Jeg klarer (som du) selvsagt å se hva tro (misbrukt tro) kan føre til. Det du må prøve å forstå er at det finnes mennesker som ikke misbruker sin tro, f.eks. til å undertrykke andre. Du skjærer ALLE over en kam og det synes du er greit - eller ??
|
Politikk, religion og samfunn Norske gladkristne (not)
- Trådstarter defacto
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
- Status
Nei nei....du må spise spagetti!! Ellers blir du dynket i saus når hans nuddelhet kommer tilbake.
Nei, jeg skjærer ALL religion over en kam. Vesentlig forskjell.
Jeg hverken kan eller vil bestemme hva du tror på hjemme.
Det er først når dette dras inn i dagliglivet, samt i det offentlige og rammer andre, at jeg kommer til å fighte dette til the bitter end. Og det dras ALLTID inn i andre sammenhenger, enten man vil eller ikke.
Se på Smith's venner, de gjør ikke meg noe? Ikke deg heller, tenker jeg? Men jeg mener at vi stå opp for alle de som dras inn i denne verden av lureri!
Dersom man kan tro på noe som er både falsk og riktig, hvordan klarer man å finne ut at en religion er riktig?Sist redigert:
- Ble medlem
- 30.10.2015
- Innlegg
- 7.258
- Antall liker
- 6.880
Ingen som gidder å svare meg?
Hvordan klarer dere å forholde dere til dobbeltmoralen i bibelen?
Med den ene hånden så øses det ut kjærlighet og med den andre så slås det flat. Ondskap som kun et menneske kan komme på. Utsagnene kommer direkte fra Gud, så ikke bland inn Djevelen.
Dette er jo litt av problemet. Hva har jeg gjort mot deg, som gjør at du kaller meg vantro? Jeg tror på en masse ting jeg, fornuft, rasjonalitet og humanisme. Og listen kan forlenges, og ikke bare forenkles ved å henvise til at man tror på en gud, hva nå den guden måtte mene - du har vel fått med deg at det ikke akkurat er enighet om dette? Man er ikke vantro fordi man ikke tror på en gud. Og hvem definerer hvilken gud som er tro, og hvilken gud som er vantro? Du er vel ingen imam?
Litt av suksessen ved religion er at den gjør en vanskelig verden enkel å forholde seg til, og derfor ikke tåler kritiske spørsmål.
Tro på eksakt hva du vil for min del, men ikke forlang at jeg eller andre skal følge dine trossetninger og leveregler bare fordi du sier det, eller at landets lover skal bygges på nettopp dine guddommelige åpenbaringer. Det er ikke ateisters tro eller vantro som inneholder et misjonspåbud om å gå ut og omvende andre til den "rette" tro med sverd og brann om nødvendig. Det er heller ikke ateisters bøker som er fulle av grafiske skildringer om hva man skal gjøre med de vantro eller hvilke grusomheter som venter disse i det hinsidige. Sånn sett virket innlegget ditt fornuftig nok frem til bindestreken, men der vippet det utfor.
Sist redigert:
smiths venner er moderne slaveri. Ledelsen kan dermed underby på anbud, fordi de ikke betaler skikkelig lønn til sine ansatte. Så jo, smiths venner skader deg. De utkonkurrerer seriøse bedrifter. Staten må også betale masse i helsevesenet for å helbrede alle de mentale skadene til de som endelig har karret seg ut. Dette er noe som koster deg. skatteundragelsene dems koster deg i form av at du må betale høyere skatter og avgifter for å dekke inn det tapte.
De skader deg kanskje ikke direkte, men de skader deg indirekte.
la oss nå være sannferdige og ikke peke finger på dobbeltmoral til troens apostler; vi mennesker er generelt full av slikt.
Riktig. Vi blir ikke sivilisert før vi slutter å tillate sånt. Religion er blitt et fristed for hat og fordommer. Den dagen religiøse oppfatninger likestilles med andre ubegrunnede oppfatninger er vi blitt siviliserte. Desverre har jeg ikke tro på at vi kommer dit i min levetid....
Kristendommen er basert på barnedrap....
En svært så hyggelig bivirkning av konseptet Tro er all den flotte musikken. Spesielt fra kristendommen. Ellers må jeg si at noen av de fineste mennesker jeg kjenner er personlig kristne. De er rause, tålmodige og ikke fordømmende. Å være snill er vel også en god ting. Helt klar over at disse egenskaper ikke forutsetter at man er kristen...eller troende.Sist redigert:
Men hvordan det kan godtas at de skal få underminere seriøsitetskravene i byggebransjen er meg en gåte.Dugnadsarbeidet fortsetter: Smiths venner-selskaper med full seier
- Ganske tøft for våre medlemmer å oppleve mistenkeliggjøring og gjentakende hets.
www.nettavisen.no
Disse kravene skal være absolutte.
At Jehovas vitner og læstadianerne driver dugnadsarbeid for å reise sine egne bygg er innafor, men skal du ta arbeid for andre, så skal du og være underlagt akkurat de samme seriøsitetskravene som et hvilket som helst kommersielt selskap.
Johan-Kr
Såre enkelt.
Alt godt som skjer er Guds vilje og godhet, som spres over menneskeheten.
Alt vondt som skjer er derimot som følge av menneskets frie vilje, som Gud har vært så barmhjertig og skjenket oss. Når vi ikke benytter friheten riktig slår Gud ned på oss. Han velger sine ofre på en litt uforståelig vis, men Guds veier er uransakelige vet du.
Et gjennomgangstema for troende er at de gjerne også er godtroende, de tror det beste om dem som er deres foresatte fordi religionen er bygd opp slik at man også skal være autoritetstro. Et problem er at man da blir offer for utnyttelse.
BCC disponerer 770 millioner kroner i skatteparadis. Ikke dårlig, gitt at de har 8.800 venner. Ledelsen bedriver finansielle operasjoner med selskap på skatteparadis som ikke er til å tro, om du da ikke er en godtroende troende som også er autoritetstro.
Slik skjulte menighetstoppene verdiene sine
Medlemmene jobbet dugnad, menighetstoppene ble mangemillionærer.
www.nrk.no
- Ble medlem
- 30.10.2015
- Innlegg
- 7.258
- Antall liker
- 6.880
Her er min versjon:
Alt godt som skjer er noen menneskers vilje og godhet sammen med tilfeldigheter og naturkrefter.
Alt vondt som skjer er noen menneskers frie vilje til å utføre onde handlinger, og tilfeldigheter sammen med naturkrefter.
Etter din bibelske mening, så har du lesset alt det onde over på menneskene.
Det jeg tenker på er ondskapen som Gud står for i gamle testamentet, der Gud fremstår som psykopat, morder, kvinnehater, krigshisser osv.
Hva skjedde med å vende det andre kinnet til? Hvor er kjærligheten? Hvor er tilgivelsen? Hvor er godheten?
Har linket til ondskapen i bibelen før, men her er det igjen.
Les til øyet blir stort og vått og til du setter spørsmåltegn til hele greien.
Dette er de jævligste tingene som står i bibelen
Dette kan gi deg et nytt syn på kristne verdier.www.klikk.no
Sist redigert:
Slike problemstillinger er langt enklere face to face. Har parkert de ettertrykkelig i diskusjoner og de blir svar skyldige og ender med å si: Du må To, Du må Tro... det er deres eneste forsvar. Den ene av disse ser i dag ut som om han er snytt utav rÆva på Hans Bratterud, samme brillene, samme falske gliset, er sikker på at han banker kjerringa jevnlig, hu ser i overfall slik ut, ja, jeg kjenner disse...
Kan betrygge deg med at det er langt fra min oppfatningHer er min versjon:
Alt godt som skjer er noen menneskers vilje og godhet sammen med tilfeldigheter og naturkrefter.
Alt vondt som skjer er noen menneskers frie vilje til å utføre onde handlinger, og tilfeldigheter sammen med naturkrefter.
Etter din bibelske mening, så har du lesset alt det onde over på menneskene.
Det jeg tenker på er ondskapen som Gud står for i gamle testamentet, der Gud fremstår som psykopat, morder, kvinnehater, krigshisser osv.
Hva skjedde med å vende det andre skinnet til? Hvor er kjærligheten? Hvor er tilgivelsen? Hvor er godheten?
Har linket til ondskapen i bibelen før, men her er det igjen.
Les til øyet blir stort og vått og til du setter spørsmåltegn til hele greien.
Dette er de jævligste tingene som står i bibelen
Dette kan gi deg et nytt syn på kristne verdier.
Ment som en spøk, med dog med et snev av alvor da mange troende ser det omtrent slik.
- Ble medlem
- 30.10.2015
- Innlegg
- 7.258
- Antall liker
- 6.880
Husker godt han der, maken til slesk fyr.
- Ble medlem
- 30.10.2015
- Innlegg
- 7.258
- Antall liker
- 6.880
Beklager, så ikke ironien når jeg leste det første gangen.Kan betrygge deg med at det er langt fra min oppfatning
Ment som en spøk, med dog med et snev av alvor da mange troende ser det omtrent slik.
- Ble medlem
- 23.03.2006
- Innlegg
- 20.038
- Antall liker
- 10.563
^^ Det var vel han som dengte sine barn i ren kjærlighet til dem. En helt i kristne miljøer.
- Ble medlem
- 28.09.2016
- Innlegg
- 11.688
- Antall liker
- 11.706
På den annen side vil jeg aldri glemme at han "bandt" en postraner i Jesu navn. En fantastisk episode, som hadde passet finfint inn i en hver Monty Python-sketsj.
For øvrig er ovenstående video et "must-see"; herlig gjensyn med en svunnen tid!Sist redigert:
Ikke bare i Gnore at religiøse er enkle å manipulere:
The Real Origins of the Religious Right
They’ll tell you it was abortion. Sorry, the historical record’s clear: It was segregation.
www.politico.com
Med tanke på at dette er et forum som dekker en hobby som stort sett er forbeholdt godt voksne mennesker, så er det ganske påfallende at det her argumenteres på et nivå som en kunne forvente fra en gjennomsnittelig 15-åring som har lest Richard Dawkins på stranden en sommer og som nå tror han har forstått verden.
Å liste opp enkelte vers fra Bibelen er ikke spesielt interessant. Den engelske måten å referere skriftreferansene på avslører vel også at dette er stort sett er klippet fra en eller annen blog, og ikke akkurat er et resultat av en nøye lesning dere har foretatt selv.
La oss nå ta salme 137 som eksempel. Ikke bare krediteres dette utsagnet til Gud selv, men det er også visstnok ikke bare en sentral læresetning i kristendommen, men et påbud! Alle disse påstandene er jo direkte feil!
Den som taler i salmen er ikke Gud, det er Israel representert av salmisten (unntaket er vers 5 og 6, der ordene legges i Guds munn). Salmenes bok er en gammel bønnebok, mest sannsynelig brukt i liturgisk sammenheng. Salme 137 er en klagesang som reflekterer jødenes sorg og sinne over det babylonske fangenskap, altså invasjonen som førte til Jerusalems fall. Å lese dette som en tidløs oppfordring til barnedrap vitner om en litteratur- og sjangerforståelse på et nivå som ville ha lest Moby Dick som primært en rapport om 1800-tallets fiskeriindustri.
Ja, det er definitivt brutale og groteske tekster i Bibelen, som selvsagt ikke burde leses som forbilde for noe som helst i dag. Den reflekterer selvsagt tiden den ble til i. Dette anerkjennes selvsagt av oppegående troende, både kristne og jøder. Den kritiske bibelforskningen har vært en essensiell del av teologisk utdanning i mange hundre år nå. Det finnes selvsagt problematiske fundamentalistiske grupper i alle religioner, men å generalisere alle religiøse under den paraplyen reduserer hele religionsbegrepet til noe fullstendig meningsløst. Det er på nivå med å si at all politikk er meningsløs fordi det finnes nazister og kommunister som vil gjøre en stor del av menneskeheten om til mørtel.
Så har vi den uendelig karikerte motsetningen mellom tro og fornuft, gjerne der tro adskilles fullstendig fra fornuft, noe som forøvrig tradisjonen har avvist under navnet fideisme. Her trekker man gjerne frem de verste og mest idiotiske personene man kan finne som eksempel. Kan jo være greit å huske på at hvis du skal argumentere mot en idé, så argumenter med utgangspunkt i dens beste forsvarere, ikke de dårligste.
Det er jo fascinerende lite kritikk av troen og de religiøse verdensforståelsen til personer som Søren Kierkegaard, Ludwig Wittgenstein, Georges Lemaître, Fjodor Dostojevskij eller Leo Tolstoj her, for å nevne og begrense meg tl noen mer moderne eksempler som strekker seg langt utenfor den mer spesifikk teologiske sfære. Tenker dere at disse personlighetene satt å så på verden og siklet av en total mangel på forståelse så de måtte hengi seg til den irrasjonelle troen, da forstått som totalt ubegrunnede påstander? Eller hadde de kanskje noe mer å komme med? I så fall, hvorfor skal deres måte å være religiøs på avskrives sammen med det forkastelige pisspreiket og misbruken av religion av demagoger som Kåre Smith og Jan Hanvold. Hvis din forståelse og definisjon av religion og tro ikke makter å skille mellom Visjon Norge og Søren Kierkegaard, da har den sannelig ingen verdi.
Hos slike tenkere vil du finne vesentlig mer interessante forståelser av tro. For Kierkegaard for eksempel så handler ikke tro om intellektuell aksept av en påstand uten begrunnelse. Å tro er å subjektivisere en idè eller et perspektiv, det vil si å stole på den og leve den ut i sitt liv i motsetning til å bare betrakte den intellektuelt, for å si det veldig simpel. Du vil hos disse, og andre, tenkerne finne interessante kritikker av en ukritisk idealisering og forguding av fornuften. Eller man kan gå til en tenker som Nietzsche for å finne interessante kritikker av både fornuften og humanismen (vel og merke er Nietzsche også en humanist, men ikke akkurat av den sorten vi finner i HEF).
Hva er nå poenget mitt? Tja. Kanskje at virkeligheten er litt mer kompleks enn: "All religion er dumt fordi det har vitenskapen jeg har forbausende lite egentlig forståelse av fortalt meg".
Det er troen som er meningsløs. Man kan ikke tro seg til noen erkjennelse. Realiteten er helt uavhengig av tro. Dawkins har forstått mer av verden fordi han har satt seg inn i hvordan den faktisk fungerer, og ikke hvordan han måtte tro den fungerer. Dawkins tro er like verdiløs som alle andres. Vitenskapen kan etterprøves. Gjør det samme med troen. Da snakker vi på like vilkår. Vitenskapen fungerer. det er dokumentert.
Og hvorfor skulle ekstremisters tro være mindre verdt enn annens tro når det troen i seg selv gir relevant innsikt? Hva er den riktige tro? Hvem har definisjonsmakten og hvorfor? Hvordan skille mellom riktig og gal tro når tro i seg selv gir innsikt i realiteter? Er noen mennesker kanskje forvirret og derfor tror feil? Hvordan skille disse fra de rettroende når vi ikke kan (eller skal) måle deres tro mot dokumenterbar virkelighet?
Tro gir totalt anarki med hensyn til virkeligheten da det ikke finnes noen etterprøvbarhet. Det er skadelig for menneskeheten. Å frakoble hjernen og analytisk tekning når man forholder seg til virkeligheten er dehumaniserende.Sist redigert:
Den mest relevante vitenskapen er kanskje religionshistorie, som forteller oss at mennesker har trodd på de rareste ting og gjennomført de merkeligste ritualer gjennom tidene. De må de som vil gjerne fortsette å gjøre, men for meg blir kjernen i diskusjonen ikke at "all religion er dumt" (selv om jeg kanskje mener akkurat det), men at påberopelse av religiøs tro ikke er et gyldig grunnlag for lover og regler i et samfunn. De forskjellig troendes leveregler er gjensidig utelukkende. Det blir veldig feil om vi tvinger en muslim til å delta i et juleblót med store mengder svinekjøtt og sterkøl, på samme måte som det blir veldig feil å forby juleribbe og juleøl fordi noen andre føler seg krenket av at jeg spiser og drikker det. Relevansen av eksemplet Smiths venner er at religiøs tro heller ikke er et gyldig unntak fra regler om økonomisk kriminalitet som gjelder alle andre i samfunnet. Hva vedkommende tror eller ikke tror er helt irrelevant og uinteressant, så lenge det ikke går ut over andre. Noe det dessverre altfor ofte gjør.
Du gjentar jo bare den definisjonen av tro som jeg nettopp argumenterte mot. Dawkins har forstått mye han, jeg har ikke argumentert mot hans forståelse av biologi selv om han også der, dog etter min begrensede forståelse av feltet, er kontroversiell og omstridt. Han har derimot forstått ytterst lite av hva religion er og han har forstått ytterst lite av hva religiøse tenkere har hevdet. Hans groteskt dårlige analyse av Thomas Aquinas er et godt eksempel på det.
At vitenskap og religion skal etterprøves på samme måte, og at alt som ikke etterprøves på vitenskapens premisser er meningsløst er ganske heftige filosofiske påstander jeg ser lite begrunnelse for i det du skriver. Jeg ser heller ingen demonstrasjon av at "religiøse påstander" i det hele tatt er av samme kategori som vitenskapelige hypoteser. Det er de jo ikke. Spørsmålet om Guds eksistens for eksempel er ikke et vitenskapelig eller empirisk spørsmål i det hele tatt, å hevde det er bare å vise at man ikke en gang har forstått det ontologiske spørsmålet som ligger til grunn.
Den vitenskapelige metode er nettopp en metode, en spesialisert metode for å frembringe en viss type svar ved å analysere virkeligheten på ekstremt spesifikke måter. Og mange av disse måtene vitenskapen analyserer virkeligheten på hviler på filosofiske antagelser som vitenskapen i seg selv ikke kan rettferdiggjøre vitenskapelig (Se Kant sine 12 tankekategorier). Du argumenterer for en naiv realisme som selv de færreste rene vitenskapsmenn vil argumentere for. At vitenskapen fungerer er ikke et argument for at det naiv korrespondanse mellom virkelighet og vitenskapelig teori, bare ideen i seg selv går imot den vitenskapelige metode. At vitenskapen fungerer kan like så godt være et argument for en instrumentalistisk eller pragmatisk forståelse av vitenskap og sannhet. Den ptolemaiske verdensforståelse fungerte også utmerket i hundrevis av år, den var feil. At virkeligheten er helt uavhengig av tro er en banal selvfølgelighet. Virkeligheten er også uavhengig av enhver teoretisk konstruksjon, vitenskapelig eller annen.
Men hvorfor begrenser du dette til religion? Hvis den vitenskapelige metoder er den eneste gyldige vei til anerkjennelse, hvordan er da religion annerledes enn etikk og moral, politikk eller enhver evaluasjon av livets mening og verdi? Dette er spørsmål den vitenskapelig per definisjon ikke kan svare på. Mener du at vi ikke kan skille mellom god og dårlig etikk og moral? God og dårlig politikk? Gode og dårlige måter å leve på? I så fall, hvorfor er du da så opptatt av en måte å forholde seg til verden er, som du sier: "dehumaniserende"? Skal man vurdere verden utelukkende vitenskapelig, det vil si utelukkende deskriptivt (og en begrenset deskriptiv metode som sådan), så kan du ikke gjøre slike normative vurderinger i det hele tatt.
Det er selvsagt en helt vanvittig måte å leve på, og jeg vil vel påstå at så å si ingen lever en slik virkelighetsforståelse. Religion og tro er en del av den menneskelige eksistens og inngår som et viktig element i diskursen om den menneskelige eksistens og står som sådan i et kompleks samspill mellom alle andre intellektuelle tradisjoner som både beriker den, kommer med kritiske bidrag til den og som kritiseres av den. Å si at religion er en frakobling av analytisk tenkning er simpelthen feil og avslører lite annet enn din egne totale mangel på bekjentskap med religiøst tankegods og intellektuell tradisjon. Uten at jeg er noen thomist, så vil jeg utfordre deg til å lese en tenker som Thomas Aquinas og så komme tilbake å hevde at det representerer en total frakobling av hjernen og analytisk tenking. Du kan forsåvidt gjøre det samme med enhver tenker jeg listet ovenfor.
Finnes det religiøse som har koblet fra hjernen? Ja, så absolutt. Finnes det ateister som har gjort det samme? Ja, så absolutt.Sist redigert:
Vitenskapen forholder seg til virkeligheten. Hevder man at noe er virkelig kan og må det dokumenteres, ellers er det bare verdiløse påstander. Ja, virkeligheten er eneste vei til erkjennelse. Å hevde at religion ikke kan behandles på like fot med andre ideer er intellektuell uredelighet. Det eneste som eksisterer er virkeligheten. Religion må måles mot virkeligheten som alt, men saken er at religion ikke forholder seg til virkeligheten....
At moral og livstil må begrunnes i tro og gjerne fra skrifter fra jernalderen er dehumaniserende. Moral er ikke noe som er forbeholdt religiøse, men basert på rasjonell famferd, dvs forholde seg til virkeligheten, slik at vi tjener på det. Altruisme er godt forklart av vitenskapen. Og hvor er moralen i å hevde at noe er sant uten å snøring på om det er sant eller ei? Jesus døde på korset for oss. Hva i all verden vet noe nålevende menneske om sanhetsgehalten i dette?
Ja. Det er frakobling av hjernen dersom man hevder at tro gjør noe virkelig. Det man tror på har verdi først når man dokumentere sanhetsgehalten eller argumenterer for sannsynligheten.....
Vitenskap er søken etter sannheten. Tro er frikoblet fra sannheten. Å ikke forholde seg til virkeligheten er umoralsk, og det har ingenting med fornuft å gjøre.Sist redigert:
At virkeligheten er eneste vei til erkjennelse er en selvfølgelighet da virkeligheten er erkjennelsens objekt. Hva som er veien til virkeligheten er derimot ikke en selvfølgelighet. Jeg vil absolutt argumentere for at naturvitenskapen forholder seg til virkeligheten, mediert gjennom spesifikke metodologiske antagelser. At vitenskapen er den eneste meningsfulle måten å diskutere virkeligheten derimot, det er jeg ikke enig i da den utelukker altfor mye av den menneskelige erfaring og eksistens (og nei, det betyr ikke at jeg mener at vi skal forholde oss ukritisk til den delen).
Mange antagelser her. Altruisme er godt forklart av vitenskapen? Hva mener du med det? At det finnes arter som er et resultat av naturlig seleksjon som lever i samfunn som utviser altruisme som en overlevelsesmekanisme? Selvsagt. Det er en beskrivelse, ikke et grunnlag for en normativ påstand om at altruisme er godt. Det finnes akkurat like mange eksempler i biologien på det motsatte. Kan du gi meg den vitenskapelige begrunnelsen med eksperimentelt grunnlag som sier at en av disse er mer normative for meg enn den andre?
Vitenskapen kan ikke differensiere mellom godt og ond, det er meningsløse begreper for naturvitenskapen. Vitenskapen kan påpeke at flertallet av mennesker ikke er psykopater eller sosiopater, at de således er i mindretall og vil utstøtes på ulike vis hvis de oppdages. Den kan ikke si noe som helst om hvorvidt psykopati eller sosiopati er godt eller ondt. At de er i flertall eller mindretall er irrelevant. Det er deskriptiv statistikk, ikke i seg selv et grunnlag for en normativ påstand.
Det er igjen påstander uten rot i virkeligheten hvis man faktisk gidder å undersøke tradisjonen(e). Det er jo en viss ironi at du dogmatisk, ja nærmest fanatisk, kommer med påstander om at svært omfattende deler av hele den menneskelige tenkning gjennom historien bare skal avskrives som dogmatisk fanatisme. Hvem er det som nekter å se inn i teleskopet nå?
En kan gjerne argumentere for eller mot validiteten til ulike proposisjoner i religiøse tradisjoner, akkurat som vi gjør i enhver filosofisk diskusjon. Men å hevde at de ikke er analytisk tenkning og en søken etter sannhet er en feilaktig påstand. Religiøst tankegods har gjennom historien vært i samspill og intellektuell utveksling med annen intellektuell utvikling på en analytisk og rasjonell måte. Er det unntak og gnisninger? Ja. Det er det i enhver disiplin hvis man ser nøye etter, det er en del av den menneskelige natur- Se f.eks den faglige utfrysningen den store matematikeren Georg Cantor opplevde fra sine kolleger når han kom med teser for det som skulle bli en av de grunnleggende teoriene i moderne matematikk, nemlig sett-teori, for et eksempel på det.
Fint at du innser at virkeligheten er den eneste vei til erkjennelse. Hvorfor argumenterer du da for a tro er ei vei til erkjennelse når den ikke forholder seg til virkeligheten? Likeledes når du hevder at religion ikke kan måles mot virkeligheten? Hvordan finne sannhetsgehalten i en gitt tro når det ikke finnes en målestokk å måle mot? Man kan tro på hva som helst og det finnes ikke en målestokk for den rette tro. Hvor er erkjennelsen? Man kan ikke erkjenne noe av verdi før man setter troen opp mot virkeligheten; dvs etterprøver den.
Vitenskapen forholder seg ikke til spesifikke metologiske antagelser. Antagelsene og metologien er i konstant flux. Hva som oppfattes som subjektivt godt og ondt kan lett forklares av vitenskapen.
Tradisjonene er irrelevante. Virkeligheten er uavhengig av hva vi tror. Postulerer vi et utsagn uten å kunne dokumentere det, eller sannsynligjøre det er det like lite verdt som enhver annen udokumentert påstant. Å hevde at ens påstander er hevet over bevisbyrde er intellektuell kapitulasjon....Det er det religion er. Intellektuell og moralsk kapitulasjon.Sist redigert:
- Ble medlem
- 30.10.2015
- Innlegg
- 7.258
- Antall liker
- 6.880
Hvorfor er du så nedlatende, er det den gode kristne oppdragelsen du har fått? Desverre opplever jeg ofte denne tonen blandt troende, men ikke vær bekymret, jeg har tilgitt deg allerede og vender det andre kinnet til.
Ingen ting i bibelen er skrevet av Gud, den er bare skrevet av mennesker. Vi må jo gå ut i fra at Gud har formet og veiledet forfatterene i bibelen, eller så er jo hele boken en vits.Sist redigert:Asbjørn tar essensen litt lenger oppe. Og så kan man jo lure på alle de meningsløse levereglene som påtvinges folk. Svinekjøtt var jo et problem i ørkenland der kokemulighetene åpenbart var begrenses (lite ved) pga trikiner, men hvordan dette overlever den dag i dag i 2 av de 3 abrahamske religionene kan jo virkelig får hodet mitt til å spinne.
Arrogansen ligger i det faktum at troene hevder at deres udokumenterte påstander er hevet over dokumentasjonskrav som gjelder alle andre udokumenterte påstander.
Det er den pragmatiske måten å se det på. Årsaken til at levereglene er inkompatible er at tro ikke gir noen erkjennelse. Det illustreres fint med det faktum at finnes vel sikkert 10 000 guder hvis eksistens og leveregler gjerne er gjensidig utelukkende. Så mye for erkjennelsen via tro....Sist redigert:
Der bør vi kanskje presisere at de påstått religiøse levereglene som ikke er gjensidig utelukkende (eller direkte selvmotsigende) er de som man slett ikke behøver religion for å begrunne. Ateister vet også at det er galt å drepe, stjele og lyve. Det er ikke slik at "gudløshet" fører til øyeblikkelig sammenbrudd av etikk og moral. Religion er hverken en nødvendig eller tilstrekkelig begrunnelse for lover og regler. Det ender bare opp med en variant av "Fordi jeg sier det!" hvis man prøver. "Hvorfor det, da?" "Fordi det har guden min hvisket meg i øret!" Jo, takk. Etterprøvbart er det ikke.
Et opplagt eksempel er når diverse evangeliske amerikanere krever at lovgivning skal være basert på De Ti Bud. Fint det, men det første problemet er at det er tre forskjellige versjoner av dem i Bibelen og at de versjonene er ganske forskjellige både fra hverandre og fra hva man lærer på søndagsskolen. Det står en del om billedforbud og forbud mot å koke et kje i melken fra dets mor der, noe som kanskje ikke er så relevant nåtildags. Hvis man til slutt greier å bli enige om at det er den friserte søndagsskoleversjonen som gjelder stopper det opp igjen allerede på det første budet "Du skal ikke ha andre guder enn meg", nå minus billedforbudet fra Bibelens versjon. Jaha, så hvem er "meg" og hvem bestemmer svaret på det spørsmålet? Er bronsealderens jødiske YHVH den samme som kristendommens Gud og/eller muslimenes Allah? Shiva eller Krishna er det neppe, formodentlig ikke Odin og Tor heller. Så lovgivning "basert på de ti bud" vil medføre et forbud mot ikke-abrahamittiske religioner (eller kanskje mot noen av dem også), og utelukker trosfrihet og religionsfrihet for andre enn de "rettroende". Da er man tilbake til ren maktpolitikk i stedet for demokrati og respekt også for mindretallet. Eller kanskje man i stedet skal se helt bort fra det første budet og fortsette med det neste mens man later som ingenting? Hvem skal bestemme det, da? "Lovgivning basert på ni av de ti bud (så langt de passer)" er ikke like fengende slogan.
Religiøs åpenbaring er ubrukelig som grunnlag for lover og regler i et moderne samfunn.Sist redigert:
Her er det bare å kose seg.
Akkurat det der har jeg diskutert med 2 pakistanske venner som drev en restaurant for lenge siden. Og den diskusjonen ble vanskelig. At svinekjøtt ikke er farlig å spise i dag, og at det kunne være helsefarlig i gamle dager var vi enige om. Men de kunne ikke spise svinekjøtt i dag heller fordi det står i Koranen at det skal man ikke. Og jeg prøvde meg igjen å si at det var jo fordi det var trikiner å tenke på den gangen, nå er jo ikke det farlig. Temperaturen steg et par hakk, vi skal ikke diskutere det som står i koranen. Sånn er det bare.- Status
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…