Hva er det Dawkins IKKE har skjønt med religionen som du virker til å ha skjønt?
Han viser en gjennomgående manglende forståelse av de argumentene han argumenterer mot. Ikke misforstå, det finnes gode kritiske innvending og spørsmål en kan stille til tradisjonelle 'gudsbevis' (vel og merke kaller forfatterne av disse 'bevisene' dem aldri for bevis), men Dawkins sin kritikk av de demonstrerer lite annet enn hans totale mangel på forståelse for argumentene, noe som igjen viser at han ikke akkurat har tatt seg veldig mye bry med å forstå dem. En ex.phil-studeent burde kunne gi en bedre gjengivelse og kritikk av Aquinas enn Dawkins gjør.
For å gi et par eksempler: 1) Han tror Thomas Aquinas sitt argument for en første beveger er et argument for en første årsak i tid. Det er feil. Thomas sier spesifikt at filosofisk sett så er det ingen grunn til å si at universet ikke kan være evig. 2) Han ser ut til å tro at når Aquinas snakker om en første beveger, så mener han bevegelse som i lokomosjon. Det er helt feil. Bevegelse i middelalderens og Aristotelisk filosofi handler om forandring generelt, hvorav lokomosjon kun er eksempel på forandring. Slike helt grunnleggende feiloppfatninger er bøkene hans fulle av. Det beviser, som sagt, ikke at Aquinas er uangripelig, men det antyder at når Dawkins skriver om religion og filosofi så skriver han på nivå med en dårlig ex.phil-student, ikke en professor.
Hvorfor i alle dager skal religion ha spesial behandling?
Dersom kristendommen skal behandles på en spesiell måte, en ikke vitenskaplig måte, da må ALLE religioner behandles på samme måte.
Hvordan vet du hvilken som er korrekt, for de kan jo ikke alle være korrekte?
Jeg har så vidt jeg er klar over ikke tatt til orde for en særbehandling av kristendommen over andre religioner. Religiøse påstander kan vurderes ved rasjonell refleksjon, hvorvidt og hvordan religiøse forestillingerr, symboler, riter etc. kan gi mening i livstolkning. Dette gjøres da optimalt i samspill med annen kunnskap fra andre fagdisipliner, som jo er tydelig i f.eks den teologiske faget.
Jeg kan heller ikke huske å ha hevdet at jeg vet hvilken religion som er korrekt. Ja, det er motstridende påstander og forestillinger i de ulike religionene. Som en annen påpekte her, religionshistorie er en viktig disiplin. Det sier jeg meg enig i, det er viktig å forstå religioner som kulturelle og partikulære uttrykk også. Samtidig: Den eneste måten en kan hevde at alt stopper ved at religionene er forskjellige er å ignorere alle forsøk som faktisk finnes på å både teoretisk og praktisk ha dialog mellom ulike religioner og konfesjoner. Det er jo en relativt fersk ting, da det er problem som mer eller mindre kommer som et resultat av et mer globalt samfunn
Ekstremt spesifikke måter? Hva er det for slags tull?
Kan du nevne et område der vitenskapen ikke kan brukes, utenom religion?
Naturvitenskapen er en nøye definert metode, det er det jeg mener med at naturvitenskapen er spesifikk i sin tilnærming til virkeligheten. Den stiller visse type spørsmål og unngår andre. Det er nettopp det som gjør den egnet til sitt formål. Det jeg reagerer på her er at mange ser ut til å gjøre et ubegrunnet hopp fra naturalisme som metode til naturalisme som ontologi, det hoppet er i så fall et filosofisk hopp og må begrunnes sådan og kan ikke begrunnes av naturv
Ja, jeg har allerede nevn et eksempel på et område der vitenskapen ikke kan svare på (ikke kan brukes er en annen påstand. Jeg vil f.eks hevde at naturvitenskap kan og bør brukes i religiøs refleksjon hvis religionen skal makte å uttrykke seg på en relevant måte i dag): Etikk. Kan jo legge til estetikk, metafysikk, epistemologi, vitenskapsfilosofi. Ethvert område som stiller normative spørsmål kan ikke naturvitenskapen svare på.
Altruisme ble nevnt av en annen her, som i at altruisme er støttet av vitenskapen fordi evolusjonsbiologi viser at i enkelte populasjoner så har altruisme vist seg å støtte den populasjonens overlevelsesevne. Men å hevde at dette er det samme som å si at altruisme er etisk riktig er simpelthen en kategorisk misforståelse. Det viser ikke det i det hele tatt. Naturvitenskapen gir bare en beskrivelse av et faktum, ikke en normativ vurdering. Vitenskapen kan ikke si noe om det er godt at en spesifikk populasjon overlever eller ikke. Det er ikke meningsfylt spørsmål innenfor den naturvitenskapelige metode. Dette er ganske enkelt den gamle filosofiske påstanden (fra David Hume om jeg ikke husker feil) om at man ikke kan konkludere hva som bør være fra hvordan noe er. Det første er et normativt utsagn, det andre et deskriptivt utsagn.
Det mange dog prøver seg på er å anta en kulturelt og filosofisk/religiøs betinget definisjon av det gode og så hevde at f.eks altruisme er beskrevet som virksomt i en populasjon, og derfor demonstrerer naturvitenskapen en etikk. Men det er å snike inn en helt fundamental, og naturvitenskapelig fullstendig ubegrunnet, påstand om hva som er godt.
her var det mye name dropping, som de sier i snåsa.
Ja, du kan kanskje så si. Hva er vel livet uten litt pompøs pretensjon? Men jeg ville kanskje også lese det som en oppfordring til å ikke redusere en religion, eller en hvilken som helst ideologi eller tankeskole, til sitt mest primitive uttrykk og de navnene er ganske enkelt et lite utvalg (og ikke alle av dem like selvsagt) av moderne eksempler på mer raffinerte og intelligente uttrykk for religiøs tenkning. Nietzsche tok jeg med fordi han, i motsetning til mange av dagens vulgærateister, faktisk er interessant og som sådan også har hatt en stor innflytelse i moderne teologi