok sette deg bedre inn i lydtrykk og bass

Hvem ... mig ?

Nei han bak deg

Blot lidt info
Ang Bas og bas tryk .
Jeg har netop brugt mange år til at komme frem til det jeg har nu. Mange enheder svinger ved eks 20Hz men de generer ikke noget lydtryk.

Man kan i dag bruge sin mobil til at måle lydtryk det er bare ikke særligt præcis

For at jeg er kommet lidt i mål krævede det 8x15" basser + 2x 18" subs

Vh