LØSNINGEN PÅ HØYTTALER-QUIZ
(Lenke til opprinnelig quiz: https://www.hifisentralen.no/forumet/threads/kiss-keep-it-simple-stupid.98832/page-2#post-3086795)
NR. 1: GENELEC 8361A
NR. 2: GENELEC S360A
NR. 3: GENELEC 8260A
Se figur med riktig benevnelse nedenfor.
Historien bak disse høyttalerne er at
8260A (målingene helt til høyre) var Genelecs første koaksialmodell som kom for ti år siden, i 2010. Diskant og mellomtone i koaksialanordning dannet én kilde (“punktkilde”), mens en 10 tommers woofer sto for de lave frekvensene. Økningen i fordreining i diskanten i 8260A skyldes målemetoden. Det er en såkalt langsiktig målemetode hvor dsp-beskyttelsen slår inn etter hvert for å verne systemet. Det er derfor frekvensresponsen faller litt i diskanten i i 100 dB-linjen i figuren. Ved dynamisk signalinput vil ikke denne beskyttelsen slå inn og derfor vil diskantfordreiningen i 8260A i praksis være på nivå med den vi ser hos 8361A og S360A.
S360A (målingene i midten) kom høsten 2018. Den overrasket mange fordi det er den første toveishøyttaleren som skulle inn i Genelecs sortiment for mastering-høyttalere, dvs. høyttalere med kapasitet for større rom. Det er en kompresjonsdriver som står for diskant og frekvenser helt ned til 1,4 kHz, mens en 10 tommers woofer går ned til 30-40 Hz. S360A ble lansert sammen med subwooferen 7382A. Sammen utgjør de en kraftpakke av de sjeldne i en oppsiktsvekkende liten innpakning. Og målingene gir oss bakoversveis. Objektive data for S360A er bedre enn stort sett de fleste treveishøyttalere med “normal” diskant, og man kan lure på hvorfor denne høyttaleren ble markedsført primært mot film, EDM osv. og ikke mot det “klassiske” markedet for musikkproduksjon. For dem som kan tysk, eller kjenner til Googles oversettelse, anbefaler jeg (alltid) professor Anselm Goertz’ målinger og vurderinger i Sound & Recording (
https://www.soundandrecording.de/equipment/genelec-s360a-high-spl-monitor-im-test/). Goertz’ målinger av S360A viser at høyttaleren er en mer presis høyttaler enn f.eks. JBLs M2, og i kombinasjon med 7382 er kapasiteten omtrent den samme. Merk at all målt støy i S360 sannsynligvis vil forsvinne når S360 kombineres med en subwoofer. De som studerer watt-kapasiteten i S360A, vil se at driverne ikke trekker så mye strøm. Vi snakker med andre ord om svært effektive drivere, som spiller over 100 dB på under én watt. De lærde strides om effektivitet betyr noe for lyden, men bl.a. lavere kompresjon er resultatet av høy effektivitet. Samtlige som har vurdert S360 i ulike tidsskrifter, har påpekt høyttalerens umiddelbare, resolutte respons og dynamikk. Jeg er normalt litt skeptisk til subjektive vurderinger i kulørte tidsskrifter, men når alle sier det samme - og jeg hører det også - tror jeg det ligger noe i dynamikkbeskrivelsene, i alle fall for S360As del.
8361A kom høsten 2019. Dette er arvtageren etter 8260A som Genelecs koaksialflaggskip. Samtlige drivere er nå samlet rundt ett punkt og én baffel. Kapasiteten er økt betydelig i diskant og mellomtone.
Poenget med å vise disse figurene er at målingene - sammenliknet med en del andre høyttalere - er omtrent like. Det vil si at de alle er omtrent like gode selv om teknologi og design er ganske forskjellig (en toveis med kompresjonsdriver, en koaksial med separat woofer og en «punktkilde» med diskant, mellomtone og woofer helintegrert i ett system). Jeg finner ikke andre målinger hos Stereoplay/Audio som måler bedre. Samtlige høyttalere må karakteriseres som nøytrale i frekvensresponsen og kapasiteten er upåklagelig gitt størrelsen på 30 kg og ca. 50 cm høy. I og med at 8260A fra 2010 og arvtageren 8361A fra 2019 måler omtrent likt mht. frekvensrespons og fordreining, trenger man andre målinger enn disse to enkle perspektivene for å skille klinten fra hveten og forstå hvor fremskrittet har funnet sted de siste 10 årene. Direktivitetsplottene nederst, som viser hhv. horisontal og vertikal direktivitet (det er om å gjøre at det grønne feltet er passe vidt, jevnt og går lengst mulig ned i frekvens), dokumenterer at 8361A skårer bedre enn forgjengeren 8260A på dette parametret.
Et annet poeng med disse målingene er å vise at mange av de åpenbare utfordringene mht. reproduksjon av lyd er løst. Det er i dag enkelt å finne høyttalere som måler nesten perfekt i frekvensresponsen og har meget lav fordreining; disse to parametrene betyr mye for opplevd lydkvalitet ifølge markedsundersøkelser fra folk som Toole & Co. Sånn sett er det andre ting innovative og kompetente høyttalerdesignere bryr seg om i dag enn bare frekvensrespons og fordreining.
Jeg vil snart vise at mange høyttalerprodusenter som skrytes opp i skyene, slett ikke har tenkt til å drive bransjen fremover gjennom innovasjon. Ofte er det åpenbar tukling med frekvensresponsen det fortsatt dreier seg om i høyttalergamet, selv om slik tukling verken kan forsvares ut fra logikk, teori eller preferansebaserte undersøkelser. Høyttalere med ujevn og.varierende frekvensrespons må anses som enten defekte eller bevisst farget i 2020 hvor produsenter som Genelec for lengst har løst frekvensrespons- og fordreiningsproblemet.