Som nevnt før så forsvant nok "kroppen" på lyden her, som jeg også opplevde. Og da forsvinner mye av rytmen og engasjementet som ligger i musikken og ikke minst bassen. Nå har heldigvis verden gått litt fremover og man kan enkelt tune litt selv til egne preferanser, og ser ut som Lyngdorf også har dratt seg litt imot dit istedet for bare helt nøytral lyd med de nyeste seriene? Det har vel vært mulig før og gjøre endel også på Lyngdorf ampene med filter og custom tuning, men veldig tungvint sammenlignet med nyere løsninger for fintuning. Det er ikke store rattingen man gjør før det gir store utslag i Dirac f.eks. og som nevnt tidligere så er det mulig å sette for stort avvik på targets som kan gjøre lyden til det verre og også skape forvrengning der man setter target for høyt, DSP fungerer best som verktøy for å fjerne de verste toppene og ikke fjerne de verste bunnene. Skal de verste bunnene vekk/høyere opp så er det stort sett enten rom/høyttaler/amp samspill (dvs bytting av komponenter, flytte HT eller legge til f.eks sub om det er et spekter langt nede som er i en dal) eller rom som må forbedres.
Vi har alle våre "hangups" i lydbildet, ting vi opplever som forstyrrende hvis det blir feil. To av mine er ujevnhet i bassen og hardhet i mellomtone/diskant. I begge tilfeller har DEQX'en vært helt nødvendig verktøy.
I bassen kan man gjøre en del via høyttalere, subber og akustiske tiltak, men effektive akustiske remedier i bassen blir så gigantisk svære (på grunn av bølgelengdene involvert) at det ikke er forenlig med vanlig bomiljø og ekteskapelig husfred. Nøkkelen til å bruke DSP effektivt til korreksjoner i bassen er å forstå hvilke effekter som lar seg korrigere og hvilke man best lar være. Heldigvis er mesteparten av moder i rommet "minimum fase", så man kan komme ganske langt med eq cuts sentrert på toppene. Det er ikke ønskelig å flate det ut helt, men så snart en basslinje låter musikalsk riktig (og ikke boom-booom-
BOOOM-boom-
boom-boom) vil man ikke gå tilbake. Jeg vil påstå at det ikke er mulig å få til det i en vanlig stue uten DSP. Hvis man disponerer et dedikert lytterom av anseelig større kan det være annerledes. Automatisert romkorreksjon er i beste fall et startpunkt, ikke en fiks ferdig løsning. Det må lyttes, måles, justeres, og repeat.
Andre hangup er at jeg er mildt allergisk for hard forvrengning i mellomtone/diskant. Opprinnelig brukte jeg DEQX på høyttalere med Seas Excel magnesiummembraner. De spiller krystallklart i det tiltenkte arbeidsområdet, men har knallhard oppbrytning ved 5-7 kHz og økende forvrengning allerede fra ca 2-3 kHz. Standard passive delefiltre med 24 db/oktav Linkwitz-Riley. Det lå hele tiden og bikket på grensen av hørbar hardhet, og nesten hva som helst annet i anlegget kunne bikke det over kanten. Jeg brukte en del tid og penger på dempeplattformer, strømfiltre, etc for å holde det i sjakk. Med DEQX og aktiv drift kunne jeg sette delefiltre med 96 dB/oktav og lineær fase ved 2,4 kHz og klippe vekk oppbrytningen. Det funket.
Et par frekvenssveip fra stua hos meg, litt igjen å gjøre i mellomtonen, men bassen er ganske bra. Flat til 16 Hz med 1 % THD på vanlig lyttenivå, i et vanlig oppholdsrom uten akustiske remedier. Grønn og orange kurve på den første grafen er to forskjellige delefiltersteilheter for overgangen bass/mellombass.
NB: Dette oppfyller ikke
@Håkon_Rognlien's forventninger til dynamisk livlighet (ennå), men jeg tror ikke han har noen innvendiger mot hverken bass eller stereoperspektiv.