Bjørn ("Orso")
Bransjeaktør
Det er lite nytt under solen. Studier av det meste har eksistert i mange år, men informasjonen har ikke vært tilgjengelig enn til andre som var medlem av en spesiell organisasjon eller man delte bare korte resume i f.eks AES. Dessuten vet man ikke hvor rigid testmetodene var. Muligens var de mange ganger ikke tilstrekkelig til å være statistisk bevis, men det betyr ikke at man ikke tok feil.
Det meste av lavfrekvente romnoder er ikke minimum fase.
At det meste handler om frekvensgang blir å snu ting på hodet siden amplituden følger frekvens og ikke omvendt. Derfor vil en akustiker jobbe utifra tidsdomenet. Påvirker man det tilstrekkelig, så følger frekvens etter. Påvirker man det noe så gjør det gjerne ikke det i særlig grad, men resultatet av f.eks å redusere ringing ved en lavfrekvent frekvens vil allikevel være så stor at det ikke nødvendigvis er noe poeng å redusere amplituden etterpå. Har selv erfart det flere ganger hvor man opplever at resonansen ikke er plagsom lenger selv om nivået fremdeles ligger høyt. Hørbarheten av refleksjoner (over Schrøder frekvensen) er også stor til tross for at frekvensresponsen kan være jevn og at høyttalerne har god powerrespons.
Selv velger jeg glatt et oppsett som måler godt i tidsdomenet med litt rufsete frekvensgang framfor det motsatte. Tidsdomenet er stort sett mye viktigere, så sant de frekvensmessige og dermed tonale avvikene ikke blir for store.
Jeg tror oks81 har et poeng. Vi er erfaringsbaserte mennesker og det er vesentlig å gjøre seg erfaringer. Dette med kort etterslep i bassen er f.eks veldig godt hørbart (og blant anner relatert til opplevd dynamikk) og noe man både kan og bør erfare framfor og utelukkende lete etter studier som bekrefter det. Selv om studier på psykoakustikk er interessante og viktige så reiser de også ofte flere spørsmål enn å gi absolutte svar. Når man erfarer noe, så er det langt enklere å relatere seg til det. Erfaringer innen områder hvor forskjellene er mikroskopiske blir derimot for tvilsomme til å lene seg på, men det er det nesten aldri med akustikk.
Ta f.eks Fazenda sin undersøkelse på hørbarheten av etterslep nedover i frekvens. Legg merke til hvor stor forskjell det er på hørbarheten på de to ulike musikkstykkene som de brukte. Da kan man spørre seg om det ikke finnes musikkstykker som vil gi enda lavere hørbar terskel.
Øverste graf er med 75 dB og nederste med 85 dB. Hørbarheten her er forøvrig mye høyere enn et studie som Asbjørn linker til tidligere.
Det meste av lavfrekvente romnoder er ikke minimum fase.
At det meste handler om frekvensgang blir å snu ting på hodet siden amplituden følger frekvens og ikke omvendt. Derfor vil en akustiker jobbe utifra tidsdomenet. Påvirker man det tilstrekkelig, så følger frekvens etter. Påvirker man det noe så gjør det gjerne ikke det i særlig grad, men resultatet av f.eks å redusere ringing ved en lavfrekvent frekvens vil allikevel være så stor at det ikke nødvendigvis er noe poeng å redusere amplituden etterpå. Har selv erfart det flere ganger hvor man opplever at resonansen ikke er plagsom lenger selv om nivået fremdeles ligger høyt. Hørbarheten av refleksjoner (over Schrøder frekvensen) er også stor til tross for at frekvensresponsen kan være jevn og at høyttalerne har god powerrespons.
Selv velger jeg glatt et oppsett som måler godt i tidsdomenet med litt rufsete frekvensgang framfor det motsatte. Tidsdomenet er stort sett mye viktigere, så sant de frekvensmessige og dermed tonale avvikene ikke blir for store.
Jeg tror oks81 har et poeng. Vi er erfaringsbaserte mennesker og det er vesentlig å gjøre seg erfaringer. Dette med kort etterslep i bassen er f.eks veldig godt hørbart (og blant anner relatert til opplevd dynamikk) og noe man både kan og bør erfare framfor og utelukkende lete etter studier som bekrefter det. Selv om studier på psykoakustikk er interessante og viktige så reiser de også ofte flere spørsmål enn å gi absolutte svar. Når man erfarer noe, så er det langt enklere å relatere seg til det. Erfaringer innen områder hvor forskjellene er mikroskopiske blir derimot for tvilsomme til å lene seg på, men det er det nesten aldri med akustikk.
Ta f.eks Fazenda sin undersøkelse på hørbarheten av etterslep nedover i frekvens. Legg merke til hvor stor forskjell det er på hørbarheten på de to ulike musikkstykkene som de brukte. Da kan man spørre seg om det ikke finnes musikkstykker som vil gi enda lavere hørbar terskel.
Øverste graf er med 75 dB og nederste med 85 dB. Hørbarheten her er forøvrig mye høyere enn et studie som Asbjørn linker til tidligere.
Sist redigert: