Forsterkere Forsterkere. Hva gjelder?

[lovemusikk]

Har ikke Musical Innovation og Doxa lite eller ingen tilbakekobling?
F.eks MI23.5 måler jo helt ekstremt godt. Mye bedre enn Pass

 

[Asbjørn]

Andre her vet nok mye mer enn meg om hvordan de forsterkerne er bygget, men jeg nevner bare at lokal tilbakekobling eller degenerering matematisk gjør eksakt det samme som global tilbakekobling. Det er fullt mulig å bygge en forsterker «uten global tilbakekobling», men det er ikke det samme som en forsterker uten tilbakekobling.

 

[Ketil]

Andre her vet nok mye mer enn meg om hvordan de forsterkerne er bygget, men jeg nevner bare at lokal tilbakekobling eller degenerering matematisk gjør eksakt det samme som global tilbakekobling. Det er fullt mulig å bygge en forsterker «uten global tilbakekobling», men det er ikke det samme som en forsterker uten tilbakekobling.

Du mener forsterkere med tilbakekopling gjort internt i de forskjellige modulene i forsterkeren?

 

[Asbjørn]

Ja, eller rundt transistorene i inngangs- eller utgangstrinnet for å linearisere dem. Bipolare transistorer har gjerne et eksponensielt forhold mellom spenning og strøm, mens MOSFETs følger en kvadratisk funksjon. Begge deler er ulineære funksjoner. En helt lineær utgangstransistor må være laget av unobtainium i stedet for silisium eller germanium.

Du kan også tenke over at det enkleste aktive kretselementet, en unity gain opamp buffer på inngangen, allerede er 100 % negativ feedback. Det er slik den får unity gain. Å bygge en fungerende forsterker totalt uten negativ tilbakekobling vil være en øvelse for de helt spesielt interesserte. Hvis den i tillegg skal ha noenlunde anstendige tall for effekt, forvrengning, inngangs- og utgangsimpedans blir det krevende.

What is a Unity Gain Buffer?

This article explains what a unity gain buffer (or unity gain amplifier) is and what its purpose is in a circuit.

www.learningaboutelectronics.com

 

[tom-a]

Om diskusjonen vår:

Er det virkelig noen som ikke anerkjenner, og som kjemper mot, vitenskapen her inne? Vi bruker forsterkere, høyttalere etc basert på kunnskap om elektronikk og materialers egenskaper og adferd - cd-spillere har erstattet voksrullene i grammofonens spede barndom - det ville jo vært rimelig stupid og åpenbart avslørende å hevde at vi ikke står på skuldrene til vitenskapen, og at den vitenskapelige metode har verdi og gir resultater?

Så @snickers, slik at vi kan forstå deg bedre:

Jeg vet du er svært kunnskapsrik med dyp faglig innsikt i feltet - høyttalere, elementkontruksjon, lydgjengivelse - rom, akustikk - psykoakustikk (menneskets oppfatning av lyd). I hvilken grad mener du, med basis i det siste av vitenskaplig innsikt på alle fronter, at vitenskaplig innsikt alene vil kunne forklare en gjennomsnittlig lytters persepsjon av lyd? 95%, 98%, 70%? (si nå at vi tenker oss å ta de subjektive, emosjonelle referansene som enhver lytter har til musikken ut av likningen).

I din meningsutveksling med Håkon R: Sier du til ham (som allegori) som Stephen Hawking til de "religiøse", at vitenskapen nå vet så mye om universet at det ikke lenger er plass til en religiøs gud - fordi det ikke lengre gjenstår/er frie parametre i universet som en gud egentlig kan styre/påvirke?

Dette ikke ment som et innlegg for eller imot religion, men mener du at Håkon R begår blunderen å hevde at det vitenskapelige uforklarte ved lytteropplevelsen står i direkte kontrast til vitenskapens innsikt per dags dato - at det ikke lenger egentlig er plass til hans synspunkt (og mitt eget forsåvidt), siden størrelsen/mengden av uforklarte parametre i lytteopplevelsen ikke gir rom for hans/mitt syn om den (vesentlige) vekt den "subjektive" komponenten i lyttererfaringen bør gis?

 

[Ketil]

Ja, eller rundt transistorene i inngangs- eller utgangstrinnet for å linearisere dem. Bipolare transistorer har gjerne et eksponensielt forhold mellom spenning og strøm, mens MOSFETs følger en kvadratisk funksjon. Begge deler er ulineære funksjoner. En helt lineær utgangstransistor må være laget av unobtainium i stedet for silisium eller germanium.

Du kan også tenke over at det enkleste aktive kretselementet, en unity gain opamp buffer på inngangen, allerede er 100 % negativ feedback. Det er slik den får unity gain. Å bygge en fungerende forsterker totalt uten negativ tilbakekobling vil være en øvelse for de helt spesielt interesserte.

Vis vedlegget 686576

What is a Unity Gain Buffer?

This article explains what a unity gain buffer (or unity gain amplifier) is and what its purpose is in a circuit.

www.learningaboutelectronics.com

Vet ikke helt om vi snakker om det samme. Ser bare at en del forsterkerprodusenter reklamerer med at de har ingen global tilbakekopling, men bruker lokal tilbakekopling internt i forsterkeren. Dette har vel vært f.eks. noe Hegel har reklamert med, med sin Soundengine teknologi.

 

[Asbjørn]

Ja, jeg vet de reklamerer med det, men matematisk er det ingen forskjell om tilbakekoblingen er «global» eller «lokal». Kretsen gjør nøyaktig samme ting. Det er markedsføring.

Tro meg, jeg har brukt litt tid på å forstå feedback-kretser.

Hva med noen chipamper?

Tja. Høyttalerne står ferdige og jeg holder på å frese ut aluminiumschassiser til to stk doble Hypex NCore 400 og to fire-kanals UcD34MP til å drive dem med. Til de siste må jeg lodde ihop noen inngangsbuffere også. Jeg kjøpte noen LME49740 quad opamp'er til det prosjektet. Da så jeg at LME49740...

www.hifisentralen.no

Mer her:

https://linearaudio.net/sites/linearaudio.net/files/volume1bp.pdf

 

[Kjendis]

I din meningsutveksling med Håkon R: Sier du til ham (som allegori) som Stephen Hawking til de "religiøse", at vitenskapen nå vet så mye om universet at det ikke lenger er plass til en religiøs gud - fordi det ikke lengre gjenstår/er frie parametre i universet som en gud egentlig kan styre/påvirke?

.

Dummeste jeg har hørt. Gud er ånd og verden er skapt av ånd. Vitenskapen vil aldri kunne bevise eller motbevise ånd og sammenhengen mellom ånd og materie.
Religiøs ånd er ondt og stammer eventuelt fra ondskapsfulle mennesker eller onde ånder. Hold derfor snakk om religioner og religiøsitet utenfor denne debatten som handler om musikk og musikkglede.

 

[WayAhead]

Musikklyd er (også) kompliserte greier....

​

 

[na_X]

Lyd er frekvenser, en forsterker forsterker frekvenser.
Ikke mye mystisk og uforklarlig her akkurat?

Det som er mest mystisk er ørene og hjernens oppfatning av frekvenser. Øynene oppfatter også frekvenser, farge er også frekvenser men i et annet frekvensområde. Farge er ufattelig høyere frekvenser enn lyd, og her får man også målt.
Hjernen reagerer på stråling(frekvenser om man vil) og det gir ut i impulser til resten av kroppen. Hjernen er kanskje det som er forsket mest på uten at det er noen fasit? Hjernen er unik hos hver enkelt og det er funnet ut at den er forskjellig fra damer og menn og hormoner etc.

Det som er vanskelig å måle, det er følelser. Man kan alltids krysse av på et skjema, hvordan føler du deg idag? Hjelper det å ha rangering fra 0-1000 istedet for 0-10? Her er det menneskelige feil som blir overført fra penn til papir, hvordan føles en 0 og hvordan føles 10 (om 10 er toppen)? Også er det tolkningen av skjemaet; Er 5 en dårlig dag eller faktisk en helt gjennomsnittlig dag som er mest vanlig igjennom hele året? De som krysser av 10 hver dag er gale, og de som krysser 0 hver dag er depressive?

 

[Ketil]

Jeg tror ikke vi er uenig om at vitenskapen nødvendigvis må ligge til grunn for utviklingen av Hifi produkter. Det vi eventuelt er uenig i er hvordan man skal vektlegge de forskjellige forvrengningskomponentene sin betydning for lytteopplevelsen.

 

[Fenalaar]

Det som kan høres, kan garantert måles. Mye mer enn vi kan høre, kan også måles.

Trikset er på å prøve å få en halvveis entydig korrelasjon mellom det man måler og det som oppleves. Der er diskusjon veldig nyttig, selv om man egentlig er enige om å være uenige.

Johan-Kr

 

[Ikke33206]

Lyd er frekvenser, en forsterker forsterker frekvenser.
Ikke mye mystisk og uforklarlig her akkurat?

Det som er mest mystisk er ørene og hjernens oppfatning av frekvenser. Øynene oppfatter også frekvenser, farge er også frekvenser men i et annet frekvensområde. Farge er ufattelig høyere frekvenser enn lyd, og her får man også målt.
Hjernen reagerer på stråling(frekvenser om man vil) og det gir ut i impulser til resten av kroppen. Hjernen er kanskje det som er forsket mest på uten at det er noen fasit? Hjernen er unik hos hver enkelt og det er funnet ut at den er forskjellig fra damer og menn og hormoner etc.

Det som er vanskelig å måle, det er følelser. Man kan alltids krysse av på et skjema, hvordan føler du deg idag? Hjelper det å ha rangering fra 0-1000 istedet for 0-10? Her er det menneskelige feil som blir overført fra penn til papir, hvordan føles en 0 og hvordan føles 10 (om 10 er toppen)? Også er det tolkningen av skjemaet; Er 5 en dårlig dag eller faktisk en helt gjennomsnittlig dag som er mest vanlig igjennom hele året? De som krysser av 10 hver dag er gale, og de som krysser 0 hver dag er depressive?

Følelser og kroppen gir også tilbakemeldinger som vi anvender i vår forståelse av ting.
Så det at følelser som regel blir nevnt som et minus når vi skal forstå noe er ikke nødnvendigvis riktig.
Erfaringer med begeistring og gåsehud på lyd er en del av vår forståelse.

 

[Auditor]

Psybient: Godt sagt. Det er faktisk blant annet det å vekke følelser som er hele poenget med musikk, og hvis ikke utstyret du bruker til å gjengi den klarer det, er det noe alvorlig galt et sted. Det å vite hva en selv vil ha er ikke noen heksekunst heller, men det krever en hel del AV en selv. Blant annet en over gjennomsnittet velutviklet selvinnsikt. Menneskets reaksjonsmønster er høyst individuelt, og det kan ikke nødvendigvis måles heller.

 

[Håkon_Rognlien]

Trikset er på å prøve å få en halvveis entydig korrelasjon mellom det man måler og det som oppleves. Der er diskusjon veldig nyttig, selv om man egentlig er enige om å være uenige.

Johan-Kr

En oppfatning jeg deler fullt ut.

Spørsmålet jeg ikke forstår at enkelte ikke stiller seg, er: Hva er det med de oppsettene som har kort signalevei, svært enkel oppbygning, ingen elektronisk signalmanipulasjon, enkle filtre (eller uten filtre) etc... Det er så åpenbart at det er noe.

Jeg er gjerne uenige med folk i det, men jeg mener det utfordrer enkeltes oppfatning av vitenskapen. Det burde ikke fornærme noen, i hvert fall.

 

[na_X]

Følelser og kroppen gir også tilbakemeldinger som vi anvender i vår forståelse av ting.
Så det at følelser som regel blir nevnt som et minus når vi skal forstå noe er ikke nødnvendigvis riktig.
Erfaringer med begeistring og gåsehud på lyd er en del av vår forståelse.

Begeistring og gåsehud er også følelser. Hos en person (nr1) kan lyden fra et anlegg gi disse utslag, men ikke nødvendigvis hos en annen (nr2) på samme sted og tidspunkt. Når nr1 og nr2 tester neste annlegg så kan nr2 bli begeistret og få gåsehud men ikke nr1.
Når de tester det første annlegget igjen så trenger ikke nr1 å få de samme følelsene men nå er det nr2 som får gåsehud.

Gåsehud faktoren er noe som også avtar med tid for min del, jeg hadde det oftere før men nå skjer det sjelden. Selv om man hører at det spiller riktig godt.

Edit: Jeg snakker ikke om at følelser er hverken positive eller negative i lydsammenheng. Men at følelser er vanskelige å måle og dermed tyde. Noe man husker som usedvanlig bra for mange år siden, trenger ikke å høres bra ut lengre etter man har fått mer erfaring og hørt på mye annet. Ellers så kan faktisk utgangspunktet være såpass bra at man ikke finner noe bedre. Preferanser og erfaring teller inn.

 

[Ikke33206]

Begeistring og gåsehud er også følelser. Hos en person (nr1) kan lyden fra et anlegg gi disse utslag, men ikke nødvendigvis hos en annen (nr2) på samme sted og tidspunkt. Når nr1 og nr2 tester neste annlegg så kan nr2 bli begeistret og få gåsehud men ikke nr1.
Når de tester det første annlegget igjen så trenger ikke nr1 å få de samme følelsene men nå er det nr2 som får gåsehud.

Gåsehud faktoren er noe som også avtar med tid for min del, jeg hadde det oftere før men nå skjer det sjelden. Selv om man hører at det spiller riktig godt.

Edit: Jeg snakker ikke om at følelser er hverken positive eller negative i lydsammenheng. Men at følelser er vanskelige å måle og dermed tyde. Noe man husker som usedvanlig bra for mange år siden, trenger ikke å høres bra ut lengre etter man har fått mer erfaring og hørt på mye annet. Ellers så kan faktisk utgangspunktet være såpass bra at man ikke finner noe bedre. Preferanser og erfaring teller inn.

Enig med det at det er vanskelig å måle med som bevis. Men jeg kan love deg kroppen min sa fra med hodepine, stiv nakke og tinnitus at det var dårlig lyd her for et par år siden.

 

[Ikke33206]

Psybient: Godt sagt. Det er faktisk blant annet det å vekke følelser som er hele poenget med musikk, og hvis ikke utstyret du bruker til å gjengi den klarer det, er det noe alvorlig galt et sted. Det å vite hva en selv vil ha er ikke noen heksekunst heller, men det krever en hel del AV en selv. Blant annet en over gjennomsnittet velutviklet selvinnsikt. Menneskets reaksjonsmønster er høyst individuelt, og det kan ikke nødvendigvis måles heller.

Kan man dra det litt lenger og si at hvis man er indre rik så gir det oss bedre evner til å skille lytteerfaringer?

Kun et åpent spørsmål, ikke noen påstand.

 

[Kjendis]

En oppfatning jeg deler fullt ut.

Spørsmålet jeg ikke forstår at enkelte ikke stiller seg, er: Hva er det med de oppsettene som har kort signalevei, svært enkel oppbygning, ingen elektronisk signalmanipulasjon, enkle filtre (eller uten filtre) etc... Det er så åpenbart at det er noe.

Jeg er gjerne uenige med folk i det, men jeg mener det utfordrer enkeltes oppfatning av vitenskapen. Det burde ikke fornærme noen, i hvert fall.

Her er du nok inne på noe som "fake news media" ikke snakker så mye om. Korte signalveier,!!! ... med andre ord kortest mulig vei fra kilde til høyttalere. Men hvis man ser inni denne exposure 3010 D2 forsterkeren, så ser det jo ut som det er mye bra, men det er spjælete greier rett før høyttalerterminalene og spjælete høyttalerterminaler. Se på min t+a der er høyttalerterminalene koblet rett på prinkortet.

 

[Harry Stoteles]

Siden jeg jobber endel med kunstig intelligens, utvalg, data, IoT og 5G for tiden hadde vært veldig fint om alt lot seg forklare med binær kode, også opptak gjengitt digitalt. Dessverre tror jeg ikke det er så enkelt ifht gjengivelse av musikk i et anlegg.

Heldigvis er vitenskapen mye mer enn binær kode

 

[alfegutt]

Mine to gåsehudopplevelser som jeg husker best er:

1) Infinity IRS Beta på slutten av 80 tallet
2) Kii three i fjor

Ingen av disse har såkalt kort signalvei med noen få utvalgte komponenter. Kii three var helt fenomenalt, aldri hørt noe så bra, her brukes klasse D, DSP, "the works" & kardoid

 

[Asbjørn]

«Kort signalvei» er så mangt. Selv ser jeg ikke helt poenget med å ha en haug digre kondensatorer og spoler etter effektforsterkerne. Det kan det umulig komme noe godt utav.

 

[coolio]

«Kort signalvei» er så mangt. Selv ser jeg ikke helt poenget med å ha en haug digre kondensatorer og spoler etter effektforsterkerne. Det kan det umulig komme noe godt utav.

Hvor kommer denne ideen med kort signalvei fra? Frykter man at strømmen skal gå seg vill, ta for lang tid eller rett og ta seg en bar-runde og komme frem drita?

 

[WayAhead]

Korteste vei mellom sourcefile og høyttalere uten spoler og kondensatorer.....

 

[na_X]

Kort signal-vei, klasse D integrert amp. Effekten er noe slikt som 25+25w og får strøm fra en PC-lader. Klasse D på under 10cm, kostet en hundrings fra aliexpress. Noen har testet den med B&W høyttalere for irundt 50K og syntes den var high-end i lyd.
Man skal ikke undervurdere klasse D mtp. Kort signalbane, her kan kretser stå tett med liten footprint og svært få komponenter. Dette er fordelen med ICer, samt svært lite støy med bruk av integrerte kretser (IC) sammenlignet med mer tradisjonell elektronikk for å få den samme løsningen.
Nå er det mye mixup med Klasse D og digitalt, noe som ikke har en sammenheng. Selv om noen klasse D er byggd slik, så er ikke nødvendigvis alle digitale og heller ikke et krav for å være klasse D.
Sammenligner man med rør-forsterker så har man nok lengre signalvei og påvirkninger av signaler der, både innstrålt og utstrålt og ikke minst er det teknologi som også er mer mottagelig for støy.
En forsterker vil uansett gjøre noe med signalet, nemlig forsterke det og man ønsker derfor også best mulig signal av det man vil ha forsterket før forsterkeren.
Personlig syntes jeg denne låt som crap, men bare testet den med svært billige høyttalere kjørt løst uten kasse.

 

[Armand]

Hvor kommer denne ideen med kort signalvei fra? Frykter man at strømmen skal gå seg vill, ta for lang tid eller rett og ta seg en bar-runde og komme frem drita?

"Kort signalvei" har blitt brukt i skrytebrosjyrer opp gjennom årene og blitt adoptert og overført til andre områder av folk som ikke skjønner poenget.
Jeg kan ikke ta noen avhandling om det her, til det er det alt for komplekst. Men jeg kan si såpass som at det har noe å si under visse forutsetninger.
Noen steder er det superviktig, andre steder har det ingenting å si. Det er også mange forskjellige parametere som spiller inn som induktans, kapasitans, resistans, skjerming, termineringsmotstand, følsomhet for støy etc. Det som er viktig ett sted kan ikke overføres til et annet sted.
Fra printkort bort til en høyttalerteminal har det ingenting å si.
Mellom to høyimpedante punkter på et kretskort er det superviktig.

 

[Håkon_Rognlien]

«Kort signalvei» er så mangt. Selv ser jeg ikke helt poenget med å ha en haug digre kondensatorer og spoler etter effektforsterkerne. Det kan det umulig komme noe godt utav.

Dersom du impliserer at aktiv deling ikke er like kompleks som delefiltret i høyttaleren, er argumentet ditt holdbart. Man kan også argumentere med at småsignalene før effektforsterker, er lettere påvirkbare, enn høyeffektsignalene nedstrøms effektforsterker.
Mitt poeng er også at høyttalerfiltret skal være minimalt, enten det er aktivt eller passivt.

 

[Armand]

Og gjør man det i DSP er det ikke med i den analoge signalveien i det hele tatt.
Ikke dermed sagt at man ikke kan fucke ting seriøst opp i DSP altså men det er bare det at det er så genialt enkelt å fikze.
Et medium komplekst 2 ordens til frokost, et krevende 4 ordens til lunch og et deilig koselig 1 ordens med litt vin til kvelds.
Alt noen knappetrykk unna. Det er tre julegaver på en dag det

 

[Håkon_Rognlien]

Og gjør man det i DSP er det ikke med i den analoge signalveien i det hele tatt.
Ikke dermed sagt at man ikke kan fucke ting seriøst opp i DSP altså men det er bare det at det er så genialt enkelt å fikze.
Et medium komplekst 2 ordens til frokost, et krevende 4 ordens til lunch og et deilig koselig 1 ordens med litt vin til kvelds.
Alt noen knappetrykk unna. Det er tre julegaver på en dag det

Teknisk sett helt sikkert korrekt.
Men lyttemessig sliter jeg fortsatt litt med DSP oppover i frekvens, da det ofte (for meg) dreper liv og naturlighet. Her må jeg rett nok tilføye at mitt erfaringsgrunnlag er for lite til at jeg kan være sikker på noe som helst. Det jeg derimot er sikker på, er at DSP i bassområdet fungerer helt strålende.

 

[Bolinder]

Lyd er frekvenser, en forsterker forsterker frekvenser.

" forsterker frekvenser"? Dette utsagnet gjev ikkje meining.

 

[Bolinder]

Teknisk sett helt sikkert korrekt.
Men lyttemessig sliter jeg fortsatt litt med DSP oppover i frekvens, da det ofte (for meg) dreper liv og naturlighet. Her må jeg rett nok tilføye at mitt erfaringsgrunnlag er for lite til at jeg kan være sikker på noe som helst. Det jeg derimot er sikker på, er at DSP i bassområdet fungerer helt strålende.

DSP står for "Digital Signal Processing" (digital signalhandsaming) og er eit stor fagfelt, som femnar om så godt som all prsessering og analyse av sampla signal. Så kva meiner du når du skriv DSP? Digitale delfiltere, equalisere? Eller noko anna?

 

[Håkon_Rognlien]

DSP står for "Digital Signal Processing" (digital signalhandsaming) og er eit stor fagfelt, som femnar om så godt som all prsessering og analyse av sampla signal. Så kva meiner du når du skriv DSP? Digitale delfiltere, equalisere? Eller noko anna?

Romkorreksjon og annen digital signalmanipulasjon av musikksignalet.

 

[Bolinder]

Romkorreksjon og annen digital signalmanipulasjon av musikksignalet.

Med romkorreksjon siktar du kanskje til frekvensselektive equalisere for det modale området. Det er vel mest effektivt i samband med basskassar. Det kan ein få til ved bruk av adaptive filtere (same teknologi som vert nytta for akustisk ekkokansellering) og ein eller fleire målemikrofonar, plasserte ved lytteposisjonen. Romkorreksjon av høgfrekvensområdet er i praksis ikkje muleg, på grunn av at avstanden mellom målemokrfonanae lyt vera mindre enn halvparten av bølgjelengda.
Men det du kallar "annen digital signalmanipulasjon av musikksignalet" er det ikkje så godt å vita kva du meiner med. Kan du vera meir konkret?

 

[YesJens]

Og gjør man det i DSP er det ikke med i den analoge signalveien i det hele tatt.
Ikke dermed sagt at man ikke kan fucke ting seriøst opp i DSP altså men det er bare det at det er så genialt enkelt å fikze.
Et medium komplekst 2 ordens til frokost, et krevende 4 ordens til lunch og et deilig koselig 1 ordens med litt vin til kvelds.
Alt noen knappetrykk unna. Det er tre julegaver på en dag det

Sliter litt Armand.
Snakker du om aktive DIY høyttalere hvor du "bytter" delefilter.
Eller kødder med delefilter til seriøse høyttalere. Er det snakk om romkorreksjon foretrekker jeg absorbenter, eventuelt diffusorer som er uprøvd foreløpig.
Har registrert at de 2 utstillerne som etter manges mening hadde best lyd på Hortenmessa 2019, brukte ikke DSP.

Jens

 

[Bjørn ("Orso")]

Sliter litt Armand.
Snakker du om aktive DIY høyttalere hvor du "bytter" delefilter.
Eller kødder med delefilter til seriøse høyttalere. Er det snakk om romkorreksjon foretrekker jeg absorbenter, eventuelt diffusorer som er uprøvd foreløpig.
Har registrert at de 2 utstillerne som etter manges mening hadde best lyd på Hortenmessa 2019, brukte ikke DSP.

Jens

Aktivt delefilter er en form for DSP og er utelukkende positivt. DSP innebærer veldig mye og man kan ikke definere det som utelukkende "romkorreksjon". I det store og hele kan man ikke korrigere rommet (selv om det er de som hevder det).

 

[coolio]

"Kort signalvei" har blitt brukt i skrytebrosjyrer opp gjennom årene og blitt adoptert og overført til andre områder av folk som ikke skjønner poenget.
Jeg kan ikke ta noen avhandling om det her, til det er det alt for komplekst. Men jeg kan si såpass som at det har noe å si under visse forutsetninger.
Noen steder er det superviktig, andre steder har det ingenting å si. Det er også mange forskjellige parametere som spiller inn som induktans, kapasitans, resistans, skjerming, termineringsmotstand, følsomhet for støy etc. Det som er viktig ett sted kan ikke overføres til et annet sted.
Fra printkort bort til en høyttalerteminal har det ingenting å si.
Mellom to høyimpedante punkter på et kretskort er det superviktig.

Jeg forstår! Audiofile drar det hele ut av kontekst som vanlig, men det er fortsatt viktig/kritisk på enkelte steder. Kan du se på et kretskort om det er fornuftige signalbaner eller om det vil by på unødvendige problemer eller må det måles?

Hvorfor så tidlig/sent våken på mandags morgen? Alt vel?

 

[Armand]

Nei jeg bare tuller litt.
Bare sånn apropos. På kontoret har jeg de samme høyttalerne jeg har hatt i 25 år. Seas Excel 6,5 tommere og Scan Speak ringradiator diskant. Svært gode elementer i en liten solid kasse. For 25 år siden lagde jeg et par varianter av andre ordens passivt filter før jeg noen år etterpå lagde et avansert 4 ordens aktivt filter med operasjonsforsterkere med litt tuningsmuligheter. Det var et stort fremskritt som de levde med i mange år. Nå gjør jeg alt i DSP og ser meg ikke tilbake. Men dette DIY altså..
Erfaringen min med alt dette er at det er drit vanskelig å lage høyttalere som spiller godt. Med en målemikrofon og DSP har man en del flere muligheter, men jeg ender opp med forskjellig targetkurve hver gang jeg justerer.

 

[Armand]

Jeg forstår! Audiofile drar det hele ut av kontekst som vanlig, men det er fortsatt viktig/kritisk på enkelte steder. Kan du se på et kretskort om det er fornuftige signalbaner eller om det vil by på unødvendige problemer eller må det måles?

Hvorfor så tidlig/sent våken på mandags morgen? Alt vel?

Alt er ikke heelt vel. Jeg har Teams møte med jobben om 15 minutter og har ikke sovet enda. Overlever på kaffe.
Brukte forøvrig en time av natten til å høre på Trumps "samtale" med valgsjefene i Georgia. Kan anbefales

Glemte spørsmålet ditt... Om baner må ha spesialbehandling vet man på forhånd (som regel) Eller burde ha visst... Noen ganger dukker det altså opp etter at man har gjort feilen og man bestiller nye kretskort.

 

[coolio]

Alt er ikke heelt vel. Jeg har Teams møte med jobben om 15 minutter og har ikke sovet enda. Overlever på kaffe.
Brukte forøvrig en time av natten til å høre på Trumps "samtale" med valgsjefene i Georgia. Kan anbefales

Glemte spørsmålet ditt... Om baner må ha spesialbehandling vet man på forhånd (som regel) Eller burde ha visst... Noen ganger dukker det altså opp etter at man har gjort feilen og man bestiller nye kretskort.

Haha, huff. Det blir bra når du snøvler deg gjennom et teams møte i fullblods kafferus

Lykke til - og sleng gjerne inn noen Trump-sitater i fullt alvor bare for underholdningen sin del.

 

[Håkon_Rognlien]

Med romkorreksjon siktar du kanskje til frekvensselektive equalisere for det modale området. Det er vel mest effektivt i samband med basskassar. Det kan ein få til ved bruk av adaptive filtere (same teknologi som vert nytta for akustisk ekkokansellering) og ein eller fleire målemikrofonar, plasserte ved lytteposisjonen. Romkorreksjon av høgfrekvensområdet er i praksis ikkje muleg, på grunn av at avstanden mellom målemokrfonanae lyt vera mindre enn halvparten av bølgjelengda.
Men det du kallar "annen digital signalmanipulasjon av musikksignalet" er det ikkje så godt å vita kva du meiner med. Kan du vera meir konkret?

Gjør det gjerne til en semantisk diskusjon, om det er ønskelig, men jeg vet ikke om det bringer oss videre. La oss kalle det "eventuell manipulasjon av signalet i det digitale domenet, med formål å bedre romrespons eller lytteropplevelse", da.

Men viktig poeng: Her er mine erfaringer noe mer begrensede, ergo skal jeg ikke under noen omstendighet påberope meg å ha noen sikre svar.
Det jeg kan si, er at hittil har ingen overbevist meg fullt og helt om forbedringer fra det enkleste og reneste, med minst mulig manipulering fra start til mål. Med unntak av ved lavere frekvenser. Der er forbedringen i enkelte rom både signifikant og entydig. Og det er helt ok for meg om noen har en diametralt motsatt opplevelse.