Diverse Et oppgjør med virkeligheten!

[Hedde]

Jo, hvis det var designmålet også for den testede modellen så er det veldig merkelig å ende opp med 0,4-0,5 ohm utgangsimpedans. Konkurrentene klarer som regel uten problem mer enn 100 ganger bedre når det er målet.

Joda, men fortsatt ganske vanlige verdier også om man prater McIntosh for eksempel. For det er vell sånn at denne impedansen kan modifisere frekvensresponsen på grunn av dens påvirkning totalt sammen med høyttalerens impedans (i lag med kabelen).

Men det er mye annet som er veldig bra med darTZeel og som skiller den fra andre. Båndbredde, faseskift, firkantrespons etc.

 

[Dazed]

Jeg nevnte gode utgivelser. Seriøse studioer vil generelt ha rom bygget opp fra grunnen av med mye akustiske tiltak, høyttalere som holder god kvalitet og komponenter med lav forvrengning. At de da mikser og mastrer til at det skal låte mer virkelighetsnært med komponenter med markant forvrengning faller på sin egen urimelighet.

Selvsagt blir det annerledes med dårlige utgivelser og musikk som er mikset under forhold med klare avvik og f.eks tilpasset et par Koss Porta Pro.

Selvsagt og det har jeg også nevnt i denne tråden, men det er en annen debatt og ikke det som er tråden opprinnelige spørsmål. Det som hevdes av trådstarter er at komponenter med klare målemessig avvik låter generelt mer illusjonsskapende.

Jeg skjønner hva du mener.

Men hvis vi nå tenker oss at på enkelte/mange innspillinger kan kanskje egenlyden fra f.eks. rør i signalveien gjøre at lyden på en eller annen måte oppleves mer "organisk" og dermed "levende". Så, selv om det man hører strengt tatt er fjernere fra det som er lagret på innspillingen enn noe helt nøytralt, høres det mer ut som det er ekte musikere som står i rommet og spiller?

Det inntrykket har jeg hatt noen ganger selv, og det kan jo tenkes det er det, og ikke "identisk med inn-signalet" trådstarter mener med "virkelighetsnært".

 

[Håkon_Rognlien]

Det er også viktig å merke seg at det for eksempel ikke er forsterkerens jobb å gjengi innspillinger, men å drive høyttalerne. Om høyttalerne er laget for lav utgangsimpedans er det forsterkere med lav utgangsimpedans som er riktig. Om høyttalerne er laget for høy utgangsimpedans er det feil forsterker, men den er ikke dermed et bedre eller dårligere, eller mer eller mindre musikalsk produkt av den grunn.

Kanskje et dumt spørsmål, men likevel: Hvordan vet man om en høyttaler er laget for høy eller lav utgangsimpedans?

Det kan man ikke så ofte vite. Det finnes noen clues som man kan ane noe av om man kjenner veldig godt til faget, men jeg er ikke alltid like sikker på om konstruktørene selv har stålkontroll på dette. Men om en produsent for eksempel sverger til 300B SET i utviklingsfasen betyr det at høyttalerne er utviklet på forsterkere med ganske høy utgangsimpedans. Da vil man ofte også se dette brukt i demo/markedsføringssammenheng. Man kan også tenke litt over dette med følsomhet. Har en høyttaler 100dB følsomhet så er det ikke så veldig ofte man har utviklet høyttalerne på en 500W transistoramp. Det er relativt vanlig at forsterkere med lav effekt også har høy utgangsimpedans, og vice versa.

Men det er ikke så lett å vite sikkert med mindre produsenten faktisk sier noe om det.

Tilbake i 2004 var planen min å lansere en høyttaler. Jeg bestilte opp diverse forsterkermoduler og testet prototypen på. Da jeg merket meg hvor godt prototypen matchet ICE 1000ASP besluttet jeg at om jeg skulle lansere en høyttaler burde jeg også lansere samme forsterker som jeg hadde testet den på. Forsterkerne tok plutselig all oppmerksomheten, og den høyttaleren rakk jeg aldri å lansere. Poenget var at det slo meg som totalt meningsløst å lansere en høyttaler uten at det var klokkeklart hva som passet å drive den med.

Egentlig et ganske underkommunisert poeng du trekker fram her, Snickers. Jeg pleier i de aller fleste tilfeller å lytte på høyttalerne jeg skriver om med 3 - 5 forskjellige forsterkere, og jeg har oppdaget at det gir ganske mange interessante utslag.
Jeg har tilgjengelig "normal" kl. AB, klasse A SE rør, Klasse D fra Micromega (samt en klasse D PA-forsterker med Pascal-kort), + en unormal klasse D "undermåler" fra Spec. Den forsterkeren det er vanskeligst å få til å spille fint er Micromega. Den høyttaleren jeg har fått best resultat med i lag med Micromega PW 250 er Arendal 1723 Bookshelf S, trykkammerdesign med lav følsomhet.

Stort sett foretrekker jeg høyttalere med relativt jevn og høy impedanskurve, det føkker opp minst mulig for forsterkeren.

 

[Hedde]

Oppgaven til stereoutstyret er å gjengi innspillinger, ikke å måle i henhold til antatt riktige definisjoner. En komponent som måler bra har automatisk for eksempel lav støy og slike parametre som beviselig ikke har noen funksjon i lydbildet. Utover det er det den type målinger som korrelerer godt med hva ørene våre oppfatter som bra som er riktig.

Amen

 

[Bjørn ("Orso")]

Jeg nevnte gode utgivelser. Seriøse studioer vil generelt ha rom bygget opp fra grunnen av med mye akustiske tiltak, høyttalere som holder god kvalitet og komponenter med lav forvrengning. At de da mikser og mastrer til at det skal låte mer virkelighetsnært med komponenter med markant forvrengning faller på sin egen urimelighet.

Selvsagt blir det annerledes med dårlige utgivelser og musikk som er mikset under forhold med klare avvik og f.eks tilpasset et par Koss Porta Pro.

Selvsagt og det har jeg også nevnt i denne tråden, men det er en annen debatt og ikke det som er tråden opprinnelige spørsmål. Det som hevdes av trådstarter er at komponenter med klare målemessig avvik låter generelt mer illusjonsskapende.

Jeg skjønner hva du mener.

Men hvis vi nå tenker oss at på enkelte/mange innspillinger kan kanskje egenlyden fra f.eks. rør i signalveien gjøre at lyden på en eller annen måte oppleves mer "organisk" og dermed "levende". Så, selv om det man hører strengt tatt er fjernere fra det som er lagret på innspillingen enn noe helt nøytralt, høres det mer ut som det er ekte musikere som står i rommet og spiller?

Det inntrykket har jeg hatt noen ganger selv, og det kan jo tenkes det er det, og ikke "identisk med inn-signalet" trådstarter mener med "virkelighetsnært".

Enig med det. Så spørs det selvsagt hvor virkelighetsnært det strengt tatt er sammenlignet med et anlegg hvor man har større kontroll de ulike parametrene. At det derimot kan oppleves som mer levende i et spesifikt oppsett tviler jeg ikke på.

 

[Mangenot]

Av og til går det faktisk å spille inn i egen stue uten att det låter bedritent dårlig ut.
Dette opptaket er delvis tatt opp i stua hjemme hos meg og det låter faktisk helt OK.
https://open.spotify.com/track/0RRhRUiNNyOIr0IxA2oiju?si=GFkF3WlITEOO6sJf7lyYnA

 

[4-string]

Av og til går det faktisk å spille inn i egen stue uten att det låter bedritent dårlig ut.
Dette opptaket er delvis tatt opp i stua hjemme hos meg og det låter faktisk helt OK.
https://open.spotify.com/track/0RRhRUiNNyOIr0IxA2oiju?si=GFkF3WlITEOO6sJf7lyYnA

Absolutt!

Føler at mange har et romantisk forhold til hva lydteknikere, musikere og produsenter vil og klarer å få til. Jeg står ikke i platehyllene rundt omkring, men har spilt i ulike settinger siden tidlig på 80-tallet og har sett nok av både scene, studio, utstyr og ikke minst lydteknikere til at jeg har et veldig avslappet forhold til, og veldig liten respekt for, hvordan det er "ment" å låte.
Forsåvidt en annen diskusjon, men en interessant en.

"Blood" spiller på øret i skrivende stund, låter like bra som det meste annet i sin sjanger spør du meg. Artig å ha gjort noe sånt hjemme i stua!

 

[Aurora]

Det er vel forsåvidt interessant hvordan det er/var ment å låte, - men det har vi i vår ende absolutt ingen aning om....

 

[The Shy]

Det er vel forsåvidt interessant hvordan det er/var ment å låte, - men det har vi i vår ende absolutt ingen aning om....

Hvorfor ikke?

 

[4-string]

Det er vel forsåvidt interessant hvordan det er/var ment å låte, - men det har vi i vår ende absolutt ingen aning om....

Antar du anser at det er så mange begrensninger i innspilling, miksing, mastring osv. at opptaket vi blir presentert allerede er "ødelagt" når den når oss? I så fall er jeg langt på vei enig, men jeg har inntrykk av at mange ønsker å behandle det ferdige produktet med langt større respekt og andektighet og derfor ønsker anlegg som er mest mulig tro mot opptaket. Mens jeg er av den oppfatning at CDen (i mitt tilfelle) allerede er så bearbeidet og manipulert at jeg kan koste på meg litt varme og sukker uten at det gjør noe.

 

[4-string]

Når jeg allikevel har sporet av, ta f.eks. Nils Lofgren's Acoustic Live som stadig anbefales som et meget bra opptak av audiophile. Jeg klarer rett og slett ikke høre på det da gitarlyden er fullstendig ødelagt, og låter kun kunstig piezo og har ingenting med akustisk gitarlyd å gjøre. Jeg har en Martin OM-28V ved siden av meg her, den låter tett på det jeg ønsker å høre fra en stålstrenger. MEN, Lofgren låter sikkert som han gjør pga. at han låt sikkert omtrent sånn ut i PA på konserten også - det blir ofte sånn når man skal spille kassegitar høyt for mange mennesker, vanskelig å få til troverdig gitarlyd. Men da er min påstand at Lofgren låter som han gjør pga. begrensningene i live-settingen, gitar med pickup og evt. mic, problemer med feedback osv. ikke fordi hverken han selv, lydmann eller produsent virkelig vil at det skal låte sånn, de får bare ikke til bedre under de gitte forutsetninger. Og hvorfor vi skal behandle et sånt produkt med sånn respekt fatter ikke jeg.

Et annet eksempel - jeg har sett Tommy Emmanuel live, og han hadde den tøffeste gitarlyden jeg noen gang har hørt fra en kassegitar. Veldig høyt og tøft og stort gjennom et skikkelig PA med en veldig bra lydmann. Men fortsatt ikke noe i nærheten av hva en kassegitar egentlig låter som, men det er greit nok da han vil ha det sånn. Så har jeg live-opptak av samme mann (og jeg vet at Tommy E er veldig opptatt av lyd), og på opptakene er gitaren hans redusert til noe flisete og tynt i forhold til det å høre ham på konsert. Så hvilken troverdighet ligger i et sånt opptak? Og hvorfor er det sånn? Sikkert ikke for at han som legger sånn vekt på lyden ønsker det slik, snarere er det nok begrensninger underveis som påvirker resultatet.

Da skal jeg prøve å takke for meg for jeg kupper hele forumet, beklager til trådstarter.

 

[The Shy]

Når jeg allikevel har sporet av, ta f.eks. Nils Lofgren's Acoustic Live som stadig anbefales som et meget bra opptak av audiophile. Jeg klarer rett og slett ikke høre på det da gitarlyden er fullstendig ødelagt, og låter kun kunstig piezo og har ingenting med akustisk gitarlyd å gjøre. Jeg har en Martin OM-28V ved siden av meg her, den låter tett på det jeg ønsker å høre fra en stålstrenger. MEN, Lofgren låter sikkert som han gjør pga. at han låt sikkert omtrent sånn ut i PA på konserten også - det blir ofte sånn når man skal spille kassegitar høyt for mange mennesker, vanskelig å få til troverdig gitarlyd. Men da er min påstand at Lofgren låter som han gjør pga. begrensningene i live-settingen, gitar med pickup og evt. mic, problemer med feedback osv. ikke fordi hverken han selv, lydmann eller produsent virkelig vil at det skal låte sånn, de får bare ikke til bedre under de gitte forutsetninger. Og hvorfor vi skal behandle et sånt produkt med sånn respekt fatter ikke jeg.

Et annet eksempel - jeg har sett Tommy Emmanuel live, og han hadde den tøffeste gitarlyden jeg noen gang har hørt fra en kassegitar. Veldig høyt og tøft og stort gjennom et skikkelig PA med en veldig bra lydmann. Men fortsatt ikke noe i nærheten av hva en kassegitar egentlig låter som, men det er greit nok da han vil ha det sånn. Så har jeg live-opptak av samme mann (og jeg vet at Tommy E er veldig opptatt av lyd), og på opptakene er gitaren hans redusert til noe flisete og tynt i forhold til det å høre ham på konsert. Så hvilken troverdighet ligger i et sånt opptak? Og hvorfor er det sånn? Sikkert ikke for at han som legger sånn vekt på lyden ønsker det slik, snarere er det nok begrensninger underveis som påvirker resultatet.

Da skal jeg prøve å takke for meg for jeg kupper hele forumet, beklager til trådstarter.

Du har vel ikke allverdens god lyd hjemme da. Tommy Emmanuel er så til de grader fysisk og grisetøff her i heimen - sikkert ganske lik din konsertopplevelse.

 

[4-string]

Når jeg allikevel har sporet av, ta f.eks. Nils Lofgren's Acoustic Live som stadig anbefales som et meget bra opptak av audiophile. Jeg klarer rett og slett ikke høre på det da gitarlyden er fullstendig ødelagt, og låter kun kunstig piezo og har ingenting med akustisk gitarlyd å gjøre. Jeg har en Martin OM-28V ved siden av meg her, den låter tett på det jeg ønsker å høre fra en stålstrenger. MEN, Lofgren låter sikkert som han gjør pga. at han låt sikkert omtrent sånn ut i PA på konserten også - det blir ofte sånn når man skal spille kassegitar høyt for mange mennesker, vanskelig å få til troverdig gitarlyd. Men da er min påstand at Lofgren låter som han gjør pga. begrensningene i live-settingen, gitar med pickup og evt. mic, problemer med feedback osv. ikke fordi hverken han selv, lydmann eller produsent virkelig vil at det skal låte sånn, de får bare ikke til bedre under de gitte forutsetninger. Og hvorfor vi skal behandle et sånt produkt med sånn respekt fatter ikke jeg.

Et annet eksempel - jeg har sett Tommy Emmanuel live, og han hadde den tøffeste gitarlyden jeg noen gang har hørt fra en kassegitar. Veldig høyt og tøft og stort gjennom et skikkelig PA med en veldig bra lydmann. Men fortsatt ikke noe i nærheten av hva en kassegitar egentlig låter som, men det er greit nok da han vil ha det sånn. Så har jeg live-opptak av samme mann (og jeg vet at Tommy E er veldig opptatt av lyd), og på opptakene er gitaren hans redusert til noe flisete og tynt i forhold til det å høre ham på konsert. Så hvilken troverdighet ligger i et sånt opptak? Og hvorfor er det sånn? Sikkert ikke for at han som legger sånn vekt på lyden ønsker det slik, snarere er det nok begrensninger underveis som påvirker resultatet.

Da skal jeg prøve å takke for meg for jeg kupper hele forumet, beklager til trådstarter.

Du har vel ikke allverdens god lyd hjemme da. Tommy Emmanuel er så til de grader fysisk og grisetøff her i heimen - sikkert ganske lik din konsertopplevelse.

Såpass. Hvilke(t) opptak av ham sikter du til?

 

[Aurora]

Det er vel forsåvidt interessant hvordan det er/var ment å låte, - men det har vi i vår ende absolutt ingen aning om....

Hvorfor ikke?

Rett og slett fordi vi som sluttbrukere ikke vet hva/hvordan tekniker/produsent etc har ment det skal låte.... dermed er vi overlatt til å lage vår egen definisjon på hvordan det låter..

 

[The Shy]

Når jeg allikevel har sporet av, ta f.eks. Nils Lofgren's Acoustic Live som stadig anbefales som et meget bra opptak av audiophile. Jeg klarer rett og slett ikke høre på det da gitarlyden er fullstendig ødelagt, og låter kun kunstig piezo og har ingenting med akustisk gitarlyd å gjøre. Jeg har en Martin OM-28V ved siden av meg her, den låter tett på det jeg ønsker å høre fra en stålstrenger. MEN, Lofgren låter sikkert som han gjør pga. at han låt sikkert omtrent sånn ut i PA på konserten også - det blir ofte sånn når man skal spille kassegitar høyt for mange mennesker, vanskelig å få til troverdig gitarlyd. Men da er min påstand at Lofgren låter som han gjør pga. begrensningene i live-settingen, gitar med pickup og evt. mic, problemer med feedback osv. ikke fordi hverken han selv, lydmann eller produsent virkelig vil at det skal låte sånn, de får bare ikke til bedre under de gitte forutsetninger. Og hvorfor vi skal behandle et sånt produkt med sånn respekt fatter ikke jeg.

Et annet eksempel - jeg har sett Tommy Emmanuel live, og han hadde den tøffeste gitarlyden jeg noen gang har hørt fra en kassegitar. Veldig høyt og tøft og stort gjennom et skikkelig PA med en veldig bra lydmann. Men fortsatt ikke noe i nærheten av hva en kassegitar egentlig låter som, men det er greit nok da han vil ha det sånn. Så har jeg live-opptak av samme mann (og jeg vet at Tommy E er veldig opptatt av lyd), og på opptakene er gitaren hans redusert til noe flisete og tynt i forhold til det å høre ham på konsert. Så hvilken troverdighet ligger i et sånt opptak? Og hvorfor er det sånn? Sikkert ikke for at han som legger sånn vekt på lyden ønsker det slik, snarere er det nok begrensninger underveis som påvirker resultatet.

Da skal jeg prøve å takke for meg for jeg kupper hele forumet, beklager til trådstarter.

Du har vel ikke allverdens god lyd hjemme da. Tommy Emmanuel er så til de grader fysisk og grisetøff her i heimen - sikkert ganske lik din konsertopplevelse.

Såpass. Hvilke(t) opptak av ham sikter du til?

Center Stage - f.eks Mombasa

 

[4-string]

Center Stage er av de bedre, enig i det. Live at Ryman er også bra. Men særlig førstnevnte har altfor mye piezo i seg til at det er troverdig ift virkeligheten, CGP Live One er helt fullstendig ille.

Jeg kan da få det til å låte høyt og voldsomt jeg også, men hva hjelper det om selve gitarlyden er ubrukelig og uten troverdighet i det hele tatt.

 

[Håkon_Rognlien]

Når jeg allikevel har sporet av, ta f.eks. Nils Lofgren's Acoustic Live som stadig anbefales som et meget bra opptak av audiophile. Jeg klarer rett og slett ikke høre på det da gitarlyden er fullstendig ødelagt, og låter kun kunstig piezo og har ingenting med akustisk gitarlyd å gjøre. Jeg har en Martin OM-28V ved siden av meg her, den låter tett på det jeg ønsker å høre fra en stålstrenger. MEN, Lofgren låter sikkert som han gjør pga. at han låt sikkert omtrent sånn ut i PA på konserten også - det blir ofte sånn når man skal spille kassegitar høyt for mange mennesker, vanskelig å få til troverdig gitarlyd. Men da er min påstand at Lofgren låter som han gjør pga. begrensningene i live-settingen, gitar med pickup og evt. mic, problemer med feedback osv. ikke fordi hverken han selv, lydmann eller produsent virkelig vil at det skal låte sånn, de får bare ikke til bedre under de gitte forutsetninger. Og hvorfor vi skal behandle et sånt produkt med sånn respekt fatter ikke jeg.

Et annet eksempel - jeg har sett Tommy Emmanuel live, og han hadde den tøffeste gitarlyden jeg noen gang har hørt fra en kassegitar. Veldig høyt og tøft og stort gjennom et skikkelig PA med en veldig bra lydmann. Men fortsatt ikke noe i nærheten av hva en kassegitar egentlig låter som, men det er greit nok da han vil ha det sånn. Så har jeg live-opptak av samme mann (og jeg vet at Tommy E er veldig opptatt av lyd), og på opptakene er gitaren hans redusert til noe flisete og tynt i forhold til det å høre ham på konsert. Så hvilken troverdighet ligger i et sånt opptak? Og hvorfor er det sånn? Sikkert ikke for at han som legger sånn vekt på lyden ønsker det slik, snarere er det nok begrensninger underveis som påvirker resultatet.

Da skal jeg prøve å takke for meg for jeg kupper hele forumet, beklager til trådstarter.

Hehe, langt fra noe å beklage, innspillet er høyt verdsatt, mange takk!

 

[The Shy]

Center Stage er av de bedre, enig i det. Live at Ryman er også bra. Men særlig førstnevnte har altfor mye piezo i seg til at det er troverdig ift virkeligheten, CGP Live One er helt fullstendig ille.

Jeg kan da få det til å låte høyt og voldsomt jeg også, men hva hjelper det om selve gitarlyden er ubrukelig og uten troverdighet i det hele tatt.

Når jeg ser hva du har av høyttaler så skjønner jeg at du ikke forstår alt det det blir pratet om her. En sånn høyttaler klarer vel knapt å gjenskape noe som helst troverdig - kun pent og pyntelig

 

[4-string]

OK, jeg lar meg friste. [emoji4]Her har hverken du eller andre fasit, du vet ikke hva jeg liker å høre på eller hva jeg anser troverdig.

Det er helt riktig at jeg ikke kan gjenskape basstung, elektronisk musikk f.eks. på troverdig konsertnivå (om det er det som er troverdig). Men hvorfor skulle jeg det, jeg hører jo ikke på sånt.

Jeg har et nørt forhold til Count Basies Atomic Basie og hørte denne hjemme hos en kompis nylig. Han har både mye kraftigere forsterker enn jeg har, og ikke minst større og nyere høyttalere (Usher, store som f). Veldig artig å høre storband på hans anlegg også, og alle som har sittet nært eller for den saks skyld i et storband vet hvilket trøkk det er. Det som derimot ødela troverdigheten for meg var at kontrabassen plutselig satt i lydbildet omtrent som en el-bass. Mye bass for all del, men mye mer fremtredende i lydbildet enn hva tilfellet var i Count Basies orkester på slutten av femti-tallet. Du kan foretrekke hva du vil, jeg er ikke i tvil om hva jeg velger (og har valgt).

Uansett, dette handler ikke om hva du eller jeg liker eller har og skjønner ikke vitsen med å møte forsøk på saklig innlegg i debatten med at jeg ikke har anlegg til å skjønne hva det handler om. Om det kan være noen trøst har jeg hørt min andel av utstyr jeg også, men jeg har tatt noen valg jeg er fornøyd med og er klar over at det er mangler og kompromisser. Det er bare at det er irrelevant i denne diskusjonen sånn jeg ser det.

 

[Trondmeg]

Center Stage er av de bedre, enig i det. Live at Ryman er også bra. Men særlig førstnevnte har altfor mye piezo i seg til at det er troverdig ift virkeligheten, CGP Live One er helt fullstendig ille.

Jeg kan da få det til å låte høyt og voldsomt jeg også, men hva hjelper det om selve gitarlyden er ubrukelig og uten troverdighet i det hele tatt.

Når jeg ser hva du har av høyttaler så skjønner jeg at du ikke forstår alt det det blir pratet om her. En sånn høyttaler klarer vel knapt å gjenskape noe som helst troverdig - kun pent og pyntelig

Hvordan tror du slike utsagn blir oppfattet?

 

[amason]

Når jeg allikevel har sporet av, ta f.eks. Nils Lofgren's Acoustic Live som stadig anbefales som et meget bra opptak av audiophile. Jeg klarer rett og slett ikke høre på det da gitarlyden er fullstendig ødelagt, og låter kun kunstig piezo og har ingenting med akustisk gitarlyd å gjøre. Jeg har en Martin OM-28V ved siden av meg her, den låter tett på det jeg ønsker å høre fra en stålstrenger. MEN, Lofgren låter sikkert som han gjør pga. at han låt sikkert omtrent sånn ut i PA på konserten også - det blir ofte sånn når man skal spille kassegitar høyt for mange mennesker, vanskelig å få til troverdig gitarlyd. Men da er min påstand at Lofgren låter som han gjør pga. begrensningene i live-settingen, gitar med pickup og evt. mic, problemer med feedback osv. ikke fordi hverken han selv, lydmann eller produsent virkelig vil at det skal låte sånn, de får bare ikke til bedre under de gitte forutsetninger. Og hvorfor vi skal behandle et sånt produkt med sånn respekt fatter ikke jeg.

Et annet eksempel - jeg har sett Tommy Emmanuel live, og han hadde den tøffeste gitarlyden jeg noen gang har hørt fra en kassegitar. Veldig høyt og tøft og stort gjennom et skikkelig PA med en veldig bra lydmann. Men fortsatt ikke noe i nærheten av hva en kassegitar egentlig låter som, men det er greit nok da han vil ha det sånn. Så har jeg live-opptak av samme mann (og jeg vet at Tommy E er veldig opptatt av lyd), og på opptakene er gitaren hans redusert til noe flisete og tynt i forhold til det å høre ham på konsert. Så hvilken troverdighet ligger i et sånt opptak? Og hvorfor er det sånn? Sikkert ikke for at han som legger sånn vekt på lyden ønsker det slik, snarere er det nok begrensninger underveis som påvirker resultatet.

Da skal jeg prøve å takke for meg for jeg kupper hele forumet, beklager til trådstarter.

Du har vel ikke allverdens god lyd hjemme da. Tommy Emmanuel er så til de grader fysisk og grisetøff her i heimen - sikkert ganske lik din konsertopplevelse.

Ser jo på målinger av høyttalere samt drivkraft etc at slik musikk muligens blir litt langt unna konsert opplevelse på det anlegget

 

[BeetleBug]

OK, jeg lar meg friste. [emoji4]Her har hverken du eller andre fasit, du vet ikke hva jeg liker å høre på eller hva jeg anser troverdig. Det er helt riktig at jeg ikke kan gjenskape basstung, elektronisk musikk f.eks. på troverdig konsertnivå (om det er det som er troverdig). Men hvorfor skulle jeg det, jeg hører jo ikke på sånt.

Ikke la deg provosere av The Shy og kos deg med det du spiller på. Han slenger stadig med tastaturet og kritiserer dem som ikke har 20+ elementer, akustikktiltak, helmholtz, tusenvis av watt og dsp i hue og ræva.

-BB-

 

[4-string]

OK, jeg lar meg friste. [emoji4]Her har hverken du eller andre fasit, du vet ikke hva jeg liker å høre på eller hva jeg anser troverdig. Det er helt riktig at jeg ikke kan gjenskape basstung, elektronisk musikk f.eks. på troverdig konsertnivå (om det er det som er troverdig). Men hvorfor skulle jeg det, jeg hører jo ikke på sånt.

Ikke la deg provosere av The Shy og kos deg med det du spiller på. Han slenger stadig med tastaturet og kritiserer dem som ikke har 20+ elementer, akustikktiltak, helmholtz, tusenvis av watt og dsp i hue og ræva.

-BB-

Og det låter sikkert bra hos han, men det gjør det hos meg også. Til mitt bruk og i mine ører, og jeg er den eneste som skal overbevises her. [emoji4]

 

[oks81]

Center Stage er av de bedre, enig i det. Live at Ryman er også bra. Men særlig førstnevnte har altfor mye piezo i seg til at det er troverdig ift virkeligheten, CGP Live One er helt fullstendig ille.

Jeg kan da få det til å låte høyt og voldsomt jeg også, men hva hjelper det om selve gitarlyden er ubrukelig og uten troverdighet i det hele tatt.

Når jeg ser hva du har av høyttaler så skjønner jeg at du ikke forstår alt det det blir pratet om her. En sånn høyttaler klarer vel knapt å gjenskape noe som helst troverdig - kun pent og pyntelig

Rimelig fett langt oppe på curbsen med minst to hjul i dag Tor.

 

[Hedde]

Ingenting overskygger likevel at dette er en fet tråd

 

[Alek264]

Center Stage er av de bedre, enig i det. Live at Ryman er også bra. Men særlig førstnevnte har altfor mye piezo i seg til at det er troverdig ift virkeligheten, CGP Live One er helt fullstendig ille.

Jeg kan da få det til å låte høyt og voldsomt jeg også, men hva hjelper det om selve gitarlyden er ubrukelig og uten troverdighet i det hele tatt.

Når jeg ser hva du har av høyttaler så skjønner jeg at du ikke forstår alt det det blir pratet om her. En sånn høyttaler klarer vel knapt å gjenskape noe som helst troverdig - kun pent og pyntelig

Hvordan tror du slike utsagn blir oppfattet?

Blærete, useriøst, ufyselig, klysete.. lista er lang beklager hvis det er litt skarpt men man høster som man sår også videre

Mvh Aleksander

 

[Knut Runar]

Nå treder jeg som en spurv inn i tranedansen, men skitt au.

Har lest hele tråden og forsøkt å vurdere ulike innspill og forklaringer. Det er imidlertid et aspekt ved forsterkere som jeg føler er for lite lagt vekt på her, faseforskyvning ved ulike frekvenser.
Tidlig i min elektronikk utdannelse regnet vi mye på op-amps og deres frekvensrespons. Betydningen av og forskjellen på lokal og global feedback, og hva det hadde å si for faseforskyvningen av signalet. Vi snakket da om faseforskyvning gjerne på 2-3ganger 360gr.

Noen vil hevde at dette er først målbart ved "høyere" frekvenser, men jeg tror dette kan ha større innvirkning enn forventet.
Jeg tenker meg det slik at forsterkning av komplekse sinuskurver i noen tilfeller innebærer at man får en tidsmessig "forsinkelse" i deler av frekvensspekteret.
Litt forenklet forklart, at grunntonen i instrumentet kommer litt før eller litt etter 2-en, 3-dje og 4-harmoniske osv.

Dersom dette stemmer, er det da slik at forsterkere med utelukkende bruk av lokal feedback har litt mindre faseforskyvning, sammenlignet med forsterkere med global feedback? Er det dette som gir det danskene kaller for "udtværing i tidsdomenet"?

Dette har vel de av dere som tar DIY til den ytterste grense langt mer greie på enn meg.

Så er det bare for dere å sikte med kanonene, spurven sitter her.

 

[The Shy]

Center Stage er av de bedre, enig i det. Live at Ryman er også bra. Men særlig førstnevnte har altfor mye piezo i seg til at det er troverdig ift virkeligheten, CGP Live One er helt fullstendig ille.

Jeg kan da få det til å låte høyt og voldsomt jeg også, men hva hjelper det om selve gitarlyden er ubrukelig og uten troverdighet i det hele tatt.

Når jeg ser hva du har av høyttaler så skjønner jeg at du ikke forstår alt det det blir pratet om her. En sånn høyttaler klarer vel knapt å gjenskape noe som helst troverdig - kun pent og pyntelig

Hvordan tror du slike utsagn blir oppfattet?

Ser ut som det ble oppfattet omtrent som forventet

 

[Hedde]

Nå treder jeg som en spurv inn i tranedansen, men skitt au.

Har lest hele tråden og forsøkt å vurdere ulike innspill og forklaringer. Det er imidlertid et aspekt ved forsterkere som jeg føler er for lite lagt vekt på her, faseforskyvning ved ulike frekvenser.

Vi skal ikke mange år tilbake i tid før man hevdet ting som at:

- Selv små mellomtone faseforstyrrelser kan være hørbare på utvalgte signaler
- Hørbarheten er større i headsett
- På normal musikk virker det ikke å være hørbart

Floyd Toole sa blant annet:

" It turns out that, within very generous tolerances, humans are insensitive to phase shifts. Under carefully contrived circumstances, special signals auditioned in anechoic conditions, or through headphones, people have heard slight differences. However, even these limited results have failed to provide clear evidence of a 'preference' for a lack of phase shift. When auditioned in real rooms, these differences disappear.. ."

Jeg tror sannheten er en litt annen. Denne tråden indikerer nok en gang at gamle sannheter kanskje står litt for fall. Men jeg er nok også bare en spurv uten kanon.

Edit: Griesinger forklarer langt på vei en del aspekter ved hørbarhet og oppfattelse/nærhet basert på fasesammenhengen til overtoner i området 1 til 5 kHz. Det er interessante greier å lese om.

 

[Håkon_Rognlien]

Men jeg er nok også bare en spurv uten kanon.

... mens jeg er bare en løs kanon uten spurv i sikte.

 

[funbunny]

Mulig jeg har sagt det før, men:

Regel 1: Elementene må være montert tidsfaseriktig så lyden fra alle elementene treffer øret samtidig.
Regel 2: Fronten på ht må være dempet for diffraksjon, evt. avrundet tilstrekkelig.
Regel 3: Du må ha nok ompfh i effekttrinnet til å kontrollere spetakkelet.
Regel 4: "Garbage in = garbage out"

Funbunny

 

[funbunny]

Når jeg allikevel har sporet av, ta f.eks. Nils Lofgren's Acoustic Live som stadig anbefales som et meget bra opptak av audiophile. Jeg klarer rett og slett ikke høre på det da gitarlyden er fullstendig ødelagt, og låter kun kunstig piezo og har ingenting med akustisk gitarlyd å gjøre. Jeg har en Martin OM-28V ved siden av meg her, den låter tett på det jeg ønsker å høre fra en stålstrenger. MEN, Lofgren låter sikkert som han gjør pga. at han låt sikkert omtrent sånn ut i PA på konserten også - det blir ofte sånn når man skal spille kassegitar høyt for mange mennesker, vanskelig å få til troverdig gitarlyd. Men da er min påstand at Lofgren låter som han gjør pga. begrensningene i live-settingen, gitar med pickup og evt. mic, problemer med feedback osv. ikke fordi hverken han selv, lydmann eller produsent virkelig vil at det skal låte sånn, de får bare ikke til bedre under de gitte forutsetninger. Og hvorfor vi skal behandle et sånt produkt med sånn respekt fatter ikke jeg.

Et annet eksempel - jeg har sett Tommy Emmanuel live, og han hadde den tøffeste gitarlyden jeg noen gang har hørt fra en kassegitar. Veldig høyt og tøft og stort gjennom et skikkelig PA med en veldig bra lydmann. Men fortsatt ikke noe i nærheten av hva en kassegitar egentlig låter som, men det er greit nok da han vil ha det sånn. Så har jeg live-opptak av samme mann (og jeg vet at Tommy E er veldig opptatt av lyd), og på opptakene er gitaren hans redusert til noe flisete og tynt i forhold til det å høre ham på konsert. Så hvilken troverdighet ligger i et sånt opptak? Og hvorfor er det sånn? Sikkert ikke for at han som legger sånn vekt på lyden ønsker det slik, snarere er det nok begrensninger underveis som påvirker resultatet.

Da skal jeg prøve å takke for meg for jeg kupper hele forumet, beklager til trådstarter.

Hvis Nils Lofgren's Acoustic Live låter dårlig hos deg, så er det ditt anlegg sin feil. Dette er ei skive som kan låte helt suverent. Men, jeg har hørt det surt/skarpt, og det er ikke innspillingen sin feil. Dette låter da og veldig direkte, lite akustikk her, men direkte lyd fra guitar/vokal.

Funbunny

 

[oks81]

4-string snakker om musikken, og hvordan dette er innspilt.
IKKE hvordan det høres ut i hans anlegg, eller andre anlegg.

 

[steinost]

Når jeg allikevel har sporet av, ta f.eks. Nils Lofgren's Acoustic Live som stadig anbefales som et meget bra opptak av audiophile. Jeg klarer rett og slett ikke høre på det da gitarlyden er fullstendig ødelagt, og låter kun kunstig piezo og har ingenting med akustisk gitarlyd å gjøre. Jeg har en Martin OM-28V ved siden av meg her, den låter tett på det jeg ønsker å høre fra en stålstrenger. MEN, Lofgren låter sikkert som han gjør pga. at han låt sikkert omtrent sånn ut i PA på konserten også - det blir ofte sånn når man skal spille kassegitar høyt for mange mennesker, vanskelig å få til troverdig gitarlyd. Men da er min påstand at Lofgren låter som han gjør pga. begrensningene i live-settingen, gitar med pickup og evt. mic, problemer med feedback osv. ikke fordi hverken han selv, lydmann eller produsent virkelig vil at det skal låte sånn, de får bare ikke til bedre under de gitte forutsetninger. Og hvorfor vi skal behandle et sånt produkt med sånn respekt fatter ikke jeg.

Et annet eksempel - jeg har sett Tommy Emmanuel live, og han hadde den tøffeste gitarlyden jeg noen gang har hørt fra en kassegitar. Veldig høyt og tøft og stort gjennom et skikkelig PA med en veldig bra lydmann. Men fortsatt ikke noe i nærheten av hva en kassegitar egentlig låter som, men det er greit nok da han vil ha det sånn. Så har jeg live-opptak av samme mann (og jeg vet at Tommy E er veldig opptatt av lyd), og på opptakene er gitaren hans redusert til noe flisete og tynt i forhold til det å høre ham på konsert. Så hvilken troverdighet ligger i et sånt opptak? Og hvorfor er det sånn? Sikkert ikke for at han som legger sånn vekt på lyden ønsker det slik, snarere er det nok begrensninger underveis som påvirker resultatet.

Da skal jeg prøve å takke for meg for jeg kupper hele forumet, beklager til trådstarter.

Hvis Nils Lofgren's Acoustic Live låter dårlig hos deg, så er det ditt anlegg sin feil. Dette er ei skive som kan låte helt suverent. Men, jeg har hørt det surt/skarpt, og det er ikke innspillingen sin feil. Dette låter da og veldig direkte, lite akustikk her, men direkte lyd fra guitar/vokal.

Funbunny

Helt riktig. Men plata er jo spilt til det kjedsommelige.

 

[4-string]

Når jeg allikevel har sporet av, ta f.eks. Nils Lofgren's Acoustic Live som stadig anbefales som et meget bra opptak av audiophile. Jeg klarer rett og slett ikke høre på det da gitarlyden er fullstendig ødelagt, og låter kun kunstig piezo og har ingenting med akustisk gitarlyd å gjøre. Jeg har en Martin OM-28V ved siden av meg her, den låter tett på det jeg ønsker å høre fra en stålstrenger. MEN, Lofgren låter sikkert som han gjør pga. at han låt sikkert omtrent sånn ut i PA på konserten også - det blir ofte sånn når man skal spille kassegitar høyt for mange mennesker, vanskelig å få til troverdig gitarlyd. Men da er min påstand at Lofgren låter som han gjør pga. begrensningene i live-settingen, gitar med pickup og evt. mic, problemer med feedback osv. ikke fordi hverken han selv, lydmann eller produsent virkelig vil at det skal låte sånn, de får bare ikke til bedre under de gitte forutsetninger. Og hvorfor vi skal behandle et sånt produkt med sånn respekt fatter ikke jeg.

Et annet eksempel - jeg har sett Tommy Emmanuel live, og han hadde den tøffeste gitarlyden jeg noen gang har hørt fra en kassegitar. Veldig høyt og tøft og stort gjennom et skikkelig PA med en veldig bra lydmann. Men fortsatt ikke noe i nærheten av hva en kassegitar egentlig låter som, men det er greit nok da han vil ha det sånn. Så har jeg live-opptak av samme mann (og jeg vet at Tommy E er veldig opptatt av lyd), og på opptakene er gitaren hans redusert til noe flisete og tynt i forhold til det å høre ham på konsert. Så hvilken troverdighet ligger i et sånt opptak? Og hvorfor er det sånn? Sikkert ikke for at han som legger sånn vekt på lyden ønsker det slik, snarere er det nok begrensninger underveis som påvirker resultatet.

Da skal jeg prøve å takke for meg for jeg kupper hele forumet, beklager til trådstarter.

Hvis Nils Lofgren's Acoustic Live låter dårlig hos deg, så er det ditt anlegg sin feil. Dette er ei skive som kan låte helt suverent. Men, jeg har hørt det surt/skarpt, og det er ikke innspillingen sin feil. Dette låter da og veldig direkte, lite akustikk her, men direkte lyd fra guitar/vokal.

Funbunny

Nei, den kjøper jeg ikke. Jeg kan til en viss grad være enig i The Shy som antyder at det låter sukret og sløret, og det er noe jeg ønsker velkomment. Når det gjelder Nils Lofgrens skive er de manglende kvaliteter jeg angriper av en sånn art at de blir mer tydelige jo mer hifi anlegget er, og mine innvendinger går på gitarlyden. Du finner ikke et anlegg i verden som fjerner den kunstige piezo-lyden, i alle fall ikke uten enorme mengder manipulering og det er jo ikke det vi snakker om her.

 

[4-string]

Når jeg allikevel har sporet av, ta f.eks. Nils Lofgren's Acoustic Live som stadig anbefales som et meget bra opptak av audiophile. Jeg klarer rett og slett ikke høre på det da gitarlyden er fullstendig ødelagt, og låter kun kunstig piezo og har ingenting med akustisk gitarlyd å gjøre. Jeg har en Martin OM-28V ved siden av meg her, den låter tett på det jeg ønsker å høre fra en stålstrenger. MEN, Lofgren låter sikkert som han gjør pga. at han låt sikkert omtrent sånn ut i PA på konserten også - det blir ofte sånn når man skal spille kassegitar høyt for mange mennesker, vanskelig å få til troverdig gitarlyd. Men da er min påstand at Lofgren låter som han gjør pga. begrensningene i live-settingen, gitar med pickup og evt. mic, problemer med feedback osv. ikke fordi hverken han selv, lydmann eller produsent virkelig vil at det skal låte sånn, de får bare ikke til bedre under de gitte forutsetninger. Og hvorfor vi skal behandle et sånt produkt med sånn respekt fatter ikke jeg.

Et annet eksempel - jeg har sett Tommy Emmanuel live, og han hadde den tøffeste gitarlyden jeg noen gang har hørt fra en kassegitar. Veldig høyt og tøft og stort gjennom et skikkelig PA med en veldig bra lydmann. Men fortsatt ikke noe i nærheten av hva en kassegitar egentlig låter som, men det er greit nok da han vil ha det sånn. Så har jeg live-opptak av samme mann (og jeg vet at Tommy E er veldig opptatt av lyd), og på opptakene er gitaren hans redusert til noe flisete og tynt i forhold til det å høre ham på konsert. Så hvilken troverdighet ligger i et sånt opptak? Og hvorfor er det sånn? Sikkert ikke for at han som legger sånn vekt på lyden ønsker det slik, snarere er det nok begrensninger underveis som påvirker resultatet.

Da skal jeg prøve å takke for meg for jeg kupper hele forumet, beklager til trådstarter.

Hvis Nils Lofgren's Acoustic Live låter dårlig hos deg, så er det ditt anlegg sin feil. Dette er ei skive som kan låte helt suverent. Men, jeg har hørt det surt/skarpt, og det er ikke innspillingen sin feil. Dette låter da og veldig direkte, lite akustikk her, men direkte lyd fra guitar/vokal.

Funbunny

Helt riktig. Men plata er jo spilt til det kjedsommelige.

Nei, det er ikke helt riktig. Dette handler om hvordan selve gitaren lyder.

 

[Snickers-is]

Nå treder jeg som en spurv inn i tranedansen, men skitt au.

Har lest hele tråden og forsøkt å vurdere ulike innspill og forklaringer. Det er imidlertid et aspekt ved forsterkere som jeg føler er for lite lagt vekt på her, faseforskyvning ved ulike frekvenser.
Tidlig i min elektronikk utdannelse regnet vi mye på op-amps og deres frekvensrespons. Betydningen av og forskjellen på lokal og global feedback, og hva det hadde å si for faseforskyvningen av signalet. Vi snakket da om faseforskyvning gjerne på 2-3ganger 360gr.

Noen vil hevde at dette er først målbart ved "høyere" frekvenser, men jeg tror dette kan ha større innvirkning enn forventet.
Jeg tenker meg det slik at forsterkning av komplekse sinuskurver i noen tilfeller innebærer at man får en tidsmessig "forsinkelse" i deler av frekvensspekteret.
Litt forenklet forklart, at grunntonen i instrumentet kommer litt før eller litt etter 2-en, 3-dje og 4-harmoniske osv.

Dersom dette stemmer, er det da slik at forsterkere med utelukkende bruk av lokal feedback har litt mindre faseforskyvning, sammenlignet med forsterkere med global feedback? Er det dette som gir det danskene kaller for "udtværing i tidsdomenet"?

Dette har vel de av dere som tar DIY til den ytterste grense langt mer greie på enn meg.

Så er det bare for dere å sikte med kanonene, spurven sitter her.

Det høres litt rart ut dette. En forsterker går i selvsving omkring 180 grader fasedreining i loopen, og i dag klarer man stort sett å styre dette så høyt i frekvens at det kun fenger de spesielt interesserte.

De fleste forsterkere i dag har typisk mindre enn 10 grader fasefeil i hele audioområdet.

Men snakker vi her om to ulike ting? Jeg sliter med å se for meg hvordan en bredbåndet feedback-loop med over 180 grader fasedreining skulle fungere...?



Sent fra min SM-G965F via Tapatalk

 

[steinost]

Når jeg allikevel har sporet av, ta f.eks. Nils Lofgren's Acoustic Live som stadig anbefales som et meget bra opptak av audiophile. Jeg klarer rett og slett ikke høre på det da gitarlyden er fullstendig ødelagt, og låter kun kunstig piezo og har ingenting med akustisk gitarlyd å gjøre. Jeg har en Martin OM-28V ved siden av meg her, den låter tett på det jeg ønsker å høre fra en stålstrenger. MEN, Lofgren låter sikkert som han gjør pga. at han låt sikkert omtrent sånn ut i PA på konserten også - det blir ofte sånn når man skal spille kassegitar høyt for mange mennesker, vanskelig å få til troverdig gitarlyd. Men da er min påstand at Lofgren låter som han gjør pga. begrensningene i live-settingen, gitar med pickup og evt. mic, problemer med feedback osv. ikke fordi hverken han selv, lydmann eller produsent virkelig vil at det skal låte sånn, de får bare ikke til bedre under de gitte forutsetninger. Og hvorfor vi skal behandle et sånt produkt med sånn respekt fatter ikke jeg.

Et annet eksempel - jeg har sett Tommy Emmanuel live, og han hadde den tøffeste gitarlyden jeg noen gang har hørt fra en kassegitar. Veldig høyt og tøft og stort gjennom et skikkelig PA med en veldig bra lydmann. Men fortsatt ikke noe i nærheten av hva en kassegitar egentlig låter som, men det er greit nok da han vil ha det sånn. Så har jeg live-opptak av samme mann (og jeg vet at Tommy E er veldig opptatt av lyd), og på opptakene er gitaren hans redusert til noe flisete og tynt i forhold til det å høre ham på konsert. Så hvilken troverdighet ligger i et sånt opptak? Og hvorfor er det sånn? Sikkert ikke for at han som legger sånn vekt på lyden ønsker det slik, snarere er det nok begrensninger underveis som påvirker resultatet.

Da skal jeg prøve å takke for meg for jeg kupper hele forumet, beklager til trådstarter.

Dette er jo helt på tryne, plata til Tommy E låter brutalt og ekte så det holder.
Problemet hos deg er helt sikkert att du ikke har kapasitet nok.
Men dette er ett problem som er slik når mann ikke har nok å rutte med i dette området(kapasitet), det samme gjelder akustikk.
Dette handler ikke om at vi med mengder av kapasitet på død og liv spiller grisehøyt.

 

[funbunny]

Når jeg allikevel har sporet av, ta f.eks. Nils Lofgren's Acoustic Live som stadig anbefales som et meget bra opptak av audiophile. Jeg klarer rett og slett ikke høre på det da gitarlyden er fullstendig ødelagt, og låter kun kunstig piezo og har ingenting med akustisk gitarlyd å gjøre. Jeg har en Martin OM-28V ved siden av meg her, den låter tett på det jeg ønsker å høre fra en stålstrenger. MEN, Lofgren låter sikkert som han gjør pga. at han låt sikkert omtrent sånn ut i PA på konserten også - det blir ofte sånn når man skal spille kassegitar høyt for mange mennesker, vanskelig å få til troverdig gitarlyd. Men da er min påstand at Lofgren låter som han gjør pga. begrensningene i live-settingen, gitar med pickup og evt. mic, problemer med feedback osv. ikke fordi hverken han selv, lydmann eller produsent virkelig vil at det skal låte sånn, de får bare ikke til bedre under de gitte forutsetninger. Og hvorfor vi skal behandle et sånt produkt med sånn respekt fatter ikke jeg.

Et annet eksempel - jeg har sett Tommy Emmanuel live, og han hadde den tøffeste gitarlyden jeg noen gang har hørt fra en kassegitar. Veldig høyt og tøft og stort gjennom et skikkelig PA med en veldig bra lydmann. Men fortsatt ikke noe i nærheten av hva en kassegitar egentlig låter som, men det er greit nok da han vil ha det sånn. Så har jeg live-opptak av samme mann (og jeg vet at Tommy E er veldig opptatt av lyd), og på opptakene er gitaren hans redusert til noe flisete og tynt i forhold til det å høre ham på konsert. Så hvilken troverdighet ligger i et sånt opptak? Og hvorfor er det sånn? Sikkert ikke for at han som legger sånn vekt på lyden ønsker det slik, snarere er det nok begrensninger underveis som påvirker resultatet.

Da skal jeg prøve å takke for meg for jeg kupper hele forumet, beklager til trådstarter.

Hvis Nils Lofgren's Acoustic Live låter dårlig hos deg, så er det ditt anlegg sin feil. Dette er ei skive som kan låte helt suverent. Men, jeg har hørt det surt/skarpt, og det er ikke innspillingen sin feil. Dette låter da og veldig direkte, lite akustikk her, men direkte lyd fra guitar/vokal.

Funbunny

Helt riktig. Men plata er jo spilt til det kjedsommelige.

Nei, det er ikke helt riktig. Dette handler om hvordan selve gitaren lyder.

...tør vedde på at 95 % av alle "hi-fi" anlegg i verden sliter med denne. Men det kan låte særdeles bra. Spesielt siste del av eks. Keith don't go er vanskelig.

 

[steinost]

Når jeg allikevel har sporet av, ta f.eks. Nils Lofgren's Acoustic Live som stadig anbefales som et meget bra opptak av audiophile. Jeg klarer rett og slett ikke høre på det da gitarlyden er fullstendig ødelagt, og låter kun kunstig piezo og har ingenting med akustisk gitarlyd å gjøre. Jeg har en Martin OM-28V ved siden av meg her, den låter tett på det jeg ønsker å høre fra en stålstrenger. MEN, Lofgren låter sikkert som han gjør pga. at han låt sikkert omtrent sånn ut i PA på konserten også - det blir ofte sånn når man skal spille kassegitar høyt for mange mennesker, vanskelig å få til troverdig gitarlyd. Men da er min påstand at Lofgren låter som han gjør pga. begrensningene i live-settingen, gitar med pickup og evt. mic, problemer med feedback osv. ikke fordi hverken han selv, lydmann eller produsent virkelig vil at det skal låte sånn, de får bare ikke til bedre under de gitte forutsetninger. Og hvorfor vi skal behandle et sånt produkt med sånn respekt fatter ikke jeg.

Et annet eksempel - jeg har sett Tommy Emmanuel live, og han hadde den tøffeste gitarlyden jeg noen gang har hørt fra en kassegitar. Veldig høyt og tøft og stort gjennom et skikkelig PA med en veldig bra lydmann. Men fortsatt ikke noe i nærheten av hva en kassegitar egentlig låter som, men det er greit nok da han vil ha det sånn. Så har jeg live-opptak av samme mann (og jeg vet at Tommy E er veldig opptatt av lyd), og på opptakene er gitaren hans redusert til noe flisete og tynt i forhold til det å høre ham på konsert. Så hvilken troverdighet ligger i et sånt opptak? Og hvorfor er det sånn? Sikkert ikke for at han som legger sånn vekt på lyden ønsker det slik, snarere er det nok begrensninger underveis som påvirker resultatet.

Da skal jeg prøve å takke for meg for jeg kupper hele forumet, beklager til trådstarter.

Hvis Nils Lofgren's Acoustic Live låter dårlig hos deg, så er det ditt anlegg sin feil. Dette er ei skive som kan låte helt suverent. Men, jeg har hørt det surt/skarpt, og det er ikke innspillingen sin feil. Dette låter da og veldig direkte, lite akustikk her, men direkte lyd fra guitar/vokal.

Funbunny

Helt riktig. Men plata er jo spilt til det kjedsommelige.

Nei, det er ikke helt riktig. Dette handler om hvordan selve gitaren lyder.

Da er feilen hos deg, ikke hos oss andre:=) Her låter det absolutt som en gitar av høy troverdighet.
Men har kontroll på det meste her nede i "furtebua":=)