Jeg har gjennom årene, og ,ikke minst i den senere tid, tatt noen debatter med forholdet mellom de målbare realiteter og den hørbare virkeligheten, og jeg føler nå at det er på høy tid å ta bladet fra munnen. Beklager til dere som baserer deres hifi-liv på målinger alene, for dette blir ikke hyggelig.
Jeg har i gjennom mitt nokså priviligerte liv hatt muligheten til å lytte til mange varianter av musikk, både akustisk og elektrisk drevet, sistnevnte også fra scenekanten, jeg har snakket med musikere og hififolk, komponister og konstruktører, jeg har diskutert lyd og musikk i alle varianter. Men det viktigste i denne tråden er hva jeg har hørt, og hvilke konklusjoner jeg nå føler meg tvunget til å trekke. Det følgende er essensen: Målingene vi benytter på hifi i dag, rekker ikke hele veien for å forklare det vår hjerne oppfatter av det musikalske uttrykk vi presenteres for.
Der er altså katta ute av sekken. Dette kan kokes ned til to påstander:
1. Opptaksutsyret for dårlig, og har alltid vært det...
2. ...men det kan kompenseres av hifi uten tilbakekopling, med rør, uten oversampling og filtre som gjenskaper det som var i studio med stor presisjon
Kom igjen, musikkelsker, disse to punktene forstår en hver må være gale. Opptaksutstyret var fantastisk allerede på 50-tallet, og er det fortsatt. Problemet er derimot at i noen tilfeller ødelegges opptaket i prosesseringen før utgivelse, mens i andre tilfeller ødelegges det av en misforstått måleprosess i forbindelse med hifi-utstyret som skal gjengi opptaket. Men la oss først ha en ting klart: Målingene lyver ikke. På den annen side forteller dagens målinger heller ikke hele sannheten!
I skrivende stund lytter jeg til Mahlers 5. symfoni, gjengitt av Doxa RIAA, Spec M99 og Doxa 8.2 Signature høyttalere. Ikke perfekt på noen måte, jeg tror ikke jeg er i en konsertsal. Men det er uansett en god el bedre enn f.eks. mange målemessig "perfekte" komponenter jeg har lyttet til i samme sofa, gjengitt av de samme høyttalere. Hvorfor? De som stoler på dagens målinger vil selvsagt hevde at dette utelukkende består av lavere harmonisk forvrengning, og til disse vil jeg si: Gå ut og lytt til levende musikk! Tror dere virkelig i fullt alvor at dagens og gårsdagens opptaksutstyr var så elendig at det ikke kunne feste klang fra instrumenter til tape? Virkelig?
Jeg har hørt min andel av det noen liker å kalle "målemonstre", dvs. utstyr som måler tilnærmet perfekt. De har så definitivt mye positivt ved seg. Problemet med dem er at de uansett ikke er i stand til å gjengi virkeligheten på samme måte som en del utstyr som måler til dels betydelig dårligere. Kom ikke her med at dette er en form av ørevennlig forvrengning nok en gang, det holder ikke helt inn. Hør på en klarinett først, så kan vi snakke sammen (jeg har en klarinettspillende kone i huset). Jeg har i løpet av skrivingen byttet fra LP til en innspilling av Saint-Saens 3dje symfoni innspilt i 1959, nå gjenskapt på SACD, og gjengitt gjennom en DAC som måler "feil". Dette har sin tidskoloritt, men hvordan "forstår" denne DAC'en at den nå skal gjengi en 1959-forvrengning i stedet for en fra 1982 eller 2016? Saken er at selvsagt forstår den ikke det. Den bare gjengir klangen, dynamikken og tilstedeværelsen som finnes i dette opptaket, mer virkelighetsnært enn en moderne målemessig korrekt DAC er i stand til. Og dette er ikke på grunn av mer forvrengning, det er på tross av mer forvrengning.
Og i denne siste setningen ligger også gåten. Hvorfor låter produkter med mer målbar forvrengning nærmere opptakets akustiske virkelighet enn det noe "målemonster" er i stand til? Hvorfor kan ikke en målemessig korrekt komponent formidle virkeligheten og det innspilte materialet like eksakt som produkter fulle av målemessige feil og mangler? Jeg er bare lut lei av bisarre ideer om at lavere ordens forvrengning gjenskaper virkeligheten, uansett hva denne virkeligheten var på innspillingstidspuntet. Selvsagt gjør den ikke det, poenget her er at den ikke skjuler virkeligheten. I tillegg viser det seg at våre ører er tolerante for lavere ordens forvrengning, vi lar ikke dette komme i veien for de innspilte klanger, dynamikk og realisme.
Joda, jeg erkjenner at det fortsatt er et mysterium. Men jeg har hørt så mange instrumenter i levende live at jeg er forbi diskusjonen om en form av tilfeldig gjenskapelse. Det målefolket bør stille seg av spørsmål er: hvordan har det seg at en perfekt måling kan skjule innspillingens virkelige klanger og dynamikk?
Loddet er kastet.
Mvh
Håkon Rognlien
ASR sitt evangelium er at man ikke hører forskjell på dacer punktum, så sant den ene ikke er ødelagt da. Målinger setter pris/lyd illusjonen på hodet samtidig som lyttetester "Blindtester" skal vise at billige dacer kan yppe seg mot svindyre testvinnere i Fake News hi-fi pressen.
Men hvorfor i all verden hører jeg forskjell på samtlige dacer jeg har prøvd?? Er jeg gal i hodet? Og jeg har ikke prøvd svindyre heller og på mitt anlegg som er "mid-fi" ish.
(Spendor A4 og en xindac hybrid klasse A forsterker.)
Nei du er ikke gal , jeg kjenner fortvilelsen din , hvor mange dacer tror du jeg har hatt her,??En endeløs søken ,Jeg var siste mann i gjengen til å få meg CD spiller , tape og LP var så overlegen hos meg , Du er nødt å researche før evt kjøp
Min interesse var dyp og den gang , det var ikke internett dominerende så haugevis av hi blader ble trålet , nye som gamle , Blader som HI fI choice synes jeg hadde en ærlig fremstilling , og så har du magaziner som og tar opp temaer om dacer typer og signaturer filtrer , nå oså NOS , vi snakker ikke om signaturer og filtere og sample rate converters lenger ,Ikke alle nyere kontruksjoner engang bruker de siste nye dyreste chippene Her ligger hemmelig heten mange leter etter , mens i dag det er bare soft ware og stream metoder som gjelder ,I min spede oppstart var cambridge dacen til 3 k så god at man foretrakk den for den inne byggde for drev / cd spiller langt over 20 k ,Problematikken stopper ikke der for så har du problematikken med overføring av signalet til dacen og isolering av det , enden det er spdif , eller abu eller i2s og den balanserte utgaven hdmi.Til tross for digitalt signal gir også kablene her lyd forsjeller , som mange fornekter ,og jitter faktoren spøker i alle ledd ,, så ja du rett på en måte , det er en gal hi fi verden , og du skal holde tunga rett i munnen for å navigere rett
Av og til så lånte jeg hjem det dyreste som var bare for å teste , 2-3 ganger måneds lønna
og helt uaktuellt å kjøpe , men bare for å sjekke hva som kunne komme ut av det
Av de kjente merkene som ikke gjorde skam på teknikken var ofte teak sony og denon , copland og wadia , så egentlig har ikke jeg hørt nyere dac som har blitt værenede hos meg .Jeg fant ut at BB1704 var en signatur jeg likte , etter å ha lyttetet på mye på 1702 , deverre produseres di ikke lenger , for de ble for dyre ,Jeg har lyttet på noen av ess dacene og noen av de nyere " andre
men jeg klarer ikke den og når man
ikke liker signaturen , da en min erfaring at signaturen ikke endres ved dual mono og parralell kobling X ganger ,En kvalitets dac har og gjerne shunt regulatorer som undertrykker støyen maximalt og hindrer at de forplanter seg i railene og til sist i musikk signalet ,Håper ikke jeg har skremt deg fra en ellers morsom hobby , men av og til da må det og koste litt ekstra . Dacen er i dag hjertet " i mange hjem og hi fi anlegg,
Følg og med på TAS workshop , han tar for seg div dacs utfyllende
og hvordan de lyder .Helt supert
