Diverse Trist som faen

[Disqutabel]

Deffe sitt syn uroar meg...."kontroll over eige liv"- om lag som ein anorektikar. Det får då vere måte på regissørfakter. Sjølvmord er berre trist, og vi må gjere det vi kan for å få ned den stygge statistikken.
Eit aspekt eg har lurt på, er paradokset med sjølvmordsraten versus kåringa av "verdas beste land å leve i".

Det er fordi Norge er langt fra verdens beste land å bo i. Vi scorer bare høyt på det som måles kan. Som samfunn er vi iskaldt. Folk sier ikke en gang hei til naboen. Samfunnet er designet slik at du er din egen lykkes smed, spesielt i arbeidslivet. Så når vi ikke ser folkene rundt oss så vil vi selvsagt ikke hjelpe dem når de har feilet og gått på en smell. Og jo mer skam og skyld vi tilfører ( din naver!) jo vanskeligere blir det for folk å dra seg opp av den mørke bølgedalen.

Alt som måles teller. Det som teller kan ikke måles.

Har du livet ditt på stell så er Norge et fantastisk land. Har du ikke, så må du dra deg selv opp med tilfeldig og varierende støtte.


Psykiatrien i Norge har for lite ressurser. Sengeplasser legges ned. Ledende figurer går ut i media sier at innlagte personer burde behandles i eget hjem. Mtp hvor vanskelig det er å bli innlagt så sier det seg selv at de som er der per nå trenger pause fra livet i eget hjem. Forslaget viser inkompetanse på situasjonen, en forakt for personene det gjelder, og/eller at å spare penger er det viktigste.

Synes nok du overforenkler radikalt her, Larson.

Det er alltid noe å forbedre i et hvert land, ingen er perfekt, men de nordiske lender har i det minste utviklet et relativt bærekraftig levesett, med høy levealder, god økonomi og relativt lave forskjeller mellom fattig og rik. Norge ligger omtrent midt i på selvmordstatistikker, med færre selvmord pr. kapita enn f.eks. Sverige, Nederland, Østerrike, Sveits og Frankrike, men flere enn Italia, Usbekistan, Gabon og Brasil. Men hva kan vi lese ut av dette? Egentlig ikke noe som helst, annet enn at dette nødvendigvis må være meget sammensatt. De verste land i verden mht selvmord er Litauen, Russland, Guyana og Sør-Korea, mens de aller minst belastede er Bahmas, Grenada og Antigua... Hva er så hakkende gærent i kyststaten Guyana, sammenlignet med øyene rett utenfor, Larson, kan du forklare meg det?

 

[Pink_Panther]

Nesten like trist som Behns dødsfall var TV2 Nyhetskanalens sendinger dagen etter. De har vel ikke akkurat bejublet Behn tidligere, men 75% av sendingene besto av forskjellige redaktører, journalister og kulturpersoner som beskrev hvor fantastisk et menneske Ari Behn var.
De siste 25% av sendingene dekker 40 års dagen til Julius...….

 

[Larson]

Nordmenn er utrolig selvgode. Vi er verdensmestere i alt tror vi, men gir totalt blanke i hvordan naboen har det. Den norske kulturen er hva jeg snakker om disqutabel, ikke vår materielle velstand.

 

[Anonym]

Hva er vel en tråd hvis den ikke kan føres tilbake til regjeringa..

Og du cruiser er en kødd. gå og ta deg en bolle.

personangrep

Deffe sitt syn uroar meg...."kontroll over eige liv"- om lag som ein anorektikar. Det får då vere måte på regissørfakter. Sjølvmord er berre trist, og vi må gjere det vi kan for å få ned den stygge statistikken.
Eit aspekt eg har lurt på, er paradokset med sjølvmordsraten versus kåringa av "verdas beste land å leve i".

Har det slått deg at noen er såpass plaget at livskvaliteten uansett er fraværende og selvmord er en god løsning?

 

[Disqutabel]

Nordmenn er utrolig selvgode. Vi er verdensmestere i alt tror vi, men gir totalt blanke i hvordan naboen har det. Den norske kulturen er hva jeg snakker om disqutabel, ikke vår materielle velstand.

Det der er en sånn grov overforenkling og generalisering av en hel befolkning, som det neppe kan føres noen som helst bevis for, eller underbyggelse av. Se på denne statistikken:
https://www.fn.no/Statistikk/Selvmord

Når du ser hvordan antall selvmord fordeler seg i verden, blir det vel åpenbart at det er betydelig mer komplekst enn Larson forsøker å fremstille det. Hvorfor ligger f.eks. Afganistan så enormt mye bedre an enn Hviterussland? Hvorfor ser det ut til at muslimske land ligger betydelig bedre an enn kristen-sekulære nasjoner? Kan det f.eks. være sånn at dypt religiøse er mindre disponerte for selvmord? Hva er det som gjør at karibiske øyer ligger så utrolig godt an?

Ideen om at de iskalde nordmenn er den ene årsaken, faller på sin egen urimelighet. I så fall er i hvert fall belgierne enda verre. Denne forenklingen gir ingen mening, Larson.

 

[Utgatt24668]

Veldig trist med Ari Behn - jeg tror vi må både hylle og minnes ham og på samme tid innse hvordan samfunnet som helhet svikter mange der mange lever i ensomhet i et kaldere samfunn. Det er nettopp her vi må ta mer vare på våre verdier - og det er her jeg støtter mer verdisynet til venstresiden og tenker at et kaldere blått samfunn ikke alltid er best - selv om det er bra for verdiskapningen og arbeidsplasser.

Vi må aldri glemme å ta vare på hverandre og for meg er Ari sin bortgang en stor tankevekker selv om hans dødsfall ikke er mer alvorlig enn alle andre vi mister.

 

[Larson]

Nordmenn er utrolig selvgode. Vi er verdensmestere i alt tror vi, men gir totalt blanke i hvordan naboen har det. Den norske kulturen er hva jeg snakker om disqutabel, ikke vår materielle velstand.

Det der er en sånn grov overforenkling og generalisering av en hel befolkning, som det neppe kan føres noen som helst bevis for, eller underbyggelse av. Se på denne statistikken:
https://www.fn.no/Statistikk/Selvmord

Når du ser hvordan antall selvmord fordeler seg i verden, blir det vel åpenbart at det er betydelig mer komplekst enn Larson forsøker å fremstille det. Hvorfor ligger f.eks. Afganistan så enormt mye bedre an enn Hviterussland? Hvorfor ser det ut til at muslimske land ligger betydelig bedre an enn kristen-sekulære nasjoner? Kan det f.eks. være sånn at dypt religiøse er mindre disponerte for selvmord? Hva er det som gjør at karibiske øyer ligger så utrolig godt an?

Ideen om at de iskalde nordmenn er den ene årsaken, faller på sin egen urimelighet. I så fall er i hvert fall belgierne enda verre. Denne forenklingen gir ingen mening, Larson.

Jeg har da ikke sagt at det er den ene grunnen, disq. Jeg sier det er en medvirkende årsak i mange selvmord. Folk tror de er alene om sitt problem, og de blir gjerne det fordi de ikke har noen å åpne seg opp med, noen som ser dem for den de er. (Man kan også være ensom med familie rundt seg også.)

Leser du mitt tidligere innlegg så ser du at det er mange trinn av sperringer som må passeres før et forsøk kommer. Og dette er etter at man har blitt suicidal. Første trinn på suicidalitet er gjerne elendig livskvalitet. Andre trinn er manglende håp over tid om forbedring.

Det er her det kalde norske samfunnet slår inn. Det er utrolig hvor mye et lite hei kan bety, eller en invitasjon på en kaffe. Den norske kulturen suger her. Man må gjerne invitere seg selv, noe folk som sliter alldeles ikke gjør. De føler seg som en byrde som det er.

Ikke hjelper det med skampåføring og nedrakking. Norsk kultur er ikke gode her.

 

[otare]

Hvis vi ser på statistikken (2019) er det lite som tyder på at det Larson sier stemmer.

http://worldpopulationreview.com/countries/suicide-rate-by-country/

I Europa ligger vi bak land som Litauen, Russland, Hviterussland, Ukraina, Latvia, Belgia, Ungarn, Slovenia, Estland, Frankrike, Sveits, Kroatia, Polen, Finland, Østerrike, Serbia, Sverige, Island, Portugal, Tyskland, Luxembourg, Danmark, Slovakia, Nederland...

Men disse landene er sikkert mye kaldere samfunn enn Norge. Spesielt Tyskland, Frankrike, Portugal og Østerrike er kjempekalde...

Det er nok andre faktorer som spiller inn.

 

[Larson]

Selvsagt er det andre faktorer som spiller inn. Norge er liksom verdens beste land å bo i. Allikevel velger 5000 mennesker å avslutte livet hvert år. Heldigvis lykkes ikke alle.

Så hvorfor?

Hvordan har det seg at land som har mye lavere levestandard enn Norge scorer bedre enn oss?

 

[otare]

Det er et vanskelig spørsmål, men det du trekker fram om "det kalde norske samfunnet" virker ikke som om det er en faktor.

 

[ottone]

.....
Så hvorfor?
Hvordan har det seg at land som har mye lavere levestandard enn Norge scorer bedre enn oss?

Kan det tenkes at selvmord ikke er et resultat av økonomisk velstand?
Flere land som er økonomisk fattigere enn oss har enda mer selvmord, så det er mer komplisert.
Det går et belte av høy selvmordsrate rundt hele jorden på den kalde delen av den nordlige halvkule. Norge, Sverige, Danmark, Finnland, Russland, Japan, Canada, Grønnland, Island, Irland og Skottland.
Mange av disse utgjør verdens mest humane og demokratiske samfunn, med høyt utdanningsnivå, godt helsevesen og velferdsordninger. I mange av landene er det vanlig at man skylder på systemet, har dårlig samvittighet, klandrer hverandre og finner noe enkelt å skylde på.
Har landene noe annet felles? Ja, kulde og mørke, og en utbredt arvelig disposisjon for depresjon.

Jeg traff Ari Behn tilfeldig en gang, han imponerte oss med sin åpenhet og gode humør. Rett og slett en fyr som var lett å like, og det har jeg gjort siden.

Hvil i fred, Ari.

 

[Bjørn.H]

Et par innlegg er fjernet grunnet regelverket.

Bjørn.H, moderator

 

[Disqutabel]

Nordmenn er utrolig selvgode. Vi er verdensmestere i alt tror vi, men gir totalt blanke i hvordan naboen har det. Den norske kulturen er hva jeg snakker om disqutabel, ikke vår materielle velstand.

Det der er en sånn grov overforenkling og generalisering av en hel befolkning, som det neppe kan føres noen som helst bevis for, eller underbyggelse av. Se på denne statistikken:
https://www.fn.no/Statistikk/Selvmord

Når du ser hvordan antall selvmord fordeler seg i verden, blir det vel åpenbart at det er betydelig mer komplekst enn Larson forsøker å fremstille det. Hvorfor ligger f.eks. Afganistan så enormt mye bedre an enn Hviterussland? Hvorfor ser det ut til at muslimske land ligger betydelig bedre an enn kristen-sekulære nasjoner? Kan det f.eks. være sånn at dypt religiøse er mindre disponerte for selvmord? Hva er det som gjør at karibiske øyer ligger så utrolig godt an?

Ideen om at de iskalde nordmenn er den ene årsaken, faller på sin egen urimelighet. I så fall er i hvert fall belgierne enda verre. Denne forenklingen gir ingen mening, Larson.

Jeg har da ikke sagt at det er den ene grunnen, disq. Jeg sier det er en medvirkende årsak i mange selvmord. Folk tror de er alene om sitt problem, og de blir gjerne det fordi de ikke har noen å åpne seg opp med, noen som ser dem for den de er. (Man kan også være ensom med familie rundt seg også.)

Leser du mitt tidligere innlegg så ser du at det er mange trinn av sperringer som må passeres før et forsøk kommer. Og dette er etter at man har blitt suicidal. Første trinn på suicidalitet er gjerne elendig livskvalitet. Andre trinn er manglende håp over tid om forbedring.

Det er her det kalde norske samfunnet slår inn. Det er utrolig hvor mye et lite hei kan bety, eller en invitasjon på en kaffe. Den norske kulturen suger her. Man må gjerne invitere seg selv, noe folk som sliter alldeles ikke gjør. De føler seg som en byrde som det er.

Ikke hjelper det med skampåføring og nedrakking. Norsk kultur er ikke gode her.

Jeg kan (selvsagt) være enig i at kultur er delårsak i selvmord. Presset i det Sør-Koreanske samfunnet er velkjent, likeledes i det Japanske, og begge de nevnte ligger langt over Norge på denne tragiske statiskikken. Men det er like åpenbart at det finnes enormt mange fler inputs i regnestykket, så jeg synes det blir meningsløst å kun peke på det at norsk kultur går mye i retning av å "la folk leve sine liv i fred". Jo, det er ett av flere viktige delårsaker, men kompleksiteten er enorm, og det blir veldig forfeilet å peke på dette ene aspektet.

Vi kan f.eks. kaste ut teorien om at likestillingen er delårsak. Unge menn topper statistikken, ikke rent sjelden som en direkte konsekvens av å ha blitt dumpet. Kanskje er det derfor muslimske land ligger så godt an, likestilling finnes knapt som tema.

Antar du ikke er enig i en slik fremstilling, og selvsagt er ikke jeg det heller. Men det peker på at det finnes en rekke inputs.

 

[65finger]

Deffe sitt syn uroar meg...."kontroll over eige liv"- om lag som ein anorektikar. Det får då vere måte på regissørfakter. Sjølvmord er berre trist, og vi må gjere det vi kan for å få ned den stygge statistikken.
Eit aspekt eg har lurt på, er paradokset med sjølvmordsraten versus kåringa av "verdas beste land å leve i".

Har det slått deg at noen er såpass plaget at livskvaliteten uansett er fraværende og selvmord er en god løsning?

selvsagt

 

[Ketil]

Jeg tenker at det norske arbeidsmarkedet også kan være en medvirkende årsak til en følelse av utenforskap hos mange. At vi har et sterkt arbeidstaker-vern er vel og bra, men samtidig betyr det at mange vil ha problemer med å komme seg inn på arbeidsmarkedet hvis man først har havnet utenfor. Og grunnen til at man i første omgang havner utenfor er ofte psykiske problemer som samtidig gir en økt risiko for selvmord. Med andre ord kan det være en selvforsterkende tendens ved at psykiske problemer i neste omgang leder til et utenforskap i forhold til arbeidsmarkedet som gjør en vanskelig situasjon enda verre.

Løsningen tror jeg kanskje er å erkjenne at samfunnstypen vi etterhvert har utviklet i moderne industriland til en viss grad disponerer for psykisk relaterte problemer. Og at de med hull i CV`en kan levere like bra på arbeidsmarkedet etter en behandlingsperiode som de som har unngått slike problemer. Kanskje en erfaringsbakgrunn med slike problemer til og med kan være en nyttig erfaring i arbeidslivet.

 

[Larson]

Det er et vanskelig spørsmål, men det du trekker fram om "det kalde norske samfunnet" virker ikke som om det er en faktor.

Så det at folk sitter ensomme rundt omkring har ikke en massiv negativ virkning på den psykiske helse?

Enslige, barnløse menn i 30-40-års alderen har høy risiko for selvmord når de havner i en livskrise. Bare se på statistikken.

Tror du ikke at Hvis nordmenn tittet opp fra asfalten når de gikk på gata og så hverandre i øynene og faktisk så og anerkjente individet så ville bølgedalen ikke bli like dyp?

Ta kollektivkulturen vår. Det er uhørt å sette seg ved siden av en fremmed når det er ledig i setet ved siden av. Vi skal så absolutt ikke risikere å snakke med fremmede så vi slenger headset på ørene. Total avvisning.

Mennesket er et sosialt vesen, men den norske kulturen sier at sosial kontakt skal vi absolutt ikke vise overfor fremmede. Hvordan tror du slik sosial avvisning virker på folk som sliter? De trenger støtte, men støtte gis kun til de som har gips og knekt foten. I det offentlige er det ingen som ser dem. Folk er så opptatt med å reise på hytta og å pusse opp. Å invitere naboen på kaffe har vi ikke tid til. Å si hei til naboen når du går forbi han i gangen makter vi ikke. Vi kunne risikere å måtte bruke 2 minutter av vår tid for å høre hvordan det går.

 

[otare]

Likevel er selvmordsraten høyere i land der den sosiale interaksjonen er større. Som f.eks. Frankrike, Østerrike, Portugal (som har høyere selvmordsrate). Du sa jo at det var en viktig grunn til at selvmordsraten er så høy i Norge, noe den faktisk ikke er i forhold til andre europeiske land der den sosiale interaksjonen er større.

 

[Spiralis]

Nå er det vel slik at ingen av oss sitter på noe facitsvar på dette med hvorfor noen begår selvmord.

Ca 600 stk gjør det pr år og jeg tipper at det er ca 600 ulike begrunnelser for hvorfor.

Det er noe som heter at du skal gå minst en dag i en manns moccasiner før du dømmer han. Heri ligger stor visdom.

Jeg kjente ikke Ari og jeg har heller aldri møtt ham, så jeg kan ikke si noen ting om hvem/hvordan han var. Men det er selvsagt tragisk at noen dør "unødvendig".

Enkelte som begår selvmord har nok en bevisst baktanke om at nærstående skal lide på grunn av det, men dette gjelder nok de færreste. Jeg tror ikke dette

var Aris begrunnelse heller.

Men det er altså ikke til å gjemme under en stol at ca 600 mennesker velger å avslutte livet for egen hånd. På grunn av den skyldfølelesen de etterlatte ofte

føler blir ikke dette løftet fram i lyset slik at man kan ta tak i det. Mister du en nær slektning på grunn av kreft er det greit å snakke om det, Du kan stå der

med rak rygg og sørge offentlig og ta i mot trøst fra andre.

Men mister du en nær slektning på grunn av selvmord er det straks mye vanskeligere. Man føler seg gjerne medskyldig fordi man ikke "så noe" eller "gjorde

noe" og man føler både med rette og med urette at omverden ser på en på en slik måte.

Mange av de "uforklarlige" ulykkene der en personbil plutselig og uforståelig kommer over i motgående kjørebane og treffer en trailer er nok selvmord, der den

som begår selvmordet ønkser å gi sine etterlatte en lettere sorgprosess. At vedkommende ikke tenker på hvordan trailersjåføren får det etterpå viser nok bare

hvor fortvilt vedkommende var. Han maktet å tenke på sine nærmeste, men har ikke overskudd til å tenke på den andre sjåføren. Det viser vel mer enn noe

annet hvor bunnløst fortvilt en selvmorder ofte er. Å blande feighet inn i dette blir bare så helt feil.

Og så har vi rusmisbrukerne som ikke akkurat ser på Norge som verden beste land å leve i, ikke noe annet land heller for den del. Mange av selvmordene er

slike. Noen blir katalogisert som ufrivillige overdoser, men det er en god porsjon av rusmisbrukere som tar sitt eget liv bevisst og med overlegg. Andre som tar

overdoser eller henger seg og som undervurderer hvor lang tid Politi og Sykebil behøver for å nå fram i tide. De fleste av disse mente nok ikke å avslutte livet,

men uheldige omstendiger gjorde at dette ble enden. Men ei heller disse var feige!

 

[Dr Dong]

Rossavik nevnte for noen dager siden Havel:
Sometimes I wonder if suicides aren't in fact sad guardians of the meaning of life.
- Vaclav Havel

 

[RojohII]

Hva skulle ikke noe sånt kunne fortelle oss om tiden vi selv har igjen?

 

[Ketil]

Rossavik nevnte for noen dager siden Havel:
Sometimes I wonder if suicides aren't in fact sad guardians of the meaning of life.
- Vaclav Havel

Akkurat, og der er du antagelig ved kjernen av problemet. At mange mennesker ikke forstår, eller ser en mening med livet. Dette igjen involverer filosofiske problemstillinger som vi mennesker er altfor lite opptatt av. Istedenfor alt dette meningsløse dillet med status og materialisme og kjendiser og overfladiskhet, kunne vi isteden vendt vår oppmerksomhet mot de store spørsmål ved tilværelsen. Men gjør vi det? Nei.

Vi fortsetter isteden vår meningsløse ferd mot avgrunnen, med en dyrking av egoet og utnytting av mennesker og natur som i neste instans vil føre til vår egen undergang hvis vi ikke stopper opp i tide. Når temperaturen når 3 grader over normalen eller vi utløser en atomkrig er det ikke det enkelte individ sitt selvmord vi snakker om. Det er vår sivilisasjons selvmord. Sånn sett er bare de få promillene av befolkningen som velger denne utvei, bare et forvarsel for hva som er i vente for hele vår hele sivilisasjon. Menneskehetens selvmord. Vi har alle fått forvarslene, hvis vi ikke endrer kurs nå, er det valget som en Ari Behn eller annen person tok, det samme valget som vi selv tar mot avgrunnen.

Det finnes måter å bekjempe dette selvmordet enten det er på individ- eller samfunnsnivå. Vi kan snu om om fokusere våre verdier mot det som har betydning for vår utvikling som intelligent rase. Å prøve å forstå hva universet er, hva betydningen av et menneskeliv egentlig er.

Etter min oppfatning befinner deler av svaret seg nettopp seg i kunst og kultur. Akkurat i det Ari Behn var en av formidlerne av. Livets mening er å sanse det irrasjonelle element ved tilværelsen som kunst og kultur er bærere av. Sånn sett er det dobbelt trist at vi har mistet en av våre formidlere av det som berører livets egentlige mening. Og som kunne hjulpet andre mennesker videre på sin vei etter søkingen av det meningsfylte. Hvil i fred Ari Behn.

 

[Audiophile-Arve]

Nordmenn er utrolig selvgode. Vi er verdensmestere i alt tror vi, men gir totalt blanke i hvordan naboen har det. Den norske kulturen er hva jeg snakker om disqutabel, ikke vår materielle velstand.

Det varierer, trur eg...

 

[otare]

Eller vi kan se på det åpenbare - at det er en sykdom. En feilbalanse i de kjemiske prosessene i hjernen som ikke har noe som helst å gjøre med miljø eller noe annet, men som gjør at man blir fortvilet, får angst og skamfølelse og all verdens sosiale kontakt og konversasjon spiller absolutt ingen rolle. Ofte kan det være genetisk. Dette kan delvis holdes i sjakk med medisinering, men det avhjelper bare symptomene og man blir ikke frisk av det.

 

[RojohII]

Eller vi kan se på det åpenbare - at det er en sykdom. En feilbalanse i de kjemiske prosessene i hjernen som ikke har noe som helst å gjøre med miljø eller noe annet, men som gjør at man blir fortvilet, får angst og skamfølelse og all verdens sosiale kontakt og konversasjon spiller absolutt ingen rolle. Ofte kan det være genetisk. Dette kan delvis holdes i sjakk med medisinering, men det avhjelper bare symptomene og man blir ikke frisk av det.

Ingrediensen til tidenes nekrolog. Jeg er faktisk glad for å være i live for å kaste glør på dette. Du har buksebrann...

 

[RojohII]

Eller vi kan se på det åpenbare - at det er en sykdom. En feilbalanse i de kjemiske prosessene i hjernen som ikke har noe som helst å gjøre med miljø eller noe annet, men som gjør at man blir fortvilet, får angst og skamfølelse og all verdens sosiale kontakt og konversasjon spiller absolutt ingen rolle. Ofte kan det være genetisk. Dette kan delvis holdes i sjakk med medisinering, men det avhjelper bare symptomene og man blir ikke frisk av det.

Tvert imot. Du postet denne lefsen 01:12. Nå er den vel 01:40ish. D.v.s. en god halvtime til å tenke seg om. D.v.s. vi vet ikke hvor meget tid du brukte på å poste denne anklagen mot de som av en eller annen grunn valgte å avslutte livet på egenhånd, men jeg tror jeg velger å stille spørsmålet: Hvor patetisk synes din innvending på den siste dag? En liten sykdom? Fortell det til min kreftsyke svoger. Fortell det til min søster. Fortell det til mine onkelunger. Bare en sykdom? Du har et forenklet syn på sykdom, er jeg redd. Du forkynner quick-fix. Durek me!

 

[Ingeniøren]

Om det kan oppklare noe kan jeg fortelle hvordan mitt tilfelle artet seg:

Jeg jeg ble dumpet av en dame – ikke uvanlig utgangspunkt for et selvmord har jeg hørt..

Hadde hjemme ferie og ble gående en 14 dagers tid å gruble på hva som egentlig skjedde, hvorfor og i stor grad bebreide meg selv for at det skjedde. Resultat var søvnproblemer som fastlegen elegant løste med sovepiller – gikk på piller 20 dager i strekk. Fikk og antidepressiva som jeg aldri rørte. Etter vel en uke kulminerte alt med panikkanfall en kveld og takk og pris for at jeg har en god empatisk nabo som ga meg varm melk med honning og ringte sin venninne som viste hva dette dette var. Veldig greit å vite hva det var og sovemedisinen hadde begynt å virke...

En uke senere var jeg litt bedre og tilbake på jobb. Midt på dagen fikk jeg sterke smerter i brystet og gikk til bedriftslegen. Hun sendte meg til Drammen sykehus i taxi hvor jeg ble lagt inn på intensiven natten over. De fant ingen feil på meg, og selv om jeg sa jeg ikke var frisk men psykisk syk, ble jeg møtt med døve ører og sent hjem – noe tilsvarende for psykisk syke finnes åpnebart ikke. Fikk slike smerte i mange omganger i mage, bryst, nakke, hode – ut av intet styrt av hodet.

Tilbake på jobb ble jeg sykemeldt 50 %. Stusset først men skjønte raske at å komme bort fra å gå å sulle med meg selv var medisin. Jobben var full av folk som vill lytte og en utrolig god medisin. Men jeg ble utrolig sliten på jobb og opplevde en form for feber som tiltok med angst utover dagen. Hva jeg var redd for vet jeg ikke og det var en ute av deg selv opplevelse der kroppen hadde kontroll over deg.

Fikk raskt hjelp av psykolog på jobb som bad meg å prøve å tenke på noe fint – fant ikke noe å tenke på... Har alltid likt å sykle, men det var blitt lite den sommeren pga varmen. Tok meg en sykkeltur og på veien fikk jeg et veldig fint bilde av sola som speilet seg i en skolebygning og som jeg hadde sett før og som ga meg veldig gode minner. Hver gang tungsinnet kom brukte jeg dette bilde til å vaske hodet – høres rart ut, men det virket, og i løpet av en måneds tid fikk jeg kontroll på kroppen igjen og ble frisk. Utrolig følelse den dagen jeg kom hjem og kjente at jeg hadde kontrollen, ikke kroppen...

Fikk som sagt god hjelp av lokal nabo, søster, arbeidskolleger, bedriftssykepleier og bedriftspsykolog og tusen takk for det. Brukte og meditasjon på podkast som virket veldig bra – anbefaler «akeenmind». Brukte og «Sedix», et naturpreparat som virker beroligende og søvndyssende. Det offentlige sviktet i stor grad, og kom ført på banen 2 mnd etter at jeg var frisk og da var jeg prioritert... Hadde aldri tanker om selvmord men vet ikke hva som hadde skjedd om jeg ikke hadde fått denne hjelpen og blitt gående med dette over lengre tid. Har vært helt frisk siden og håper jeg aldri opplever dette igjen og knekker heller en arm eller et bein frivillig.

Bjørn

 

[noruego]

Om det kan oppklare noe kan jeg fortelle hvordan mitt tilfelle artet seg:

Jeg jeg ble dumpet av en dame – ikke uvanlig utgangspunkt for et selvmord har jeg hørt..

Hadde hjemme ferie og ble gående en 14 dagers tid å gruble på hva som egentlig skjedde, hvorfor og i stor grad bebreide meg selv for at det skjedde. Resultat var søvnproblemer som fastlegen elegant løste med sovepiller – gikk på piller 20 dager i strekk. Fikk og antidepressiva som jeg aldri rørte. Etter vel en uke kulminerte alt med panikkanfall en kveld og takk og pris for at jeg har en god empatisk nabo som ga meg varm melk med honning og ringte sin venninne som viste hva dette dette var. Veldig greit å vite hva det var og sovemedisinen hadde begynt å virke...

En uke senere var jeg litt bedre og tilbake på jobb. Midt på dagen fikk jeg sterke smerter i brystet og gikk til bedriftslegen. Hun sendte meg til Drammen sykehus i taxi hvor jeg ble lagt inn på intensiven natten over. De fant ingen feil på meg, og selv om jeg sa jeg ikke var frisk men psykisk syk, ble jeg møtt med døve ører og sent hjem – noe tilsvarende for psykisk syke finnes åpnebart ikke. Fikk slike smerte i mange omganger i mage, bryst, nakke, hode – ut av intet styrt av hodet.

Tilbake på jobb ble jeg sykemeldt 50 %. Stusset først men skjønte raske at å komme bort fra å gå å sulle med meg selv var medisin. Jobben var full av folk som vill lytte og en utrolig god medisin. Men jeg ble utrolig sliten på jobb og opplevde en form for feber som tiltok med angst utover dagen. Hva jeg var redd for vet jeg ikke og det var en ute av deg selv opplevelse der kroppen hadde kontroll over deg.

Fikk raskt hjelp av psykolog på jobb som bad meg å prøve å tenke på noe fint – fant ikke noe å tenke på... Har alltid likt å sykle, men det var blitt lite den sommeren pga varmen. Tok meg en sykkeltur og på veien fikk jeg et veldig fint bilde av sola som speilet seg i en skolebygning og som jeg hadde sett før og som ga meg veldig gode minner. Hver gang tungsinnet kom brukte jeg dette bilde til å vaske hodet – høres rart ut, men det virket, og i løpet av en måneds tid fikk jeg kontroll på kroppen igjen og ble frisk. Utrolig følelse den dagen jeg kom hjem og kjente at jeg hadde kontrollen, ikke kroppen...

Fikk som sagt god hjelp av lokal nabo, søster, arbeidskolleger, bedriftssykepleier og bedriftspsykolog og tusen takk for det. Brukte og meditasjon på podkast som virket veldig bra – anbefaler «akeenmind». Brukte og «Sedix», et naturpreparat som virker beroligende og søvndyssende. Det offentlige sviktet i stor grad, og kom ført på banen 2 mnd etter at jeg var frisk og da var jeg prioritert... Hadde aldri tanker om selvmord men vet ikke hva som hadde skjedd om jeg ikke hadde fått denne hjelpen og blitt gående med dette over lengre tid. Har vært helt frisk siden og håper jeg aldri opplever dette igjen og knekker heller en arm eller et bein frivillig.

Bjørn

Godt du kom deg over den kneiken, en kneik som det nok er langt flere som møter på i løpet av livet enn hva man skulle tro.

Har dessverre kjent flere som ikke klarte eller fikk effektiv hjelp nok til å se noen utvei. Dette var familiefedre som elsket sine barn. Blir derfor litt provosert når noen tilskriver dette egoisme og feighet, som om et gjennomført selvmord kommer som resultat av et rasjonelt BedØk-regneark.

Om ikke annet så har Ari Behns selvmord ført til en åpnere diskusjon om fenomenet. Det er på høy tid.

 

[Audiophile-Arve]

Det er veldig vanskeleg å forstå psykiske problem for den som står utanfor, men dei fleste kjem vel bort i kjenningar som vi ynskjer å stille opp for, og så veit vi ikkje korleis. Tips?

 

[Larson]

Noen forslag:

Dra de med på aktiviteter. Ikke bare dropp dem om de sier nei. Spør på nytt senere. Dra de med på fjelltur, hyttetur osv. Trening er bra for kropp og sinn.

Bli med dem til legen om nødvendig. Bestill time for dem.

Hjelp dem med det hverdagslige. Mange som har det uryddig og skittent hjemme, fordi de klarer ikke å finne energi. Hjelp dem med husvask og klesvask. Omgivelser er viktig og man kan bli nedtrykt. Ikke kom med sarkastiske kommentar. Det vekker skammen dems, og det har de mer enn nok av fra før.

Bidra med å få i gang og opprettholde rutiner slik at de kan holde det gående gjennom bølgedaler.

La de føle seg betydningsfull. Hvis de kan hjelpe deg med noe, spør dem om hjelp. Innenfor rimelighetens grenser selvsagt. Ikke legg press, for de er jo seg selv sin sterkeste kritiker. For enkelte er det litt lettere å mobilisere for andre. Og dermed kan de komme seg ut.

Spør hvordan de har det og lytt. Aksepter hva de sier. Vær forsiktig med å komme med uønskede råd. Hvis løsningen var å ta seg sammen ville de ha gjort det for lenge siden.

Inkluder dem i aktiviteter. Ikke la de sitte alene og gruble.

 

[Ingeniøren]

Det er veldig vanskeleg å forstå psykiske problem for den som står utanfor, men dei fleste kjem vel bort i kjenningar som vi ynskjer å stille opp for, og så veit vi ikkje korleis. Tips?

Det finnes sikkert mange måter her men for egen del var det medisin å ha noen å snakke med, og som jeg følte lyttet og brød seg og det hjalp nok at jeg er en type som ikke er redd for å åpne meg... Når jeg var hos Psykologen snakket vi om dagligdags ting men fokuserte på å la meg sette ord på hva jeg følte men fokus på å tenke på hyggelig ting. Arbeid som fikk tankene bort fra det som kvernet var veldig nyttig, så forstår godt at jeg måtte tilbake på jobb 50% minimum, selv om det tidvis var slitsomt. Ta kjenningen med på tur / dugnad / tilbake i jobb kan være en god ting slik at tanken ikke får kverne. Uansett kan vi bare støtte da den syke på finne evner og hjelp til å kurerer seg selv.

Det forundrer meg er at Ari hadde kjæreste og hvorfor hun ikke klarte å avverge dette. Vi er dog forskjellig og jeg merket stor forskjell mellom min søster og nabo'n som sikkert har erfaringer som lærer i ungdomsskolen på hva de klarer å overføre av støtte/empati. Min søster egnet seg bedre til å være der og overnatte når jeg ikke likte å være alene pga angsten for jeg vet ikke hva, mens nabo'n daglig lurte på hvordan det gikk slik at jeg visste jeg hadde noen å gå til om jeg følte for det - ikke en gang følte jeg det mastete da, det ville jeg gjort i dag. Et vanskeligere fag dette, enn å operere en tarm..

Edit: Ellers er jeg enig i mange av Larson's forslag (som jeg ikke så før jeg postet mitt)

 

[yellow]

Det er veldig vanskeleg å forstå psykiske problem for den som står utanfor, men dei fleste kjem vel bort i kjenningar som vi ynskjer å stille opp for, og så veit vi ikkje korleis. Tips?

Det finnes sikkert mange måter her men for egen del var det medisin å ha noen å snakke med, og som jeg følte lyttet og brød seg og det hjalp nok at jeg er en type som ikke er redd for å åpne meg... Når jeg var hos Psykologen snakket vi om dagligdags ting men fokuserte på å la meg sette ord på hva jeg følte men fokus på å tenke på hyggelig ting. Arbeid som fikk tankene bort fra det som kvernet var veldig nyttig, så forstår godt at jeg måtte tilbake på jobb 50% minimum, selv om det tidvis var slitsomt. Ta kjenningen med på tur / dugnad / tilbake i jobb kan være en god ting slik at tanken ikke får kverne. Uansett kan vi bare støtte da den syke på finne evner og hjelp til å kurerer seg selv.

Det forundrer meg er at Ari hadde kjæreste og hvorfor hun ikke klarte å avverge dette. Vi er dog forskjellig og jeg merket stor forskjell mellom min søster og nabo'n som sikkert har erfaringer som lærer i ungdomsskolen på hva de klarer å overføre av støtte/empati. Min søster egnet seg bedre til å være der og overnatte når jeg ikke likte å være alene pga angsten for jeg vet ikke hva, mens nabo'n daglig lurte på hvordan det gikk slik at jeg visste jeg hadde noen å gå til om jeg følte for det - ikke en gang følte jeg det mastete da, det ville jeg gjort i dag. Et vanskeligere fag dette, enn å operere en tarm..

Edit: Ellers er jeg enig i mange av Larson's forslag (som jeg ikke så før jeg postet mitt)

I ditt tilfelle, Ingeniøren, fikk du fysiske utslag. Hvis det ikke skjer og du sliter med depresjon i årevis, bygger du gjerne en fasade som kan være det stikk motsatte av hvordan du faktisk er. Du er hjelpsom, blid og hyggelig. Stiller opp for venner, utadvent osv. Men innvendig... Vet om et par av den sorten som har begått selvmord. Dette kan være personer som har slitt med psyken siden barndommer/ungdommen. Dårlig selvtillitt/lav selvfølelse etc. Defekten må skjules og man bygger et skall. Problemet er at til slutt slår skallet sprekker.

 

[noruego]

Mine rent personlige erfaringer, og jeg har ingen faglig kompetanse, bare kjennskap til folk som har det eller folk som har hatt slike problemer: det handler om at noen greier å overbevise en om at en er syk, og at det ikke bare er ok, men at det er hjelp å få for å behandle sykdommen og ikke bare dens symptomer.

Som Larson og andre er inne på; råd om «å ta seg sammen» eller «ta det som en mann» er like hjelpsomt som for en med prostatakreft.

 

[defacto]

Det er trist med Ari, selv om jeg ikke var en fan. Det er trist med tanke på hans barn og nærmeste. Forferdelig trist. Jeg vet hvor ødeleggende det kan være for de som sitter igjen.

En ting er at voksne mennesker med baggasje og et liv av vonde tanker tar et slikt valg. En helt annen ting er når unge mennesker tar dette fatale valget. Jeg har i min vennekrets og i mine barns vennekrets opplevd flere selvmord blandt unge mennesker. Selvmord svært få skjønner noe av. Det er noe som skjer i vårt rastløse og media fokuserte verden og det skjer uten kontroll. "Stopp verden, jeg vil av"; har vel aldri passet bedre enn nå...

RIP Ari

 

[Ketil]

Dette intervjuet med Ari Behn fra 2017 gir en god innsikt hans tanker om seg selv og verden forøvrig. Noen ting fester jeg meg ved. Som når han sier at prosjektet hans er å få innsikt i hva det vil si å være menneske. Og at det må koste å få denne innsikten. Hvis det ikke koster er det ikke interessant. Og at dette igjen medfører at han oppsøker det ubehagelige i søken etter denne innsikten. Det overfladiske, lettvinte, likegyldige er for ham uinteressant. Og at han samtidig befinner seg i et inferno som han ikke helt vet utgangen på. Men at det samtidig er interessant å være i dette infernoet og se hva det medfører.

Mitt inntrykk er at han var i en omstillingsfase til noe nytt, men at noe i denne prosessen gikk galt. Han fant ikke svarene han lette etter og kjørte seg kanskje for dypt ned i det ubehagelige. Livet er en søken etter stadig noe nytt, men det er også en kunst å balansere mellom det som gir ubehag og det som gir behag. Hvis man hele tiden ligger på spikermatten blir det ikke noe liv å leve.

Det som kanskje skiller Ari Behn fra andre som ikke lengre ser noen utvei, er at han fremstår som ressurssterk både personlig og materielt. For mange andre sin del kan nok en følelse av håpløshet bunne i en mangel på begge deler. At han utførte mye av sitt arbeid i ensomhet samtidig som arbeidet krevde så mye av ham personlig, kan nok også ha vært medvirkende. Det er en påminner om at vi alle trenger å balansere en hverdag mellom forskjellige typer inntrykk. Hvor bra er det egentlig for den psykiske helsen å sitte og male 24 timer i strekk? Balanse i livet er viktig, og kanskje her har vi noe å lære fra østlig kultur?

 

[Slubbert]

Det som kanskje skiller Ari Behn fra andre som ikke lengre ser noen utvei, er at han fremstår som ressurssterk både personlig og materielt.

Mennesker med høy intelligens er mer disponert for psykiske lidelser enn andre, herunder angst, depresjoner og bipolar lidelse.

Er intelligente personer mer disponert for psykiske lidelser? Mange har en oppfatning om at det er slik. Nå bekrefter en studie sammenhengen.
Høyt intelligente mennesker og depresjon: Et merkelig forhold.
Høy intelligens og angst: Dette er sammenhengen.
Ny forskning avdekker sammenheng mellom bipolar lidelse og høy intelligens.

 

[BT]

Mye interessant i de lenkene der, Slubbert.

Det er litt dumt at folk flest vet svært lite om psykiske lidelser. F.eks tror de fleste at schizofreni hendler om spilttet personlighet. Faktum er at de har omtrendt like splittet personlighet som en med prostatakreft, igjen. Scizofreni er for øvrig den alvorligste psykiske lidelsen og rammer 1 % av befolkningen, og tallet er stabilt. Enkelte ønsker å tro at det har med hvilket parti som styrer landet, men det er nok ingen sammenheng der. Derimot er det 80 % arvelig. Så kanskje bør man se vel så mye på biologi og kjemi som på sosiologi. Den desidert viktigste delen av behandlingen er medisiner, som virker slik at de får reseptorene i hjernen til å ta opp mindre av dopaminet som produseres. Dette hindrer psykoser og vrangforestillinger, og reduserer angst og flater ut humørsvigninger.

Hadde folk visst mer hadde man raskere kjent igjen symptomene på psykiske lidelser, og man kunne kommet raskere i gang med behandling, noe som er viktig, omtrendt som en med prostatakreft.

 

[BT]

Mye interessant i de lenkene der, Slubbert.

Det er litt dumt at folk flest vet svært lite om psykiske lidelser. F.eks tror de fleste at schizofreni hendler om spilttet personlighet. Faktum er at de har omtrendt like splittet personlighet som en med prostatakreft, igjen. Scizofreni er for øvrig den alvorligste psykiske lidelsen og rammer 1 % av befolkningen, og tallet er stabilt. Enkelte ønsker å tro at det har med hvilket parti som styrer landet, men det er nok ingen sammenheng der. Derimot er det 80 % arvelig. Så kanskje bør man se vel så mye på biologi og kjemi som på sosiologi. Den desidert viktigste delen av behandlingen er medisiner, som virker slik at de får reseptorene i hjernen til å ta opp mindre av dopaminet som produseres. Dette hindrer psykoser og vrangforestillinger, og reduserer angst og flater ut humørsvigninger.

Hadde folk visst mer hadde man raskere kjent igjen symptomene på psykiske lidelser, og man kunne kommet raskere i gang med behandling, noe som er viktig, omtrendt som en med prostatakreft.

Men det største problemet er kanskje at dette er så tabubelagt, men det igjen handler mye om lite kunnskap.

 

[Haugenial]

Trist som faen.

I denne tråden er det mye synsing og samtidig mye vekkende følelser. Sterke følelser etterfulgt av teorier av forskjellig kvalitet. Det er bra at det blir snakket om. Mange har erfaring og noen ikke. Det jeg syns er vondt å lese er enkeltes forenkling av en sånn hendelse, dette er et svært kompleks tema som dreier seg om liv og død samt valget som blir tatt med svært alvorlig resultat som utfall.

Er du langt nede vil det ikke nødvendigvis hjelpe å snakke med en som er høyt oppe. Det er ikke sånn at litt inkludering plutselig skal hjelpe og forløse smerte. Det er å bagatellisere. -Og i et suicidal tilfelle er bagatellisering det verste som kan gjøres.

Med dette sier jeg VIRKELIG IKKE at det ikke skal gjøres grep eller at det ikke skal inkluderes, men at det som gjøres bør gjøres riktig.. -I mange tilfeller vil det riktige være å snakke med noen som har vert der selv, og skjønner hva det er snakk om (ofte profesjonelt). -For de som ikke har vert der, har overhodet ikke peiling på hva dette betyr eller kan sette seg inn i forståelsen.

Om valget er egoistisk? Tror tanken er den endelige utvei..

Hvil i fred Ari.

 

[Ingeniøren]

Det som kanskje skiller Ari Behn fra andre som ikke lengre ser noen utvei, er at han fremstår som ressurssterk både personlig og materielt.

Mennesker med høy intelligens er mer disponert for psykiske lidelser enn andre, herunder angst, depresjoner og bipolar lidelse.

Er intelligente personer mer disponert for psykiske lidelser? Mange har en oppfatning om at det er slik. Nå bekrefter en studie sammenhengen.
Høyt intelligente mennesker og depresjon: Et merkelig forhold.
Høy intelligens og angst: Dette er sammenhengen.
Ny forskning avdekker sammenheng mellom bipolar lidelse og høy intelligens.

Jeg holdt på å si takk for komplementet

Men, skal vel ikke skryte på meg det... Uansett, presset i arbeidslivet ser bare ut til å øke og det minker ikke akkurat presset på hodet, spesielt om dette er arbeidsverktøyet. Jeg kjørte meg som sagt ned ved å gå gruble på negative tanker til det ble for mye. Selv om jeg begynte i jobb og fikk bukt med disse tankene merket jeg at hjernen fortsatt kvernet med noe i underbevisstheten slik at jeg fikk en form for feber. Kunne ligge på sofaen med helt «tomt hode» og merke at hjernen kjørte full speed...

Det jeg hadde stor nytte av var meditasjon og vil selv om jeg var inne på det før, vil jeg gjerne bringe det opp igjen. Det finnes en hel del pod-kaster og app’er på område, både gratis og de som koster en hel del. Prøv det gjerne, men finn en med en stemme som fungerer for deg. Du merker det med en gang om det stemmer, ellers er det helt bortkastet. Jeg prøvde en hel del og blir du sittende å tenke dette var en rar stemme, så er det bare å finne en annen. Dere må vær 100% på bølgelengde. Spør en psykolog og du vil få dette bekreftet.

For meg var det en gratis Pod-kast "aKeenMind" som fungerte. Dette går mye på pusteøvelser og får du det til kan du klare å stoppe all negativ hjerne aktivitet for en periode. Jeg klarte å bringe kroppen inn i en form for transe innimellom og da var jeg fin hele kvelden og feberen forsvant i alle fall for en del timer. Rimelig sikker på at dette hadde positiv innvirkning på at jeg klarte å jobbe meg ut av dette, samt at folk med mange baller i lufta har stor nytte av dette for å lufte ut stresset.

Til sist vil jeg si at det virker som det skal være er en sammenheng mellom psykisk lidelse og tilbøyeligheten til å ta sitt eget liv. Det tror jeg ikke nødvendigvis stemmer. Man kan føle seg veldig nedfor å føle at dette er løsningen uten å være psykisk syk.

 

[Haugenial]

Det som kanskje skiller Ari Behn fra andre som ikke lengre ser noen utvei, er at han fremstår som ressurssterk både personlig og materielt.

Mennesker med høy intelligens er mer disponert for psykiske lidelser enn andre, herunder angst, depresjoner og bipolar lidelse.

Er intelligente personer mer disponert for psykiske lidelser? Mange har en oppfatning om at det er slik. Nå bekrefter en studie sammenhengen.
Høyt intelligente mennesker og depresjon: Et merkelig forhold.
Høy intelligens og angst: Dette er sammenhengen.
Ny forskning avdekker sammenheng mellom bipolar lidelse og høy intelligens.

Jeg holdt på å si takk for komplementet

Men, skal vel ikke skryte på meg det... Uansett, presset i arbeidslivet ser bare ut til å øke og det minker ikke akkurat presset på hodet, spesielt om dette er arbeidsverktøyet. Jeg kjørte meg som sagt ned ved å gå gruble på negative tanker til det ble for mye. Selv om jeg begynte i jobb og fikk bukt med disse tankene merket jeg at hjernen fortsatt kvernet med noe i underbevisstheten slik at jeg fikk en form for feber. Kunne ligge på sofaen med helt «tomt hode» og merke at hjernen kjørte full speed...

Det jeg hadde stor nytte av var meditasjon og vil selv om jeg var inne på det før, vil jeg gjerne bringe det opp igjen. Det finnes en hel del pod-kaster og app’er på område, både gratis og de som koster en hel del. Prøv det gjerne, men finn en med en stemme som fungerer for deg. Du merker det med en gang om det stemmer, ellers er det helt bortkastet. Jeg prøvde en hel del og blir du sittende å tenke dette var en rar stemme, så er det bare å finne en annen. Dere må vær 100% på bølgelengde. Spør en psykolog og du vil få dette bekreftet.

For meg var det en gratis Pod-kast "aKeenMind" som fungerte. Dette går mye på pusteøvelser og får du det til kan du klare å stoppe all negativ hjerne aktivitet for en periode. Jeg klarte å bringe kroppen inn i en form for transe innimellom og da var jeg fin hele kvelden og feberen forsvant i alle fall for en del timer. Rimelig sikker på at dette hadde positiv innvirkning på at jeg klarte å jobbe meg ut av dette, samt at folk med mange baller i lufta har stor nytte av dette for å lufte ut stresset.

Til sist vil jeg si at det virker som det skal være er en sammenheng mellom psykisk lidelse og tilbøyeligheten til å ta sitt eget liv. Det tror jeg ikke nødvendigvis stemmer. Man kan føle seg veldig nedfor å føle at dette er løsningen uten å være psykisk syk.

Det er supert at du deler dette, stor respekt for det Ingeniøren. Det er flere som burde delt sine erfaringer på sine forum der det føles trygt uten nødvendigvis skape PR rundt seg og sitt, gjerne anonymt. De som sliter kjenner seg igjen og man er plutselig ikke alene..