Bjørn ("Orso")
Bransjeaktør
Manglende mulighet til å justere frekvensresponsen er bare en av flere utfordeler. Å fjerne det passive filteret er ofte som å fjerne et slør for musikken. I tillegg gir det mulighet til å tidsjustere elementene på riktig måte, gir som regel bedre dynamikk, bassen kan justeres på bedre måter, delefilterløsningen mellom elementene kan gjøres bedre og i tillegg har man langt flere muligheter i valg av elementer.Men er hovedinnvendingen mot å kjøre passivt manglende muligheter til å justere frekvenskurven? Hvordan vil man egentlig rangere dette? Jeg tenker i forhold til f.eks. det å kunne kutte ut passivt delefilter? En del mener jo også at passivt delefilter kan ha sine fordeler også rent lydkvalitetsmessig.Fortsatt så vil det være flere kompromiss i en passiv løsning vs aktivt.Men hvis en viktig del av DSP sin funksjon er korreksjon av frekvenskurven, kunne man da ikke enkelt ha løst dette i vanlige passive anlegg ved å ha mer nøyaktige tonekontroller på en forforsterker? Med andre ord vil da ikke dette svekke argumentasjon for bruk av DSP?
En passiv løsning med en DSP er dog helt klart bedre enn ingenting, men blir ikke det samme. For de som ønsker forvrengning, dårlige dynamiske egenskaper og ikke high-fidelity, så finnes det heller ikke her objektive svar selvsagt.