Hvorfor må det tilsynelatende være, enten eller - hvorfor ikke, både og? Jeg har lyttet til både primært målte oppsett og oppsett tatt kun på øret. For meg virker det som at man kan lykkes veldig bra med begge metoder. For meg er det heller ikke åpenbart at butikkkjøpte komponenter alltid står tilbake for DIY eller selvfølgelig omvendt. Selv om noen sikkert synes det er morsomt å sitte på sin tue og hardnakket forfekte sin tilnærming som den mest riktige, vil jeg tro de aller fleste av oss, som meg, faller mellom to stoler i denne polariserte diskusjonen og ikke helt klarer å føle seg hjemme i noen av leierne.
Selv lener jeg meg mye på måling og synes det er en morsom øvelse, jeg tyvtitter på andre målinger for å sammenligne og lære, samtidig som jeg ser hvilken relevans forskjellige resultater har for meg. Har oppnådd "perfekte kurver" som har overrasket meg med artefakter som øret lett har fanget opp og som avslører at jeg nok i min uvitenhet har oversett noe. Har også opplevd at visse målte avvik har gått hørselen min hus forbi. Selv ser jeg på måling som nærmest uunnværlig for at jeg skal føle at mitt overprisede og jålete anlegg skal yte sitt beste, gitt de begrensningene jeg har satt. Men jeg stoler ikke 100% på min evne til å vurdere målte resultater, så ørene er selvfølgelig fasit.
At det både krever erfaring og innsikt å sette opp et anlegg på en kompetent måtte, uansett tilnærming, er for meg hevet over enhver tvil. Om Toole har rett, at vi trekkes naturlig mot det nøytrale og Snickers har rett i at frekvensrespons trumfer alt, vil jeg tro at øret er mer enn godt nok for å oppnå et godt resultat, gitt at man har litt kjøtt på beinet, et par år på baken. At Rognlien faktisk forteller oss at han nyter lyden av sitt oppsett vitner jo kanskje om at perfeksjon er relativ til formål og behov. Ja, jeg har fått med meg at noen mener han har sub par utstyr. De fattige målingene overbeviste meg ikke helt. Ble det målt andre steder enn i sweetspot forresten? Jeg vet at hos flere kan musikk fint nytes under sosiale begivenheter, som forsåvidt er den beste måten å nyte musikk på for meg. Jeg erfarte også at i flere rom under Munchen-messen kunne visse anleggs gode kvaliteter nytes selv om man ikke albuet seg frem til midten foran. Hvordan måler feks nærfeltslytteren The Shys anlegg i ventesofaen hans?
En liten oppfordring til de lærde vil jeg komme med til slutt. Om det er, som feks Snickers skrev et sted, at han og kanskje flere av dere ønsker å bygge broer og styrke miljøet med kunnskap, kanskje dere i større grad burde vurdere hvordan budskapet pakkes inn til oss, den gemene hifi hop? Det er feks veldig morsomt og lærerikt for meg å sitte på sidelinjen og lese interne diskusjoner mellom Asbjørn, Kvålsvoll, Bolinder, Orso, Snickers osv osv - mer av det! Når dere derimot fillerister lekmen og glade amatører med teorier, data og fakta som få av de har umiddelbar mulighet til motsi... Vel det var bare en tanke.
