Når jeg allikevel har sporet av, ta f.eks. Nils Lofgren's Acoustic Live som stadig anbefales som et meget bra opptak av audiophile. Jeg klarer rett og slett ikke høre på det da gitarlyden er fullstendig ødelagt, og låter kun kunstig piezo og har ingenting med akustisk gitarlyd å gjøre. Jeg har en Martin OM-28V ved siden av meg her, den låter tett på det jeg ønsker å høre fra en stålstrenger. MEN, Lofgren låter sikkert som han gjør pga. at han låt sikkert omtrent sånn ut i PA på konserten også - det blir ofte sånn når man skal spille kassegitar høyt for mange mennesker, vanskelig å få til troverdig gitarlyd. Men da er min påstand at Lofgren låter som han gjør pga. begrensningene i live-settingen, gitar med pickup og evt. mic, problemer med feedback osv. ikke fordi hverken han selv, lydmann eller produsent virkelig vil at det skal låte sånn, de får bare ikke til bedre under de gitte forutsetninger. Og hvorfor vi skal behandle et sånt produkt med sånn respekt fatter ikke jeg.
Et annet eksempel - jeg har sett Tommy Emmanuel live, og han hadde den tøffeste gitarlyden jeg noen gang har hørt fra en kassegitar. Veldig høyt og tøft og stort gjennom et skikkelig PA med en veldig bra lydmann. Men fortsatt ikke noe i nærheten av hva en kassegitar egentlig låter som, men det er greit nok da han vil ha det sånn. Så har jeg live-opptak av samme mann (og jeg vet at Tommy E er veldig opptatt av lyd), og på opptakene er gitaren hans redusert til noe flisete og tynt i forhold til det å høre ham på konsert. Så hvilken troverdighet ligger i et sånt opptak? Og hvorfor er det sånn? Sikkert ikke for at han som legger sånn vekt på lyden ønsker det slik, snarere er det nok begrensninger underveis som påvirker resultatet.
Da skal jeg prøve å takke for meg for jeg kupper hele forumet, beklager til trådstarter.