Jeg tror at byråkrati både fører til for mange ledere og ansatte. Problemet med dagens effektivisering er at man ofte bruker ost-høvel tilnærming- dvs. at man både kutter god arbeidskraft og de som ikke bidrar med noe produktivt.
Private bedrifter er ofte noe mer effektive da de må balansere inntjening med byråkratiet, men i et rikt Norge med mye inntjening er det flere unntak. Som sagt, noen av de mest hardtarbeidende og dyktige mennesker jeg har møtt er i offentlig sektor og er ofte idealistiske.
Jeg opplever ikke at vi har en amerikansk stil per idag - kanskje med unntak av helsesektoren som tenker kost og kost. Men, vi beveger oss mer i den retningen muligens.
Jeg vil argumentere for at høye lederlønninger ER et stort problem. Om det er "hovedproblemet" kommer jo an på hva vi diskuterer. Her er argumentene mine, kort oppsummert:
- Skyhøye lederlønninger har ingen sammenheng med bedriftens prestasjoner.
- Høye lederlønninger bygger opp under en lederdyrkelse og en forestillingen om lederens betydning for bedriftens prestasjoner, noe det ikke er vitenskaplig belegg for. Lederen tar æren i konjukturoppgang, men bortforklarer dårlige prestasjoner med konjukturnedgang.
- Når utelukkende er lønna, så er man feil mann/kvinne for jobben
- Høye lederlønninger bygger oppunder et sterkere hierarki på arbeidsplassen, som skaper misnøye og det bidrar heller ikke til høy produktivitet
- Aggregert skaper høye lederlønninger økende klasseskille som samfunnsmessig ER det aller største problemet et samfunn kan ha, siden så og si ALT av sosiale problemer har sammenheng med økonomiske forskjeller, og ikke bare absoltutte, men også relative.
Deter ikke slik at det er noe prinsipiell motstand mot byråkrati i private bedrifter. Bare tenk på når du få service over telefonen, enten det er bank, mobil, strøm eller hva det skal være. Ja, de private kan være kjappe med å levere varer og tjenester, men når det oppstår problemer, så er saksgangen ofte treig og Kafka-aktig.
USA, som mangler universelt offentlig helsetilbud, bruker dobbelt så mye på helsetjenester som oss i Europa. Og går man inn og ser på tallene, så går en absurd stor mengde ressurser til meningsløs og uproduktiv juss. Når oppgavene er komplekse tjenester- som ved helse- så er ikke private mer effektivt, tvert om.
At amerikansk lederstil dominerer i dag er lett å observere både mtp all latterlig sjargong som har penetrert språket vårt. Når "personalavdelinga" er bytta ut med "Human Resource" så er det nettopp et tydelig tegn på det. Den økende fryktkulturen som preger offentlig sektor er også et tegn på det. Utdanningsetaten har hatt kontrakt med BI om å utdanne rektorer. Denne utdanninga er sterkt kritisert for å stå fjernt fra norsk arbeidertradisjon og de verdiene som man vil formidle i offentlig skole.
vVoff Vaff!
