Jeg føler problemet kan sees litt annerledes.
La oss si at man forutetter følgende:
Betydelig harmonisk forvrengning øker taletydelighet, bedrer definisjon av tidsreferanser i lydbildet og grove spredningsfeil skaper forstyrrelser som degraderer taletydelighet, smører tidsreferanser ut i tid, og maskerer utklingning. Høyttalere med begrensede dynamiske egenskaper maskerer også de samme faktorene.
Scenario 1:
Man bygger et oppsett med en forsterker som forvrenger godt under grensen for hørbar forvrengning. Man har stålkontroll på spredningen, som i tillegg er begrenset. Høyttalerne har gode dynamiske egenskaper og ekstremt lav forvrengning. Man har i tillegg stålkontroll på akustikken.
Resultat:
Det låter forrykende godt, og en stor overvekt av dem som hører oppsettet vil lett enes om at dette låter helt fantastisk. Dette er også hva man finner i kontrollrommene i de aller beste studioene rundt i verden.
Scenario 2:
Man bygger et oppsett med høyttalere som sliter med uryddig spredningsmønster. De står plassert nær nok diverse flater i rommet til at man får en rekke uheldige refleksjoner som er langt fra frekvenslinjære. Denne energien utgjør en mange ganger større andel av den totale lydenergien enn i ovennevnte scenario, og spektrumfordelingen for reflektert lyd er av lite ørevennlig karakter med fokus på frekvenser fra 2-5kHz, samt fokus på frekvenser under 750Hz. Frekvenser over 5kHz, der en vesentlig del av tidsinformasjonen ligger, er underrepresentert i totalenergien, og tidsdomenet ser generelt ikke bra ut. Høyttalerne har i tillegg begrensede dynamiske egenskaper og smører mye energi utover i tid og skaper et ikkeharmonisk etterklangsbilde som ligger langt utenfor gaussisk maskeringskurve (ørene hører ikke svake lyder rett etter en sterk lyd, disse svakere lydene må ha en viss varighet for at man skal oppfatte dem). Man kobler en forsterker med tildels mye harmonisk forvrengning inn i oppsettet.
Resultat:
Man får mye mer spektruminformasjon som følge av forsterkeren, og det blir lettere å oppfatte tidsinformasjon. Det blir også lettere å høre etterklang. Lyden oppleves vesentlig mer naturlig enn om man setter en nøytral forsterker inn i samme oppsett. De fleste ville også identifisere dette som et vellydende oppsett, men her ville det komme langt flere forbehold. Ett av de mest sentrale, som man gjerne ville fått av de med mest erfaring, gjerne de som jobber i studio til daglig, er at dette låter tiltalende, men ikke riktig. Innspillinger låter mer likt, litt som å alltid bruke samme krydder i maten. Det slår ikke like positivt ut på alle råvarer selv om maten gjerne ville oppleves tam uten krydder.
Hva om vi bytter?
Men hva så om vi tar forsterkeren fra scenario 2, og setter den inn i oppsett 1? Får vi bedre lyd? Får vi mer tiltalende lyd? Nei, tro meg, dette har jeg prøvd mange ganger. Når ting er på plass er dette som å smøre inn hele kroppen i parfyme før man går på date. Ingen finner det tiltalende. Man vil antakelig umiddelbart reagere på støy, forvrengning som maskerer rommet i lyden, dynamikk som ikke får slippe løs, bass som virker fundamentert i en saccosekk, diskant som oppleves påtrengende og samtidig litt matt. Noen av effektene er subtile, men ingen ting vil slå direkte positivt ut.
Dette er ikke et argument for at den ene forsterkeren er bedre enn den andre, med mindre man etablerer en definisjon. Allikevel er det et argument for det motsatte. Det er jo nemlig slik at den nøytrale forsterkeren også vil få oppsettet i scenario 2 til å låte subjektivt klart dårligere.
Så hva er poenget?
Det er så enkelt som at den aller aller beste lyden får man med en nøytral forsterker, forutsatt at man også har kontroll på alt annet. I mange tilfeller vil man få bedre lyd med forsterkeren fra scenario 2, men man vil allikevel ikke nå helt opp til lyden i scenario 1.
Derfor blir det feil å si at forsterkeren fra scenario 2 låter mer naturlig enn forsterkeren fra scenario 1. Man kan til nød strekke seg til å si at det er omvendt, at forsterkeren fra scenario 1 låter mer naturlig enn forsterkeren fra scenario 2, men i og med at det i mange oppsett rett og slett ikke stemmer er det også en "long shot".
I min bok er det ikke tvil om hva som er den totalt sett beste forsterkeren, men samtidig har jeg ingen problemer med verken å forstå, annerkjenne og respektere at forsterkeren fra scenario 2 spiller en viktig og høyst legitim rolle i hifimarkedet. Jeg kan også nyte musikk over et slikt anlegg. Men for meg handler også hobbyen om det å se enda lenger. Heldigvis stopper ikke hobbyen meg fra å nyte musikk underveis.
