U
Utgatt24668
Gjest
Hvis du leser det andre innlegget jeg postet (NASA, 2013) så kommer det fram at man ikke har klart å kvantifisere funnene / variasjonene inn i klimamodellene (utover direkte solstråling). Disse hypotesene og funnene er så langt ikke vurdert inn i klimamodellene, men at det et økende fokus på dette fra forskningshold. Det er så langt ignorert fra IPCC, eventuelt at det ikke er forstått godt nok til å ta med i modellene, ref. kommentarer fra NASA.OK, takk. Ja, det er velkjent at solflekkaktiviteten påvirker klimaet. Hvis du ser på kurven for global gjennomsnittstemperatur er det ikke vanskelig å se en periodisitet på 10-12 år i den:
Vis vedlegget 554608
Teorien tilsier at lavere solflekkaktivitet fører til mindre energi til jorden, og at Maunder-minimumet i solens aktivitet førte til «den lille istid» rundt 1700. Vi vet også at den pågående syklusen med topp ca 2014 og minimum rundt 2009 og 2020 er uvanlig svak. Drivkreftene for syklusen er for dårlig forstått til at noen vil gi prognoser for neste syklus med topp ca 2025-26. Mulig den også blir svak, men det vil nokså sikkert være høyere aktivitet i 2025 enn i 2020, og aktiviteten ved neste periodiske minimum i 2031 vil nokså sikkert være omtrent som i 2020.
Men det kan jo ikke være avtagende solaktivitet som driver den dramatiske oppvarmingen vi ser. Hvis avtagende solaktivitet skulle vært en viktig faktor ville vi forventet å se en trend med nedkjøling nå, sammenlignet med mer aktive perioder på 1970- og 80-tallet. Det er ikke det som skjer. Fra Terjes link like over:
Derimot er det ikke vanskelig å tenke seg at «pausen» rundt 2010 og den lille nedgangen fra 2016 til 2018 kan skyldes den periodiske svingningen i solaktiviteten. I så fall kan du nok regne med full brannalarm ca 2025, enten den neste syklusen blir svak, sterk eller helt gjennomsnittlig. Å argumentere med at «det er ennå mye vi ikke forstår» er sikkert riktig, men i dagens situasjon fremstår det mest som uthalingstaktikk.A new UN report says the past five years have been the hottest on record, with deadly heatwaves, devastating hurricanes and cyclones, and severe wildfires.
Slik jeg forstår det er det svært krevende å vurdere i hvilken grad både magnetfeltet til jorden og solen påvirker klimaet (utover direkte solstråling som er tatt med). Blant annet diskuterer man i hvilken grad magnetfeltet påvirker kosmisk stråling og skydannelse og en potensiell nedkjøling. Funn i stillehavet tisier at effekten kan være stor, men annen forskning fra blant annet CERN peker i motsatt retning.
Videre er det funn som tilsier at denne effekten i stor grad kan påvirke lokale forhold på jorden, men ikke nødvendigvis globalt. Å få dette med i klimamodellene er slik jeg forstår det krevende og svært sammensatt, men som sagt er det et økt fokus på dette.
Jeg postet også en artikkel som peker mot et periodisk minimum rundt 2030 som er forventet å være svakere enn 2020, som er en trend siden 2000.
Jeg tenker at mer innsikt i solens påvirkning kan gi oss bedre prognoser. Det at temperaturen ikke øker i samme takt som CO2-utslipp blir forklart enkelt sagt) med at havene tar opp mye av dette. Mer innsikt i dette temaet kan også hjelpe oss å bedre foutsi hvordan økte utslipp sammen med solens påvirkning gir et samlet utslag.
Å være nysjerrig på økt kunnskap har ingenting med uthalingstaktikk å gjøre. Jeg tror denne type retorikk er problematisk langt utenfor dette forumet.
Sist redigert av en moderator: