yeah, en rørfri påske drar seg mot slutten.
håper folk har hatt det fint hvor de nå har vært og hva de nå har gjort, og ikke latt "dugnad"-moralistene ødelegge gleden ved livet.
snapperne ble sendt på dør rett før påske, og da tenker dere kanskje at jeg var misfornøyd med dem, hehe.
men, neida, det betyr bare at jeg i løpet av den uken de sto oppkoblet på ølmagene hørte nok til at jeg vil satse videre på dem.
de står nå hos lassemann for oppgradering av koblingskondensatorer (alt som ikke er kondo kan forbedres), samt en liten mod for å redusere gain med 10 db, slik at de passer mitt anlegg.
endringer i anlegget krever litt jobb og fintuning, men alt i alt er vel snapper noe av det råeste jeg har hørt av pentodeforsterkere.
tenk naim chromebumper med mer fylde og rørglød, så har du en lydfilosofi som manley tydeligvis jobber etter.
det er tempo, rytmisk driv og leading edge - vi snakker om en sprudlende spilleglede som drar tankene vekk fra typiske hifi-parametre.
men hverken snapper eller noen andre pentodeforsterkere som jeg kjenner til kan måle seg mot dht se når det gjelder det ekstreme nærværet og gjennomsiktigheten i mellomtonen. ingenting kan måle seg mot gode dht se-forsterkere brukt på riktig måte når det kommer til denne øvelsen (og de fleste andre øvelser også), synes jeg.
men det skjer alltid positive ting når man får inn en forsterker som i utgangspunktet er overkill hva effekt angår; lydscenen vokser, høyttalerelemente står mer i giv akt og er klare til å levere uten å svette når man skrur volum godt oppover langt forbi komfortnivå, og slike egenskaper er flott for en kar som spiller sin dose metal og dramatiske operaer med ujevne mellomrom.
snapper låter langt mer frekvenslinjær og nøytral enn rørforsterkere av den gamle skolen, men har like fullt den typiske el34-fargede mellomtonen som jeg liker så godt.
også er det kontrollen og slagkraften i bunnoktavene, da...
manley (og vtl) viser virkelig at det ikke er noe problem å få el34 til å feste grepet så lenge utgangstrafoene er gode nok.
en litt rundere, saftigere bass enn de råeste transistorbaserte målemonstrene er det nok, men det er uansett mer enn fast nok i mine ører.
høyttalerne mine er ganske tørre i de nedre frekvenser og jeg vil ikke ha det for tight.
er temmelig sikker på at jeg skal klare å integrere snapperne i anlegget på en tilfredsstillende måte, og er glad for at jeg endelig har tatt steget og samlet eveanna manleys favorittkombo. hun har brukt steelhead+snapper i nesten 20 år nå, og sendte meg dette bildet av lytterommet sitt for ikke så lenge siden.
og så får vi se om dht se-abstinensene kommer tilbake...