Ganske interessant med all denne bekymringen for Thunberg. Ser den spesielt i britiske og australske aviser på høyresiden. Hun må beskyttes, hun trenger hjelp -- Thunberg selv synes å være helt avslappet når det gjelder hva hun har igangsatt og er med på. Hun kaller sin diagnose "my superpower" og smiler av de velmente rådene hun får fra de bekymrede, som jeg ser også har inntatt tråden.
For min del så mener jeg ingenting om disse diagnosene men du skjønner vel, og det generelt, at det kan ikke være særlig bra for noen i den alderen (eller i noen alder for den saks skyld...) å få denne oppmerksomheten, å bli fremstilt som en slags frelser. Det hele minner om hvordan unge idrett stjerner og pop stjerner har blitt mottatt opp igjennom årene, ikke alltid det har gått bra. Uansett hva hun selv og andre måtte mene så vil det gjøre noe med henne.
Men for all del, for meg må de bare dure på, hadde bare et lite innspill. Det kan jo også gå bra. Håper det. Men mitt tips er altså at hun ikke er noe overmenneske, bare håper at de rundt henne også vet det.
I Miami er det nå ekstrem etterspørsel etter tomter i områder det tidligere kun var fattige som fikk bo på. De rike ville bo langs kysten. Men nå flykter de fra kysteiendommene og skaper "climate gentrification": fortrengning pga havstigning og andre endringer som skyldes klimaendringene.
In other words, as people are attracted to areas of lower vulnerability, developers see an opportunity to make a killing. Valencia Gunder, a community organizer and climate educator in Miami, recognizes the irony. She says that in that city’s earliest days, Haitian, Bahamian and Caribeean immigrants were barred from living in the tony beachfront areas.
“Black people had to live in the center of the city, which is different than most America, because usually low income black communities are in lower lying areas…and so everything they did that they thought they were doing to hurt us, actually ended up helping us in the long run.”
But there’s only so much Little Haiti to go around. As longtime residents are being priced out of their community, climate change isn’t helping matters.
“Once the water comes in, Little Haiti will be beachfront property,” Gunder predicts.
“Bottom line, it’s gonna be beachfront property, it’s going to be the new shore. So it's become like the hottest toy on the shelf.”
Når VG etterlyser en mer balansert debatt rundt olje- og gassproduksjonen så setter de en ny ramme for klimadebatten.
Selv om krefter som Greta og MDG med rette setter søkelyset på klimaet, så er det ikke lenger nok å rope ut slagord og idealisme. Problemet kan kun løses med realpolitikk - og AP og LOs oppvåkning merkes godt nå som de borgerlige stemmene er svekket.
Ap som et tradisjonelt styringsparti og LO som fagforening for mange arbeidstakere er åpenbart bekymret for retorikken og påvirkningen av stemmekveget. De må ta innover seg at velferden og arbeidsplasser står i fare, og faktum om at Norge kun i samråd med EU kan påvirke utviklingen. Dette er nå endelig en del av en legitim debatt i mediabildet.
MDG sin politikk om at Norge skal bli et forbilde for verden er naivt, og kommentaren om at vi må se vår oljeproduksjon i sammenheng med EU virker veldig fornuftig. F eks vår gassproduksjon reduserer UK sin avhengighet til kull.
Norge har med oljen et forhandlingskort i debatten om riktig energimiks i en transformering til fornybart.
Beskyldninger om naivitet er tegn på at man ikke lenger har gode argumenter.
Her er den fin kronikk;
Miljøpartiet De Grønne er ekstremt tydelige før årets valg: Vi vil ikke støtte en regjering som vil åpne nye oljefelt i Norge. «Lite smart», mener noen. «Katastrofe! Urealistisk!», mener andre. Vi mener det er både smart og realistisk. Noen partier sitter nemlig fortsatt fast på 1900-tallet.
Å fase ut oljesektoren gradvis er ikke bare mulig, men også økonomisk gunstig på grunn av synkende oljeetterspørsel på sikt. Det kommer av den eksponentielle økningen i sol, vind, elbiler og batterier.
Dessuten «maser» vi jo hele tiden om å redde kloden: Norge må slutte å basere dagens velferd på å ødelegge våre barns fremtid – og gripe sjansen til omstilling mens vi har den.
Stanse nye felt og utbygginger
Om Norge vil ha en ansvarlig oljepolitikk fremover, kan vi ganske enkelt stanse leting og utbygging av nye felt. Derfor går vi til valg på å stanse nye konsesjonsrunder, uansett hvor mye Søviknes vil utvide i sårbare og økonomisk svært usikre områder i Barents-havet. Hvis Stortinget kan samle seg om å stanse nye PUDer (Plan for utbygging og drift), vil dagens felt fases ut på en naturlig måte, etter (hvert) som de tømmes for utvinnbar olje.
Høste og forlate
Med andre ord skal vi høste fra oljenæringen mens den fremdeles er lønnsom, plugge brønnene, og investere litt av overskuddet i de livene og jobbene til de som fortjener det mest: de som mister jobbene sine. Bare på to år har allerede 50.000 mistet jobben i petroleumsnæringen. Vi skrur altså på ingen måte av oljekrana over natten – bransjen og de ansatte må få tid og bistand til omstilling.
Norge kan høste midlene vi trenger til omstillingen gjennom å selge statens eierandeler i olja mens de fremdeles er verdt noe, og ta ut mer av Statoils overskudd. I tillegg må vi avvikle ekstremt gunstige ordninger for leting av nye felt, ordninger som i realiteten utsetter staten og velferden vår en enorm risiko.
Investere i folk, ikke felt
Norge har en sterk egeninteresse av å gå i bresjen for omstillingen til en grønn økonomi. Derfor vil De Grønne planmessig flytte om lag 10.000 arbeidsplasser hvert år, i femten år. I dag har den utvidede oljesektoren rundt 187.000 ansatte – ekte mennesker som trenger nye forretningsmodeller å jobbe med.
Vi får råd til disse tiltakene ved å redusere investeringene i nye felt. Å gi 10.000 oljeansatte én million kroner hver i en ekstraordinær sluttpakke for videreutdanning og nye oppstarter, blir bare ti milliarder per år. Det er ca. syv prosent av det som i dag investeres i felt. Investeringene i petroleumsvirksomhet har typisk vært syv ganger mer enn i all annen industri til sammen, i følge SSB.
Nye, grønne arbeidsplasser vil komme særlig innen tjenestesektoren, som digitalisering, kreative næringer, helse, og så videre, men også i maritime, marine og biobaserte næringer. Det er i tjenesteytende sektorer at mer enn ⅔ av verdiskapingen skjer i Sverige, Finland og Danmark.
Investere i fornybar infrastruktur
Det finnes flere grunner til at De Grønne stiller hardt mot hardt når det gjelder norsk oljepolitikk. Den historiske klimaavtalen i Paris forplikter landet vårt til å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Vi mener at nasjonen Norge står i en særstilling i dette arbeidet.
Den beste måten å gjøre dette på er å øke investeringene i fornybar og smart infrastruktur globalt. Her er det masse inntjeningsmuligheter som bare mangler kapital for å realiseres. Norge har kapital. Det beste Norge kan gjøre for verden blir da å investere sol- og vind-milliarder i verdens vekstregioner. I tillegg kan man få forutsigbar og trygg avkastning gjennom langsiktige kraftkontrakter.
Norges historiske ansvar for klimaendringene, vår enorme omstillingsevne, og vårt unike økonomiske handlingsrom gir Norge et stort fortrinn i omstillingen som kommer. De Grønne vil ikke at Norge bare skal være det beste landet i verden, men også det beste landet for verden. Ikke bare vil et fortsatt høyt investeringsnivå i olje være uansvarlig overfor kloden. Det vil også medføre skyhøy tapsrisiko.
^ Jeg henviste til artikkel i VG som forklarer naiviteten. Å ikke tro at norsk olje og gass blir erstattet av mer uren energi er urealistisk så lenge det er et behov. Å slutte å eksportere gass til EU som må erstatte dette med kull er dårlig klimapolitikk. Det er også svært dårlig for norsk økonomi. Det er nettopp begge disse faktorene som AP og LO begynner å ta innover seg. Før hadde de et sterkere høyre til å ta unna argumentasjonen - men borgerlig side er som kjent svekket. Det er for meg ubegripelig at vi ikke har et tettere samarbeid med EU om en transformasjonsplan. Istedenfor snakker vi om drømme scenarioer og el biler, og bruker pengene feil for å få ned karbon avtrykket globalt.
MDG er veldig tydelige på at det må internasjonalt samarbeid til, og endringene i Europa kan gå veldig raskt. 5 år er lang tid i det tempoet vi ser ting utspille seg, for ikke å snakke om 2030 og videre. Hvordan verden ser ut i 2030 kan man virkelig lure på.
MDG er veldig tydelige på at det må internasjonalt samarbeid til, og endringene i Europa kan gå veldig raskt. 5 år er lang tid i det tempoet vi ser ting utspille seg, for ikke å snakke om 2030 og videre. Hvordan verden ser ut i 2030 kan man virkelig lure på.
Skjer ting rundt omkring, verden står på kanten av resesjon, det er derfor sannsynlig at bilsalget i verden fortsetter å synke, det er også normalt å forvente at offentlige investeringer vil øke for å motvirke nedgangstidene, det offentlige kan da lett investere i jernbane og annen miljøvennlig transport. Når vi da i tillegg får et forbud mot salg av nye fossilbiler i stadig flere land er det slettes ikke usannsynlig at etterspørselen etter olje vil synke og dermed bringe prisen nedover. Det KAN være et sannsynlig scenario.
https://www.worldatlas.com/articles/countries-that-will-ban-gasoline-cars.html
Bl.a.
Countries That Will Ban Gasoline Cars
Rank Country Ban Start Date
1 China 2040
2 Costa Rica 2021
3 Denmark 2030
4 France 2040
5 Germany 2050
6 India 2030
7 Ireland 2030
8 Israel 2030
9 Japan Ongoing
10 Netherlands 2030
11 Norway 2025
12 Portugal Ongoing
13 South Korea 2020
14 Spain 2040
15 Taiwan 2040
16 UK (Except for Scotland) 2040
17 UK (Scotland) 2032
MDG er veldig tydelige på at det må internasjonalt samarbeid til, og endringene i Europa kan gå veldig raskt. 5 år er lang tid i det tempoet vi ser ting utspille seg, for ikke å snakke om 2030 og videre. Hvordan verden ser ut i 2030 kan man virkelig lure på.
I henhold til NASA så ser vi ikke effekten av klimakrisen per idag - men at vi kommer til å gjøre det. Dette er en av usikkerhetene som kan slå ut begge veier.
I tillegg er det en økt forskning på solen de siste 2 årene slik at vi forstår bedre magnetfeltet til solen og hvordan det I Tillegg til CO2 påvirker klimaet framover. En svekkelse av magnetfeltet (estimert til 2030) gir mer komsmisk stråling og mer skydannelse og kaldere klima. Etter krigen opplevde vi også en svekkelse av magnetfeltet og en dropp i temperaturen. Dette må etterhvert komme inn i klimamodellene og er en av de få «klimaskeptiker» argumentene som får mer faglig oppmerksomhet.
Ganske interessant med all denne bekymringen for Thunberg. Ser den spesielt i britiske og australske aviser på høyresiden. Hun må beskyttes, hun trenger hjelp -- Thunberg selv synes å være helt avslappet når det gjelder hva hun har igangsatt og er med på. Hun kaller sin diagnose "my superpower" og smiler av de velmente rådene hun får fra de bekymrede, som jeg ser også har inntatt tråden.
MDG er veldig tydelige på at det må internasjonalt samarbeid til, og endringene i Europa kan gå veldig raskt. 5 år er lang tid i det tempoet vi ser ting utspille seg, for ikke å snakke om 2030 og videre. Hvordan verden ser ut i 2030 kan man virkelig lure på.
I henhold til NASA så ser vi ikke effekten av klimakrisen per idag - men at vi kommer til å gjøre det. Dette er en av usikkerhetene som kan slå ut begge veier.
I tillegg er det en økt forskning på solen de siste 2 årene slik at vi forstår bedre magnetfeltet til solen og hvordan det I Tillegg til CO2 påvirker klimaet framover. En svekkelse av magnetfeltet (estimert til 2030) gir mer komsmisk stråling og mer skydannelse og kaldere klima. Etter krigen opplevde vi også en svekkelse av magnetfeltet og en dropp i temperaturen. Dette må etterhvert komme inn i klimamodellene og er en av de få «klimaskeptiker» argumentene som får mer faglig oppmerksomhet.
Klimaskeptikerne har brukt solen og solaktiviteten som argument i mange år. For 6-7 år siden var teorien fra den kanten at vi nå gikk mot en kaldere periode, likevel har de siste 5-6 årene vært de varmeste.... og fortsatt i følge skeptikerne skal perioden fra 2021 og videre bli varmere på grunn av solaktiviteten. Den treffer de nok på.....
Poenget er at vi pøser ut CO2 som også drar med seg metan, mye av oppvarmingen har blitt absorbert av havet med de konsekvensene det medfører. Hva som skjer med surhet, oksygenmangel og temperatur der blir spennende de nærmeste årene. Hvor mange orkaner blir det? Hvor store? Og hvor dukker de opp?
MDG er veldig tydelige på at det må internasjonalt samarbeid til, og endringene i Europa kan gå veldig raskt. 5 år er lang tid i det tempoet vi ser ting utspille seg, for ikke å snakke om 2030 og videre. Hvordan verden ser ut i 2030 kan man virkelig lure på.
I henhold til NASA så ser vi ikke effekten av klimakrisen per idag - men at vi kommer til å gjøre det. Dette er en av usikkerhetene som kan slå ut begge veier.
I tillegg er det en økt forskning på solen de siste 2 årene slik at vi forstår bedre magnetfeltet til solen og hvordan det I Tillegg til CO2 påvirker klimaet framover. En svekkelse av magnetfeltet (estimert til 2030) gir mer komsmisk stråling og mer skydannelse og kaldere klima. Etter krigen opplevde vi også en svekkelse av magnetfeltet og en dropp i temperaturen. Dette må etterhvert komme inn i klimamodellene og er en av de få «klimaskeptiker» argumentene som får mer faglig oppmerksomhet.
Vi her inne (med all respekt) har jo null peiling. Det som skremmer meg er at de som har peiling varierer i teorien.
Men det som er ett tankekors, kr, så kan man lure, hvor sterkt er det? Jeg kjører på med gressmiddag hvis det hjelper mine barn og kloden, hvis ikke løper jeg ikke maraton, tar meg en øl lørdags morgen saftig biff til frokost.Har ikke maksskam
Fortum skal bygge et resirkuleringsanlegg her nede i Østfold så det er håp. Uansett så må vi slutte med å forsøple som vi gjør, eller er det greit å hive all dritten på sjøen?
Fortum skal bygge et resirkuleringsanlegg her nede i Østfold så det er håp. Uansett så må vi slutte med å forsøple som vi gjør, eller er det greit å hive all dritten på sjøen?
MDG er veldig tydelige på at det må internasjonalt samarbeid til, og endringene i Europa kan gå veldig raskt. 5 år er lang tid i det tempoet vi ser ting utspille seg, for ikke å snakke om 2030 og videre. Hvordan verden ser ut i 2030 kan man virkelig lure på.
I henhold til NASA så ser vi ikke effekten av klimakrisen per idag - men at vi kommer til å gjøre det. Dette er en av usikkerhetene som kan slå ut begge veier.
I tillegg er det en økt forskning på solen de siste 2 årene slik at vi forstår bedre magnetfeltet til solen og hvordan det I Tillegg til CO2 påvirker klimaet framover. En svekkelse av magnetfeltet (estimert til 2030) gir mer komsmisk stråling og mer skydannelse og kaldere klima. Etter krigen opplevde vi også en svekkelse av magnetfeltet og en dropp i temperaturen. Dette må etterhvert komme inn i klimamodellene og er en av de få «klimaskeptiker» argumentene som får mer faglig oppmerksomhet.
Klimaskeptikerne har brukt solen og solaktiviteten som argument i mange år. For 6-7 år siden var teorien fra den kanten at vi nå gikk mot en kaldere periode, likevel har de siste 5-6 årene vært de varmeste.... og fortsatt i følge skeptikerne skal perioden fra 2021 og videre bli varmere på grunn av solaktiviteten. Den treffer de nok på.....
Poenget er at vi pøser ut CO2 som også drar med seg metan, mye av oppvarmingen har blitt absorbert av havet med de konsekvensene det medfører. Hva som skjer med surhet, oksygenmangel og temperatur der blir spennende de nærmeste årene. Hvor mange orkaner blir det? Hvor store? Og hvor dukker de opp?
Det stemmer, solen har blitt brukt av klimaskeptikere, men samtidig er det et økt fokus på dette fra seriøst hold den siste tiden. Ikke for å bortforklare CO2-teorien men for å forstå bedre variasjoner som kan komme av dette. Det er plausibel hypoteser på at jordens og solens magnetfelt tilsammen kan påvirke klimaet. Hvis dette stemmer bør det inkluderes i klimamodellene for å nettopp predikere bedre hva vi står ovenfor.
I henhold til NASA så ser vi ikke effekten av klimakrisen per idag - men at vi kommer til å gjøre det. Dette er en av usikkerhetene som kan slå ut begge veier.
I tillegg er det en økt forskning på solen de siste 2 årene slik at vi forstår bedre magnetfeltet til solen og hvordan det I Tillegg til CO2 påvirker klimaet framover. En svekkelse av magnetfeltet (estimert til 2030) gir mer komsmisk stråling og mer skydannelse og kaldere klima. Etter krigen opplevde vi også en svekkelse av magnetfeltet og en dropp i temperaturen. Dette må etterhvert komme inn i klimamodellene og er en av de få «klimaskeptiker» argumentene som får mer faglig oppmerksomhet.
"Solforskere" er stort sett astrofysikere - også Pål Brekke som regnes som Norges største autoritet på området... Sola inngår visst i dette regenstykket...
Her er vi enige, oh her er det mulig for politikerne i de induvidielle lande at sette retnings linjer for embalering av produkterne der bliver solgt på deres marked, der kan EU og vi legge agendaen, for fremtiden, og det kan gøres idag .vis der er politisk vilje.
Hold nu op, vi kan vel bli enige om at solen er den, der har mest innvirkning på temperaturen her på planeten.
Efterfuldt av vulkan utbrudd, udslip.
Lille istiden, osv.
Og vis i mener at en verdens omspennende økonomisk resasion er lige rundt om hjørnet, ja da er jeg bange for at Klimaet bliver ned prioteres, da vedvarende reseasion perioder, utløser konflikter som vanligvis forsager utbrudd av krige.
Det aller viktiske, vis vi skal opnå resustatet på miljø fronten, er fodslav mellem de økonomiske største aktører her på planeten, og da trenger vi en anden president i Usa, som kan finde ut av at sette sig ned og m Kina i første omgang, og derefter implisere lande så som, indien, Rusland, Brasilien, Africa, Indunesien,.
En avtale mellem Usa og Kina er viktiske, da disse er så store at deres inflydelse, vil legge press på de andre lande, til at holde Fodslav.
En avtale stedfestet mellen USA, Kina, EU, Rusland, vil sikre at det bliver gennemførbar, både Økonomis, politisk, og om nødvendig Militært.
Vis ikke vi kan få det til, har menneskeheten ingen muligheter for at takle de utfordringer vi faser på de miljømessig konsekvenser av menneskehetens eksistens.
En visionel leder ala Regan, og tiltag simolar m hva han fik inpliseret, med henblik på brugen av freon.
Han klarte at inplisere tiltag som reddet Ozon laget, og på set og vis kan vi takke ham for at, alt av levende organismer forsat kan eksistere.
Frivillighet er at foretrekke, men nogen gange er en Kæp, nødvendig!
Noe å tenke på for de som stadig hakker på Thunberg og andre ungdommer som engasjerer seg, enten på egenhånd, i MDG, i miljøbevegelsen eller i den litt tøffere Extinction Rebellion. Er på tide av voksne også engasjerer seg i milliontall, skal politikerne tørre å ta tøffe avgjørende avgjørelser så må opinionen være med på det som må skje av endringer. Det nytter ikke å drive med pjatt, vi ødelegger alt for mye alt for raskt over hele kloden.
I henhold til NASA så ser vi ikke effekten av klimakrisen per idag - men at vi kommer til å gjøre det. Dette er en av usikkerhetene som kan slå ut begge veier.
I tillegg er det en økt forskning på solen de siste 2 årene slik at vi forstår bedre magnetfeltet til solen og hvordan det I Tillegg til CO2 påvirker klimaet framover. En svekkelse av magnetfeltet (estimert til 2030) gir mer komsmisk stråling og mer skydannelse og kaldere klima. Etter krigen opplevde vi også en svekkelse av magnetfeltet og en dropp i temperaturen. Dette må etterhvert komme inn i klimamodellene og er en av de få «klimaskeptiker» argumentene som får mer faglig oppmerksomhet.
I henhold til NASA så ser vi ikke effekten av klimakrisen per idag - men at vi kommer til å gjøre det. Dette er en av usikkerhetene som kan slå ut begge veier.
I tillegg er det en økt forskning på solen de siste 2 årene slik at vi forstår bedre magnetfeltet til solen og hvordan det I Tillegg til CO2 påvirker klimaet framover. En svekkelse av magnetfeltet (estimert til 2030) gir mer komsmisk stråling og mer skydannelse og kaldere klima. Etter krigen opplevde vi også en svekkelse av magnetfeltet og en dropp i temperaturen. Dette må etterhvert komme inn i klimamodellene og er en av de få «klimaskeptiker» argumentene som får mer faglig oppmerksomhet.
Hal Maring, a climate scientist at NASA headquarters who has studied the report, notes that “lots of interesting possibilities were suggested by the panelists. However, few, if any, have been quantified to the point that we can definitively assess their impact on climate.” Hardening the possibilities into concrete, physically-complete models is a key challenge for the researchers.
There is, however, a dawning realization among researchers that even these apparently tiny variations can have a significant effect on terrestrial climate. A new report issued by the National Research Council (NRC), “The Effects of Solar Variability on Earth’s Climate,” lays out some of the surprisingly complex ways that solar activity can make itself felt on our planet.
The bad news is that some studies show sunspot magnetic field strengths have been declining since 2000 and are already close to the minimum needed to sustain sunspots on the solar surface. This is also supported by independent work in 2015 published in the journal Nature. By Cycle 25 or 26, magnetic fields may be too weak to punch through the solar surface and form recognizable sunspots at all, spelling the end of the sunspot cycle phenomenon, and the start of another Maunder Minimum cooling period perhaps lasting until 2100.
OK, takk. Ja, det er velkjent at solflekkaktiviteten påvirker klimaet. Hvis du ser på kurven for global gjennomsnittstemperatur er det ikke vanskelig å se en periodisitet på 10-12 år i den:
Teorien tilsier at lavere solflekkaktivitet fører til mindre energi til jorden, og at Maunder-minimumet i solens aktivitet førte til «den lille istid» rundt 1700. Vi vet også at den pågående syklusen med topp ca 2014 og minimum rundt 2009 og 2020 er uvanlig svak. Drivkreftene for syklusen er for dårlig forstått til at noen vil gi prognoser for neste syklus med topp ca 2025-26. Mulig den også blir svak, men det vil nokså sikkert være høyere aktivitet i 2025 enn i 2020, og aktiviteten ved neste periodiske minimum i 2031 vil nokså sikkert være omtrent som i 2020.
Men det kan jo ikke være avtagende solaktivitet som driver den dramatiske oppvarmingen vi ser. Hvis avtagende solaktivitet skulle vært en viktig faktor ville vi forventet å se en trend med nedkjøling nå, sammenlignet med mer aktive perioder på 1970- og 80-tallet. Det er ikke det som skjer. Fra Terjes link like over:
A new UN report says the past five years have been the hottest on record, with deadly heatwaves, devastating hurricanes and cyclones, and severe wildfires.
Derimot er det ikke vanskelig å tenke seg at «pausen» rundt 2010 og den lille nedgangen fra 2016 til 2018 kan skyldes den periodiske svingningen i solaktiviteten. I så fall kan du nok regne med full brannalarm ca 2025, enten den neste syklusen blir svak, sterk eller helt gjennomsnittlig. Å argumentere med at «det er ennå mye vi ikke forstår» er sikkert riktig, men i dagens situasjon fremstår det mest som uthalingstaktikk.
Fortum skal bygge et resirkuleringsanlegg her nede i Østfold så det er håp. Uansett så må vi slutte med å forsøple som vi gjør, eller er det greit å hive all dritten på sjøen?
Alt er lov på sjøen, tragisk! Tømme dass rett i sjøen, tømme lensevann full an olje/drivstoff i sjøen, ingen katalysator/partikkelfilter, ingen EU kontroll, avgiftsfri diesel????!!!!
Min båt er fra USA og har originalt lukket septikk anlegg der man suger ut septikken fra land, den er ved ankomst Norge bygget om til å sleppe dritten rett ut i vannet :-[ ærre mulig....
Et av hovedpoengene i det nye klimaprogrammet er at det skal bli billigere å ta toget og dyrere å fly.
– Flyvninger er ofte billigere enn togreiser til denne samme destinasjonen. Med tanke på klimabeskyttelse er dette er galt incentiv, heter det i klimaprogrammet.
Rapport: Slik kan nye flommer ramme Mandal
Med våtere klima og mer nedbør, kan en 200-årsflom bety opp mot tre meter over normal vannstand i Mandal sentrum. Hele Furulunden og gågata kan bli liggende under vann. Det samme kan også komme til å skje med det aller meste av bydelene Malmø, Sanden og Øvrebyen.
Jarle R. Martinsen
OPPDATERT: 23.SEP.2019 07:22PUBLISERT: 23.SEP.2019 06:34ABONNENT
MANDAL: – Slår FNs klimaanslag til, snakker vi om 20 prosent større flommer enn hva vi har sett til nå. Det gjelder ikke bare langs Mandalsvassdraget, men alle vassdrag på Sørlandet, sier regionsjef Anne Cathrine Sverdrup i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
De har nå laget nye beregninger for hva en 200- årsflom med mye nedbør vil få å si for Mandal sentrum. Fra før er det anslått at en 200- årsflom på det meste er 2,4 meter over normal vannstand for Mandalselva i sentrum.
Med våtere klima kan man plusse på 0,5 meter.
Saken fortsetter under bildet
Kommunalsjef for byutvikling i Mandal kommune, Arne Wilhelmsen, midt i Furulunden. Alt her kan bli liggende under vann i en framtidig 200- årsflom. Konsekvensene vil være dramatiske for Mandal sentrum.
Jarle R. Martinsen
Dramatiske beregninger
I rapporten som NVE har laget skriver de blant annet dette om konsekvensene av en 200- årsflom i sentrum av byen:
«Ved en 200-årsflom i et framtidig klima blir E 39, FV 201, FV 455 samt store områder med mange bygninger i Mandal sentrum berørt. Mandalselva finner nytt elveløp gjennom Malmø og gjennom Furulunden. Mandal sentrum, samt Buøya, må betraktes som fullstendig oversvømt.
Les også: Klimaforandringene som vil ramme oss alle
Broa fra Kristiansandsveien og ut til Skarvøy og broa inn til Mandal sentrum har svært begrenset fribord. (Avstand fra vannoverflaten til undersiden av broa. Red. anm) For flomstørrelser større enn en 100-årsflom vil det være en økende fare for erosjon av betydning langs elva».
«Ny» elv gjennom Furulunden
Det mest spesielle ifølge rapporten, er at Mandalselva kan komme til å gå tvers gjennom Furulunden.
– Det er klart at dersom dette skjer, er det alvorlig. Samtidig kjenner vi godt til faren for store flommer og konsekvensene for sentrum, sier kommunalsjef for byutvikling i Mandal kommune, Arne Wilhelmsen.
Det er når flom nedover Mandalselva møter en eventuell stormflo i sjøen at konsekvensene for sentrum blir store. Da oppstår det en slags «propp» i utløpet og dermed øker vannstanden.
Les også: Venter på flommen i Mandal
– Vi har derfor hatt en diskusjon med NVE om hva som egentlig er sjø og elv i deres beregninger. Det har betydning for vannstanden som kan skille 20 til 30 centimeter, sier Wilhelmsen.
Sikret kjøpesenteret
Men i praksis betyr det likevel ikke mye. – All ny bebyggelse i sentrum må ta hensyn til flommene som kan komme, sier han.
De siste årene har det spesielt handlet om det nye kjøpesenteret i Øvrebyen. Her vil en flom true parkeringskjelleren. Derfor har de klare vanntette vegger som kan settes opp i løpet av 20 minutter rundt senteret.
– Kulturhuset Buen og Mandal Hotel er dessuten bygget etter anbefalinger fra NVE, sier Wilhelmsen.
– Men på kartet er jo elva langt inn i Buen? Og her er det bibliotek i første etasje pluss en kinosal som går nedover og under elvenivå?
– Nå er en 200-årsflom noe teoretisk. Men skulle noe slikt virkelig skje, vil vår by stå overfor dramatiske konsekvenser der omtrent hele sentrum er under vann. Da handler det om å berge liv og helse. Da er ikke førsteprioritet å tenke på Buen, fastslår Wilhelmsen.
Direktør Lotte Syltevik Fredriksen ved Mandal Hotel er ikke spesielt bekymret.
– Hotellet er plassert enda høyere enn Buen, påpeker hun. Fredriksen sier dessuten at hotellets førsteetasje vil kunne tåle vann en stund, ikke minst fordi teknisk rom er plassert i fjerde etasje.
– Kommunene skal ta hensyn
Fylkesberedskapssjef for Agder, Yngve Årøy, har studert de nye flomkartene for Mandal nøye.
Fylkesberedskapssjef for Agder, Yngve Årøy.
Tormod Flem Vegge
– Vi har selvsagt flommen på Sørlandet fra 2017 friskt i minne, sier han.
Han sier at Mandal sentrum er svært utsatt for klimaendringene og for framtidige flommer kombinert med stormflo.
– Men det handler ikke bare om Mandal sentrum. For eksempel har Hægebostad fått ekstra prosjektmidler for å beregne hva en flomstor Lygna vil få å si for kommunen. I motsetning til blant annet Mandalsvassdraget og Otra er ikke Lygna regulert. Dermed er en flom mindre forutsigbar, sier han.
– Hvordan skal kommunene som ligger inntil vassdragene håndtere flomkartene?
– Vi forventer jo at de tar hensyn til disse i sin planlegging av ny bebyggelse. Nå har de gjort det i mange år allerede, men med nytt klima og mer nedbør må dette arbeidet tas enda mer alvorlig, sier han.
Slik rammer flommene Mandal sentrum
NVE har laget ulike scenario over hvordan størrelsene av flommene vil ramme Mandal. I kortversjon blir det slik:
10-årsflom: Da begynner flere områder å bli oversvømt. Langs Daleveien ved Buøya blir noen hus berørt av vannet. Lengre nedover i Mandelselva fra E 39 og nedover elvepromenaden begynner vannet å trekke innover i bebyggelsen. På malmøsiden blir sannsynligvis få hus berørt
20-årsflom: Fra Buøya og oppover Mandalselva blir noen få hus lett berørt av flommen. FV 201 blir så vidt oversvømt. Ved elvepromenaden flyter vannet innover i bebyggelsen bak.
50-årsflom: Fra Buøya og oppover Mandalselva blir flere hus lett berørt av flommen. FV 201 blir oversvømmet flere plasser. På og ved Buøya blir hus berørt, enkelte hus får vann langt oppover husveggen. Ved elvepromenaden flyter vannet langt innover i bebyggelsen bakenfor og vanndypet nærmer seg 0,5 meter flere steder. På østsiden berører vannet flere hus og flere lavpunkt kan potensielt bli oversvømt.
Jarle R. Martinsen
100-årsflom: Fra Buøya og oppover Mandalselva blir flere hus berørt av flommen. FV201 blir oversvømt over lengre distanser og vanndypet nærmer seg 0,5 meter enkelte plasser. Ved elvepromenaden flyter vannet langt innover i bebyggelsen bakenfor og vannet står oppover husveggene flere steder. På østsiden berører vannet flere hus og elva vil så vidt finne seg et nytt løp over Malmø.
200-årsflom (se saken over).
500-årsflom: Fra Buøya og oppover Mandalselva blir mange av husene berørt av flommen. FV 201 er oversvømt nesten overalt og vanndypet nærmer seg en meter flere plasser. Ved elvepromenaden berører vannet store mengder med hus og vanndypet er over 0,5 meter i store deler av området. På Malmø berører vannet store områder. Elva har nå funnet seg et løp over Malmø.
1000-årsflom: Fra Buøya og oppover Mandalselva er de fleste av husene langs elva berørt av flommen. FV 201 er oversvømt overalt og vanndypet er over en meter flere plasser. På og ved Buøya er nesten alle hus berørt. På motsatt side av elva blir FV455 oversvømt på tre plasser og flere hus blir berørt. Der FV 455 tar av fra E 39, er E 39 oversvømt. Ved elvepromenaden berører vannet store mengder med hus og vanndypet er over en meter i noen områder. På Malmø er mange hus berørt. Elva har nå funnet seg et løp over Malmø og vanndypet er stort sett over 0,5 meter i det nye elveløpet. På vestsiden mellom Sjøsanden og Bryggegata er store områder oversvømt og mange hus berørte.
FAKTA: ENDRINGER AV VÅRT KLIMA
