^^ Egentlig ikke.... og som beskrevet i Dagblad-artiklen er det flere av de tidligere forkjemperne for NPM som nå innrømmer at dette rett og slett ikke fungerer i offentlig sektor, - og av enkle grunner. Helsetjenester for offentligheten er feks. ikke en sektor som skal gå med overskudd, - tjenester skal gies til de som trenge det basert på et behov og innenfor godtagbare rammer. Jeg har skrevet om det før , at bemanning av sykehjem er underlagt arbeidsmiljøloven, enten det er offentlig eller privat drevet. Da blir det lovverket som setter grenser for hvordan en turnusplan kan settes opp, og som definerer antall ansatte som er nødvendig. Når en kommersiell aktør i tillegg skal tjene penger på slik drift, er det bare to muligheter, - enten å redusere tilbudet og gi en dårligere tjeneste, eller gi ansatte dårligere økonomiske vilkår. Når ledere i slik prvat virksomhet gjerne også skal ha bedre betalt, - fordi de er "bedre ledere" -blir toskeskapen komplett. At det på den annen side er både en kultur og en myte for dårligere effektivitet i offentlig sektor skal heller ikke stikkes under en stol, men jeg skriver "tildels myte", for dette varierer sterkt fra kommune til kommune, og er primært et ledelsesansvar - og problem. Jeg har selv erfart klokkeklare eksempler på begge sider.
Det andre er den etterhvert klart feilsåtte satsingen på NPM i offentlige tjenester, som også etterhvert blir klarere belyst gjennom forskning. Forretningsmessig organisering passer ganske enkelt ikke for de fleste offentlige oppgaver og tjenester. Omorganiseringer og fusjoner i næringsliv tjener en eneste hensikt, - å øke avkastningen, - enten gjennom innsparing eller påstått effektivisering. Man kan faktisk ikke "spare" på medisiner og materiell i helsesektoren uten at det får konsekvenser, og man kan ikke "effektivisere" vaktlistene uten at det får konsekvenser.
Det beste man nå faktisk kan gjøre i offentlig sektor, er å skrote det byråkratiet som NPM har skapt, med uante antall rapporterende mellomledd som stjeler tid og ressurser, og ikke minst et uant antall høytlønte mellomdirektører som faktisk ikke fyller annen funksjon enn å heve store lønninger og etterlønnsordninger.
