Nav orienterte ikke Riksadvokaten fordi saken kunne bli offentlig kjent
Nav unnlot å sende Riksadvokaten en skriftlig orientering om trygdeskandalen, fordi Riksadvokaten «praktiserer full offentlighet».
https://www.bt.no/innenriks/i/RRny4...dvokaten-fordi-saken-kunne-bli-offentlig-kjen
Det fremgår av et notat som Arbeids- og velferdsdirektoratet oversendte Arbeids- og sosialdepartementet 4. oktober.
Først på et møte 16. oktober ble Riksadvokaten orientert om skandalen. Da fikk Riksadvokaten vite at det var avsagt en rekke dommer som bygget på feil lovanvendelse.
I et svar på e-post svarer kontorsjef Liv Tove Espedal i Ytelsesavdelingen i NAV saken ikke på spørsmål om hva de legger i at Riksadvokaten praktiserer full offentlighet, men skriver:
«Mailen ble sendt på et tidspunkt da det ennå ikke var avklart om rettsanvendelsen var feil. I lys av sakens alvor så vi det som nødvendig med en avklaring av lovspørsmålet før det ble offentliggjort.»
Ble formelt varslet etter 47 dager
Men allerede 30. august sendte direktoratet et notat til departementet hvor de skrev at det er sannsynlig at personer er blitt domfelt på feil grunnlag. Det gikk altså 47 dager før Riksadvokaten formelt ble varslet om saken.
Riksadvokaten har tidligere kritisert at embetet ikke ble varslet tidligere.
I mediene er det avdekket at personer har sittet på soning, er tatt inn til soning og dømt i retten i denne perioden.
Så seint som 17. september i år ble en 38 år gammel mann fra Austevoll dømt til 60 dagers fengsel for trygdesvindel. Beløpet han ble dømt for var på 530.000 kroner. Han ble dømt samme dag som Nav sendte et brev til noen få politidistrikter hvor de ba om de såkalte utenlandssakene ble stilt i bero, på grunn av en uavklart rettstilstand.
9. oktober møtte James Rogers (41), som bor i London, til soning i et norsk fengsel. I mars ble han i Bergen tingrett dømt til 60 dager i fengsel for trygdesvindel. 18. oktober ble han plutselig løslatt, uten at han fikk noen forklaring.
Stoppet saker fra 17. september
Nav visste at slike saker verserte i rettssystemet. For mellom 17. og 19. september sendte Nav ut en melding til et utvalg politidistrikter hvor de ba om at 46 saker om trygdebedrageri av arbeidsavklaringspenger, og som var berammet for retten, ble stilt i bero.
Men det fikk aldri Riksadvokaten beskjed om. Heller ikke da det var et møte i Det sentrale samarbeidsforum den 26. september. Her deltok blant andre direktørene for politiet, skattevesenet, Nav og Riksadvokaten. Daværende riksadvokat Tor-Aksel Busch var ordstyrer. Han spurte om det var noe vesentlig nytt, men Nav-direktør Sigrun Vågeng nevnte ikke trygdeskandalen med ett ord.
Ble informert tilfeldig
I stedet fikk en av statsadvokatene hos Riksadvokaten, tilsynelatende tilfeldig, kjennskap til saken etter møtet. Busch har informert Stortinget skriftlig om hva som skjedde:
«Etter møtet treffer en av deltakerne fra Nav en av statsadvokatene ved Riksadvokatembetet på gangen. (De er tidligere kolleger fra Politiets utlendingsenhet.) Vedkommende fortalte om brevene til politiet, og statsadvokaten ved Riksadvokatembetet uttrykket forbauselse over at disse ikke var hitsendt og rådet vedkommende til å gjøre dette så snart som mulig. Direktoratet tok deretter muntlig kontakt den 8. oktober d.å.»
Dette tilfeldige møtet ble omtalt av statsråd Anniken Hauglie, da hun redegjorde i Stortinget om saken. Hun sa at det 26. september var «uformell kontakt mellom Nav kontroll og Riksadvokatembetet om saken».
Ble fremstilt på en annen måte
Dagen etter det tilfeldige møtet ser det ut til at det ble fremstilt som noe annet i en e-post fra Navs ytelsesdirektør Kjersti Monland til departementet. E-posten var en statusoppdatering om saken og en av mottakerne var ekspedisjonssjef Tom Gulliksen.
Monland skrev at «Riksadvokaten har kontaktet Nav Kontroll da de har mottatt flere henvendelser fra lavere påtalemyndighet de siste dagene.»
Hun opplyste at Nav hadde bedt juridisk seksjon om å ta ansvar for å gi Riksadvokaten en formell orientering om saken.
Først 16. oktober ble Riksadvokaten formelt orientert om den uavklarte rettstilstanden. Og det skjedde på et møte.
Hvorfor tok det så lang tid før Riksadvokaten ble formelt orientert om saken?
Hadde brevutkast klart 4. oktober
Noe av svaret finner vi i en statusoppdatering om saken, igjen oversendt fra ytelsesdirektør Kjersti Monland og til Arbeids- og sosialdepartementet ved ekspedisjonssjef Tom Gulliksen den 4. oktober:
«Nav kontroll har laget utkast til brev til Riksadvokaten med en kort orientering om saken. Brevet ble gjennomgått i møte med Synne Spissøy og etter nærmere vurdering ser vi at det vil være hensiktsmessig at direktoratet tar kontakt med Riksadvokaten muntlig og avtaler et møte for å gjennomgå saken fremfor å sende brevet. Dette fordi Riksadvokaten praktiserer full offentlighet. Det skal avtales nærmere hvem som tar kontakt fra oss.»
Det skulle med andre ord gå ytterligere 12 dager før Riksadvokaten ble formelt orientert.
I et svar på e-post forklarer kontorsjef Liv Tove Espedal i Ytelsesavdelingen i NAV saken slik:
«Mailen ble sendt på et tidspunkt da det ennå ikke var avklart om rettsanvendelsen var feil. I lys av sakens alvor så vi det som nødvendig med en avklaring av lovspørsmålet før det ble offentliggjort.»
Sterkt kritikkverdig
Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening sier det ser ut som et forsøk på å omgå offentlighetslovens bestemmelser om innsyn, ved å gjøre saksbehandling muntlig og som burde vært skriftlig.
– Det er sterkt kritikkverdig og vel så det. Det er jo en sak som har stor allmenn interesse. Her obstrueres innsyn ved at innsynsmulighetene vanskeliggjøres og forsinkes, sier Jensen.
Bergens Tidende stilte mandag morgen en rekke spørsmål om saken til flere etater, med svarfrist i løpet av arbeidsdagen.
Riksadvokaten svarer at de ikke har anledning til å svare på spørsmålene mandag.
Statssekretær Vegard Einan i Arbeids- og sosialdepartementet svarer ikke på spørsmålene og skriver i en e-post at både Navs og departementets håndtering skal ses på av regjeringens uavhengige granskningsutvalg.
