Med tanke på at dette er et forum som dekker en hobby som stort sett er forbeholdt godt voksne mennesker, så er det ganske påfallende at det her argumenteres på et nivå som en kunne forvente fra en gjennomsnittelig 15-åring som har lest Richard Dawkins på stranden en sommer og som nå tror han har forstått verden.
Å liste opp enkelte vers fra Bibelen er ikke spesielt interessant. Den engelske måten å referere skriftreferansene på avslører vel også at dette er stort sett er klippet fra en eller annen blog, og ikke akkurat er et resultat av en nøye lesning dere har foretatt selv.
La oss nå ta salme 137 som eksempel. Ikke bare krediteres dette utsagnet til Gud selv, men det er også visstnok ikke bare en sentral læresetning i kristendommen, men et påbud! Alle disse påstandene er jo direkte feil!
Den som taler i salmen er ikke Gud, det er Israel representert av salmisten (unntaket er vers 5 og 6, der ordene legges i Guds munn). Salmenes bok er en gammel bønnebok, mest sannsynelig brukt i liturgisk sammenheng. Salme 137 er en klagesang som reflekterer jødenes sorg og sinne over det babylonske fangenskap, altså invasjonen som førte til Jerusalems fall. Å lese dette som en tidløs oppfordring til barnedrap vitner om en litteratur- og sjangerforståelse på et nivå som ville ha lest Moby Dick som primært en rapport om 1800-tallets fiskeriindustri.
Ja, det er definitivt brutale og groteske tekster i Bibelen, som selvsagt ikke burde leses som forbilde for noe som helst i dag. Den reflekterer selvsagt tiden den ble til i. Dette anerkjennes selvsagt av oppegående troende, både kristne og jøder. Den kritiske bibelforskningen har vært en essensiell del av teologisk utdanning i mange hundre år nå. Det finnes selvsagt problematiske fundamentalistiske grupper i alle religioner, men å generalisere alle religiøse under den paraplyen reduserer hele religionsbegrepet til noe fullstendig meningsløst. Det er på nivå med å si at all politikk er meningsløs fordi det finnes nazister og kommunister som vil gjøre en stor del av menneskeheten om til mørtel.
Så har vi den uendelig karikerte motsetningen mellom tro og fornuft, gjerne der tro adskilles fullstendig fra fornuft, noe som forøvrig tradisjonen har avvist under navnet fideisme. Her trekker man gjerne frem de verste og mest idiotiske personene man kan finne som eksempel. Kan jo være greit å huske på at hvis du skal argumentere mot en idé, så argumenter med utgangspunkt i dens beste forsvarere, ikke de dårligste.
Det er jo fascinerende lite kritikk av troen og de religiøse verdensforståelsen til personer som Søren Kierkegaard, Ludwig Wittgenstein, Georges Lemaître, Fjodor Dostojevskij eller Leo Tolstoj her, for å nevne og begrense meg tl noen mer moderne eksempler som strekker seg langt utenfor den mer spesifikk teologiske sfære. Tenker dere at disse personlighetene satt å så på verden og siklet av en total mangel på forståelse så de måtte hengi seg til den irrasjonelle troen, da forstått som totalt ubegrunnede påstander? Eller hadde de kanskje noe mer å komme med? I så fall, hvorfor skal deres måte å være religiøs på avskrives sammen med det forkastelige pisspreiket og misbruken av religion av demagoger som Kåre Smith og Jan Hanvold. Hvis din forståelse og definisjon av religion og tro ikke makter å skille mellom Visjon Norge og Søren Kierkegaard, da har den sannelig ingen verdi.
Hos slike tenkere vil du finne vesentlig mer interessante forståelser av tro. For Kierkegaard for eksempel så handler ikke tro om intellektuell aksept av en påstand uten begrunnelse. Å tro er å subjektivisere en idè eller et perspektiv, det vil si å stole på den og leve den ut i sitt liv i motsetning til å bare betrakte den intellektuelt, for å si det veldig simpel. Du vil hos disse, og andre, tenkerne finne interessante kritikker av en ukritisk idealisering og forguding av fornuften. Eller man kan gå til en tenker som Nietzsche for å finne interessante kritikker av både fornuften og humanismen (vel og merke er Nietzsche også en humanist, men ikke akkurat av den sorten vi finner i HEF).
Hva er nå poenget mitt? Tja. Kanskje at virkeligheten er litt mer kompleks enn: "All religion er dumt fordi det har vitenskapen jeg har forbausende lite egentlig forståelse av fortalt meg".