Eksklusiv innsikt
av Håkon Rognlien
Vi har i Fidelitys redaksjon den senere tid på et vis følt at noe er på gang. Rett nok har vi hele tiden sagt at de virkelig dyre CD-
spillerne er litt for lite ekstreme i forhold til de virkelig billige, men allikevel. Det er som om de beste har gitt oss signaler om en fremtid med mer klangkorrekt, dynamisk og elegant gjengivelse. Spesielt har dette vært merkbart i mellomtonen og de øvre oktaver, som har utmerket seg med en slags udefinerbar frihet fra støy og uro. Men vi har altså ventet på det endelige spranget, det som skulle feie unna den siste digitalskeptiker og vise oss en CD- spiller som uten å blunke gir oss nerven og mellomtonemagien fra de beste analogspillerne. Vel, her er den, og den koster tett på en halv million, takk!
En skikkelig god cd-spiller!
Min skribentkollega Tore Dag Nilsen tok meg fatt for noen år siden etter at jeg under en eksaltert hyllest til en platespiller uttalte noe i retning av at "dette er bedre enn noe digitalt jeg har hørt, og kommer til å høre, for den del...". Han mente årsaken til slike usakligheter lå i at jeg ikke hadde hørt en skikkelig god CD-spiller. Jeg må nå, mange år senere, krype til korset og medgi at Tore Dag Nilsen hadde rett. For nå har jeg endelig hørt en skikkelig god CD-spiller! Denne spilleren er unik inntil det grusomme. Etter å ha holdt på med dette i så mange år er det i sannhet en fryktelig overraskelse å oppdage en komponent som setter meg tilbake til den samme opplevelse jeg hadde de første gangene jeg hørte skikkelig gode anlegg. Det var de opplevelsene som gjorde at jeg ikke orket å spille musikk når jeg kom hjem. Sånn er det nå også. Til tross for at jeg har søkt naturtrohet og dynamikk uten stans de siste 20 år, så ble altså denne iherdige jakten nå nærmest avkledd all sin glans. Dette anlegget, med TEAC Esotoric, DP A1 og B&W 801D spilte i redaktørens rom ringer rundt alt jeg har hørt. Sorry Petter Dale. Sorry Leif Christensen. Sorry Steen Duelund og alle hans disipler. Dette anlegget har alt dere kan drømme om.
Om å ha alt
Det har klang. Det finnes ikke ord som kan beskrive det fullt ut. Hver tangent i pianoet stråler med den individuelle klangfarge, hvert anslag på tromma, hvert flimmerhår i vokalistens strupe, hver en streng i hele orkesteret, alt og alle er der og er seg selv. Nervene nærmest stritter, hvem savner vel rørmagien her? Innspillinger av alle slag kan vise frem sider vi før bare har ant en flik av. Rommet er større, mer presist, hver deltager i koret har større plass, og de fremstår som personer nå, ikke bare som tynne stemmebånd på rad. Det er dynamikk og den er paret med dybde og kraft. Marilyn Mazur dominerer lytterommet så man får ideen om at det å oppsøke et bråkete kon- sertlokale vil bli en nedtur etter dette.
Finn en god øl i kjøleskapet, skrik "Da Capo!!" og trykk på "repeat". Dette er helt sjukt. Visst har jeg talt varmt og hemningsløst om lettdrevne hornhybrider i årevis, men herved må det modifiseres. Det finnes andre veier. Og de veiene går helt frem, bare så du vet det. Her er drama. Med dette anlegget sitter du så vel fysisk som mentalt på kanten av sofaen og klorer i lufta etter neste tone og alle dens mysterier. Når du tror du har oppdaget alt musikken skjuler, triller det ut enda mer fra dette overflødighetshornet. Dette anlegget formidler ikke bare en sang. Det formidler et budskap, det forteller deg hva det dreier seg om her i livet. Om du skulle snuble over en halv million en dag... Nå finnes det faktisk en CD-spiller som kunne tenke seg en tur hjem til deg.
Helheten og fremtiden
Det er vel ikke helt utenkelig at den innebygde forforsterkeren har en stor del av æren for dette resultatet. Det blir nok litt feil bare å tro at dette er 100 % kildebasert. Klart det skulle ha vært av stor interesse å høre for eksempel Audio Research CD7 inn her, men problemet er at DAC’ene på denne Esoteric’en er en del av pre-ampen. Dessuten er en diger klokke en del av pakka. Det blir nok vanskelig å klippe og lime seg fram til et godt og rimelig resultat her er jeg redd. Inntil videre får vi bare drømme oss et par år fram. Til den dagen Cambridge har funnet ut hvordan i helsike man får til dette her!