_RoDa_
Ikke så veldig hifi-freak lengre
Spennende innlegg! Vi er på motsatt side, min lydreise har vært fullstendig løsrevet fra utøvelse av musikk.Lydfilosofi
Jeg var ute og gikk en tur i det nydelige romjulsværet. Tankene gikk til denne tråden. En av de mange tingene som er fint med å ha en slik egen tråd, er at en må bli litt mer bevisst på egne valg, og ikke minst få til å sette ord på dem. Det er en øvelse jeg liker, selv om det ofte ikke er så lett.
@Kalle Klovn utfordret meg på mine lydidealer, og jeg fikk lyst til å sette litt ord på det.
Som jeg har vært inne på, så har min lydreise vært uløselig knyttet til utøvelse av musikk. Så lenge jeg kan huske, har musikk dreid seg om én ting for meg - følelser. Det være seg om jeg selv spiller eller om jeg hører på. Om det ikke skaper følelser i meg, kan det være det samme. Det å spille kornett i korps opplevde jeg som noe mekanisk, teoretisk og følelsesløst. Man forholder seg til noter og spiller det som står på papiret, helt uten å kunne bruke egne følelser til å improvisere og spille slik man selv opplever at det skal spilles. Jeg har aldri fått noe særlig ut av å spille etter noter eller øve teknikk alene. Men spille trommer etter min yndlingsmusikk, på øret, eller samspill med andre i band - da blomstrer jeg! Jeg opplevde trommiser som var supertekniske og som briljerte med dette, som helt uinteressante og kjedelige. Men trommiser som kunne spille den enkleste groove med innlevelse og lidenskap, sugde meg inn i musikken. Lenge tenkte jeg at korpsmusikere, klassiske musikere og generelt musikere med teknisk fokus, var lidenskapsløse mennesker som nesten like gjerne kunne jobbe på fabrikk. Nå provoserer jeg sikkert noen. Heldigvis blir man rundere i kantene, og man ser flere nyanser etter hvert som man får flere år med levd liv bak seg Jeg har etter hvert skjønt at musikk, som alle sanseopplevelser, er fullt og helt subjektivt. Og selv om jeg ikke blir berørt av viss musikk, betyr ikke det at musikerne ikke legger følelsene sine i spillingen.
Sikkert noe av grunnen til at jeg blir fullstendig overveldet på livekonsert når jeg ser hva artistene gjør for å trylle ut lydene som skaper musikken.
Når du sier at du ikke har fått noe særlig ut av å spille etter noter eller øve teknikk alene, er det likevel ting du gjør?
For meg, uten kunnskap, virker det som det er nødvendig for å kunne leke og blomstre. Jeg mistenker at selv om jeg legger alle mine følelser i det, så vil det høres helt jævli ut om jeg setter med ned bak et trommesett og slår i vei.
Ellers vil jeg tro at det kan være vanskelig å sette grensen mellom superteknisk briljans og lidenskapelig innlevelse.
Synes det er ganske å lett å trekke dette inn i hobbyen, med målemonsterkomponentene som korpsmusikere og komponentene med dårlige målinger, og som blir påvirket av det meste, som de lidenskapelige trommisene.
Musikken i fokus, kontra teknikken i fokus.Grunnen til at jeg tar med dette er at jeg ser de samme to motsetningene i hifi-miljøet - de som, for å bruke et slitt utrykk - har musikken i fokus, og de som har teknikken i fokus. Nå sier jeg ikke at den ene eller andre retningen er mer riktig enn den andre. Etter som at jeg har blitt eldre, er det nettopp slike motsetninger i mennesker som fascinerer meg, og det er også noe av det som gjør dette forumet, og relasjoner til andre likesinnede, så interessante. Men dette er altså et forsøk på å beskrive hva jeg foretrekker. For meg er musikken det ene og hele fokuset, teknikk er - om ikke irrelevant - så underordnet. Det betyr at det spiller lite og ingen rolle hvilke tall som forbindes med utstyret jeg hører musikken på. Utstyret er der for å gi meg den opplevelsen jeg søker, vekke følelser og lidenskap. Jeg er ute etter å «forsvinne» inn i musikken, se for meg et imaginært rom som musikk og tekst gir meg. Jeg er ikke ute etter å dissekere musikk og lydbilde, plukke ting fra hverandre. Snarere tvert i mot, i det siste har jeg gjort flere valg utstyrsmessig, der jeg bevisst har valgt den komponenten som presenterer en helhet til meg, og prioritert ned komponenter som separerer de ulike elementene i lydbildet, og gir meg en opplevelse av at ting ikke henger sammen.
Jeg liker å tro at vi alle har musikken i fokus i hobbyen, men at det vi vil ha ut av å lytte til musikken kan være forskjellige ting.
På samme måte som noen med mer kunnskap enn meg om utøvelse av musikk kan henge seg opp i en feil trommisen gjør som ødelegger for å nyte låten, og jeg ikke legger merke til det i det hele tatt, så tror jeg at noen kan henge seg opp i f.eks frekvensavvik i anlegget og at det ødelegger for å nye musikken.
Jeg er klar over at dette er en samlende måte å se det på, og kanskje ikke like moro som å skape avstand.
Du skriver:
Utstyret er der for å gi meg den opplevelsen jeg søker, vekke følelser og lidenskap. Jeg er ute etter å «forsvinne» inn i musikken, se for meg et imaginært rom som musikk og tekst gir meg
Dette tror jeg er likt for alle, også de som puttes i teknikkbåsen.
Det siste i avsnittet:
Jeg er ikke ute etter å dissekere musikk og lydbilde, plukke ting fra hverandre. Snarere tvert i mot, i det siste har jeg gjort flere valg utstyrsmessig, der jeg bevisst har valgt den komponenten som presenterer en helhet til meg, og prioritert ned komponenter som separerer de ulike elementene i lydbildet, og gir meg en opplevelse av at ting ikke henger sammen
..er både en god beskrivelse av hva du prioriteter, men også ganske tåkete. IMHO.
Tror det kun handler om, for meg, å forstå hvordan det låter det du beskriver som separerer de ulike elementene i lydbildet.
Er det andre ytterpunktet å grøte sammen de ulike elementene i lydbildet, og ditt ideal et sted mellom disse to?
Har du noen eksempler på låter med ulike elementer og hvordan det skal låte for å være i tråd med ditt ideal?
Jeg tror at det er tilnærmet 100% teknisk å få til teknologi som fremhever, underbygger og forbedrer opplevelser.Til slutt. Teknikk er selvsagt ikke uinteressant for meg. Da ville jeg ikke vært på dette forumet Jeg ville ikke hatt Hifi som interesse, og jeg ville definitivt ikke utdannet meg som lydtekniker. Jeg digger teknologi og gadgets! Men både teknologi og gadgets er til for å fremheve, underbygge og forbedre opplevelser, ikke for å selv være hovedelement.
Mine aller beste stunder i lytteposisjon har jeg når både musikk og lyd er magisk.
Interessant å høre hva andre tenker om dette - kontroversielt eller gjenkjennelig?
Når det gjelder konstruksjon så tror jeg at usikkerheten øker når kunnskapen og kompetansen uteblir.
Som to konkrete eksempler så tror jeg at forsterkerne fra Vera og kablene fra Blue Jeans låter forutsigbart likt i mange forskjellige oppsett kontra forsterker fra [putt inn et lidenskapelig merke som skaper harme å kritisere] og kabler fra [putt inn et lidenskapelig merke som skaper harme å kritisere]
Samtidig synes jeg ofte det er disse uforutsigbare komponentene og høyttalerne som er de morsomste anleggene.
Nå er jeg usikker på om dette oppleves harskt, og ber om forlatelse. Det er ikke ment sånn.
Tror vi er ganske så enige egentlig.
Personlig driter jeg fullstendig i om rørforsterkeren min måler dårlig, eller om vinyloppsettet har mange avvik, så lenge jeg koser meg foran anlegget med musikken min.
mvh