Snickers-is
Bransjeaktør
Det har jeg selvsagt meninger om.Litt feil formulert ser jeg. Mente Loobing mellom forskjellige elementer, altså mellomtone mot diskant for eksempel. Har ikke noe fasitsvar men føler dette området er mer følsomt.Hvorfor skulle lobing rundt delefrekvensen være et større problem enn annen lobing?
Sent fra min SM-G965F via Tapatalk
Du har vel kanskje noen tanker å komme med rundt temaet?
Geir Arne
Lobing mellom 2 drivere er alltid mer ekstrem enn lobing mellom for eksempel 4 drivere siden man får langt flere vinkler og mulige kanselleringer med flere drivere.
Når flere drivere spiller sammen vil lobene som kjent være bølgelengdeavhengige. Har man to drivere som oppfører seg som teoretiske punktkilder ved en aktuelle frekvensen vil første null komme ved 1/2 bølgelengde. Har man for eksempel en 8" og en diskant i stor waveguide kommer den ved 850Hz. Men via tak og gulv er vinkelen en helt annen. Med 95cm høyde på diskant og øre, 3 meter lytteavstand og mellomtonen under diskanten flyttes dette opp til nesten 1300Hz. Første null via gulvet kommer så høyt som 1700Hz. Generelt vil jeg si at disse nullene ikke er problematiske da manglende energi i enkelte førsterefleksjoner ikke er noe tema, så dermed er første summering ved 2600 og 3400Hz. Delingen bør med andre ord ligge betydelig under disse frekvensene.
Men så er det ett forhold til som kommer inn i regnestykket når det er snakk om en delefrekvens. Mellomtonen er utstyrt med et tregt filter for å begrenses oppover, og diskanten er utstyrt med et raskt filter for å begrenses nedover. Deler man ved 1700Hz, 1. ordens (noe jeg generelt ville vært forsiktig med) vil altså summeringen ligge på +/- 45 grader. Ved delefrekvensen betyr det at mellomtonen ligger akustisk 5cm bak diskanten (og den skal den gjøre), selv om den geometrisk sitter der den gjør. Da kan første null havne så lavt som 900Hz via taket, og 3400Hz via gulvet. Da begynner vi å nærme oss 1700Hz-delingen en del for takrefleksjonen.
Om vi ser på Dynaudio sine eldre konstruksjoner så har de ofte en lavt montert diskant, og mellomtonen over denne. Dette gjør løpetiden for gulvloben kort, og dermed høyt i frekvens, mens løpetiden for takloben blir lenger, men med enkelt filter, slik som de benyttet på den tiden, og denne rekkefølgen på driverne havnet de praktisk talt i fase også via taket.
Om vi derimot ser på filtre av partallsorden summerer disse på -6dB og alltid i fase. Da er faseforholdet relativt likt også utenfor delingspunktet. Da koker det hele ned til forholdet mellom delefrekvens og avstand mellom driverne. Det hører med til historien at 1 oktav utenfor delefrekvensen er den ene driveren dempet minst 9dB ut utgjør derfor i realiteten ingen ting i summeringsregnestykket.
Ser vi på Joseph d'Appolito sin ikke ukjente løsning med MTM handler den om den akustiske løpetidsforskjellen mellom diskant og mellomtone for odde ordens filtre (1. og 3. ordens). Så lenge driverne sitter tett nok (altså ingen stor waveguide her, og heller ingen skikkelig høye delefrekvenser) vil vi få to lober via tak, og to via gulv, som hver for seg er fremtredende, men som er en rimelig nøyaktig omvendt kopi av hverandre og dermed summerer totalt sett til null.
Allikevel er det fortsatt sånn at 1. ordens filter har by far minst ringing og mest perfekt impulsrespons av alle filtertyper. Med rett type assistanse er de å foretrekke IMO.