Gunhild Alvik Nyborg gir en kort og presis forklaring på hvorfor hun har rett.
Kjære alle.
På grunn av sinnsykt kjør i noen dager har jeg ikke fått mulighet til å følge opp det som er skrevet om meg, og dessverre ikke fått kommentert. Det er svært uheldig, og jeg vil gjøre det jeg kan for å bøte på det fremover. Jeg har tenkt å skrive litt her om hvem jeg er, bakgrunnen min og grunnen til at jeg har blitt sittende i den situasjonen jeg nå har. Jeg vil gjerne hjelpe de som vil ha hjelp, og snakker veldig gjerne med helsemyndighetene: jeg har venner og bekjente i det systemet og stor respekt for arbeidet man gjør der!
Jeg er 51 år gammel, fra Ås i Akershus, fra en akademikerfamilie. Bodd i utlandet i perioder og følger internasjonale medier mer enn norske. Er utdannet Exam. Oecon. ("sosialiøkonomisk embetseksamen av lavere grad" etter gammel ordning) fra UiO 1990, med egne emner i matematikk og statistikk. Cand. Med. fra UiO 1999. Har PhD i farmakoepidemiologi fra UiO fra 2018, emne uheldig legemiddelbruk hos eldre. Der inngikk bl.a. en nasjonal studie på 445900 eldre fra hele landet med data fra Reseptregisteret. For tiden jobber jeg som frittstående forsker på mitt eget postdoktorprosjekt, tilknyttet OUS men er ikke i klinisk arbeid nå, og jobber altså ikke som lege på gulvet. FOr tiden jobber jeg i laben med å studere overflatemarkører på t-celler. Jeg har også dermatomyositt, en alvorlig bindevevssykdom, som i mange år var udiagnostisert, og har derfor gjennom livet frem til ganske nylig hatt vesentlig redusert arbeidskapasitet i store deler av mitt yrkesaktive liv. Jeg har fullført alle krav til spesialiteten i allmennmedisin, etter tjeneste som fastlege og i sykehjem i Finnmark, Akershus, Østfold og Oslo, men på grunn av akutt forverring av sykdommen som vedvarte over mange år fikk jeg aldri fullført de siste 11 legevaktene og er derfor ikke sertifisert spesialist.
De siste par årene har jeg fått behandling som gjør at tilstanden min blitt gravis bedre og bedre, og jeg har nå en arbeidskapasitet jeg ikke har hatt tidligere i mitt voksne liv, jeg leser og skriver mye raskere enn jeg har gjort tidligere. - Så har jeg også jobbet med musikk i noen perioder av mitt liv, dersom noen har sett det ved å google meg. Dette har dessverre blitt svært begrenset pga. helsetilstanden, men har resultert i to album som er sluppet. Det er altså ikke slik at jeg er artist og synser om medisin, hvis noen tror det.
På grunn av sykdommen må jeg hvile mye, barna er store, og jeg har god tid i hverdagen til å følge med i nyhetsbildet. Daglig har jeg trålt CNN og Guardian m.fl. Dermed fulgte jeg ganske detaljert med i nyhetsbildet fra tidlig fase av epidemien i Kina, og hvilke tiltak som ble gjort at ulike land i initialfasen ved import av enkelttilfeller osv. Jeg fulgte også med på det som kom av info fra WHO. Jeg skjønte at dette ville bli alvorlig og stort, og la derfor for kanskje tre? uker siden mitt eget forskningsprosjekt helt til side, for å dukke full tid ned i dette og se om jeg kunne fange opp noe som kunne bli til nytte. Siden det har jeg arbeidet intenst 10-16 timer daglig med covid-19, fra alle vinkler. Resultatene har dere sett her. Min hovedagenda er å få myndighetene til å endre strategi fra å bare skulle bremse dette viruset, til å forsøke å stanse det, etter oppskrift fra de land i Asia som har lyktes med dette. Viktigste tiltak for å stanse spredning av virus fra der vi står nå er
- bruk av munnbind, fordi viruspartikler kan sveve i luften i små lukkede rom i opptil tre timer. I store rom og med ventilasjon vil det spres raskt, og ute er det ikke noe problem
- bruk av hansker når man handler osv.: fordi viruset er vist å leve i opptil tre døgn på overflater spes av plast og metall. Dersom man ikke tar seg til ansiktet eller ellers på kroppen mens hansekene er på, og vrenger dem av etter at man f eks er ferdig å handle, vil dette være et godt tiltak. I Asia praktiserer man det. Det er også bra å vaske hender med vann og såpe - det er effektivt, men pass på å vaske godt nok.
- OPpstart av desinfeksjon av overflater ute i det off. rom, a la Asia.
- SÅ: Karantene for alle som ikke må ut. Dette er vist å være et svært effektivt tiltak, og alt etter en ukes tid er smitten ofte på god vei ned. Etter to uker vil mye være gjort. Men det er ikke slik at at vil være borte etter to uker, det er en grov forenkling som jeg ikke hadde mulighet til å utdype innen den tiden vi hadde til gode hos Fredrik i Debatten. Det vil jo fortsatt vært smitte i omløp fordi folk er syke, fordi man ser at inkubasjonstiden kan vare i hvert fall opp mot tre uker, og fordi mange må ut og stå for viktige ærend i denne tiden. Derfor må man i realiteten stenge ned over lengre perioder enn det. Poenget jeg prøvde å få fram, er at dette er vist å være et svært effektivt tiltak, som faktisk er egnet å stanse dette viruset, DERSOM DET KOMBINERES med alle andre nødvendige tiltak samtidig: som de jeg har skissert over; fullgode smitteverntiltak for helsepersonell som jobber med syke og andre (se over for andre), og fullgod innreisekontroll slik at man holder smitte utenfra borte i perioden. Det vil være nødvendig å beholde disse tiltakene lenge etter at karantenen er opphevet for å hindre oppbluss. Det er derfor snakk om krevende og svært kostbare tiltak, som må pågå over måneder og år. Men selve karantenen kan kanskje heves etter 3-4 uker i praksis - akkurat lengden er jeg usikker på. I tillegg må man drive svært aktiv smitteoppsporing, både av syke og av alle deres kontakter, både nær- og fjernkontakter. I Asia har man tatt i bruk digital overvåkning for å få til dette: man registrerer rett og slett hvor folk befinner seg og legger dem ut på kart slik at folk som ikke kjenner dem kan vite hvor det har vært smitte. Detaljene i dette kjenner jeg ikke til. Men de gir seg altså ikke før de har sporet opp også fremmede som har vært i nærheten av smittede. Så må man isolere den smittede fullstednig fra friske, slik at ikke disse blir syke. Her mangler vi mye i Norge foreløpig, fordi vi ikke har steder tilgjengelig for dette. Men det er nødvendig hvis vi skal kunne stansen smitten like effektivt som i Asia, og jfr. smittemåter over kan det teoretisk spre seg til en del flere per person om vi ikke får til det, og disse sprer det videre igjen.
For å kunne overvåke effekt av disse tiltakene er man helt nødt til å ha testing av absolutt alle mistenkte tilfeller. I NOrge i dag har vi sluttet å teste kanskje 90 % av tilfellene etter retningslinjer fra snart en uke tilbake og vi kan da ikke vite hvor smitten befinner seg.
Ved å innføre full karantene i ikke bare 14 dager som jeg sa men ikke kunne utdype på tven, (tallet er ment å illustrere inkubasjonstiden, men se over), men i noe lengre tid enn det, vil vi kunne hindre den ukontrollerte smittespredningen som har foregått i Norge lenge nå. Dermed kan vi få på plass disse andre tiltaktene.
Jeg beklager veldig at jeg ikke har fått svart på innlegg! Spesielt på innlegg fra Preben Aavitsland i mediene, som jeg dessverre ennå ikke har fått lest! Det kan ha vist seg å være helt galt prioritert, men jeg har ikke visst hvor mye som har vært skrevet og hatt fullt fokus på nye vitenskapelige resultater som var alarmerende. Det har vært skrevet så sinnsykt mye at jeg ikke har klart å holde tritt. Personrettet krititkk har jeg bevisst holdt meg unna og ikke lest, det vil jeg heller ikke kommentere, men jeg har nesten ikke spist eller lest nyheter de siste par dagene. Jeg vil gjøre mitt for å komme a jour fremover! Og jeg vil veldig gjerne dele det jeg har av kunnskap med helsemyndighetene, hvis de vil snakke med meg! Jeg mener det er viktig å samarbeide i slike situasjoner som dette, og er veldig overrasket over polarisering og lei meg for det. Jeg har ikke kunnet la være å varsle om den utviklingen jeg har sett komme. Da ville jeg ikke kunne leve med meg selv.
Håper dette kan virke noe forklarende for noen.
Ta vare alle sammen. Dette viruset KAN bekjempes. Vi KAN klare det. Det er gjort mye ! Men for å få det til må vi "up our game" enda noen hakk.