Politikk, religion og samfunn Nei til sosialismen!

[Hardingfele]

against the grain

We’ve crunched the numbers – nationalisation would be a bargain
David Hall

Most of these critics have remained silent about the benefits of public ownership.

To start with the benefits: the most easily quantifiable benefits come from not having to pay out dividends to private shareholders or high interest rates on private debt. These savings would amount to about £8bn per year across all sectors: £2.5bn from public ownership of the water companies, £3.7bn from the electricity and gas transmission and distribution companies, about £1bn from public ownership of BT’s broadband and services divisions, £170m from Royal Mail, and up to £1.4bn from taking remaining private-finance initiative (PFI) projects into public hands.

These are net savings, calculated from companies’ own accounts by comparing the dividends paid to shareholders and interest currently paid out by the private companies with the future cost of low-interest government bonds to replace the shareholders’ equity and the private debt.

Regional and local economies and households would get a substantial boost from this. Whether the savings are used to reduce prices or to increase public investment, the money would remain in the local economy rather than being sucked out by international finance, and would be spread fairly equally around the country because we all use these utilities.

 

[Utgatt24668]

norge-er-pa-full-fart-til-a-bli-et-oljefyrt-land

https://www.nettavisen.no/okonomi/n...d-rodgronne-offentlig-ansatte/3423892980.html

- "Norge har en stor offentlig sektor målt i forhold til andre vestlige land, og årsaken er veldig enkel: Vi holder oss med hundretusener av offentlige ansatte fordi vi har råd til det - takket være oljeinntektene.

Mens Norge altså bruker nær 60 prosent av alt vi produserer i fastlands-Norge på offentlige budsjetter, er snittet i blant de 28 EU-landene på 45,8 prosent. Land som Island og Storbritannia ligger på rundt 40 prosent.

Arbeiderpartiet vil fortsette en trend der stadig mer av pengene våre brukes av stat og kommuner.

Det går knapt en dag uten at Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre vil flytte oppgaver over fra private drivere til kommunene. Selv om tjenestene både er billigere og bedre likt av brukerne (som private sykehjem, barnehager og skoler), så er løsningen å flytte dem over til offentlige budsjetter.

I mediene og i den offentlige politiske debatten høres det ut som om stat og kommuner er sultefôret, og at det eneste som kan redde oss er innsprøyting av nye milliarder og enda flere faste ansatte i stat og kommuner.

Hvis noen tror pengestrømmen stanser med en nye regjering bestående av Ap-leder Jonas Gahr Støre, Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum og SV-leder Audun Lysbakken, så er det å tro på politikkens svar på julenissen."

 

[Dr Dong]

hva har denne i denne tråden å gjøre?

for tiden passer den best i blå-blå-tråden. mer generelt: det er en tverrpolitisk sykdom.

 

[Utgatt24668]

hva har denne i denne tråden å gjøre?

for tiden passer den best i blå-blå-tråden. mer generelt: det er en tverrpolitisk sykdom.

Det er veldig aktuelt med tanke på en angivelig påtroppende sosialistisk regjering om 2 år. Vi er oljeavhengig i dag med små forsøk på å snu trenden. Med Sp, SV og AP blir den lille positive trenden på å gjøre forsøk på noe annet snudd på hodet.

 

[cruiser]

Å rekommunalisere en barnehage eller en sykehjemsplass har jo relativt små konsekvenser på de offentlige utgiftene. Det er jo betalt av det offentlige okke som.

 

[Larson]

https://www.nettavisen.no/okonomi/n...d-rodgronne-offentlig-ansatte/3423892980.html

- "Norge har en stor offentlig sektor målt i forhold til andre vestlige land, og årsaken er veldig enkel: Vi holder oss med hundretusener av offentlige ansatte fordi vi har råd til det - takket være oljeinntektene.

Mens Norge altså bruker nær 60 prosent av alt vi produserer i fastlands-Norge på offentlige budsjetter, er snittet i blant de 28 EU-landene på 45,8 prosent. Land som Island og Storbritannia ligger på rundt 40 prosent.

Arbeiderpartiet vil fortsette en trend der stadig mer av pengene våre brukes av stat og kommuner.

Det går knapt en dag uten at Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre vil flytte oppgaver over fra private drivere til kommunene. Selv om tjenestene både er billigere og bedre likt av brukerne (som private sykehjem, barnehager og skoler), så er løsningen å flytte dem over til offentlige budsjetter.

I mediene og i den offentlige politiske debatten høres det ut som om stat og kommuner er sultefôret, og at det eneste som kan redde oss er innsprøyting av nye milliarder og enda flere faste ansatte i stat og kommuner.

Hvis noen tror pengestrømmen stanser med en nye regjering bestående av Ap-leder Jonas Gahr Støre, Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum og SV-leder Audun Lysbakken, så er det å tro på politikkens svar på julenissen."

Gunnar stavrum har vel ikke helt 100 % dekning her. Private er mye: familieeid, idelle organisasjoner og de kommersielle. Det er de små enhetene som er godt likt. De store kommersielle gjør det alldeles ikke bra i disse subjektive brukerundersøkelsene.

Dette har blitt påpekte flere ganger, men de blåblå og deres støttere insisterer på å "muddy the waters" med å bruket det upresiset begrepet "de private". Det er de kommersielle de røde ønsker til livs. Man kan vel heller ikke si at de blå bryr seg så mye om de ideelle. I anbudsrunde etter anbudsrunde blir de skviset ut. Kostnadene er for høye tydeligvis. Hvorfor det mon tro? Utkonkurrert av kommersielle som underbyr på personalkostnader. De kommersielle stikker av med profitten og legger igjen en rekke med utslitt personell som staten må ta regningen for. bruk og kast mentalitet, fordi det står alltids en ny klar til å ta over når helsen til den forrige skranter. De kommersielle bryr seg kun om én ting og det er bunnlinjen. Avkastningen på investeringen.

Ellers var det vås rundt sulteforing av kommuner. JA, kommunene blir pålagt mer og mer arbeidsoppgaver uten å få penger til det. Samtidig skal de barberes med ostehøvel, uansett hvor godt drevet du er fra før. De _blir_ sulteforet. Nå som staten nekter å ta ansvar for en rekke syke mennesker på AAP så må kommunen inn med sosialmidler også.

 

[Utgatt24668]

^ Djevelen er i detaljene så det er nok fordeler og ulemper med alle løsningene på problemet.

Vi kommer uansett oss ikke bort fra at vi svir av svært mye oljepenger på offentlig sektor og i betydelig større grad enn våre naboer. Å løse et problem ved å gjøre mer av det samme virker ikke veldig troverdig, uten at dette friskmelder blind eller idealistisk betinget privatisering.

Sosial dumping blir ofte brukt som et argument mot kommersielle aktører, men jeg er ikke overbevist om at dette er et gyldig argument. Ja, det forekommer, men det er ikke der man har de store kostnadsbesparelsene. De røde har f eks hevdet at dette er en stor driver for Vy tidligere men anbudet på Bergensbanen avslører at det hele ligger på økt kapasitet og mer inntekter på jernbanen. Dessuten forholder vy seg til tariffene som allerede er forhandlet.

 

[Slubbert]

Nå har jo reformer blitt et skjellsord i seg selv, så mer enn privatisering på ideologisk autopilot fremstår det nå (i hvert fall her på forumet) som tidens credo er motstand mot reformer på ideologisk autopilot. Enten det er snakk om Jernbanereformen, Vy eller andre reformer. Som nevnt før er den som har overbevist meg mer enn noen om Jernbanereformens nødvendighet, som et eksempel, en bekjent som politisk ligger i området SV/MDG, men som faktisk har jobbet under Jernbaneverket. Jeg har fått beskrivelser av det rene kaos, uten klare ansvarslinjer eller rutiner for hvordan og av hvem driftsrelaterte problemer skal håndteres.

Jeg har jobbet både for små oppstartsfirmaer, multinasjonale konserner og større norske aktører. Og alt har sine fordeler og ulemper, men det som går igjen uansett organisasjonstype, er at klare ansvarslinjer og gode rutiner er alfa og omega for effektiv drift. Og at variasjonene når det kommer til dette, så vel som kostnadskontroll generelt, er formidabelt store. Så ja, man må reformere og effektivisere, for alternativet når (olje)pengene tar slutt er å bare kutte rund baut. Og det blir ikke særlig behagelig hverken for ansatte eller brukere av tjenestene.

 

[Hardingfele]

Å rekommunalisere en barnehage eller en sykehjemsplass har jo relativt små konsekvenser på de offentlige utgiftene. Det er jo betalt av det offentlige okke som.

Og så gir det betydelig økning i kommunens driftsbudsjett, siden man ikke skal finne på mye rart for å sluse penger til moderselskapet som sitter med barnehagene.

Espira og Læringsverkstedet er vel blant de verste til å "holde på".

 

[Gjestemedlem]

Hvis det hadde vært slik at kommunalt drevne barnehager førte til en reduksjon i offentlige utgifter siden man ikke trengte "profitt" (det er i alle fall det kommunistike mantraet de messer om tiø det kjedsommelige) så kan de jo bare starte et kommunalt AS og utkonkurrere alle andre aktører, siden de kan velge å drive i null. Men jeg tror nok fort den røde svindelen ville blitt avslørt av virkeligheten ganske snart da. Så det våger de selvsagt ikke. På tide å legge bort denne nedsnødde propagandaen om "velferdsprofittørene".

 

[Terje-A]

Velferdsprofitørene – Velferd Uten Profitt

Hva er en velferdsprofitør?
En velferdsprofitør henter ut privat profitt fra driften av skattefinansierte velferdstjenester.
Bl.a.
De sju største barnevernsaktørene hadde i perioden 2009-2013 et overskudd på 550 millioner kroner. En undersøkelse fra 2018 viste at privat barnevern er mer lønnsomt enn olje.
Adolfsen-brødrene, som eier barnehager, sykehjem, sykehushotell og barnevern, tok 102 millioner kroner i utbytte fra sitt selskap Norlandia Care for årene 2015 og 2016.
Da oppkjøpsfondet CapMan solgte barnehagekjeden Espira etter kun seks års eierskap, tjente de trolig rundt 550 millioner på salget.
Løvenskioldbrødrene, som eier den statsstøttede høyskolen Westerdals forsøkte i 2015 å hente 100 millioner ut av skoledriften.
I løpet av fire år sendte Adecco 104 millioner fra Norge til sitt eierselskap i Sveits. Rundt 2/3 av beløpet kom fra Adecco Helse, som drev fem sykehjem i Norge.
I Sverige har man i en offentlig utredning beregnet at det er betydelig mer lønnsomt å investere i skattefinansierte velferdstjenester enn i det ordinære næringslivet. Mens den svenske tjenestesektoren generelt hadde en avkastning på 7,4 prosent av total kapital i 2014, hadde velferdsselskapene en avkastning på 13,4 prosent.

 

[Slubbert]

^ Hvis tjenestene blir billigere og bedre for skattebetalerne burde vel dette i seg selv være helt uvesentlig?

 

[Terje-A]

^ Hvis tjenestene blir billigere og bedre for skattebetalerne burde vel dette i seg selv være helt uvesentlig?

Tja, det kan man jo si, men årsaken til at det ev. Blir billigere og bedre er interessant. Er det slik at det offentlige sløser? Eller er det slik at de private som drar ut overskudd, greier det fordi de ansatte har dårligere arbeidsforhold og pensjonsbetingelser?

 

[Aurora]

Jeg har før etterlyst eksempler på hvordan privat drift av et sykehjem kan bli billigere og bedre, men ingen av blågrå-ideologene har hittil kommet med svar.....

 

[Hardingfele]

Jeg har før etterlyst eksempler på hvordan privat drift av et sykehjem kan bli billigere og bedre, men ingen av blågrå-ideologene har hittil kommet med svar.....

Om man tyner de ansatte med elendige lønns- og arbeidsbetingelser, samt null utsikter til pensjon, fordi man krever at de skal ansettes fra et bemanningsbyrå, som også tyner dem og forlanger at de er selvstendig næringsdrivende med ansvar for egen pensjon, så får man litt margin der.
Og så er det bare å kjøre på, med krav om så-og-så mange sekunder pr pasient/unge/velferdsmottaker. Man kan også gi folk middag klokken 12.30 og dermed presse tre måltid inn i et formiddagsskift, for deretter å få å dem i seng tidlig på kvelden, gjerne før 18, slik at man får ned bemanningsbehovet.*

*Alt detta skjer.

 

[Aurora]

Det er det bildet vi kjenner, også med en del eksempler, men jeg venter forsatt på logiske forklaringer fra ideologene....

 

[Slubbert]

^ Hvis tjenestene blir billigere og bedre for skattebetalerne burde vel dette i seg selv være helt uvesentlig?

Tja, det kan man jo si, men årsaken til at det ev. Blir billigere og bedre er interessant. Er det slik at det offentlige sløser? Eller er det slik at de private som drar ut overskudd, greier det fordi de ansatte har dårligere arbeidsforhold og pensjonsbetingelser?

Det kan jo være én årsak til profitt, men det er i så fall relativt enkelt å avdekke. En annen årsak kan være at ansvarslinjer, driftsrutiner og kostnadskontroll blir forbedret. Det er enormt mye penger å hente på å sørge for at organisering og drift skjer på en hensiktsmessig måte, det vet man ikke minst fra privat sektor. Forskjellen er at i konkurranseutsatt sektor så går de som ikke har koll på dette konkurs, og dermed kan de ikke fortsette med sløseriet inn i uendeligheten. Jeg jobbet i et konkursbo med fem tusen ansatte som ble forvandlet til å være kjempeprofitabelt på to år, etter at ledelsen ble byttet ut som følge av oppkjøp. Fikk jeg dårligere lønn eller vilkår? Nei, men jeg fikk mye mer klare rutiner for hva jeg skulle gjøre og hvem jeg skulle rapportere til på jobben.

Reformer har ikke noe for seg hvis de ikke fører til bedre drift og bedre ansvarslinjer, men det som foregår her for tiden (og også i den større samfunnsdebatten) er motstand mot alle reformer på ideologisk autopilot. Det har vi ikke råd til hvis oljeinntektene skal ned, med mindre man har lyst til å kutte i tjenester rund baut.

 

[Slubbert]

Det er det bildet vi kjenner, også med en del eksempler, men jeg venter forsatt på logiske forklaringer fra ideologene....

Ideologene på OT for tiden er alle på venstresiden. Med unntak av Gjestemedlem da.

 

[Aurora]

Nja... av de 20 siste innleggene er det da flere som hevder at privat drift er så meget bedre - og billigere.....

 

[Utgatt24668]

Jeg har før etterlyst eksempler på hvordan privat drift av et sykehjem kan bli billigere og bedre, men ingen av blågrå-ideologene har hittil kommet med svar.....

Om man tyner de ansatte med elendige lønns- og arbeidsbetingelser, samt null utsikter til pensjon, fordi man krever at de skal ansettes fra et bemanningsbyrå, som også tyner dem og forlanger at de er selvstendig næringsdrivende med ansvar for egen pensjon, så får man litt margin der.
Og så er det bare å kjøre på, med krav om så-og-så mange sekunder pr pasient/unge/velferdsmottaker. Man kan også gi folk middag klokken 12.30 og dermed presse tre måltid inn i et formiddagsskift, for deretter å få å dem i seng tidlig på kvelden, gjerne før 18, slik at man får ned bemanningsbehovet.*

*Alt detta skjer.

Argumentet om at ansatte blir skviset som et hovedpoeng er omhyggelig tilbakevist hvis du gidder å se på anbudet fra Vy som et godt eksempel. At det skjer og har skjedd, ja, og at det er en mulig bivirkning hvis privatisering gjøres feil ja, men det er overhodet ikke et godt argument mot å effektivere og konkurranseutsette. Spør gjerne pilotene hos Norwegian. De protesterte veldig ved omstruktureringen av selskapet, men flere av dem er godt fornøyd med sin arbeidsgiver i dag, spesielt alle de som gikk over fra Ryanair. At Norge ikke har råd til å ha alle på dyr ytelsespensjon sier seg selv. Se over.

Skal vi klare å nå klimamålene og omstille oss fra oljeavhengighet er effektivisering et viktig verktøy i dette, men det må gjøres riktig.

 

[Utgatt24668]

Nja... av de 20 siste innleggene er det da flere som hevder at privat drift er så meget bedre - og billigere.....

Det KAN være det hvis det blir utført riktig, men privatisering er ikke alltid svaret. Debatten i dag for og imot er fordummende, da man ikke får med nyansene i gjennomføringen og hvor / når det bør vurderes. Det samme med sentralisering.

 

[Slubbert]

Nja... av de 20 siste innleggene er det da flere som hevder at privat drift er så meget bedre - og billigere.....

Av hvem og hvor hevdes det at det er noen automatikk i det? Jeg ser ingen innlegg som påstår det, men derimot en haug innlegg hvor det påstås (eler i hvert fall kraftig antydes) at det er automatikk i at privat drift medfører utsuging av skattekroner, sosial dumping osv.osv.

 

[Larson]

^ Hvis tjenestene blir billigere og bedre for skattebetalerne burde vel dette i seg selv være helt uvesentlig?

Tja, det kan man jo si, men årsaken til at det ev. Blir billigere og bedre er interessant. Er det slik at det offentlige sløser? Eller er det slik at de private som drar ut overskudd, greier det fordi de ansatte har dårligere arbeidsforhold og pensjonsbetingelser?

Det kan jo være én årsak til profitt, men det er i så fall relativt enkelt å avdekke. En annen årsak kan være at ansvarslinjer, driftsrutiner og kostnadskontroll blir forbedret. Det er enormt mye penger å hente på å sørge for at organisering og drift skjer på en hensiktsmessig måte, det vet man ikke minst fra privat sektor. Forskjellen er at i konkurranseutsatt sektor så går de som ikke har koll på dette konkurs, og dermed kan de ikke fortsette med sløseriet inn i uendeligheten. Jeg jobbet i et konkursbo med fem tusen ansatte som ble forvandlet til å være kjempeprofitabelt på to år, etter at ledelsen ble byttet ut som følge av oppkjøp. Fikk jeg dårligere lønn eller vilkår? Nei, men jeg fikk mye mer klare rutiner for hva jeg skulle gjøre og hvem jeg skulle rapportere til på jobben.

Reformer har ikke noe for seg hvis de ikke fører til bedre drift og bedre ansvarslinjer, men det som foregår her for tiden (og også i den større samfunnsdebatten) er motstand mot alle reformer på ideologisk autopilot. Det har vi ikke råd til hvis oljeinntektene skal ned, med mindre man har lyst til å kutte i tjenester rund baut.

Det hadde ikke noe å gjøre med at gammel moro (gjeld) ble nullet ut?

eks:
Norske skog går så mye bedre nå, etter at de konket. Det viste seg at blårussens oppkjøp av fabrikker basert på lån rundt rett over årtusenskiftet ikke var så lurt. Hvem kunne forutsett at avispapirbehovet gikk ned og ikke opp. Lettere å drive business uten masse gjeld.

 

[Slubbert]

Jeg jobbet i et konkursbo med fem tusen ansatte som ble forvandlet til å være kjempeprofitabelt på to år, etter at ledelsen ble byttet ut som følge av oppkjøp. Fikk jeg dårligere lønn eller vilkår? Nei, men jeg fikk mye mer klare rutiner for hva jeg skulle gjøre og hvem jeg skulle rapportere til på jobben.

Det hadde ikke noe å gjøre med at gammel moro (gjeld) ble nullet ut?

Nei, igen ble slått konkurs, det var et rent oppkjøp av en synkende skute. Etterfulgt av en to år lang snuoperasjon. Alle fra VP og oppover ble fjernet.

 

[cruiser]

Jeg har før etterlyst eksempler på hvordan privat drift av et sykehjem kan bli billigere og bedre, men ingen av blågrå-ideologene har hittil kommet med svar.....

Om man tyner de ansatte med elendige lønns- og arbeidsbetingelser, samt null utsikter til pensjon, fordi man krever at de skal ansettes fra et bemanningsbyrå, som også tyner dem og forlanger at de er selvstendig næringsdrivende med ansvar for egen pensjon, så får man litt margin der.
Og så er det bare å kjøre på, med krav om så-og-så mange sekunder pr pasient/unge/velferdsmottaker. Man kan også gi folk middag klokken 12.30 og dermed presse tre måltid inn i et formiddagsskift, for deretter å få å dem i seng tidlig på kvelden, gjerne før 18, slik at man får ned bemanningsbehovet.*

*Alt detta skjer.

Argumentet om at ansatte blir skviset som et hovedpoeng er omhyggelig tilbakevist hvis du gidder å se på anbudet fra Vy som et godt eksempel. At det skjer og har skjedd, ja, og at det er en mulig bivirkning hvis privatisering gjøres feil ja, men det er overhodet ikke et godt argument mot å effektivere og konkurranseutsette. Spør gjerne pilotene hos Norwegian. De protesterte veldig ved omstruktureringen av selskapet, men flere av dem er godt fornøyd med sin arbeidsgiver i dag, spesielt alle de som gikk over fra Ryanair. At Norge ikke har råd til å ha alle på dyr ytelsespensjon sier seg selv. Se over.

Skal vi klare å nå klimamålene og omstille oss fra oljeavhengighet er effektivisering et viktig verktøy i dette, men det må gjøres riktig.

Problemer med oppstykking og privatisering er at det kan være vanskelig å få øye på hva det eksakt koster. F.eks så er det noen som tror at det staten betaler go-ahead for å kjøre Sørlandsbanen, er hva det koster. Men det er ikke i nærheten av tilfellet, det er også ørten andre statlige selskaper involvert i jernbanedriften på den aktuelle strekningen. Så hva er den totale kostnaden?

Det samme ser vi kommunene, vi vet jo nøyaktig hva kommunen betaler for en privat barnehageplass, men hvor mye penger går med til oppfølging, tilsyn, administrasjon osv. Det er vanskelig å få tak på de totale kostnadene.

 

[Slubbert]

^ Og er det dermed noen automatikk i at de blir høyere? Eller er det et rent ideologisk argument?

 

[cruiser]

Ikke nødvendigvis, men skal man si om noe blir x antall kroner billigere bør man ha en oversikt over de totale kostnadene. Ofte er det bare deler av kostnadene på den ene siden i regnestykket som presenteres i media. Ref f.eks jernbanereformen.

 

[Utgatt24668]

Jeg har før etterlyst eksempler på hvordan privat drift av et sykehjem kan bli billigere og bedre, men ingen av blågrå-ideologene har hittil kommet med svar.....

Om man tyner de ansatte med elendige lønns- og arbeidsbetingelser, samt null utsikter til pensjon, fordi man krever at de skal ansettes fra et bemanningsbyrå, som også tyner dem og forlanger at de er selvstendig næringsdrivende med ansvar for egen pensjon, så får man litt margin der.
Og så er det bare å kjøre på, med krav om så-og-så mange sekunder pr pasient/unge/velferdsmottaker. Man kan også gi folk middag klokken 12.30 og dermed presse tre måltid inn i et formiddagsskift, for deretter å få å dem i seng tidlig på kvelden, gjerne før 18, slik at man får ned bemanningsbehovet.*

*Alt detta skjer.

Argumentet om at ansatte blir skviset som et hovedpoeng er omhyggelig tilbakevist hvis du gidder å se på anbudet fra Vy som et godt eksempel. At det skjer og har skjedd, ja, og at det er en mulig bivirkning hvis privatisering gjøres feil ja, men det er overhodet ikke et godt argument mot å effektivere og konkurranseutsette. Spør gjerne pilotene hos Norwegian. De protesterte veldig ved omstruktureringen av selskapet, men flere av dem er godt fornøyd med sin arbeidsgiver i dag, spesielt alle de som gikk over fra Ryanair. At Norge ikke har råd til å ha alle på dyr ytelsespensjon sier seg selv. Se over.

Skal vi klare å nå klimamålene og omstille oss fra oljeavhengighet er effektivisering et viktig verktøy i dette, men det må gjøres riktig.

Problemer med oppstykking og privatisering er at det kan være vanskelig å få øye på hva det eksakt koster. F.eks så er det noen som tror at det staten betaler go-ahead for å kjøre Sørlandsbanen, er hva det koster. Men det er ikke i nærheten av tilfellet, det er også ørten andre statlige selskaper involvert i jernbanedriften på den aktuelle strekningen. Så hva er den totale kostnaden?

Det samme ser vi kommunene, vi vet jo nøyaktig hva kommunen betaler for en privat barnehageplass, men hvor mye penger går med til oppfølging, tilsyn, administrasjon osv. Det er vanskelig å få tak på de totale kostnadene.

Dette er nok riktig, staten har et økende behov for å øke kompetansen på bestilling/anskaffelse og kvalitetssikring. Det samme med budsjettering og kostnadskontroll/ oppfølgning. Det er vanskeligere men overhodet ikke umulig å få til denne oversikten.

Det gjenstår å se hvor vellykket det blir å sette ut togoperatørene men beregningene viser at det vil øke kapasiteten på jernbanen betydelig. NSB / vy hadde med sitt monopol liten vilje til å gjøre tiltak for å oppnå dette, som blant annet gjør at man selv i dag sliter med å dekke etterspørselen på tog. Jernbanen står ledig om natten mens varer blir transportert på trailer etc.

 

[Larson]

Jeg har før etterlyst eksempler på hvordan privat drift av et sykehjem kan bli billigere og bedre, men ingen av blågrå-ideologene har hittil kommet med svar.....

Om man tyner de ansatte med elendige lønns- og arbeidsbetingelser, samt null utsikter til pensjon, fordi man krever at de skal ansettes fra et bemanningsbyrå, som også tyner dem og forlanger at de er selvstendig næringsdrivende med ansvar for egen pensjon, så får man litt margin der.
Og så er det bare å kjøre på, med krav om så-og-så mange sekunder pr pasient/unge/velferdsmottaker. Man kan også gi folk middag klokken 12.30 og dermed presse tre måltid inn i et formiddagsskift, for deretter å få å dem i seng tidlig på kvelden, gjerne før 18, slik at man får ned bemanningsbehovet.*

*Alt detta skjer.

Argumentet om at ansatte blir skviset som et hovedpoeng er omhyggelig tilbakevist hvis du gidder å se på anbudet fra Vy som et godt eksempel. At det skjer og har skjedd, ja, og at det er en mulig bivirkning hvis privatisering gjøres feil ja, men det er overhodet ikke et godt argument mot å effektivere og konkurranseutsette. Spør gjerne pilotene hos Norwegian. De protesterte veldig ved omstruktureringen av selskapet, men flere av dem er godt fornøyd med sin arbeidsgiver i dag, spesielt alle de som gikk over fra Ryanair. At Norge ikke har råd til å ha alle på dyr ytelsespensjon sier seg selv. Se over.

Skal vi klare å nå klimamålene og omstille oss fra oljeavhengighet er effektivisering et viktig verktøy i dette, men det må gjøres riktig.

Problemer med oppstykking og privatisering er at det kan være vanskelig å få øye på hva det eksakt koster. F.eks så er det noen som tror at det staten betaler go-ahead for å kjøre Sørlandsbanen, er hva det koster. Men det er ikke i nærheten av tilfellet, det er også ørten andre statlige selskaper involvert i jernbanedriften på den aktuelle strekningen. Så hva er den totale kostnaden?

Det samme ser vi kommunene, vi vet jo nøyaktig hva kommunen betaler for en privat barnehageplass, men hvor mye penger går med til oppfølging, tilsyn, administrasjon osv. Det er vanskelig å få tak på de totale kostnadene.

Ja, blårussen er veldig flinke til å se kostnadene på ting. De vet lite om verdiene.

Hva er verdien av å ha en vaktmester på hver skole som har full oversikt og kan utføre nødvendig vedlikehold? Blårussen ser timelisten og ser på lønnsutgiften og tror at de sparer masse penger ved å leie inn mestervakt AS til å gjøre jobben på tilkalling.
Hva er verdien i å ha full oversikt?
Hva er verdien av å slippe bestiller/tilbyder-byråkratiet?
Hva er verdien av å unngå "dette er ikke mitt oppdrag/ min jobb"?
Hva er verdien av å ha lav terskel for brukerkontakt?

Det er svært vanskelig å måle. Hva som er enkelt å måle er timelønnen til vaktmesteren.

Det som kan måles teller. Det som teller kan ikke måles.


Blårussen teller kostnadene er og er flinke til å senke dem. Dessverre så går verdiene i samme retning også, gjerne i dobbelt så stor fart.


NAV-konsulentene har ukentlige mål som de(avdelingen) måles på. Som antall vedtak som blir utført. Så antall vedtak teller. kvaliteten i vedtakene teller ikke.

NPM er noe skit. Alt skal måles.

 

[cruiser]

Argumentet om at ansatte blir skviset som et hovedpoeng er omhyggelig tilbakevist hvis du gidder å se på anbudet fra Vy som et godt eksempel. At det skjer og har skjedd, ja, og at det er en mulig bivirkning hvis privatisering gjøres feil ja, men det er overhodet ikke et godt argument mot å effektivere og konkurranseutsette. Spør gjerne pilotene hos Norwegian. De protesterte veldig ved omstruktureringen av selskapet, men flere av dem er godt fornøyd med sin arbeidsgiver i dag, spesielt alle de som gikk over fra Ryanair. At Norge ikke har råd til å ha alle på dyr ytelsespensjon sier seg selv. Se over.

Skal vi klare å nå klimamålene og omstille oss fra oljeavhengighet er effektivisering et viktig verktøy i dette, men det må gjøres riktig.

Problemer med oppstykking og privatisering er at det kan være vanskelig å få øye på hva det eksakt koster. F.eks så er det noen som tror at det staten betaler go-ahead for å kjøre Sørlandsbanen, er hva det koster. Men det er ikke i nærheten av tilfellet, det er også ørten andre statlige selskaper involvert i jernbanedriften på den aktuelle strekningen. Så hva er den totale kostnaden?

Det samme ser vi kommunene, vi vet jo nøyaktig hva kommunen betaler for en privat barnehageplass, men hvor mye penger går med til oppfølging, tilsyn, administrasjon osv. Det er vanskelig å få tak på de totale kostnadene.

Dette er nok riktig, staten har et økende behov for å øke kompetansen på bestilling/anskaffelse og kvalitetssikring. Det samme med budsjettering og kostnadskontroll/ oppfølgning. Det er vanskeligere men overhodet ikke umulig å få til denne oversikten.

Det gjenstår å se hvor vellykket det blir å sette ut togoperatørene men beregningene viser at det vil øke kapasiteten på jernbanen betydelig. NSB / vy hadde med sitt monopol liten vilje til å gjøre tiltak for å oppnå dette, som blant annet gjør at man selv i dag sliter med å dekke etterspørselen på tog. Jernbanen står ledig om natten mens varer blir transportert på trailer etc.

Men hvorfor kan man ikke gjøre det uten å gå veien om 10-12 selskaper. Hvis departementet ønsker å øke kapasiteten er det vel da bare å sette inn en leder som kan gjennomføre dette? Andre land klarer helt fint å organisere en offentlig effektiv og god jernbane

 

[Slubbert]

Hvorfor bry seg om kostnader, vi kan jo bare trykke opp mer penger hvis det går tomt.

 

[Larson]

Hvorfor bry seg om kostnader, vi kan jo bare trykke opp mer penger hvis det går tomt.

Vis vedlegget 563194

Ja, du får spørre de blå-blå som bare øker byråkratiet og driter i kostnadene i sine feilslåtte reformer. Genitrekket dems er å gi reformen et stikk motsatt navn slik at folk tror at tjenestene blir bedre. "nærpoliti-reformen" = nedleggelser av lensmannskontoret. "fritt skolevalg" = karakterbasert opptakssystem.

Venstre tror at de sparer penger på dette, fordi de har blind ideologi.
Høyre synes det er helt greit med litt mindre effektivitet i staten, så lenge deres støttespillere får sugerør inn i statskassen og velferdspengene. Og øker utgiftene for mye, så er det bare å kutte til de som har minst.

 

[Utgatt24668]

Argumentet om at ansatte blir skviset som et hovedpoeng er omhyggelig tilbakevist hvis du gidder å se på anbudet fra Vy som et godt eksempel. At det skjer og har skjedd, ja, og at det er en mulig bivirkning hvis privatisering gjøres feil ja, men det er overhodet ikke et godt argument mot å effektivere og konkurranseutsette. Spør gjerne pilotene hos Norwegian. De protesterte veldig ved omstruktureringen av selskapet, men flere av dem er godt fornøyd med sin arbeidsgiver i dag, spesielt alle de som gikk over fra Ryanair. At Norge ikke har råd til å ha alle på dyr ytelsespensjon sier seg selv. Se over.

Skal vi klare å nå klimamålene og omstille oss fra oljeavhengighet er effektivisering et viktig verktøy i dette, men det må gjøres riktig.

Problemer med oppstykking og privatisering er at det kan være vanskelig å få øye på hva det eksakt koster. F.eks så er det noen som tror at det staten betaler go-ahead for å kjøre Sørlandsbanen, er hva det koster. Men det er ikke i nærheten av tilfellet, det er også ørten andre statlige selskaper involvert i jernbanedriften på den aktuelle strekningen. Så hva er den totale kostnaden?

Det samme ser vi kommunene, vi vet jo nøyaktig hva kommunen betaler for en privat barnehageplass, men hvor mye penger går med til oppfølging, tilsyn, administrasjon osv. Det er vanskelig å få tak på de totale kostnadene.

Dette er nok riktig, staten har et økende behov for å øke kompetansen på bestilling/anskaffelse og kvalitetssikring. Det samme med budsjettering og kostnadskontroll/ oppfølgning. Det er vanskeligere men overhodet ikke umulig å få til denne oversikten.

Det gjenstår å se hvor vellykket det blir å sette ut togoperatørene men beregningene viser at det vil øke kapasiteten på jernbanen betydelig. NSB / vy hadde med sitt monopol liten vilje til å gjøre tiltak for å oppnå dette, som blant annet gjør at man selv i dag sliter med å dekke etterspørselen på tog. Jernbanen står ledig om natten mens varer blir transportert på trailer etc.

Men hvorfor kan man ikke gjøre det uten å gå veien om 10-12 selskaper. Hvis departementet ønsker å øke kapasiteten er det vel da bare å sette inn en leder som kan gjennomføre dette? Andre land klarer helt fint å organisere en offentlig effektiv og god jernbane

Nå er det EU som er i førersetet med å privatisere jernbanen - ikke Norge.

Det er ikke kun effektivisering som er et argument men også økt behov for spesialisering med økt / mer avansert teknologi der man må se på hele markedet i Europa for å dekke behovet. Dessuten ser vi allerede nå at tilbudet blir bedre med konkurranseutsettelse, på papirer per idag, vi får se.

 

[Aurora]

Nokså merkelig da at ikke EU sørger for privatisering av DB og SNCF.....

 

[Odd J]

Jeg trodde at målet var å få nok billige togturer slik at flere tok toget isteden for å kjøre bil eller å fly. Når Vy skal betale staten over en halv million hver dag for å få lov til å drive Bergensbanen; hva gjør det med billettprisene på strekningen? Er redd det blir usedvanlig dyrt og kun aktuelt for turister og idealister.

Ungen ut med badevannet osv.

 

[cruiser]

Og det er jo opptil flere skrekkeksempler fra EU hvor dette ikke har gått som tenkt, med UK som det klareste eksempelet.
Så er det også slik at veksten er som du sier kun på papiret, regnskapet gjøre alltid opp i etterkant. Det er litt tidlig å juble for penger spart.

 

[Utgatt24668]

Nokså merkelig da at ikke EU sørger for privatisering av DB og SNCF.....

Dette kommer med de nye reguleringene fra EU. Norge, DK og Sverige ligger langt fram på moderniseringen av ny teknologi som krever en annen styring / kompetanse / strukturering. Reguleringene kommer fra EU.

 

[Utgatt24668]

Og det er jo opptil flere skrekkeksempler fra EU hvor dette ikke har gått som tenkt, med UK som det klareste eksempelet.
Så er det også slik at veksten er som du sier kun på papiret, regnskapet gjøre alltid opp i etterkant. Det er litt tidlig å juble for penger spart.

Enig, men mye er lagt til rette for det.

UK rotet det litt til med å ha flere aktører på samme strekning.

 

[Larson]

Og det er jo opptil flere skrekkeksempler fra EU hvor dette ikke har gått som tenkt, med UK som det klareste eksempelet.
Så er det også slik at veksten er som du sier kun på papiret, regnskapet gjøre alltid opp i etterkant. Det er litt tidlig å juble for penger spart.

Enig, men mye er lagt til rette for det.

UK rotet det litt til med å ha flere aktører på samme strekning.

DET ER JO DET SOM ER KONKURRANSE.

Norges løsning er at selskapene betaler staten for å få monopol på strekningen. Det er 100 % dust å ha 40 selskaper å forholde seg til, slik denne regjeringen av blind ideologi legger opp til. De kaster penger rett i dass (lommene til direktører) og brukeren får en dyrere og dårligere opplevelse. Minipris Geilo - Arendal? doblet i pris over natten.

300 millioner på navneskifte som gjorde at tilliten til selskapet sank med over 10 %-poeng. Det må være rekord i feilslått rebranding. Gjort av 1 grunn. langisktig plan for å privatisere jernbanen og da må NSB svekkes. Styrt politikk av Høyre-politikere som ikke bryr seg døyten om den vanlige mannen i gatas behov.

 

[Larson]

Det første den nye regjeringen bør gjøre etter valget er å omgjøre idiotireformene til Erna.

nærpolitireformen
regionreformen
jernbanereformen

for å nevne noen.

De kan også ta med seg idiotreformene til stoltenberg 1 også. helseforetakene. og annet NPM tøys.
Og NAV-reformen kan de omgjøre også. Større er ikke bedre.