osc
Overivrig entusiast
- Ble medlem
- 10.09.2004
- Innlegg
- 718
- Antall liker
- 396
Oss vs virkeligheten.Ok - ser at 'ekte' ble feil adjektiv. 'Musikalsk', 'behagelig', 'levende', 'ærlig' og så videre, er en bedre beskrivelse.That is the crucial question.Målinger kan vel vise i hvor stor grad et produkt er transparent eller ikke?
Så får det jo være opptil enhver om transparent = 'sterilt' eller 'ekte'?
Er det sånn, og ferdig med det? Mennesket er en "organisk computer" som ikke nødvendigvis dechiffrerer signalet i eksakt i henhold til målte resultat. Det er grunner til at også svært godt utdannede og teknisk kyndige hifi-konstruktører fortsatt leter etter årsak og virkning.
Jeg knytter ingen 'positive' eller 'negative' verdier til noen av disse adjektivene.
Poenget mitt er at man foretrekker forskjellige 'karakterer' av lyd (ble det riktig?)
Problemet i slike diskusjoner oppstår når disse subjektive preferansene blir forsøkt korrelert med 'objektive' egenskaper ved produktet.
(Og - nei; dette er ikke ment som en kritikk av hifi-anmeldere; vær så snill - fortsett deres utrettelige arbeid!)
(Bare litt rabling fra min side).
Harmonisk forvrengning.
Det virker som dette er fellesnevneren for alt som høres riktig ut. Hvis harmonisk forvrengning er grunnen til at en rørforsterker høres riktigere ut enn andre forsterkerprinsipper, er det da også harmonisk forvrengning som gjør at det høres riktig ut når du sitter og hører det samme i en liveopptreden med levende musikere? Dette er feil tull.
Innspillinger.
Har du noensinne hørt en innspilling som er i stand til å gjengi dynamikken og hele overtonespekteret til et konsertflygel på en troverdig måte? Når hørte du sist en innspilling av saksofon som høres ut som når du spiller på den hjemme i stua? Hva med kontrabass? Omtrent ikke i nærheten.
Objektivistene har en grei standard. Hvis det som ble lagret digitalt under innspilling er helt likt det som ligger på CDen du har hjemme er det transparent og dermed "riktig". Problemet er selvfølgelig at ingen vet hvordan det hørtes ut før det ble lagret digitalt. Problemet blir enda større når du skal høre på dette hjemme ettersom det på nytt må gjennom en konverter og høres på via analog gjengivelse. Transparens eksisterer kun i et digitalt lagret format som kan analyseres på en skjerm. Alt før og etter er ikke transparent, uavhengig av målinger.
Audiofile tulleparametre.
Vi må ha med litt om dette også ettersom det refereres til dette i hytt og pine.
Tredimensjonalitet. Fortell meg når du siste overvar en konsert hvor du hørte ekte tredimensjonalitet. Hvis du setter på en CD med DDE og hører tredimensjonalitet er jeg helt sikker på at dette er manipulert under produksjon for å høres fett ut hjemme.
Dybde. Stort orkester og hvis du sitter nære nok, så kanskje. Ellers avhengig av innspillingsted/rom. Kan umulig eksistere i et nærmikkopptak uten manipulering.
Pin-pointing. Når satt du sist og hørte på et kor, feks i en kirke, og kunne bestemme plasseringen av hver av stemmene, eller hvert instrument i et orkester? Er gjerne et kvalitetstegn og høre slike ting blant endel hifi-testere. Ettersom dette i begrenset grad eksisterer i virkeligheten, må det være manipulert under produksjon.
Oppløsning. Innspillingsteknikken gjør at du kan høre dette hjemme. Du hører veldig lite av dette i virkeligheten.
Svart/sort bakgrunn. Jeg har aldri noensinne hørt noe som tilsvarer dette noe sted. Hvis du plutselig hører dette via stereoanlegget er det ting som må sjekkes. Ansees som et kvalitetstegn av noen hifi-testere.
Hva med luftighet? Hehe.
Litt cirkuslyd. Var innom asylet på midten/slutten av 90-tallet for å overvære demo av den "nye fantastiske" Virgo II. Hadde jo fått mye cred av bl.a. Fremer. Rigget opp i high-endrommet med Krell og Wadia. Etter seansen var det en eller annen som sa "Er det ikke fantastisk flott?" Jo, selvfølgelig var det det, men det var ingen kommentarer om hva leppene til Kari gjorde oppe under taket.
Til slutt et par av mine sannheter: Lydkvaliteten avgjøres av rommet, musikkvaliteten av komponentene.