Dette er et interessant spørsmål, men er det lett å finne ut av? Direktelyd er ikke nødvendigvis on-axis, og Toole bruker heller lyttevinduet som eksempel på direktelyd enn on-axis fordi det representerer stort sett direktelyden i lytteposisjon-området. Har man jevn direktelyd som Toole definerer det vil man også ha ganske jevn spredning jevnt over. Man skal ha ganske sær konstruksjon for å ha elendig lyttevindu, men ellers jevn spredning.Jeg antar det er ukontroversielt å hevde at mer direktelyd (innenfor rimelighetens grenser) øker lydkvaliteten, f.eks nærfeltslytting vs avstandslytting. Men finnes det dokumentasjon som viser at jevn spredning på bekostning av direktelyd er bedre enn mest mulig direktelyd på bekostning av jevn spredning?
Det er ingen umulighet. Det er høyst rimelig at dette er innenfor hørbart område. Step-responsen er egentlig ganske fin på dem. Den viser at oppbrytningene i "skin" (dette er jo en sandwich-membran) ligger veldig høyt i frekvens. Jeg tror jeg anbefalte deg å ikke bruke dem altfor høyt i frekvens.Fant litt på HiFi compass om mellomtonen min. Sånn i midt på treet?
Ganske høy tredje og femte harmonisk. Kanskje derfor jeg synet det ikke spiller i like reint i mellomtonen som hos Magnus. Men kler enkelte bluesgitar-kutt
Brukes fra 500 - 3500 Hz
Vis vedlegget 573499
Vis vedlegget 573500
inkluderer det kompresjonsdrivere?Det er ingen umulighet. Det er høyst rimelig at dette er innenfor hørbart område. Step-responsen er egentlig ganske fin på dem. Den viser at oppbrytningene i "skin" (dette er jo en sandwich-membran) ligger veldig høyt i frekvens. Jeg tror jeg anbefalte deg å ikke bruke dem altfor høyt i frekvens.Fant litt på HiFi compass om mellomtonen min. Sånn i midt på treet?
Ganske høy tredje og femte harmonisk. Kanskje derfor jeg synet det ikke spiller i like reint i mellomtonen som hos Magnus. Men kler enkelte bluesgitar-kutt
Brukes fra 500 - 3500 Hz
Vis vedlegget 573499
Vis vedlegget 573500
Forvrengningsmessig er jeg egentlig litt overrasket, men samtidig gjorde jeg en reverse engineering på UW958 for en tid tilbake. Jeg lagde en simulering av motoren, og fant ut at den var overraskende svak mtp både fluxmodulering, symmetri og linearitet. Med "overraskende svak" mener jeg ikke ekstremt dårlig, men heller ikke i nærheten av de beste.
Det som er så utrolig vanskelig med mellomtoner er at jeg ikke til dags dato har funnet en eneste som er gjennmogående bra på alt.
Hva med de som virkelig har fått dette til å fungere? Har de gjort noe feil de da?Uten at jeg kjenner sammenhengen mellom årsak og virkning her, kan jeg i det minste si såpass som at samtlige forsøk jeg har vært involvert i der man kombinerer konvensjonell klasse D med såpass effektive høyttalere, skaper nettopp denne opplevelsen av manglende sting og dynamikk. Jeg er rimelig sikker på at du vil få en ganske annen opplevelse av dette så snart det koples inn et par nye AB-forsterkere i oppsettet. Var jeg deg ville jeg i tillegg bedt Armand om litt justerbar bias, så du får noe mer ren klasse A å leke med (uten at jeg nå vet hvor mye dere har bestemt), opp til en 3 -4 Watt pleier å ha en veldig hørbar effekt.Det er definitivt mer å gå på, noe jeg mener å ha vært åpen om hele veien («halvferdig»), og jeg vet definitivt ikke alt om dette. For meg er jo det å lære og forbedre en viktig del av drivkraften. Ettersom høyttalerne mine er bygget med ~100 dB følsomhet, men likevel ikke har den opplevde dynamikken som jeg hadde forventet, fikk jeg testet hypotesen om at høy effektivitet = god dynamikk. Det er tydeligvis ikke helt sånn.Du har jo jobbet målbevisst med anlegget ditt over tid og med stor innsats og det er helt sikkert givende.
Er det allikevel muligheter for at folk som tilsynelatende ‘har prøvd seg frem’ kan toppe ditt anlegg på visse parametre?
Det jeg spør om er om det kan finnes en ‘borderline’ mellom innsats og gevinst når man setter sammen anlegget og at man noen ganger kan gå opp løpet i en ‘akademisk’ retning som kan bli i overkant dominerende?
Det er ikke ment som kritikk, men subjektivister får jo hele tiden høre at prøving og feiling ‘do not pay offˋ.
Basert på tilbakemeldinger fra besøk er der vel noe å gå på, også hos deg (som du ser på).
Bottom line er vel at det ikke er ‘rett eller galt’ å ha forskjellige tilnærmelser til hobbyen.
(Og.... værsågod Snickers, skjerp din sabel, strupen er blottet )
EDIT: Har valgt å understreke hovedpoenget, da det ser ut til at det forsvant litt for enkelte lesere....
Korrekt, men det er jo litt trist med grått da... en yndet farge i denne tråden kan det se ut somJa denne verden er IKKE sort hvit.
Heldigvis.
Dette er egentlig usedvanlig lett å svare på.Kan man ha oversett noe?(Og.... værsågod Snickers, skjerp din sabel, strupen er blottet )
Vi vet det skjer i de mest vitenskapelige miljøer, men det blir uansett ikke lett for oss med et snev av skepsis til Klasse Ds påståtte (beviste) fortreffelighet å komme med innspill. Hvorfor? Fordi de med dyp innsikt i temaet også naturlig har en fascinasjon og positiv bias, tro på dens sterke sider.
Klasse D har jo nå blitt stuerent i miljøet, men de som tidlig brant for teknologien visste at det var noen utfordringer. Disse er nå løst. Men så har man observasjoner som dine Håkon. Hva gjøres med dem? Sannsynligvis, som egentlig er bevist i tråden, leter man nå etter feil andre steder i kjeden. Klasse D er 100% transparent, utgjør en tilnærmet ideell spenningskilde og dens begrensninger er godt forstått. Men hva om vi beveger oss utenfor dens begrensninger? Hva skjer da, sammenlignet med de andre forsterkertypene? Ikke vet jeg? Men ut i fra de få målinger jeg har sett later det til at klasse D, selv om ikke digital, har en digital brickwall. Dvs. Når grensen er nådd er den nådd, ingen kompromisser eller nåde.
Kanskje det er riktig? Kanskje det er på tide å tilpasse resten av kjeden til klasse D og ikke omvendt?
Lett og lett...Bx
Dette er et interessant spørsmål, men er det lett å finne ut av? Direktelyd er ikke nødvendigvis on-axis, og Toole bruker heller lyttevinduet som eksempel på direktelyd enn on-axis fordi det representerer stort sett direktelyden i lytteposisjon-området. Har man jevn direktelyd som Toole definerer det vil man også ha ganske jevn spredning jevnt over. Man skal ha ganske sær konstruksjon for å ha elendig lyttevindu, men ellers jevn spredning.Jeg antar det er ukontroversielt å hevde at mer direktelyd (innenfor rimelighetens grenser) øker lydkvaliteten, f.eks nærfeltslytting vs avstandslytting. Men finnes det dokumentasjon som viser at jevn spredning på bekostning av direktelyd er bedre enn mest mulig direktelyd på bekostning av jevn spredning?
Vis vedlegget 573569
Sikter du her til den siste setningen?inkluderer det kompresjonsdrivere?Det er ingen umulighet. Det er høyst rimelig at dette er innenfor hørbart område. Step-responsen er egentlig ganske fin på dem. Den viser at oppbrytningene i "skin" (dette er jo en sandwich-membran) ligger veldig høyt i frekvens. Jeg tror jeg anbefalte deg å ikke bruke dem altfor høyt i frekvens.Fant litt på HiFi compass om mellomtonen min. Sånn i midt på treet?
Ganske høy tredje og femte harmonisk. Kanskje derfor jeg synet det ikke spiller i like reint i mellomtonen som hos Magnus. Men kler enkelte bluesgitar-kutt
Brukes fra 500 - 3500 Hz
Vis vedlegget 573499
Vis vedlegget 573500
Forvrengningsmessig er jeg egentlig litt overrasket, men samtidig gjorde jeg en reverse engineering på UW958 for en tid tilbake. Jeg lagde en simulering av motoren, og fant ut at den var overraskende svak mtp både fluxmodulering, symmetri og linearitet. Med "overraskende svak" mener jeg ikke ekstremt dårlig, men heller ikke i nærheten av de beste.
Det som er så utrolig vanskelig med mellomtoner er at jeg ikke til dags dato har funnet en eneste som er gjennmogående bra på alt.
jaSikter du her til den siste setningen?inkluderer det kompresjonsdrivere?Det er ingen umulighet. Det er høyst rimelig at dette er innenfor hørbart område. Step-responsen er egentlig ganske fin på dem. Den viser at oppbrytningene i "skin" (dette er jo en sandwich-membran) ligger veldig høyt i frekvens. Jeg tror jeg anbefalte deg å ikke bruke dem altfor høyt i frekvens.Fant litt på HiFi compass om mellomtonen min. Sånn i midt på treet?
Ganske høy tredje og femte harmonisk. Kanskje derfor jeg synet det ikke spiller i like reint i mellomtonen som hos Magnus. Men kler enkelte bluesgitar-kutt
Brukes fra 500 - 3500 Hz
Vis vedlegget 573499
Vis vedlegget 573500
Forvrengningsmessig er jeg egentlig litt overrasket, men samtidig gjorde jeg en reverse engineering på UW958 for en tid tilbake. Jeg lagde en simulering av motoren, og fant ut at den var overraskende svak mtp både fluxmodulering, symmetri og linearitet. Med "overraskende svak" mener jeg ikke ekstremt dårlig, men heller ikke i nærheten av de beste.
Det som er så utrolig vanskelig med mellomtoner er at jeg ikke til dags dato har funnet en eneste som er gjennmogående bra på alt.
Det er forholdsvis mye som ikke er så bra med disse er jeg redd. Først kan vi se på den positive flanken på step-responsen:Lurer på, forresten, hvordan et mer eller mindre fulltone line-array bestående av 2 x 16 stk. Beyma 5G40nD (pluss 1 stk. diskant og subber) ville låte, slik Snickers-Is viste til hvordan den målte i innlegget sitt.
Det er mange måter å få til denne snerten på. Man kan fint lage en driver med dårlig motor og kjempemessig snert, og man kan lage en driver med god motor og null snert. Allikevel ligger mye av snerten i nettopp motoren. Som regel betyr dårlig motor og mye snert at noe er skikkelig ute av balanse, og driveren underpresterer gjerne på en del andre ting.Hehe, kan virke som jeg er sykelig opptatt av membraner, og jada litt fordi (!) alt har sin egenlyd. Men hvor problemet ofte er at øvelsene "snert" og "ørevennlig" sjelden kombineres full ut.
Ulempen med brickwall-filtre er de artefaktene som setter spor i audioområdet. For eksempel, om man deler en mellomtone med et ekstremt bratt filter, vil man få veldig mye faserotasjon også. Har man derimot et brickwall-filter langt utenfor audioområdet, for eksempel -3dB ved 50kHz, vil man ikke ha spor av verken frekvensresponsavvik eller fasedreining i audioområdet.brickwall i den sammenhengen er jeg enig, tenkte mere ifbm filtre rent frekvensmessig
Jeg synes kompresjonsdrivere er vanskeligere å kategorisere. Nå skal det imidlertid nevnes at i "mellomtone"-sammenheng sikter jeg normalt til drivere som kan yte svært godt til 250Hz, og da er det vanskelig å finne gode kandidater blant kompresjonsdrivere.jaSikter du her til den siste setningen?inkluderer det kompresjonsdrivere?
Lett å se seg blind på de forskjellige målingene av forvrengning, men ved bruk i området 500-3500hz har de forholdsvis habil ytelse, selv i direkte sammenligning med Accuton og Beyma mellomtonene du trekker fram som bra saker.Det er ingen umulighet. Det er høyst rimelig at dette er innenfor hørbart område. Step-responsen er egentlig ganske fin på dem. Den viser at oppbrytningene i "skin" (dette er jo en sandwich-membran) ligger veldig høyt i frekvens. Jeg tror jeg anbefalte deg å ikke bruke dem altfor høyt i frekvens.Fant litt på HiFi compass om mellomtonen min. Sånn i midt på treet?
Ganske høy tredje og femte harmonisk. Kanskje derfor jeg synet det ikke spiller i like reint i mellomtonen som hos Magnus. Men kler enkelte bluesgitar-kutt
Brukes fra 500 - 3500 Hz
Vis vedlegget 573499
Vis vedlegget 573500
Forvrengningsmessig er jeg egentlig litt overrasket, men samtidig gjorde jeg en reverse engineering på UW958 for en tid tilbake. Jeg lagde en simulering av motoren, og fant ut at den var overraskende svak mtp både fluxmodulering, symmetri og linearitet. Med "overraskende svak" mener jeg ikke ekstremt dårlig, men heller ikke i nærheten av de beste.
Det som er så utrolig vanskelig med mellomtoner er at jeg ikke til dags dato har funnet en eneste som er gjennmogående bra på alt.
Dette med metallmembraner er ikke så enkelt som det gjerne har blitt "solgt inn" som. Her har Sigfried Linkwitz målt en 8" med metallmembran. Så har han snudd CSD slik at vi ser det fra baksiden.Membraner (og resten av høyttaleren) har definitivt en egenlyd. Metallmembraner har lite indre dempning og knallhard oppbrytning ved relativt høy frekvens. Det gir en bestemt forvrengningskarakteristikk og ringing ved oppbrytningsfrekvensen, noe som vises tydelig i stegresponsen Snickers postet. Forvrengningen starter ofte ganske tidlig og øker med frekvens. Jeg ble ikke spesielt fornøyd med mine Excel-elementer med magnesiumsmembraner før jeg kunne dele dem nokså loddrett med 96 dB/oktav eller mer. Da var det mulig å klippe vekk den lydsignaturen jeg opplevde som hardhet og i stedet glede seg over klarheten i det tiltenkte arbeidsområdet.Merker meg at Purifi, som er siste nyvinning på markedet (og applaudert av så vel test-folket som musikklyttere), bruker papp som membranmateriale. Litt undrende til det, med tanke på denne "snerten" magnesium eller keramikk membraner - og kun disse gir - med dette ikke er til stede. Eller (?) blir vi lurt, slik at denne "snerten" egentlig bare er en form for hardhet - hardhet fra harde materialer?
Per Skaaning, en liten tre manns bedrift uten hissige økonomisjefer & sånt, hevder han har prøvd ut det meste av harde membranmaterialer men sverger fortsatt til sine "plastic" membraner.
Plastmembraner kan være mye forskjellig, men har et annet sett problemer. Oppbrytningsfrekvensen er gjerne mye lavere og havner midt i arbeidsområdet for en mellomtone, slik at det hele må bli "controlled breakup" med mye indre demping for å få det til å fungere. Mer her: https://audioxpress.com/article/Plastic-Speaker-Cone-History
Papir er ikke så dumt som membranmateriale.
Du snakker om kontrollerte labforsøk, hvor det er satt klare grenser, ikke i situasjonen hvor Joe Blow plutselig har lyst til å vri opp godlåta til nær klipp og låta innholder toner han ikke lenger hører som uvisst for ham tar steget over i korte men hyppige støt. En forsterker på 100 uforvrengte Watt avkrevd 50 har bare 3db å gå på. Mao i det tilfellet kjøper man enten en 400 watt klasse D eller en 100 watt rørforsterker, slik at man kan nytte høy musikk uten blod fra øraDette er egentlig usedvanlig lett å svare på.
La oss si man setter en grenseverdi for forvrengning og støy, sånn at man legger dette under et terskelnivå der man antar det er svært vanskelig å høre det. Så lager man en ekstremt kraftig rørforsterker, en skikkelig kraftig transistorforsterker uten motkobling, en kraftig transistorforsterker med motkobling, og en klasse D. Alle yter målemessig klart innenfor samme gitte rammer, og har 100+ i dempningsfaktor.
Syretesten ligger da i å lytte på dem.
Det har vært gjort en del slike tester opp gjennom med minst to kandidater som representerer ulik topologi. Folk hører simpelthen ikke forskjell, og i de tilfeller der de hører forskjell er det lett å forklare det i målbare forskjeller.
Muligheten for at man har oversett noe er alltid tilstede, men det er ingen ting i våre observasjoner som tyder på at det er noen slike forskjeller. Selvsagt finnes det forskjeller vi verken kan måle eller observere, men de vil jeg påstå er uinteressante.
Når det gjelder "brick wall" så kan man snu litt på det. Dersom en rørforsterker klipper hardt ved 20W, så begynner den å forvrenge ganske mye allerede ved 5W. Dersom man klarte å holde forvrengningen lav til 10W, selv om den fortsatt klipper hardt ved 20W, kan man vel ikke påstå at det er å gjøre forsterkeren dårligere?
Du har helt klart rett i at dette får ulik relevans avhengig av hvordan man filtrerer. Jeg legger til grunn at folk har kompetanse nok til å forstå at dette er ringingen vi ser, og at denne avhenger til en stor grad av stimuli. Om du har kikket på svaret mitt til Asbjørn rett før her, så har Linkwitz også laget noen filtrerte ETC-er, eller snarere, ETC-er der stimuli er enkeltfrekvenser. Det er interessante greier om vi ser på den aktuelle driveren.Interessant. Men bør man ikke lavpassfiltere step-responsene slik at man ser hvordan de presterer innenfor sitt tiltenkte arbeidsområde? Mye av rippelet ligger vel høyere i frekvens antar jeg.
Ah, du bruker en supertweeter fra 350kHz og opp da?Jeg har dette elementet. Deler høyt, ved ca 350 kHz. Men dette tåler begrenset pådrag før det låter anstrengt. Definitivt ikke noe jeg ville satset på idag.
Nei, dette er såpass lenge siden at jeg tror ikke RP var lansert. Kanskje du kan svare på dette OMF?Hvis det var Lyngdorf RP, så ble det ikke brukt gating, hvis man skal legge diverse publikasjoner til grunn. Der ble kurvene glattet ved å snitte en rekke målinger. Det er en meget spesiell fremgangsmåte og det kan ha gjort utslag her.
Ja, alle toner er varianter av impulser på en eller annen måte. Det er naturlig å kalle det "toner med ulik varighet", og reflektert lyd vil alltid påvirke klangbalansen for toner, avhengig av varigheten.Jeg er enig i det du sier om perkussiv og vedvarende toner og psykoakustiske forskjeller på disse. I tillegg så har jo vedvarendetoner en start og en slutt som man også må ta hensyn til. Her kan man et stykke på vei få det både i pose og sekk ved tidsdomenekorreksjon. Men her er vi også inne i et område der man ender opp med kompromisser.
Jeg mener det er mer korrekt å si at reflektert lyd vil endre den tonale balansen ulikt for toner med ulik varighet ...
Her tror jeg vi bør tenke litt på hva det er vi forsøker å gjengi. Stemmer (ekte) gjengitt i et rom vil også utsettes for den samme påvirkningen. Våre ørers egenskaper er et resultat av flere måneder med evolusjonær utvikling, og på den tiden da foreldrene våre var unge og vi måtte passe oss for sabeltigre utviklet vi noen unike egenskaper som i dag betyr mye for hvordan vi oppfatter lyd....uavhengig av om spredningen er jevn eller ujevn. Jeg legger til at det typisk er noen få frekvenser der man får et spesielt ugunstig forløp. Det skjer ikke i alle rom, men det er utbredt. Noen ganger er disse så ugunstig at det er praktisk umulig å få til en optimal steprespons, også vha frekvens- og tidskorreksjon. Hvis man i de tilfellene kunne strupet spredningen på en eller to problemfrekvenser (på bekostning av jevn spredning) ville man få klare, målbare forbedringer i tidsdomenet.
Jeg antar det er ukontroversielt å hevde at mer direktelyd (innenfor rimelighetens grenser) øker lydkvaliteten, f.eks nærfeltslytting vs avstandslytting. Men finnes det dokumentasjon som viser at jevn spredning på bekostning av direktelyd er bedre enn mest mulig direktelyd på bekostning av jevn spredning?
Det har du selvsagt rett i, men jeg føler det er viktig å henge ting på de rette knaggene og ikke åpne for altfor mye fri tolkning der det ikke behøves. Man kan kanskje si at jeg ikke unngår å fortelle hva jeg hører, men at jeg i stedet unngår blomsterspråk.Hvis det er en ting vi bør ha lært av Toole sin forskning så er det at trenede lyttere med en hørsel som er i orden kan gi ganske pålitelige og samstemte vurderinger av lydkvaliteten, på en god del viktige parametere.
For meg er en verden der folk spiller med utstyr som klipper, og i den konteksten forsøker å evaluere lyden, totalt meningsløs.Du snakker om kontrollerte labforsøk, hvor det er satt klare grenser, ikke i situasjonen hvor Joe Blow plutselig har lyst til å vri opp godlåta til nær klipp og låta innholder toner han ikke lenger hører som uvisst for ham tar steget over i korte men hyppige støt. En forsterker på 100 uforvrengte Watt avkrevd 50 har bare 3db å gå på. Mao i det tilfellet kjøper man enten en 400 watt klasse D eller en 100 watt rørforsterker, slik at man kan nytte høy musikk uten blod fra øraDette er egentlig usedvanlig lett å svare på.
La oss si man setter en grenseverdi for forvrengning og støy, sånn at man legger dette under et terskelnivå der man antar det er svært vanskelig å høre det. Så lager man en ekstremt kraftig rørforsterker, en skikkelig kraftig transistorforsterker uten motkobling, en kraftig transistorforsterker med motkobling, og en klasse D. Alle yter målemessig klart innenfor samme gitte rammer, og har 100+ i dempningsfaktor.
Syretesten ligger da i å lytte på dem.
Det har vært gjort en del slike tester opp gjennom med minst to kandidater som representerer ulik topologi. Folk hører simpelthen ikke forskjell, og i de tilfeller der de hører forskjell er det lett å forklare det i målbare forskjeller.
Muligheten for at man har oversett noe er alltid tilstede, men det er ingen ting i våre observasjoner som tyder på at det er noen slike forskjeller. Selvsagt finnes det forskjeller vi verken kan måle eller observere, men de vil jeg påstå er uinteressante.
Når det gjelder "brick wall" så kan man snu litt på det. Dersom en rørforsterker klipper hardt ved 20W, så begynner den å forvrenge ganske mye allerede ved 5W. Dersom man klarte å holde forvrengningen lav til 10W, selv om den fortsatt klipper hardt ved 20W, kan man vel ikke påstå at det er å gjøre forsterkeren dårligere?
Jeg vil gjerne understreke at de Beymaenen KUN måler bra på forvrengning (se mitt svar til Music Bear).Lett å se seg blind på de forskjellige målingene av forvrengning, men ved bruk i området 500-3500hz har de forholdsvis habil ytelse, selv i direkte sammenligning med Acuton og Beyma mellomtonene du trekker fram som bra saker.Det er ingen umulighet. Det er høyst rimelig at dette er innenfor hørbart område. Step-responsen er egentlig ganske fin på dem. Den viser at oppbrytningene i "skin" (dette er jo en sandwich-membran) ligger veldig høyt i frekvens. Jeg tror jeg anbefalte deg å ikke bruke dem altfor høyt i frekvens.Fant litt på HiFi compass om mellomtonen min. Sånn i midt på treet?
Ganske høy tredje og femte harmonisk. Kanskje derfor jeg synet det ikke spiller i like reint i mellomtonen som hos Magnus. Men kler enkelte bluesgitar-kutt
Brukes fra 500 - 3500 Hz
Vis vedlegget 573499
Vis vedlegget 573500
Forvrengningsmessig er jeg egentlig litt overrasket, men samtidig gjorde jeg en reverse engineering på UW958 for en tid tilbake. Jeg lagde en simulering av motoren, og fant ut at den var overraskende svak mtp både fluxmodulering, symmetri og linearitet. Med "overraskende svak" mener jeg ikke ekstremt dårlig, men heller ikke i nærheten av de beste.
Det som er så utrolig vanskelig med mellomtoner er at jeg ikke til dags dato har funnet en eneste som er gjennmogående bra på alt.
Grunnen til at jeg har de Morel mellomtonene ennå er at jeg ikke har opplevd noe annet som direkte overkjører på viktige parametre som detaljer og dynamikk.
Du glemmer at de som ofte evaluerer utstyr ikke sitter med fullstendig målebrev på objektet. At man ubevisst kan føre forsterkeren inn i grenseland synes jeg ikke er usannsynlig og at forsterkere avhengig av topologi oppfører seg forskjellig i dette grenseland, ikke kontroversielt. At folk bare tester forsterkere på lavt volum, glem det!For meg er en verden der folk spiller med utstyr som klipper, og i den konteksten forsøker å evaluere lyden, totalt meningsløs.Du snakker om kontrollerte labforsøk, hvor det er satt klare grenser, ikke i situasjonen hvor Joe Blow plutselig har lyst til å vri opp godlåta til nær klipp og låta innholder toner han ikke lenger hører som uvisst for ham tar steget over i korte men hyppige støt. En forsterker på 100 uforvrengte Watt avkrevd 50 har bare 3db å gå på. Mao i det tilfellet kjøper man enten en 400 watt klasse D eller en 100 watt rørforsterker, slik at man kan nytte høy musikk uten blod fra øraDette er egentlig usedvanlig lett å svare på.
La oss si man setter en grenseverdi for forvrengning og støy, sånn at man legger dette under et terskelnivå der man antar det er svært vanskelig å høre det. Så lager man en ekstremt kraftig rørforsterker, en skikkelig kraftig transistorforsterker uten motkobling, en kraftig transistorforsterker med motkobling, og en klasse D. Alle yter målemessig klart innenfor samme gitte rammer, og har 100+ i dempningsfaktor.
Syretesten ligger da i å lytte på dem.
Det har vært gjort en del slike tester opp gjennom med minst to kandidater som representerer ulik topologi. Folk hører simpelthen ikke forskjell, og i de tilfeller der de hører forskjell er det lett å forklare det i målbare forskjeller.
Muligheten for at man har oversett noe er alltid tilstede, men det er ingen ting i våre observasjoner som tyder på at det er noen slike forskjeller. Selvsagt finnes det forskjeller vi verken kan måle eller observere, men de vil jeg påstå er uinteressante.
Når det gjelder "brick wall" så kan man snu litt på det. Dersom en rørforsterker klipper hardt ved 20W, så begynner den å forvrenge ganske mye allerede ved 5W. Dersom man klarte å holde forvrengningen lav til 10W, selv om den fortsatt klipper hardt ved 20W, kan man vel ikke påstå at det er å gjøre forsterkeren dårligere?
NeiHva med de som virkelig har fått dette til å fungere? Har de gjort noe feil de da?Uten at jeg kjenner sammenhengen mellom årsak og virkning her, kan jeg i det minste si såpass som at samtlige forsøk jeg har vært involvert i der man kombinerer konvensjonell klasse D med såpass effektive høyttalere, skaper nettopp denne opplevelsen av manglende sting og dynamikk. Jeg er rimelig sikker på at du vil få en ganske annen opplevelse av dette så snart det koples inn et par nye AB-forsterkere i oppsettet. Var jeg deg ville jeg i tillegg bedt Armand om litt justerbar bias, så du får noe mer ren klasse A å leke med (uten at jeg nå vet hvor mye dere har bestemt), opp til en 3 -4 Watt pleier å ha en veldig hørbar effekt.Det er definitivt mer å gå på, noe jeg mener å ha vært åpen om hele veien («halvferdig»), og jeg vet definitivt ikke alt om dette. For meg er jo det å lære og forbedre en viktig del av drivkraften. Ettersom høyttalerne mine er bygget med ~100 dB følsomhet, men likevel ikke har den opplevde dynamikken som jeg hadde forventet, fikk jeg testet hypotesen om at høy effektivitet = god dynamikk. Det er tydeligvis ikke helt sånn.Du har jo jobbet målbevisst med anlegget ditt over tid og med stor innsats og det er helt sikkert givende.
Er det allikevel muligheter for at folk som tilsynelatende ‘har prøvd seg frem’ kan toppe ditt anlegg på visse parametre?
Det jeg spør om er om det kan finnes en ‘borderline’ mellom innsats og gevinst når man setter sammen anlegget og at man noen ganger kan gå opp løpet i en ‘akademisk’ retning som kan bli i overkant dominerende?
Det er ikke ment som kritikk, men subjektivister får jo hele tiden høre at prøving og feiling ‘do not pay offˋ.
Basert på tilbakemeldinger fra besøk er der vel noe å gå på, også hos deg (som du ser på).
Bottom line er vel at det ikke er ‘rett eller galt’ å ha forskjellige tilnærmelser til hobbyen.
(Og.... værsågod Snickers, skjerp din sabel, strupen er blottet )
EDIT: Har valgt å understreke hovedpoenget, da det ser ut til at det forsvant litt for enkelte lesere....
Når man treffer taket for spenningssving er ikke rør "snillere" enn noe annet. Hvis man virkelig føler behov for å ha en slags limiter eller "tidlig varsel" kan det være lurt å tenke DSP. Her finnes det enormt mye spennende. Jeg og Armand satt i tung whiskybakrus og lekte med Sigma Studio her om dagen. Da fant vi et ferdig oppsett ute på det store nettet der noen har laget en "tube distortion emulator". Det skulle ikke forundre meg om Armand har fiklet litt videre på det, og kanskje etter hvert kommer frem til noe spennende.Du glemmer at de som ofte evaluerer utstyr ikke sitter med fullstendig målebrev på objektet. At man ubevisst kan føre forsterkeren inn i grenseland synes jeg ikke er usannsynlig og at forsterkere avhengig av topologi oppfører seg forskjellig i dette grenseland, ikke kontroversielt. At folk bare tester forsterkere på lavt volum, glem det!For meg er en verden der folk spiller med utstyr som klipper, og i den konteksten forsøker å evaluere lyden, totalt meningsløs.Du snakker om kontrollerte labforsøk, hvor det er satt klare grenser, ikke i situasjonen hvor Joe Blow plutselig har lyst til å vri opp godlåta til nær klipp og låta innholder toner han ikke lenger hører som uvisst for ham tar steget over i korte men hyppige støt. En forsterker på 100 uforvrengte Watt avkrevd 50 har bare 3db å gå på. Mao i det tilfellet kjøper man enten en 400 watt klasse D eller en 100 watt rørforsterker, slik at man kan nytte høy musikk uten blod fra øraDette er egentlig usedvanlig lett å svare på.
La oss si man setter en grenseverdi for forvrengning og støy, sånn at man legger dette under et terskelnivå der man antar det er svært vanskelig å høre det. Så lager man en ekstremt kraftig rørforsterker, en skikkelig kraftig transistorforsterker uten motkobling, en kraftig transistorforsterker med motkobling, og en klasse D. Alle yter målemessig klart innenfor samme gitte rammer, og har 100+ i dempningsfaktor.
Syretesten ligger da i å lytte på dem.
Det har vært gjort en del slike tester opp gjennom med minst to kandidater som representerer ulik topologi. Folk hører simpelthen ikke forskjell, og i de tilfeller der de hører forskjell er det lett å forklare det i målbare forskjeller.
Muligheten for at man har oversett noe er alltid tilstede, men det er ingen ting i våre observasjoner som tyder på at det er noen slike forskjeller. Selvsagt finnes det forskjeller vi verken kan måle eller observere, men de vil jeg påstå er uinteressante.
Når det gjelder "brick wall" så kan man snu litt på det. Dersom en rørforsterker klipper hardt ved 20W, så begynner den å forvrenge ganske mye allerede ved 5W. Dersom man klarte å holde forvrengningen lav til 10W, selv om den fortsatt klipper hardt ved 20W, kan man vel ikke påstå at det er å gjøre forsterkeren dårligere?
De Morel driverne dine, er de angitt som rene mellomtoner eller bassmellomtoner av Morel? Utrolig, det at de henger med så høyt opp som 3.500 Hz. Har du forresten prøvd Volt sine 3’’ dome mellomtoner?Lett å se seg blind på de forskjellige målingene av forvrengning, men ved bruk i området 500-3500hz har de forholdsvis habil ytelse, selv i direkte sammenligning med Accuton og Beyma mellomtonene du trekker fram som bra saker.Det er ingen umulighet. Det er høyst rimelig at dette er innenfor hørbart område. Step-responsen er egentlig ganske fin på dem. Den viser at oppbrytningene i "skin" (dette er jo en sandwich-membran) ligger veldig høyt i frekvens. Jeg tror jeg anbefalte deg å ikke bruke dem altfor høyt i frekvens.Fant litt på HiFi compass om mellomtonen min. Sånn i midt på treet?
Ganske høy tredje og femte harmonisk. Kanskje derfor jeg synet det ikke spiller i like reint i mellomtonen som hos Magnus. Men kler enkelte bluesgitar-kutt
Brukes fra 500 - 3500 Hz
Vis vedlegget 573499
Vis vedlegget 573500
Forvrengningsmessig er jeg egentlig litt overrasket, men samtidig gjorde jeg en reverse engineering på UW958 for en tid tilbake. Jeg lagde en simulering av motoren, og fant ut at den var overraskende svak mtp både fluxmodulering, symmetri og linearitet. Med "overraskende svak" mener jeg ikke ekstremt dårlig, men heller ikke i nærheten av de beste.
Det som er så utrolig vanskelig med mellomtoner er at jeg ikke til dags dato har funnet en eneste som er gjennmogående bra på alt.
Grunnen til at jeg har de Morel mellomtonene ennå er at jeg ikke har opplevd noe annet som direkte overkjører på viktige parametre som detaljer og dynamikk.
Du er jo fortsatt ung!Dette var jo mens jeg ennå var ung, så husker ikke dette helt i detalj, men tror vi kun brukt Tact 2.2 til aktiv deling mellom bass og Avanti, pluss noen EQ punkter.Nei, dette er såpass lenge siden at jeg tror ikke RP var lansert. Kanskje du kan svare på dette OMF?
Disse er rene mellomtoner og bryter opp ganske så snilt over 7-8khz. Har ikke vært av den mest nysgjerrige når det kommer til elementvalg. Tatt i mot tips fra folk jeg stoler på og gjort det beste utifra det. Har jobbet mer systematisk med rommet, selv om det har stagnert litt der også. Er i grunnen fornøyd.De Morel driverne dine, er de angitt som rene mellomtoner eller bassmellomtoner av Morel? Utrolig, det at de henger med så høyt opp som 3.500 Hz. Har du forresten prøvd Volt sine 3’’ dome mellomtoner?Lett å se seg blind på de forskjellige målingene av forvrengning, men ved bruk i området 500-3500hz har de forholdsvis habil ytelse, selv i direkte sammenligning med Accuton og Beyma mellomtonene du trekker fram som bra saker.Det er ingen umulighet. Det er høyst rimelig at dette er innenfor hørbart område. Step-responsen er egentlig ganske fin på dem. Den viser at oppbrytningene i "skin" (dette er jo en sandwich-membran) ligger veldig høyt i frekvens. Jeg tror jeg anbefalte deg å ikke bruke dem altfor høyt i frekvens.Fant litt på HiFi compass om mellomtonen min. Sånn i midt på treet?
Ganske høy tredje og femte harmonisk. Kanskje derfor jeg synet det ikke spiller i like reint i mellomtonen som hos Magnus. Men kler enkelte bluesgitar-kutt
Brukes fra 500 - 3500 Hz
Vis vedlegget 573499
Vis vedlegget 573500
Forvrengningsmessig er jeg egentlig litt overrasket, men samtidig gjorde jeg en reverse engineering på UW958 for en tid tilbake. Jeg lagde en simulering av motoren, og fant ut at den var overraskende svak mtp både fluxmodulering, symmetri og linearitet. Med "overraskende svak" mener jeg ikke ekstremt dårlig, men heller ikke i nærheten av de beste.
Det som er så utrolig vanskelig med mellomtoner er at jeg ikke til dags dato har funnet en eneste som er gjennmogående bra på alt.
Grunnen til at jeg har de Morel mellomtonene ennå er at jeg ikke har opplevd noe annet som direkte overkjører på viktige parametre som detaljer og dynamikk.
Deler tenkesettet ditt - gode råd hele veien og fokus på lytterommet er vel noe av det viktigste på veien etter bedre musikkopplevelser.Disse er rene mellomtoner og bryter opp ganske så snilt over 7-8khz. Har ikke vært av den mest nysgjerrige når det kommer til elementvalg. Tatt i mot tips fra folk jeg stoler på og gjort det beste utifra det. Har jobber mer systematisk med rommet, selv om det har stagnert litt der også. Er i grunnen fornøyd.
Kina har stått litt stille, men ellers er det noen wavguider til mine nye diskanter på vei derfra som vil gjøre at jeg har muligheten for en del lavere deling mot mellomtonen - kanskje ned mot 2khz
Det er denne WE555 du tenker på?Jeg synes kompresjonsdrivere er vanskeligere å kategorisere. Nå skal det imidlertid nevnes at i "mellomtone"-sammenheng sikter jeg normalt til drivere som kan yte svært godt til 250Hz, og da er det vanskelig å finne gode kandidater blant kompresjonsdrivere.jaSikter du her til den siste setningen?inkluderer det kompresjonsdrivere?
Om vi flytter grensen til ca 400Hz tror jeg det i dagens marked er vanskelig å slå 4003 om vi holder pris utenfor. Samtidig klarer jeg ikke fri meg fra tanken på at når WE555 kan deles på 50Hz med en 1" membran, så burde vi til hifibruk kunne lage en driver med 2" membran som kan klare 200Hz med knall ytelse, og samtidig ha en langt mer komfortabel jobb når det kommer til oppbrytninger og slikt. Den ville også bli veldig rimelig i forhold. Grunnen til dette er selvsagt at de kompresjonsdriverne vi i dag faktisk kan kjøpe er så robost bygget at vi får ulike tradeoffs som vi i hifi-sammenheng godt kunne vært foruten. Det kunne også vært interessant å se en D2-diskant med hardere membraner og mykt oppheng.
Også kompliseres jo det hele ytterligere av at man må kombinere det hele med ett eller annet horn for å kunne få en faktisk målbar ytelse. PWT gir oss bare en del av svaret.
Så nei, jeg føler simpelthen ikke man kan svare like bastant på det spørsmålet, men registrerer at om man kunne laget en driver som yter helt insane fra 300-20kHz, som koster under 10k i DIY-markedet, så kommer den trolig til å selge som hakka hvetebrød.
I den forbindelse, hva tenker du om Carvers påstand om at rørforsterkere "hører" på rommet via høyttaler og feedbackkretsen som en følge av kretsens naturlig høye impedans og at disse forsinkede impulsene bidrar til egenlyden?Jeg og Armand satt i tung whiskybakrus og lekte med Sigma Studio her om dagen. Da fant vi et ferdig oppsett ute på det store nettet der noen har laget en "tube distortion emulator". Det skulle ikke forundre meg om Armand har fiklet litt videre på det, og kanskje etter hvert kommer frem til noe spennende.
På den ene siden er det helt sant, mens på den andre siden er effekten så liten at det har ingen relevans.I den forbindelse, hva tenker du om Carvers påstand om at rørforsterkere "hører" på rommet via høyttaler og feedbackkretsen som en følge av kretsens naturlig høye impedans og at disse forsinkede impulsene bidrar til egenlyden?Jeg og Armand satt i tung whiskybakrus og lekte med Sigma Studio her om dagen. Da fant vi et ferdig oppsett ute på det store nettet der noen har laget en "tube distortion emulator". Det skulle ikke forundre meg om Armand har fiklet litt videre på det, og kanskje etter hvert kommer frem til noe spennende.
Ja, se der ja, har jeg tatt feil IGJEN!!!!!?????Det er denne WE555 du tenker på?Jeg synes kompresjonsdrivere er vanskeligere å kategorisere. Nå skal det imidlertid nevnes at i "mellomtone"-sammenheng sikter jeg normalt til drivere som kan yte svært godt til 250Hz, og da er det vanskelig å finne gode kandidater blant kompresjonsdrivere.
Om vi flytter grensen til ca 400Hz tror jeg det i dagens marked er vanskelig å slå 4003 om vi holder pris utenfor. Samtidig klarer jeg ikke fri meg fra tanken på at når WE555 kan deles på 50Hz med en 1" membran, så burde vi til hifibruk kunne lage en driver med 2" membran som kan klare 200Hz med knall ytelse, og samtidig ha en langt mer komfortabel jobb når det kommer til oppbrytninger og slikt. Den ville også bli veldig rimelig i forhold. Grunnen til dette er selvsagt at de kompresjonsdriverne vi i dag faktisk kan kjøpe er så robost bygget at vi får ulike tradeoffs som vi i hifi-sammenheng godt kunne vært foruten. Det kunne også vært interessant å se en D2-diskant med hardere membraner og mykt oppheng.
Også kompliseres jo det hele ytterligere av at man må kombinere det hele med ett eller annet horn for å kunne få en faktisk målbar ytelse. PWT gir oss bare en del av svaret.
Så nei, jeg føler simpelthen ikke man kan svare like bastant på det spørsmålet, men registrerer at om man kunne laget en driver som yter helt insane fra 300-20kHz, som koster under 10k i DIY-markedet, så kommer den trolig til å selge som hakka hvetebrød.
https://lamar-audio.com/produkte/m1/
Den har 2" VC og har vel dermed 2" membran vil jeg tru.
Ønsket om så bredt frekvensområde frykter jeg vil bite ganske hardt tilbake på et og annet område.
Skal en dra lavt ned i frekvens er tilpasning med horn viktig.
Intuitivt er jeg nok helt enig med deg, bidraget er nok i utgangspunktet lite og irrelevant. Klart trafoen blir jo en stepup, men allikevel. Skulle nok likt å se ham presentere konkrete målinger for påstanden.På den ene siden er det helt sant, mens på den andre siden er effekten så liten at det har ingen relevans.I den forbindelse, hva tenker du om Carvers påstand om at rørforsterkere "hører" på rommet via høyttaler og feedbackkretsen som en følge av kretsens naturlig høye impedans og at disse forsinkede impulsene bidrar til egenlyden?Jeg og Armand satt i tung whiskybakrus og lekte med Sigma Studio her om dagen. Da fant vi et ferdig oppsett ute på det store nettet der noen har laget en "tube distortion emulator". Det skulle ikke forundre meg om Armand har fiklet litt videre på det, og kanskje etter hvert kommer frem til noe spennende.
Ny opptaksprøve til hornskolen om 6mndJa, se der ja, har jeg tatt feil IGJEN!!!!!?????Det er denne WE555 du tenker på?Jeg synes kompresjonsdrivere er vanskeligere å kategorisere. Nå skal det imidlertid nevnes at i "mellomtone"-sammenheng sikter jeg normalt til drivere som kan yte svært godt til 250Hz, og da er det vanskelig å finne gode kandidater blant kompresjonsdrivere.
Om vi flytter grensen til ca 400Hz tror jeg det i dagens marked er vanskelig å slå 4003 om vi holder pris utenfor. Samtidig klarer jeg ikke fri meg fra tanken på at når WE555 kan deles på 50Hz med en 1" membran, så burde vi til hifibruk kunne lage en driver med 2" membran som kan klare 200Hz med knall ytelse, og samtidig ha en langt mer komfortabel jobb når det kommer til oppbrytninger og slikt. Den ville også bli veldig rimelig i forhold. Grunnen til dette er selvsagt at de kompresjonsdriverne vi i dag faktisk kan kjøpe er så robost bygget at vi får ulike tradeoffs som vi i hifi-sammenheng godt kunne vært foruten. Det kunne også vært interessant å se en D2-diskant med hardere membraner og mykt oppheng.
Også kompliseres jo det hele ytterligere av at man må kombinere det hele med ett eller annet horn for å kunne få en faktisk målbar ytelse. PWT gir oss bare en del av svaret.
Så nei, jeg føler simpelthen ikke man kan svare like bastant på det spørsmålet, men registrerer at om man kunne laget en driver som yter helt insane fra 300-20kHz, som koster under 10k i DIY-markedet, så kommer den trolig til å selge som hakka hvetebrød.
https://lamar-audio.com/produkte/m1/
Den har 2" VC og har vel dermed 2" membran vil jeg tru.
Ønsket om så bredt frekvensområde frykter jeg vil bite ganske hardt tilbake på et og annet område.
Skal en dra lavt ned i frekvens er tilpasning med horn viktig.