Da er det blitt tirsdag kveld og klart for å utdype min hang til gladpack på Technicssnurrer. En ungfole av en SP10 mk2, produsert i 1985 i følge serienummeret på motoren, har dessverre blitt utsatt for det som ser ut som verket til en tiåring med fars steinsprutlakk til familiens sølvgrå Toyota Camry. Jeg har selv steinsprutlakk til bilen og stor respekt for Camryer i alle aldre, men makan til elendig lakkeringsjobb skal du lete lenge etter. Spilleren er ikke slipt ned, originallakken er ripet opp med det som ser ut som et skrujern, før flekklakken ble påført. Vedkommende gadd heller ikke å fjerne knapper, dekaler eller andre trivialiteter før malingsjobben, ei heller forsikre seg om at alt ble malt/lakkert/skamfert.
Da jeg har litt for lite egentid om dagen er det viktig å starte nye prosjekter som kan gå inn i evigheten, til min bedre halvdels fornøyelse. Det ligger langt framme i pannebrasken er at dette startet som et nedskaleringsprosjekt som nå har gått over ståkk og stein, tatt en statsbygg på veien og est ut til det ugjenkjennelige. Jeg startet med tre spillere, har solgt to, og sitter igjen med tre spillere. Det går altså sakte bakover. Så over til et førbilde av herligheten.
For dem av dere som lurer på hvor lang tid det tar å demontere en SP10 så tar det ca en barne-tv, selv for meg uten samsyn og finmotorikk. Herlig enkel spiller.