Anlegget har nå vært avslått i fem dager. Lurte i sted på hva som var i veien med meg, men så slo det meg, kanskje jeg endelig er i ferd med å bli frisk
Det var vel heller at 2 kanner med 4 liter med "batteri vann" slo inn, og herremannen har svevd lykkelig rundt i sine egne tanker i 5 døgn tenker jeg
Frisk du liksom...pføy...
ler så jeg får tårer i øynene.
Her har på Klavestadhaugen har far handlet litt julegaver til seg selv inn i mellom alt hva andre forventer:
A Perfect Circle - Eat the Elephant
]on Lord - Sarabande (fra 1975)
Amy Winehouse - Back to Black
Cream - Disraeli Gears (1967)
Kjekke ting å finne hos Râmjâs i Strømstad stadig vekk
Han synes det moro når jeg stikker innom en sjelden gang og rasker med meg 6-10 vinylskiver ad gangen.
Skiva om elefanten som skal spises falt svært godt i smak, men så er det jo det tredje bandet Maynard James Kiernan er med i.
Femme fatale Amy Winehouse faller så absolutt i smak med sin særegne stemme. Trist det gikk som det gikk.
Jon Lord sin solo skive Saraband er fra 1975 og hans første med stort orkester og band.
Et par digre knepp til venstre for hans daglige virke i Deep Purple kan man trygt si.
Men så var det dette med "cover art" da
Den gamle supergruppen Cream har sitt å by på, selv for et gammelt proghue.
Ser du begynner å bli gammel. Ingen obskure kraut-band, kun listepop for almuen
Tool, Deep Purple, Amy Whinehouse og Eric Clapton. Nei, skal vel ikke være jålete. Et flott variert knippe det der. Hadde den selsomme opplevelsen av å bivåne en konsert med Amy Winehouse en stund før hun bestemte seg for penaltjeneste. «Høyeste» vokalisten jeg har opplevd på en scene.
Det småvaskes litt innimellom med vann fra Jula (er jo den tiden på året), men ampene er fremdeles steinkald
Ja, eldes gjør jeg jo, men så forferdelig gammel er man ikke blitt riktig ennå.
Så for ikke å skuffe deg, så kan det opplyses at det et par dager etter dette innlegget ramlet en boks med 4 CDer ned i postkassa.
På oppfordring fra Soundscape bestilte man nevnte boks med
Premiata Forneria Marconi - The Manticore Studio Albums 1973-1977.
Jeg antar cafteinen kjenner til det italienske progrock ensemblet fra Yngre Dryas tid
Dette var en del av pensum under min oppvekst.
Så da har jeg en digital kopi av albumene:
Photos of Ghosts
The World Became the World
Chocolate Kings
Jet Lag
Sistnevnte skive var min inngangsbillett til PFM rundt 1978-79.
Og ikke nok med det. I går hadde OAS sitt tradisjonelle julebord på Teddy`s Soft Bar i Brugata i Oslo.
Der ventet en skatt på far som onkel Grumpy hadde tatt med på oppfordring fra sitt vinyl hvelv:
Simon Phillips - Studio Live Session. Et crem de la crem opptak i kun få eksemplarer.
For å si det slik. Den skiva kommer IKKE ut av døra igjen her uten at far har den med til trengende ofre for en lytt.
Simon Phillips må sies å være godt over gjennomsnittet god på slagverk
Så ankom en julegave med fruen i åsen uten innpakning fra Fosses arkiver.
Så i dag har jeg dristet meg til å spille
The Genius of Coleman Hawkins på Verve records (utgivelsesåret er ennå ikke funnet hverken på coveret eller skiva, men helt ung er den ikke). Dæven så flott sløy saxfon jazz
Så en liten dublett,
Terje Rypdal - Chaser, dog nyvasket med nytt undertøy...ehhh..innercover mener jeg, og ikke avspilt på maaaaange år for min del. Så man koser seg i den søte førjulstid kan du si.
Røsket opp i kjellerstua har man også fått gjort, ryddet, ommøblert ørlite og godt til frontalangrep på hybelgrevlingene og hus edderkoppene. Men nå tror det blir en runde til med "luft tromming" sammen med Simon
Hei då