Den er mye varmere og ekte en Hegelen, men hadde ikke den samme klarheten på toppen, og opplevdes litt mer tilbaketrukket.
Men Krell/XTZ comboen spilte mye mer dynamisk og med mer punch, enn det oppsettet jeg har i dag. Mulig det hadde funket med H390 på de høyttalerene jeg har nå.
Takk for svar. H390 opplevde jeg som tilbaketrukket i toppen. Så mulig den er nærmere Krell enn H190 sånn sett.
Kan utbrodere smått (laaangt), og støtter AudiRS sine kommentarer. 300iL er dønn lineær i frekvensgangen i det hørbare området, skal man legge forgjengerens målinger til grunn samt d’Agostinos måte å voice ampene på. Lineær er dog ikke det samme som klar, og 300iL var aldri like god som de store Krell på luft rundt instrumentene (ambiens osv). Det er kanskje det man kan legge i klar. Men i seg selv er dette en amp som hverken skal være lys eller mørk, men lineær.
Vedrørende tilbaktrukket, er dette også bevisst fra Krells side. Det dreier seg ikke om tilbaketrukket diskant, men «middle of the concert hall perspective». Altså en mindre in your face/frempå presentasjon. Det handler dog ikke bare om hvordan den er i diskanten. Det går igjen i hele frekvensspekteret.
Vedrørende skarphet på for eksempel Audio Physic, som tidligere har vært diskutert, kan jeg nå slå fast (som i 2001 da den ble testet) at dette ikke har med amp å gjøre, så lenge ampen funker selvsagt. Dette har å gjøre med kilder og til og med strøm. Alle svakheter der avsløres av Krellen, slik den er konstruert for å gjøre. Min amp kom brukt med uoriginal lakriskabel. Flere andre ble testet. Nå er en høyspentkabel på plass, og den puster lett og ledig og er i alle fall ikke hard. Med orden på kildene og strømmen til disse ble det også stor effekt. Dårlige opptak og lyse mastringer, låter imidlertid sånn. Ingen parfyme her i gården. Og en ting til: IKKE BRUK STRØMFILTER PÅ EN KRELL. Med mindre det - i 300iLs tilfelle - er et filter for minimum 15a dedikert til amp, og koster mye penger (står i manual). Den høres fullstendig livløs, udynamisk og anemisk ut da, omtrent som en gammel Hegel.
Har nå ikke verdens beste høyttalere, men det er nå et oppsett som nå låter ganske så naturlig og organisk, slik d’Agostino alltid prøvde på - særlig de tidlige år, fram til industrimaskinen gjorde ham til målemaniac isteden for å lytte OG måle seg fram til gode amper. Nå lytter han mer enn å måle, men så er innstegsmodellen priset til over 200k mener jeg å huske. Og monoblokkene til 1,59 mill. I nytt selskap altså, ikke Krell. Any takers?
Vedrørende akkurat komboen H190 og Dynaudio, har jeg hørt dette. Jeg syntes det ble fullstendig livløst og ganske dødt, selv om det var bra bass og fin diskant, var det lite engasjerende. Men dette kan selvsagt ha å gjøre med flere faktorer enn bare amp og ht, da det var en subpar demo hos Soundgarden med mange andre svake ledd i kjeden.
Vedrørende varme (lush sound), har 300iL mer av dette enn mange andre forsterkere. Men jeg vil heller kalle det et musikalsk trekk som den viser i rett oppsett, enn en farging av lyden. Et bra trekk med andre ord, etter min mening. Men i enkelte oppsett kan den låte kaldt, slik revieweren som brukte Revel Salon på dem syntes i 2001. Han beskrev den som nådeløs på å avsløre feil i kjeden, slik at den kun burde matches med de aller beste komponenter. Går man for Krell, vær forberedt på å investere i alt du plugger i den, er nå min erfaring.