Takker igjen for i går.
Litt kort om lytteopplevelsen generelt. Trivelig lite kjellerrom med noen enkle akustiske innretninger og komponentkombinasjoner som, uten å gå i detaljer, gir en grunnkarakteristikk godt i retning av mine preferanser. Som du selv sier så skal det fungere til å kunne spille "all" type musikk, hvilket også var mitt inntrykk. På den relativt korte tiden rakk vi jo over litt bredde i både musikksjangre og innspillingskvaliteter.
Tar mer enn gjerne en re-tur en gang om anledningen skulle by seg
Mht DP så sammenliknet vi Speed King fra In Rock. Mitt UK 1970 ex vs ditt ex som er en Fame re-press fra 1982. Det var jo ingen dypanalyse vi gjorde, men trolig ville det vært med begrenset hell å skille de i en blindtest, selvom lydkvaliteten kanskje var et lite knepp i favør 1970 eksemplaret.
Noe helt annet var det med Fireball og tittelsporet fra det albumet. Der var det ditt UK 1971 ex mot mitt ex som er Harvest remaster fra 2016. Her trenger man egentlig ikke noe stereoanlegg av nevneverdig kvalitet for å høre forskjell - for den var stooor.
Originalpressingen er (min mening) skarp med en sterkt fremtredende øvre mellomtone og fra begrenset til "ingen" bass. Remasteren er helt annerledes, der mellomtone er dratt betydelig (kanskje litt i overkant - nesten litt "hul") ned, og bassen dratt en del opp. Allikevel - remasteren drar (i mine ører) nok det lengste strået.
Remasteren kom ut i 2016 i sammen med de øvrige DP studioalbum (fra 70 til 87) på Harvest i EU og Rhino i US.
AB Miles 1/2-speed cut, taken from the original master tapes at Abbey Road Studios, all of these vintage albums have been cut from new digital transfers.
De limiterte "Purple" pressingene fra 2018 skal være fra samme remaster, og det er da grunn til å tro at det kun er fargen på vinylen som skiller.