Er det ikke?...spørsmålet er om det er fullt så enkelt...?
|
En lydmanns bekjennelser - i stua til atlerovik
- Trådstarter Atlerovik
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Om jeg skal være litt alvorlig; nei, så enkelt er det faktisk ikke. Jeg vet hva jeg foretrekker, og hvorfor jeg foretrekker akkurat det. Samtidig vet jeg også at enkelte andre vil komme til å foretrekke noe annet, og jeg vet en del om hvorfor det skjer, også.Er det ikke?
Doxa 61 Signature er n drivende god forsterker, gjennomsiktig, glassklar, sterk. Jeg garanterer at du kommer til å like den. Men jeg vet ikke akkurat hvor godt du kommer til å like den, bare.
Gratulerer med egen tråd, med lun stemning
Spennede å følge, ikke bare fordi jeg har samme NAS spiller med heavykit, 834p riaa og hatt sme 309 uten mag. arm men også fordi jeg liker veldig godt Doxa 8.2.
Det en av de konvensjonelle høyttalerene jeg har likt best. Jeg liker godt lyd ideologien utførelsen og komponentvalgene som Lauvland gjør.
Audio Note har jeg også hørt i flere varianter og erfaringen er positiv.
Kanskje du kan si noe om Raytheon rørene og hvordan de låter, i forhold til hva du hadde i riaa frem til nå?
Grattis med egen tråd.
Jeg trykket på "følg" rett etter den startet, men føler litt på at mitt førsteinnlegg i tråden må være ordentlig.
Men gir opp å komme med gullkorn, og prøver meg derfor bare med et nisseskrævdiskant-tweak, et par Raytheon og litt musikk.
Hopper opp på tribunen igjen og følger med, takk for at du deler!
mvh
Jeg mente at det uansett gir noen forventninger eller forutinntatthet å vite hva du har valgt, uten at du sier noe Men skjønner hva du mener, og er helt enig. Som jeg har skrevet tidligere, vi har alle ulike preferanser.
Hyggelig at du vil være med, og at du synes det er lun stemning. Skal komme tilbake til Raytheon-rørene når jeg får testet dem mer. Med de gamle rørene synes jeg 834P og M3 låt nokså likt. Etter et par låter med de nye, har jeg inntrykk av at M3 tar i fra. 834P opplever jeg ikke så responsiv på rørbytte-Gratulerer med egen tråd, med lun stemning
Spennede å følge, ikke bare fordi jeg har samme NAS spiller med heavykit, 834p riaa og hatt sme 309 uten mag. arm men også fordi jeg liker veldig godt Doxa 8.2.
Det en av de konvensjonelle høyttalerene jeg har likt best. Jeg liker godt lyd ideologien utførelsen og komponentvalgene som Lauvland gjør.
Audio Note har jeg også hørt i flere varianter og erfaringen er positiv.
Kanskje du kan si noe om Raytheon rørene og hvordan de låter, i forhold til hva du hadde i riaa frem til nå?
Hva betyr «sme 309 uten mag.»?
Førsteinnlegg godkjent, @_RoDa_ !Grattis med egen tråd.
Jeg trykket på "følg" rett etter den startet, men føler litt på at mitt førsteinnlegg i tråden må være ordentlig.
Men gir opp å komme med gullkorn, og prøver meg derfor bare med et nisseskrævdiskant-tweak, et par Raytheon og litt musikk.
Vis vedlegget 685290
Hopper opp på tribunen igjen og følger med, takk for at du deler!
mvh
Får forhåpentligvis en oppklaring fra @oglaMag= magnesium? Altså magnesium-armrør. Som i IV.Vi og V. Usikker.
De første 309 hadde aluminium armrør, og de påfølgende (uvisst fra hvilket årstall) hadde magnesium armrør. Jeg " har hørt" at de tidlige modellene etterlot et mere dynamisk inntrykk, mens magnesium armrør utgaven var enda mere oppløst.Får forhåpentligvis en oppklaring fra @ogla
Det blir vel forsåvidt et rykte for jeg har ikke eid begge varianter.
De SME armene som ikke var magnesium hadde to parallelle streker langs armrøret, og de med magnesium har 'bokstavene' preget inn på siden av armrøret (midt i linjene) hvor de to strekene er.
Det er uansett gode armer begge varianter
Sist redigert:
Synes du kunne finne en kjøper som ikke var sånn rett i nabolaget, da. Dessuten, når du selger til naboen, kunne du vel være såpass til kar at du leverer den selv!Takk for oppklaring @ogla Da var altså min en magnesiumversjon. Den ble forresten hentet av UPS i dag og er på god vei til Canada.
Det er jeg spent på også Hvordan går det med ditt nyinnkjøpte AN-oppsett? Mottatt og testet?
Kom i hus rundt midnatt i går, litt for seint til å fyre det opp. Koblet opp nå, så blir det AN-J/Spe vs eldre AN-E/D, og Oto SE vs Dared Saturn Signature senere i dag. Litt småspent kan en si : )
Angrer litt på at jeg solgte den armenTakk for oppklaring @ogla Da var altså min en magnesiumversjon. Den ble forresten hentet av UPS i dag og er på god vei til Canada.
selv om en SME V gir bedre hifi kred
.
O
Skjønner jeg veldig godt! Forventer en fyldig rapport i AN-tråden
For sent nåAngrer litt på at jeg solgte den armenselv om en SME V gir bedre hifi kred.
O Var eneste forskjellen mellom 309 og V hifi-kred?
Neida er ikke det,V er mere detaljert og tyngre i bassen. Men med dagens priser er ikke forskjellen såååå stor imoFor sent nå Var eneste forskjellen mellom 309 og V hifi-kred?
.
O
Tilbake til fortiden - tenårene
Jeg fortsetter litt på hifi-historien min, og befinner meg fortsatt i tenårene. Husker ikke helt hvor lenge jeg hadde Fisher-anlegget og hvilke ulike komponenter jeg testet ut. Hifi-innkjøpene måtte jo tross alt konkurrere med innkjøp av diverse musikkinstrumenter, som hadde prioritet en lang periode. Dessuten koste jeg meg lenge med Fischer Det hadde jo tross alt 200 Watt(!) gulvstående høyttalere!
Da jeg var 18 år tok jeg opp lån, ved hjelp av foreldrene mine, og kjøpte meg et ordentlig trommesett. Det ble vel ikke skikkelig fart på hifi-interessen før jeg noe senere spilte i grunge-band (gjorde vi ikke alle på den tiden?). Der spilte jeg sammen med en noe eldre gitarist som var veldig interessert i god lyd og hadde sterke meninger om hva som spilte bra. Han anbefalte meg på et punkt å teste ut Doxa, som på den tiden, etter min viten i hvert fall, bare var kommet til Doxa 40.
Tok ikke like mange bilder av anlegget mitt da, som jeg gjør nå, for å si det forsiktig. Så disse og følgende bilder er hentet fra nettet.
Husker at denne gitarkameraten min og jeg fikk teste ut en prototype fra en som laget Doxa på den tiden, mener han bodde i Egersund eller Flekkefjord. Har i etterkant konkludert med at dette må ha vært Roar Malmin. Det var en svær sak, som stod på gulvet som en gulvovn, altså på høykant. Etter å ha testet en stund og spilt høyt, kom det plutselig et solid smell fra boksen, og ingen lyd lenger. Leverte den tilbake til konstruktøren. Viste seg at han hadde glemt å lage lufting, og det hadde dermed blitt for varmt for en av kondensatorene
Vel, jeg handlet en brukt Doxa 40 i Stavanger. Deretter kjøpte jeg meg en brukt Denon 2560 av en odelsgutt som bodde på gutterommet på en gård i Klepp. Husker jeg syntes det var utrolig mye penger for en CD-spiller og jeg mener jeg fikk prutet den ned til 2000,-
Det viste seg å være en veldig fin spiller, som ble lenge i oppsettet mitt. Den hadde variabelt utgangsnivå som kunne styres via fjernkontroll, og jeg endte opp med å koble den direkte i Doxa 40 effekttrinnet.
På høyttalerfronten var jeg blant annet innom noen Celestion høyttalere. Husker ikke betegnelsen, men de var smale og gulvstående. Husker dem som bare mellomtone, «tørre» i lyden og lite engasjerende. Ikke noe for meg.
Til slutt endte jeg faktisk opp med intet mindre enn Cerwin Vega! Men ikke «vanlige» CV. Derimot disse:
Cerwin Vega Sat-6. Det var virkelig godhøyttalere, som jeg trivdes svært godt med. Savner de nesten litt ennåSist redigert:
Oslo
Så, som 22-åring flyttet jeg til Oslo. Som nevnt før, for å utdanne meg til å bli lydtekniker. Jeg tok selvfølgelig med meg anlegget til vår lille leilighet. Når man utdanner seg som lydtekniker, får man litt andre tanker om lyd, enn som ren hifi-entusiast. I skolens studioer var det aktive monitorer som dominerte. Jeg likte, og liker, nærlytting i en likesidet trekant, og det er ikke så langt i fra det jeg fremdeles har i oppsettet mitt. Jeg likte også de aktive monitorene, som hadde en utrolig kjapp dynamikk, stramt og kontrollert lydbilde. Etter en liten stund spanderte jeg en del av studielånet på Genelec 1030.
Dermed solgte jeg Doxa 40 og Cerwin Vega Sat-6. Jeg beholdt fremdeles CD-spiller og kjørte denne direkte inn i de aktive høyttalerne.AjAj hva vi har hatt og hva vi savner;
En liten liten liste fra meg:
SME 3009R og V
Ortofon SPU og Rohman
ZU 103
QUAD ESL57
MicroSeiki RX 1500
Anzai SUT
Electrocompaniet Ampliwire ll
AudioResearch D51
Macintosh 275
Hiraga Le tube
Klipsch Heresy, Cornwall og LaScala
+ mye annet snadder som blir for mye å liste opp
Som fattig student for 40 år siden var alt dette bare en våt drøm.
Nå er det did it, done that sold itMMusicBear
Gjest
Disse monitorene var bare helt rå! Lages jo fortsatt, i en litt annen versjon.
Siden du har en fot i studio verden; har selv Event Opal aktive studiomonitorer fra den australske mikrofonprodusenten Røde. Kjøpte de i sin tid på den måten at de stod ferdig oppkoblet. Klare til å putte på musikk. Jeg tittet på de. Løftet litt i de. Bad han så pakke de ned. Gadd ikke høre på de. Han trodde ikke sine egne øyne før jeg dro Visakortet og forsvant ut døra. Jeg skjønte straks var skikkelig vare, ringt inn to dager seinere og takket for mitt beste hi-fi kjøp ever
Jeg kjenner Event bare av navn og omtale. Har aldri hørt dem selv. Røde mikrofoner har jeg derimot hatt flere av og gjort mange opptak på. Genelec 1030 (og 1031) var og er knallbra! Helt enig. Men siste gang jeg byttet monitorer i studioet mitt, testet jeg ut det som da var siste versjon av Genelec. Husker ikke navnet, men de hadde da byttet fra tre- til plastkabinetter og begynt med mulighet for romkalibrering. Disse var ikke lenger min type lyd. De gamle låter mye bedre, etter min mening.Disse monitorene var bare helt rå! Lages jo fortsatt, i en litt annen versjon.
Siden du har en fot i studio verden; har selv Event Opal aktive studiomonitorer fra den australske mikrofonprodusenten Røde. Kjøpte de i sin tid på den måten at de stod ferdig oppkoblet. Klare til å putte på musikk. Jeg tittet på de. Løftet litt i de. Bad han så pakke de ned. Gadd ikke høre på de. Han trodde ikke sine egne øyne før jeg dro Visakortet og forsvant ut døra. Jeg skjønte straks var skikkelig vare, ringt inn to dager seinere og takket for mitt beste hi-fi kjøp ever
Har vel en aldri så liten hang til vinyl og High-end med et vintage tilsnitt
Du kunne blitt rik om du hadde beholdt noe av dette
Det veit jeg godt.Du kunne blitt rik om du hadde beholdt noe av dette
Men det meste er stort sett solgt til over kjøps pris, etter å ha gitt meg langvarig glede.
Har aldri hatt økonomi til å sette ting på loftet når oppgraderings fanden har tatt meg,
eller andre økonomiske forhold har krevd sitt.
I motsetning til Zappa: I' m not in it for the money
Dessuten; Zappa liker sikkert ikke meg
Fant faktisk et par bilder fra studioets spede oppstart.
Her med de nevnte Genelec 1030.
Studio v 1.01, nå oppgradert, bl. a. med Dynaudio BM5A monitorer. Uvisst av hvilken grunn. De første sporene av oppgraderingssyken
Har lyst til å trykke liker,
Men er det en mann jeg skulle ønske ikke var født,
etter han som ga oss Nescafé,
så er det oppfinneren av synthen
og der trykket jeg liker
Husker Herr Nilsen spilte jazz på Genelec høytalere.Fant faktisk et par bilder fra studioets spede oppstart.
Her med de nevnte Genelec 1030.
Vis vedlegget 685489
Studio v 1.01, nå oppgradert, bl. a. med Dynaudio BM5A monitorer. Uvisst av hvilken grunn. De første sporene av oppgraderingssyken
Vis vedlegget 685490
Var imponert og måtte spørre om hva de het.
Seinere krangla jeg med en fyr som mente at Theo Monk ikke engang kunne spille piano
Selv den gang med litt akustikkbehandling ser jeg!Fant faktisk et par bilder fra studioets spede oppstart.
Her med de nevnte Genelec 1030.
Vis vedlegget 685489
Studio v 1.01, nå oppgradert, bl. a. med Dynaudio BM5A monitorer. Uvisst av hvilken grunn. De første sporene av oppgraderingssyken
Vis vedlegget 685490
Har du slikt i hifi-rommet? Jeg har to forskjellige rom, et godt dempet (kinoen) og et foreløpig helt udempet (stua). Ingen tvil om hvor bassen trives best - foreløpig er det kinoen som er sjefen sånn sett
Ja, bassdemping i hjørnene og førsterefleksjon. Men relativt beskjedent i studiosammenheng.
I nåværende lytterom har jeg veldig mye mindre handlingsfrihet Men fikk tillatelse til teppe mellom høyttalere og sofa, samt en akustikkplate bak hver høyttaler. Begge deler hjalp. Førstnevnte gjorde rommet litt mindre livlig. Sistnevnte hjalp på en litt hard mellomtone.
Nydelig tråd Atle. Litt forsinket gratulasjon herifra, men det får stå seg.
Du har en finfin balanse mellom ydmykhet og stålfast tro på det utvekstene fanger av lyd og øvrig tilnærmingen til hobbyen. OVK kan være stolte av å ha fått deg inn i varmen som medlem. Opptak av "yngre" associater synes å være en riktig klubbstrategi i forebygging mot en overvekt av stereotypisk Grumpy'ish korpulens av livsnytere med én eneste avtale i almanakken; polets neste burgunderslipp.
Derfor skal vi også være glade for at du velger en uventet og annerledes utstyrsvei i en tid hvor hifi- og musikknorge oftere enn oftest rammes av kulturell konformitet. At man på død og liv skal ligne på naboen, påvirker jo hva som spilles og spilles på. -Det gjør livet fattigere, mens du utøver det motsatte.
Det skal bli herlig å møtes igjen til postkorona klubbkveld og høre om hvordan du opplever ny AN-pickup, og hvordan acryltallerken og uni-pivotarm preger notearket.
Takk og ha et riktig godt nytt år. Jeg har ikke annet råd å gi enn; vær tolmodig og hast deg sakte mot det uoppnåelige
Vi snakkes plutselig.MMusicBear
Gjest
Tror Genelec er litt enig med deg ved de fortsatt porroduserer modellen du hadde i tradisjonelt kabinett - sågar som den eneste modell - dvs. utenom de store main monitorene deres. Dynaudios aller siste generasjon monitorer tror jeg også er svært så spennende saker; Pro Core 7Sist redigert av en moderator:
Lydfilosofi
Jeg var ute og gikk en tur i det nydelige romjulsværet. Tankene gikk til denne tråden. En av de mange tingene som er fint med å ha en slik egen tråd, er at en må bli litt mer bevisst på egne valg, og ikke minst få til å sette ord på dem. Det er en øvelse jeg liker, selv om det ofte ikke er så lett.
@Kalle Klovn utfordret meg på mine lydidealer, og jeg fikk lyst til å sette litt ord på det.
Som jeg har vært inne på, så har min lydreise vært uløselig knyttet til utøvelse av musikk. Så lenge jeg kan huske, har musikk dreid seg om én ting for meg - følelser. Det være seg om jeg selv spiller eller om jeg hører på. Om det ikke skaper følelser i meg, kan det være det samme. Det å spille kornett i korps opplevde jeg som noe mekanisk, teoretisk og følelsesløst. Man forholder seg til noter og spiller det som står på papiret, helt uten å kunne bruke egne følelser til å improvisere og spille slik man selv opplever at det skal spilles. Jeg har aldri fått noe særlig ut av å spille etter noter eller øve teknikk alene. Men spille trommer etter min yndlingsmusikk, på øret, eller samspill med andre i band - da blomstrer jeg! Jeg opplevde trommiser som var supertekniske og som briljerte med dette, som helt uinteressante og kjedelige. Men trommiser som kunne spille den enkleste groove med innlevelse og lidenskap, sugde meg inn i musikken. Lenge tenkte jeg at korpsmusikere, klassiske musikere og generelt musikere med teknisk fokus, var lidenskapsløse mennesker som nesten like gjerne kunne jobbe på fabrikk. Nå provoserer jeg sikkert noen. Heldigvis blir man rundere i kantene, og man ser flere nyanser etter hvert som man får flere år med levd liv bak seg Jeg har etter hvert skjønt at musikk, som alle sanseopplevelser, er fullt og helt subjektivt. Og selv om jeg ikke blir berørt av viss musikk, betyr ikke det at musikerne ikke legger følelsene sine i spillingen.
Grunnen til at jeg tar med dette er at jeg ser de samme to motsetningene i hifi-miljøet - de som, for å bruke et slitt utrykk - har musikken i fokus, og de som har teknikken i fokus. Nå sier jeg ikke at den ene eller andre retningen er mer riktig enn den andre. Etter som at jeg har blitt eldre, er det nettopp slike motsetninger i mennesker som fascinerer meg, og det er også noe av det som gjør dette forumet, og relasjoner til andre likesinnede, så interessante. Men dette er altså et forsøk på å beskrive hva jeg foretrekker. For meg er musikken det ene og hele fokuset, teknikk er - om ikke irrelevant - så underordnet. Det betyr at det spiller lite og ingen rolle hvilke tall som forbindes med utstyret jeg hører musikken på. Utstyret er der for å gi meg den opplevelsen jeg søker, vekke følelser og lidenskap. Jeg er ute etter å «forsvinne» inn i musikken, se for meg et imaginært rom som musikk og tekst gir meg. Jeg er ikke ute etter å dissekere musikk og lydbilde, plukke ting fra hverandre. Snarere tvert i mot, i det siste har jeg gjort flere valg utstyrsmessig, der jeg bevisst har valgt den komponenten som presenterer en helhet til meg, og prioritert ned komponenter som separerer de ulike elementene i lydbildet, og gir meg en opplevelse av at ting ikke henger sammen.
Til slutt. Teknikk er selvsagt ikke uinteressant for meg. Da ville jeg ikke vært på dette forumet Jeg ville ikke hatt Hifi som interesse, og jeg ville definitivt ikke utdannet meg som lydtekniker. Jeg digger teknologi og gadgets! Men både teknologi og gadgets er til for å fremheve, underbygge og forbedre opplevelser, ikke for å selv være hovedelement.
Mine aller beste stunder i lytteposisjon har jeg når både musikk og lyd er magisk.
Interessant å høre hva andre tenker om dette - kontroversielt eller gjenkjennelig?Så enig, så enig!
Det er ikke bare oppløsningen i nedre del av øvre mellom tone,
eller hvordan tibetanske kloster klokker klinger ut med superdiskant.
( Begge utsagn overhørt på et eller annet hi-fi asyl )
It ain't worth a thing, if it ain't got that swing.
Vinyl, as life itself, has surface noisePparafinoksen
Gjest
^^^Fin tråd, @Atlerovik , og veldig fint innlegg over her.
Kjenner meg veldig godt igjen i tankene rundt musikkutøvelse - har aldri spilt i korps eller orkester, og har aldri selv vært fascinert av det å spille etter noter (skjønt det å være del av et ensemble som bringer til live musikk av store komponister, må helt klart være spesielt). Det, derimot, å være teknisk flink nok til å kunne improvisere og skape musikk spontant på ens instrument - gitar for min del - er greia for meg. For ikke å snakke om å spille med andre som «snakker samme språk», og som du kan skape musikk sammen med. Jeg er også lite interessert i flinkismusikk og teknisk dyktige utøvere som har lite annet å fare med enn teknikk. Blir livløst og dødt.
Et spørsmål til deg som befinner deg både på lydproduksjons- og lydkonsumeringssiden: Har du to separate lydidealer, et til ærbe og et til kos og nytelse? Kan det være vrient å slå av lydteknikermodusen når du skal kose deg med musikk? (Jeg har det i alle fall sånn som gitarist! Må tvinge meg til ikke å konsentrere meg om gitarspilling og -lyd.)
PS Hva synes du om Pick Withers, første trommeslageren i Dire Straits?
- Ble medlem
- 26.02.2013
- Innlegg
- 3.667
- Antall liker
- 3.385
Samme som med skytevåpen, det er ikke synthen som er problemet. Men talentet, eller mangel på sådann
Synthen er vel trolig det instrumentet som best lar nørden få utfoldelse. Enten det være lyddesign eller som verktøy til å utforske musikkteoriens yttergrenser har synthen gitt oss et verktøy som ikke behøver 10.000 øvingstimer for å skape emosjonelle tonale lydlanskap. Selv om slike øvingstimer selvsagt gir større potensiale for best mulig utnyttelse av instrumentet. http://tontostudio.com/
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…