Hmmm... Er ikke resistive absorbenter så bredbåndete at de funker nesten uansett problemfrekvens? Gitt at du må ha tykkere absorbsjon med bedre luftgjennomstrømming for lavere frekvenser. Mens panelabsorbenter er tunede, og dermed mer trøblete å få til riktig? Jeg har aldri giddet å sette meg inn i hvordan tunede absorbenter fungerer da jeg får til det jeg er ute etter med resistive absorbenter. Jeg trodde panelabsorbenter kun var for å spare plass for de som ikke har plass til tykk nok isolasjon.
De er bredbåndede, men bare fra en viss frekvens og oppover. Når bølgelengden blir såpass lang at absorbenten er mindre enn ca 1/8 bølgelengde tykk gjør den stort sett ingen ting derfra og ned. Det er mulig å jukse litt ved å henge absorbenten litt ut fra veggen, men det stopper seg nokså fort når man kommer ned mot 100 Hz (3,4 m bølgelengde). Risikoen er at det hele låter dødt og ubehagelig med mye demping av høye frekvenser og lang ringing ved enkelte lave.
Panelabsorbenter med eller uten perforering kan derimot tunes til å plukke ned problemfrekvenser også ved lave frekvenser, men det er ikke helt enkelt å konstruere og bygge en slik med eksakt riktig tuning og båndbredde til å ta ned f eks en stående bølge ved 36 Hz. Enklere å kverke den i parametrisk eq hvor man kan styre både senterfrekvens, båndbredde og amplitude ved noen få museklikk.
Derimot er eq et nokså sløvt redskap for å korrigere refleksjoner og skarpe kanselleringer fra mellomtonen og oppover. Da er det høyttalernes spredningsmønster og akustisk behandling av refleksjonspunkter som gjelder, mens eq stort sett bare er en tonekontroll for å justere klangbalansen i forholdsvis brede frekvensbånd over Schröder-frekvensen.