Politikk, religion og samfunn Hvorfor må maten være så billig i Norge?

[Gjestemedlem]

Flate avgifter er dumt på varer alle treng, mat til dømes. For dei låglønte. Mat kostar det same for alle, så om du er fattig må du kanskje bruke 30% av inntekta til dette, medan dei som er rikare enn deg, berre treng å bruke ein mindre del av inntekta til slikt.

Egentlig ikke. Alle har råd til mat de trenger, men kjøper man mye, dyrt og luksus må man betale mer i avgifter for det. Det snakkes jo også varmt om at vi må redusere forbruket i samfunnet og det finnes ingen bedre måte å gjøre det på enn med flate avgifter som MVA.

Det er ikke noe problem å finne billige matvarer i Norge, men vil man opp i kvalitet og har dyre varer så skalers jo summen man betaler til staten.

 

[noruego]

Det er faktisk ikke så rart... det virker som de fleste nordmenn synes at ost må smake minst mulig. Et annet paradoks med ost, er at vi må kvitte oss med kyra, så da ordner det seg med gode oster med miljøvennlig lang transport. Autonome vogntog er jo i vinden hos våre folkevalgte....

Vi treng ein ny landbrukspolitikk, der det vert lagt opp til beitedyr. Ein må forbetre NRF-dyra til å verte betre i stand til å vere utandørs, eller så må ein innføre andre raser. Kvar er telemarkskyrene når vi treng dei? Og kva med raudkolla? Gråkolla er utrydda forlengst...
Når det gjeld sau og geit, er ikkje dette noko problem. Her har vi avlsmateriale, høgt tilpassa raser ("villsau" og "kystgeit") som i milde kyststrok kan halde seg utandørs nesten heile året (bortsett frå under lamminga/kjeinga, då dei er spesielt utsette for rovdyr/-fuglar.

Så trengs tilvenning av marknaden. Flytte kjøtproduksjonen frå gris og NRF-storfe over til sau, geit og storferaser som kan beite. Kvaliteten på kjøtet vert mykje betre om dyra går ute om vinteren, og om dei får tilgong på tang nokre månadar. Så må dei sjølvsagt beite lyng og gras.

Distribusjon av kjøtet må også organiserast betre. Eg er sterkt tvilande til dyrevelferden når dyr vert sende fire - fem timar for å slaktast. Stressa dyr smakar ikkje så godt som dei har potensiale til heller.
Kjøtet må ut i butikkane på ein meir effektiv måte enn i dag. "Effektivt" er vel feil ord - berekraftig distribusjon av varer og tenester vert ei kjempeutfordring.
Prisregulering må nok også til for å skape berekraftig forbruk. Noko liknande sukkerskatten, kanskje?
Så må ein gjere det både muleg og attraktivt å drive matauk. Fleire kolonihagar, villagrisar (husa her i bygda som er frå krigens dagar eller eldre, har stort sett grisehus. Sånt kan ordnast på nytt, kjekt for dei som likar flesk. Hobbyfiske, bærplukking, frukttre i hagen vil vere små, hyggjelege bidrag. Ikkje så mykje i den store samanheng, men ei positiv haldningsendring.
For å få til dette, må ein ha tilgong på ymse rådgjevingstenester, og kanskje også vaktmeistertenester ut over det som finnest i dag. Men no gidd eg ikkje fabulere meir...

Mange interessante og viktige tanker dette.

Essensen er vel å ta utgangspunkt i de økologiske fortrinn vi faktisk har for å produsere best og mest mulig sesongbetont matglede deretter.

Jeg kjenner på at jeg alt gleder meg til en god gryte fårikål når høstregnet setter inn for fullt.

Kanskje særlig dagen derpå når den oppvarmes på nytt.

Har tiår med erfaring til at det nok igjen blir meg som spiser opp de siste restene tredje dag, tenkende at dette trenger jeg saktens ikke lage igjen med det første. Som i ett år.

Det legger dog ikke noen demper på disse forventninger.

Slik har jeg det også med asparges. Når det begynner å våres er det få ting jeg ser mer frem til enn å sette tennene i fersk, smørdampet asparges.
Resten av året? Meh.

 

[Audiophile-Arve]

Flate avgifter har ein negativ profil i høve dei som må klare seg med låg løn. Men så lenge det er mange fattige, vil det sjølvsagt hjelpe mykje på totalforbruket. Her i vårt etter måten velståande land, vil effekten vere mindre. Avgifter ut frå miljøslitasjen det einskilde produktet har, vil fungere annleis, eg trur det vil vere betre. Spesielt bør eksotiske, langreiste produkt sjåast på kritisk. Kan vi t.d. erstatte Kiwi med stikkelsbær i kosthaldet? Smaken er ikkje veldig ulik.

Dette å bruke asparges om våren, ete fårikål om hausten, og ha årstidsvariasjonar, samstundes som ein baserer seg på kortreiste, lokale produkt, er viktig også ut frå kulturen, og det har ein god del postive ringverknadar.

Men akkurat asparges er vanskeleg. har greidd å la plantane mine stå i tre år no, men dei er så små at det er så vidt eg ikkje lukar dei vekk. Dei i butikken er veldig gode innimellom, men ikkje akkurat kortreiste.....
På den andre sida, i går bakte eg ferskenpai, med svært kortreiste fersken, plukka frå eige tre attmed inngangsdøra. Fantasisk ferskenhaust i år (25 fersken på eit lite tre). Spennande å sjå kor lenge eg greier å halde liv i det - fann nettopp ut at dei ikkje lever så veldig lenge. Og no er det 5 år.

 

[Gjestemedlem]

Flate avgifter har ein negativ profil i høve dei som må klare seg med låg løn.

Det meste er negativt for de fattige. Høye priser generelt er jo mer en ulempe om man har lite penger. Så det beste er å anbefale folk å bi rike så slipper de slike bekymringer.

Alle avgifter øker prisen på en vare eller en tjeneste, men den må jo være lik for alle. Land med lav MVA står i mye større fare for å bli gjeldstynget. USA er et godt eksempel på det. Vi kan heller ikke ha et system der det er forskjeller på hva avgiftene er alt etter som hvem som handler noe, så vil man støtte de fattige så må man se på inntektskatt og spesielt bunnfradragene for å gi de fleste en grei økonomi i utgangspunktet.

Man kan i noen tilfeller velge å ikke pålegge MVA på varer eller tjenester man ønsker å fremme. Bøker, aviser og elbiler f.eks. siden vi ønsker kloke, velinformerte mennesker som ikke forurenser. Men for de fleste andre områder er det greiest om satsen er lik for alt.

 

[2xJ]

Mye interessante innlegg, tollmurer er en ting tilgjengelighet av flere matvaretyper osv... men først og fremst så må vi få O&K Nordmann til og begynne og lage mat... og vi er nok nødt til og gjøre en større innsats på skolekjøkkenet, om det blir slik som profetene ønsker at det skal bli mer vegetarisk, så blir ENDA mer viktigere og ha matvarekunnskap!!!

Kidza må læres opp til at " Mat er en glede ", ikke noe vi gjør bare for og overleve..

 

[Audiophile-Arve]

Fattigdom er ikkje noko ein vel sjølv. Det er sjølvsagt langt betre å vere ung, rik, vakker og frisk enn gammal, fattig, stygg og sjuk. Sjekk litt FN og menneskerettane om du er i stuss.

Ein annan sak er kunnskap om kosthald. Det er verd å merke seg at folk i eldre steinalder hadde langt større variasjon i kosthaldet enn nokon gong seinare. Har de til dømes prøvd skvalderkålsalat? Gaukesyre tek litt tid å plukke, men kan piffe opp mykje salat. Rotknollane av noko vi lokalt kallar "hønsegras" er også gode, nøtteaktige smaksbomber. Eg har også prøvd meg med fruktene frå eldkvede, men tykte ikkje det var noko særleg. Så skal svartsurbær som eg har som hekkplante vere grei til saft og vinlegging. Hylleblomst kan frityrsteikast og rullast i perlesukker...

 

[cruiser]

Vil tørre å påstå, havner man i fattigdom i Norge har man i stor grad valgt det selv.[HR][/HR]

 

[Hardingfele]

Det er faktisk ikke så rart... det virker som de fleste nordmenn synes at ost må smake minst mulig. Et annet paradoks med ost, er at vi må kvitte oss med kyra, så da ordner det seg med gode oster med miljøvennlig lang transport. Autonome vogntog er jo i vinden hos våre folkevalgte....

Vi treng ein ny landbrukspolitikk, der det vert lagt opp til beitedyr. Ein må forbetre NRF-dyra til å verte betre i stand til å vere utandørs, eller så må ein innføre andre raser. Kvar er telemarkskyrene når vi treng dei? Og kva med raudkolla? Gråkolla er utrydda forlengst...
Når det gjeld sau og geit, er ikkje dette noko problem. Her har vi avlsmateriale, høgt tilpassa raser ("villsau" og "kystgeit") som i milde kyststrok kan halde seg utandørs nesten heile året (bortsett frå under lamminga/kjeinga, då dei er spesielt utsette for rovdyr/-fuglar.

Vi selger kjøtt og meieriprodukter fra ulike storféslag, som telemarkskyr, raudkolle, dølafé, jersey, angus. I tillegg til produkter fra villsau som har gått hos Agder Kystbeitelag. NRF-kyr som sleper ovstore jur gjennom kratt og kjerr har jeg lite tro på, de kan knapt røre på seg. Ei ku som gir avdrott over 3.500 kilo i året produserer ikke melk, det som kommer ut er hvitt vann, laget med god hjelp fra kraftfôr. (Kyr premieres jo når de leverer mer enn ti tonn i året nå, mens det på begynnelsen av 1900-tallet var vanlig med under 2.000 kilo.)

 

[Audiophile-Arve]

Vil tørre å påstå, havner man i fattigdom i Norge har man i stor grad valgt det selv.[HR][/HR]

Dette er eit verdsbilde vi kjenner frå USA. Du må sjølv ta ansvaret for di eiga lukke. Noko som kan vere vanskeleg om du vert t.d. uføretrygda eller er flyktning,

 

[cruiser]

Nå får du minimum 250k i uføretrygd eller oppad til 66% av 6g.
Har man tatt seg en nogenlunde skapelig utdannelse og fått en grei jobb blir man langt fra fattig på uføretrygd. Denne muligheten har alle I Norge og man kan takke seg selv hvis man ikke benyttet seg av den.
Nok off topic, over til hvitt vann(som jeg syns er ganske godt)

 

[65finger]

Det er enkelt å sitte og smatte i sofaen mens man ber fattigfolk ta seg sammen og bli rike som skikkelig folk

 

[cruiser]

Sitter på jobben

 

[Pink_Panther]

Nå får du minimum 250k i uføretrygd eller oppad til 66% av 6g.
Har man tatt seg en nogenlunde skapelig utdannelse og fått en grei jobb blir man langt fra fattig på uføretrygd. Denne muligheten har alle I Norge og man kan takke seg selv hvis man ikke benyttet seg av den.
Nok off topic, over til hvitt vann(som jeg syns er ganske godt)

Det finnes faktisk mennesker som blir trygdet før de har fullført en utdannelse. 66% av 6G er ca. 400K. Litt mer enn 250K, men langt fra en god lønn.

 

[cruiser]

Det er ganske langt unna fattig I min bok.

 

[Audiophile-Arve]

Bra du er spartansk. Ikkje alle er det:
https://www.nettavisen.no/okonomi/her-er-gjennomsnitts-lonnen-i-300-yrker/3423411726.html

 

[65finger]

400k er ikke fattig, det er en lønn jeg levde av i et år for 4 år siden når jeg startet et firma. Det er knapt men du har det elt greit

 

[Audiophile-Arve]

Ja, så skjevt kan man se det. Hva med å gjøre den samme sammenligningen for bolig og gjennomsnittlig boligstørrelse per innbygger? Finn også i samme slengen gjennomsnittlig vintertemperatur og energibehov for oppvarming. Ja, vi tjener en hel del i Norge sammenlignet med en del andre land om man ser på rene valutakursbaserte sammenligninger, men før man sier noe om hvor bra eller dårlig man har det, så må man også se på kostnadstrykket for helt nødvendige goder. En av de viktigste grunnene til husholdningenes kostnadsvekst de senere årene er den voldsomme stigningen i boligpriser de siste 20 årene. Det er ikke maten som er blitt billigere, det er bolig som er blitt dyrere, og som tar en forholdsmessig mye større andel av pengene våre.

Hva boligprisene er, dette er irrelevant i forhold til matprisene. Det er vi selv som har skapt et system som driver opp boligprisene. Dessuten har boligen vår mye unødvendig luxus. Varmekabler i gulvene er en type luxus som ikke er en selvfølge for befolkninga i andre deler av verden.

Oppvarming er slett ikkje nødvendig i det heile tatt mange stadar i verda....
Hugsar korleis det var under/etter Dagmar. Glad vi har peis i stova.

 

[Audiophile-Arve]

400k er ikke fattig, det er en lønn jeg levde av i et år for 4 år siden når jeg startet et firma. Det er knapt men du har det elt greit

Kor mange personar omfattar husstanden din?

 

[65finger]

eh 1

 

[Aurora]

400k som eneforsørger for en familie gir ikke mye spillerom, men i mange yrker uten fagutdanning er timelønna fra 200kr og nedover.... kafebetjening, butikkmedarbeider, hotell - lista er lang...
EDIT : - og det er mange familiefolk blant disse gruppene...

 

[Audiophile-Arve]

eh 1

Det forstår seg.
Du bur gjerne ruralt også, og kanskje slik at du ikkje treng bil?

 

[vrøvl]

Jeg kjenner mange (enslige, i byen, uten bil) som ville sett på 400 000 som en veldig god lønn. Nesten en utopi.

 

[Audiophile-Arve]

Ja, by er dyrt. Reknar med at ein famiie som bur i by brukar om lag 30 - 40% meir til livsutfalding enn dei heldigaste i semi-rurale strok. Tenkjer då på at ein kan gå til jobb og handel, medan ein ikkje løyser bil meir enn ein dag i veka.

 

[65finger]

eh 1

Det forstår seg.
Du bur gjerne ruralt også, og kanskje slik at du ikkje treng bil?

hadde bil ja

 

[Daniel62]

Ja, by er dyrt. Reknar med at ein famiie som bur i by brukar om lag 30 - 40% meir til livsutfalding enn dei heldigaste i semi-rurale strok. Tenkjer då på at ein kan gå til jobb og handel, medan ein ikkje løyser bil meir enn ein dag i veka.

Kaffe latte'n er dyr i urbane strøk

 

[Audiophile-Arve]

Kaffi bør drikkast svart. Gjerne slik dei gjer i Portugal (då vert det sjeldnare dobesøk enn når vi drikk sangerinnepiss.

 

[Daniel62]

Kaffi bør drikkast svart. Gjerne slik dei gjer i Portugal (då vert det sjeldnare dobesøk enn når vi drikk sangerinnepiss.

https://devourlisbonfoodtours.com/blog/order-coffee-in-portugal/

Det drikkes nok en del "sangerinnepiss" i bacalao-landet:
Learn the Portuguese Coffee Lingo
café – what everyone orders when they want an espresso. In Lisbon, it’s also called a bica and in Porto a cimbalinho;
descafeinado – decaf espresso;
italiana – a very short espresso, what Italians would call a ristretto;
carioca – a hint of espresso with lots of water in a small cup;
abatanado – a large coffee, similar to an Americano coffee. To not be confused with a double espresso;
café duplo – double espresso or two espresso shots served in one espresso cup;
pingado – an espresso with a drop of milk, hot or cold. To not be confused with the next one on the list;
garoto – milk with a drop of espresso served in an espresso cup;
meia de leite – half-coffee and half-milk, served in a large cup;
galão – served in a tall glass, it’s ¼ coffee and ¾ milk or the same as a latte. Some people will ask you claro (light) or escuro (dark) to assess how much coffee you want in it.

 

[Audiophile-Arve]

Kaffi bør drikkast svart. Gjerne slik dei gjer i Portugal (då vert det sjeldnare dobesøk enn når vi drikk sangerinnepiss.

https://devourlisbonfoodtours.com/blog/order-coffee-in-portugal/

Det drikkes nok en del "sangerinnepiss" i bacalao-landet:
Learn the Portuguese Coffee Lingo
café – what everyone orders when they want an espresso. In Lisbon, it’s also called a bica and in Porto a cimbalinho;
descafeinado – decaf espresso;
italiana – a very short espresso, what Italians would call a ristretto;
carioca – a hint of espresso with lots of water in a small cup;
abatanado – a large coffee, similar to an Americano coffee. To not be confused with a double espresso;
café duplo – double espresso or two espresso shots served in one espresso cup;
pingado – an espresso with a drop of milk, hot or cold. To not be confused with the next one on the list;
garoto – milk with a drop of espresso served in an espresso cup;
meia de leite – half-coffee and half-milk, served in a large cup;
galão – served in a tall glass, it’s ¼ coffee and ¾ milk or the same as a latte. Some people will ask you claro (light) or escuro (dark) to assess how much coffee you want in it.

Eg drikk stort sett Bika - då får eg ein halv kopp med den litt feite, lokale espressovarianten, gjerne med halvparten så mykje sukker som portugisarane brukar. Av og til tek eg ein Cheia, då er koppen full. Amerkano etter klokka åtte - det går meir i sangerinnevariant så seint.
Men det er då andre ting enn kaffi som smakar godt i Portugal. Som er verd å ta med seg heim. Veldig gode ostar i fleng. Spekemat. Vin. Krydder. Og alt saman billegare enn dei fleste andre stadar. No kjem vi til å selje huset vårt i Portugal, men då vi hadde småungar, var vi der nede ein månad kvar sommar, og tente inn att reise m.m. på rett og slett vere der.

 

[Aurora]

Var en tur på Madeira i juni.. uma bica etter middagen er obligatorisk.....

 

[Espen R]

Norge er blitt verdensmester på frossenpizza.

https://www.godt.no/artikkel/24690983/historisk-norsk-pizza-eksport

 

[Slubbert]

Og Orkla har en markedsandel på 92%.

 

[Voff]

400k er ikke fattig, det er en lønn jeg levde av i et år for 4 år siden når jeg startet et firma. Det er knapt men du har det elt greit

Majoriteten av lønnsmotakere tjener 400 000 og nedover.....

 

[Slubbert]

Majoriteten av lønnsmotakere tjener 400 000 og nedover.....

Det stemmer ikke. Medianinntekten er lavere enn gjennomsnittsinntekten, men median bruttoinntekt i Norge i 2018 var 520.000kr*.

* Som vil si at halvparten av lønnsmottakerne i 2018 tjente mindre enn 520.000 og halvparten tjente mer.

 

[Daniel62]

Majoriteten av lønnsmotakere tjener 400 000 og nedover.....

Det stemmer ikke. Medianinntekten er lavere enn gjennomsnittsinntekten, men median bruttoinntekt i Norge i 2018 var 520.000kr*.

* Som vil si at halvparten av lønnsmottakerne i 2018 tjente mindre enn 520.000 og halvparten tjente mer.

Snittlønn pr mnd 2018:45.610 = 547.320/år

https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/lonnansatt

Medianinntekt etter skatt: 431.000
https://www.ssb.no/97014/median-inntekt-etter-skatt-etter-fylke-og-husholdningstype.kroner

(er usikker på hvilket år dette er egentlig - muligens 2014)

 

[Slubbert]

Det er medianinntekten og ikke gjennomsnittsinntekten som er relevant for Voffens påstand. Medianinntekten er den halvparten tjener mer og halvparten mindre enn. Gjennomsnittsinntekten dras opp av at noen tjener veldig mye mer; du kan tjene en million mer enn gjennomsnittsinntekten, men åpenbart ikke en million mindre. Med andre ord er ikke distribusjonen symmetrisk.

Median og gjennomsnitt er kun like for en symmetrisk distribusjon.

 

[Daniel62]

Det er medianinntekten og ikke gjennomsnittsinntekten som er relevant for Voffens påstand. Medianinntekten er den halvparten tjener mer og halvparten mindre enn. Gjennomsnittsinntekten dras opp av at noen tjener veldig mye mer; du kan tjene en million mer enn gjennomsnittsinntekten, men åpenbart ikke en million mindre. Med andre ord er ikke distribusjonen symmetrisk.

Median og gjennomsnitt er kun like for en symmetrisk distribusjon.

Enig, og du så kanskje ikke at jeg oppdaterte innlegget.

Her er forresten kildetabellen og så kan man selv velge:
https://www.ssb.no/statbank/table/06946

 

[Slubbert]

Medianinntekten etter skatt er for husholdninger, ikke enkeltpersoner/lønnsmottakere. Derfor er den lavere for Oslo enn Finnmark: Selv om folk tjener vesentlig mer i Oslo er det også en mye større andel husholdninger med bare én person. Videre er det etter skatt, og ikke før skatt.

Jeg fant tall for medianinntekt her: https://www.smartepenger.no/jobb/2584-lonnsutvikling

 

[cruiser]

Medianinntekten etter skatt er for husholdninger, ikke enkeltpersoner/lønnsmottakere. Derfor er den lavere for Oslo enn Finnmark: Selv om folk tjener vesentlig mer i Oslo er det også en mye større andel husholdninger med bare én person. Videre er det etter skatt, og ikke før skatt.

Men du glemmer det kunstige skillet mellom de virkelige lønnsmottakere og "fiffen".. de som tjener over 500 er jo i siste gruppering og teller ikke.

 

[Slubbert]

Hæh? Medianinntekten er den halvparten tjener mindre enn og halvparten tjener mer enn. Den var i 2018 på 520.000 kroner. Det vil si at halvparten av alle lønnsmottakere tjente mindre enn 520.000 kroner og halvparten tjente mer enn 520.000 kroner. Altså er Voff sin påstand om at majoriteten av lønnsmottakere tjener fra 400.000 og nedover feil.

Majoriteten av lønnsmottakere tjener fra 520.001 og nedover.

 

[Gjestemedlem]

Medianinntekten etter skatt er for husholdninger, ikke enkeltpersoner/lønnsmottakere. Derfor er den lavere for Oslo enn Finnmark: Selv om folk tjener vesentlig mer i Oslo er det også en mye større andel husholdninger med bare én person. Videre er det etter skatt, og ikke før skatt.

Jeg fant tall for medianinntekt her: https://www.smartepenger.no/jobb/2584-lonnsutvikling

Det blir jo litt meningsløst å forholde seg til husholdninger og ikke til individer. Det som ville være interessant er hva medianinntekten er for en arbeidstaker i 100% stilling. Da ville jeg ikke blir så forbauset om Voff's tall var riktig.