Fremdeles helg og øl. Duvel er aldri feil for å sette basispromillen, men i dag iler jeg videre til noe greier fra noen kollegaer i samme rederi.
Vis vedlegget 557315
I dag fikk jeg fjernet den berømmelige fingeren og tatt turen til byen med det siste av ræl for resirkulering.
Vis vedlegget 557316
Freddie Mercury er ikke representativ for resten av kassen. Så mye fælt at tkr bare nappet med seg en plate når han gikk gjennom dem for et par uker siden. Jeg hadde derfor ikke de største forventningene for dagens resirkulering.
Dessverre var min frykt begrunnet, men litt ble nå byttet. Første stopp var Rocade. Han er en kremmer, og jeg gidder ikke bry meg med for mye diskusjon om pris når platene er katalogisert som ræl i min bok. Måtte derfor ut med tre Camilla i mellomlegg for to plater. Staselige plater ble det nå da! Dobbeltalbum med det beste fra den musikalske hedersmannen Willy/Mink Deville (det er vel tvilsomt om han var like mye hedersmann i virkelighetens verden) og et dobbeltalbum med det beste fra Madrugada. Gleder meg til gjenhør med Madrugada. Jeg er, som tidligere nevnt itråden, av den formening at sure Sivert har ingenting på en scene å gjøre (skyldig på utstråling, karisma og kommunikasjon), men musikken til Madrugada har fulgt meg fra den ble utgitt. Blir bra!
Vis vedlegget 557317
Deretter ble det en tur bort på Samleren og Apollon. På Apollon lugget jeg med meg den ferske utgivelsen til Dennis Reksten (Elektrisk Regn). Både poden og jeg holder denne 70-åringens musikk høyt. En rockete melodiøs samfunns-satiriker med humor. Blir ikke bedre enn det! Første smak på platen indikerer vel at Dennis er 70 og produksjonen virket heller ikke å være den beste. Platen var nå fin og hvit da. Hos Samleren ble det to plater i innbytte. Jeg har ingen problemer med å innrømme at jeg likte Smokie på 70-tallet, før de ble norgesvenner og spilte til dans på ymse utposter i kongeriket. Den jeg tok med var et dobbeltalbum med deres beste låter fra en konsert i Essen (brings back memories) i 1978 (utgitt i 2017). Spilles nå, og høyrefoten min indikerer at dette fungerer fremdeles. Jeg kommer alltid til å mene at Midnight Choir var norges beste band gjennom tidene. Jeg har vel et mer avslappet forhold til soloplatene til Paal Flaata (Paal Flaata var stemmen i MC, men Al DeLoner var hjernen og hjertet). Rain fikk vel relativt lunkne anmeldelser da den kom ut. Jeg liker den likevel riktig så godt. Ikke allverdens utbytte, men det kunne vært mye verre
Vis vedlegget 557318
Heia Stoke!!!