Denne var på sin plass:
fra afteposten 18.03.20
Ikke skrem folk med luftsmitte! Det er etisk problematisk når fagfolk sprer ubegrunnet frykt i en krisesituasjon.
– Henrik Vogt (Allmennlege, forsker ved Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo)
Er det sant at koronaviruset smitter gjennom små luftpartikler (aerosoler) som kan henge i luften lenge, og at det bør etableres luftsmitteregime? Dette hevder tidligere smittevernoverlege Bjørg Marit Andersen i Aftenposten 13. mars og Dagbladet 17. mars og Gunhild Alvik Nyborg, lege og forsker ved Oslo universitetssykehus, i NRK debatten 17. mars.
Svakt grunnlag
«Luften er for alle», og tanken på at viruset ikke bare smitter ved hoste, nysing, hender og gjenstander, men også gjennom luften man puster i, er skremmende. For lyttere og seere får Andersen og Nyborg det til å høres ut som luftsmitte gjelder folk flest.
Jeg er ikke infeksjonsmedisiner eller mikrobiolog, men registrerer at dette har svakt vitenskapelig grunnlag. Den etablerte vitenskapelige konsensusen er at:
Koronavirus smitter gjennom sekret fra luftveiene.
Viktigste smittevei er hoste/nysing som frigjør større dråper som så faller til bakken innen få meter.
Man kan også få sekret/dråper på hender og ansikt som så berører andre.
Man kan få sekret på gjenstander som så andre tar på. Ny forskning antyder at viruset kan sitte maks i tre dager.
Så hvorfor sier Andersen og Nyborg dette med luftsmitte?
Andersen viser til en studie i JAMA der forskere har undersøkt sykehusrom med tre pasienter. Hun forteller leseren at covid-19-viruset ble funnet blant annet på en vifte i rommet. Men det hun ikke forteller, er at forskerne ikke fant viruset i selve luften.
Nyborg viste på NRK Debatten til en forskningsartikkel som kan peke i retning av luftsmitte via små luftpartikler (aerosoler). Hun hadde sågar bedt NRKs Fredrik Solvang om å få debattere med munnbind.
Dette syntes Solvang ble litt mye, noe som er helt ok. For i omtalen av denne forskningsartikkelen blir det understreket at når slik luftsmitte skjer, så skjer den sannsynligvis ikke utenfor situasjoner i helsevesenet der det lages aerosoler av apparater. Folkehelseinstituttets skriver anbefaler derfor luftsmitte kun ved «aerosolskapende prosedyrer».
I lys av dette er det også unødvendig av Andersen å skremme med at viruset kan «re-aeroliseres», altså virvles opp fra overflater det sitter på.
Overdriver dødelighet
Hvorfor uttaler Andersen og Nyborg seg slik? Nyborg har på tross av manglende forsknings- og kunnskapsbakgrunn de siste dagene gått inn i rollen som strateg for hvordan utbruddet skal håndteres, noe det nå reageres kraftig på.
Andersen har gjennom en årrekke stått i en faglig ytterposisjon og ivret for strengere tiltak enn alle andre. Hun «slaktet» også myndighetenes råd under svineinfluensaen i 2009 og møtte også da motbør fra fagfeller. Hun idiotforklarte helsemyndighetene sist i Dagbladet 17. mars. Hun har i Aftenposten, på svakt grunnlag, hevdet at viruset sitter på klær i en uke eller mer, og i Dagbladet feilaktig, og helt uholdbart, antydet at 5 prosent av smittede dør av viruset.
Nyborg overdriver også virusets dødelighet. Virusets reelle dødelighet er ukjent, men sannsynlig godt under 1 prosent, noe som er ille nok når svært mange smittes.
Representerer ikke konsensus
Leseren kan få inntrykk av at Andersen og Nyborg representerer fagmiljøenes konsensus. Det gjør de ikke.
Også Norsk Helseinformatikk, som brukes mye av både fagfolk og pasienter, sliter med kildekritikken og skriver 13. mars at viruset spres ved luftsmitte, og slik smitter når den syke personen ikke er til stede.
Folk flest trenger ikke å bekymre seg for luftsmitte via aerosoler.
Det er etisk problematisk når fagfolk sprer ubegrunnet frykt i en krisesituasjon. Luftsmitte er skremmende, vanskelig å forholde seg til, og kan ta bort fokus fra de viktige smitteveiene. Fokuser på myndighetenes råd om å unngå dråpesmitte!