Siden du er opptatt av vitenskap, vil jeg bare si at hvis dette var et forsøk å bringe ny kunnskap på banen ville det innebære at jeg hadde oversikt over det du sitter på av kunnskap, for så å føre min argumentasjon.
Vi har diskutert litt nå om at 100 % riktig gjengivelse av musikk ikke er mulig. Så da vil en sammensetning av komponenter som måler best ikke kunne gi korrekt lyd i seg selv. Skal man høre etter om lyd i alle frekvenser låter mest mulig riktig? eller skal man forsøke å lytte etter hva helheten i lyden gjør med deg som lytter?
Har man en erfaring med at når man finkjemmer lyden etter korrekthet samsvarer med kvalitetsmessig opplevelse av helheten?
Kan man forstå forskjellen?
Man må tilbake til målinger igjen, for å bli klok. Der sa jeg det som fronter den subjektive lyttingen. (Forøvrig over gjennomsnittlig opptatt av vitenskap).
Siden vi diskuterer forsterkere her så vil det uansett bli umulig å diskutere helhetlig opplevelse på bakgrunn av målinger av forsterkere i seg selv.
Allikevel, gjennom diskusjonen så snakker vi om forvrengning og støy i forsterkere og hvordan det påvirker lyden.
Det viser seg gjennom omfattende lytterfaring at ulik grad av forvregning kan ha en påvirkning på det helhetlige, og eller konkret opplevelse av naturligheten til enkeltinstrumenter i musikken.
Kan man gjennom lytting høre denne forvrengningen, og avsløre den som ikke korrekt lyd?
Vil man på bakgrunn av det forkaste det som noen opplever som mer musikalsk?
Lytter man etter forvrenging, støy eller opplevelse av musikk?
Mener man at bare man fjerner nok eller alle forvrengninger kommer man frem til mer musikk?
Eller erkjenner man at man aldri kommer helt frem, og nøyer seg med best mulige måleresultater og en observasjon av noe som høres mest mulig korrekt, da man ikke kan akseptere forvregning eller støy som mer musikalsk?
Forøvrig har ikke jeg noen spesielle preferanser i forhold til den eller den forsterkerteknologi.
Men tester ulike forsterkere, og har opplevd noe ganger at det som for meg oppleves som "korrekt" lyd ikke gir meg den store opplevelsen.
Det som jeg opplevde f.eks med en klasse D forsterker var at jeg merket at noe ble fjernet i lyden. Støy eller forvrengning? Vet ikke.
Det var noe attraktivt med dette fordi det ga mindre opplevelse av hardhet i lyden, og det som opplevdes som mer uanstrengt virker mer naturlig på sin måte.
Hører nå på rørforsterker, men vet ikke hva jeg skal lytte etter i forhold til hvordan den skaper forvrengning. Opplever ikke at det er noe ukorrekt med lyden. Samtidig opplever jeg en begeistring og mer naturlige strengeinstrumenter enn jeg har hørt med andre alternativer.
Det viser seg så langt at min Exposure A/B klasse forsterker klarer å ivareta noen av kvalitetene til rørforsterkerne, men der kan jeg observere noe støy.
På tross av åpenbare svakeheter i forhold til det jeg har testet med klasse D og rør, og selv om dette bare er basert på noen ulike modeller og ikke sier noe om forsterkerteknologien i seg selv, opplever jeg en helthet i forhold til hvordan denne forsterkeren fungerer i mitt anlegg.
Altså den beste helhetlige opplevelsen. Hvis man skulle analysert lyden her ville man nok finne mange ting med øvrig utstyr og akustikk som kunne forklare helhetsbilde på en bedre måte. Jeg tror allikevel det kan ha en viss relevans i en diskusjon om dette.
Folk er generelt alt for usikre i forhold til å fronte egne meninger.