Dette er hva Wikiartikkelen sier.
Øverste rad, bilde 1: Rilleprofilen er i ro.
Mitt tillegg: Den er skåret som et spor med to sider hver på 45 grader. Pickupen vil gå ned til 'bunnen' av rillen, eller strengt tatt så langt ned som nålslipningens skarphet tillater. I det øyeblikk den er et annet sted, så har vi feilsporing, den følger ikke signalet som er på plata. Dette kan skje, dersom for eksempel rillene er kraftigere modulert enn pickupen klarer å følge, men da har vi altså en pickup utenfor hva den klarer å spore. Det går ikke an for pickupen å bevege seg til høyre eller venstre, da er den inne i vinylen. Den kan bevege seg 45 grader opp til en av sidene, slik at den er i kontakt med en side men ikke den andre, eller opp i en retning mellom +45 og -45 slik at den ikke er i kontakt med rilla på noen av sidene.
Bilde 2:
Venstre kanal er modulert, rilla/nåla beveger seg opp mot høyre og ned mot venstre i 45 graders retning.
Bilde 3:
Høyre kanal er modulert, rilla/nåla beveger seg ned mot høyre og opp mot venstre i 45 graders retning (legg merke til at jeg skriver sideveis bevegelse før høydebevegelse).
Nederste rad, bilde 1:
Begge kanaler er modulert, rilla/nåla kan bevege seg i hvilken som helst retning, opp og ned høyre og venstre.
Bilde 2:
Begge kanaler er modulert like sterkt og i samme fase, L+R/ høyre pluss venstre. Dette er det samme som et monosignal. En stereopickup vil i dette tilfelle gi identisk signal til begge høyttalerne. (Ref. øverste rad, bilde 3, pluss for begge kanaler er i samme retning sideveis, men omvendt i høyden.)
Bilde 3:
Begge kanaler er modulert like sterkt, men i motsatt fase. L-R/ høyre minus venstre. I dette tilfellet vil en stereopickup gi motsatt likt signal til hver av kanalene.
Mitt tillegg (mulig det er nevnt i Wiki også): Utgangspunktet for plateinnspilling var mono. Det ble kuttet sideveis av den enkle grunn at man kan øke bredden/ avstanden mellom hver runde på rillene for å gi mer plass ved behov. Hadde et monosignal gått rett opp og ned, så ville man måtte kutte fryktelig dypt i utgangspunktet. I noen tilfeller (Telarc 1812, f.eks.) ville man rett og slett måtte kutte tvers gjennom en normaltykk plate. Antageligvis er det også lettere å få en pickup til å spore sideveis enn i høyden.
Det er ikke sånn at et frekvensområde er i bunnen av rillen, og et annet er i toppen. Rilleveggene for de respektive kanalene, høyre og venstre, er 45 grader hele tiden, uten variasjon, nåla kan kun være et sted i dette todimensjonale systemet til enhver tid. Rillene er fullfrekvente og inneholder hele musikksignalet for begge kanaler i disse to dimensjonene og den tredje, som er lengderetningen, gitt ved at platespilleren roterer plata under pickupen. Det er ikke sånn at den ene sideveggen i rilla modulerer sideveis bevegelse og den andre modulerer høyde, de to rilleveggene definerer derimot i fellesskap et punkt der de møtes, og modulerer sammen bevegelse i to dimensjoner.
