Medisin og helse Corona
- Trådstarter Disqutabel
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
men, men... tenk på kostnadene da, sier Erna. Hvor skal vi ta pengene fra. Hvor skal vi hente folkene fra. Tenk på verftsindustrien som trenger disse arbeiderne. Tenk på friheten!Det er jo bra at Frp er knallharde i klypa mot regjeringen. Det jeg derimot ikke skjønner, er hvorfor Ap og SV ikke har vært det.
-"Mens nordmenn flest lever under stadig strengere smittevernregler ser det ikke ut som om regjeringen har kontroll på grensene våre. Vi vet at altfor mange av dem som krysser grensene ikke tester seg, i mange områder vet vi at det knapt er smitte utover det som er importert, og regjeringen står uten en tydelig plan."
Dette utgjør potensielt en stor smittetrussel, og bidrar til å holde samfunnet nedstengt lenger enn nødvendig. Samtidig som regjeringen ikke har kontroll på grensene, vurderer de å fengsle nordmenn i egne hjem gjennom portforbud. Det er ikke aktuelt for FrP.
1. Alle skal testes ved grensen ved innreise. Med ingen eller svært få unntak.
2. Grenseovergangene skal bemannes. Eksempelvis med hjelp fra Heimevernet.
3. Testkapasiteten på grensen må økes betraktelig, og 24-timersregelen utgå.
4. Testnektere returneres på grensen, og må betale returreise selv.
5. Alle skal i karantene og følge reglene som gjelder. Dette må håndheves.
6. For utenlandske arbeidere skal karantenen gjennomføres på karantenehotell, hvis ikke det kan garanteres for at arbeidsgiver har et opplegg i henhold til regelverket. Dette skal kontrolleres.
Bravo!
(Det må være første gang jeg er enig med Listhaug, men her er det absolutt på sin plass)
FrP er ikke så ille at det ikke er godt for noe.
Gi meg statsminister Vedum. Støre kan bli utenriksminister igjen, for det er en post som kler en diplomat som han.
Jeg var ugrassluker og fikk betalt samme timelønn som alderen. 14 år og 14 kr/t i -75. Husker jeg skulle ønske jeg var 18 år!Min første jobb som 14/15 åring var jordbær plukking i vest Bamble... En solid lærepenge om at utdanning i en eller annen form var fremtiden og ikke 1.25 kr pr kurv jordbær...
- Ble medlem
- 05.11.2009
- Innlegg
- 1.909
- Antall liker
- 1.194
Heldig for Høyre, at AP har en høyremann som leder. Jeg mener han var noenlunde bra som utenriksminister med hjelp av Terje R. Larsen og Mona Juul. Var ofte i privat jet til Israel/Palestina på den tiden. Noe godt resultat uteble.Osloavtalen het det visst. Dødfødt fra starten, kun eliten som ikke så det.
Terje R. Larsen og Mona Juul.
må deres navn enten for alltid være glemt eller stå på lystavla i skjærsilden: ingen kommer forbi denne port som ikke har forstand til å mobilisere forakt for slike.
- Ble medlem
- 23.03.2006
- Innlegg
- 19.925
- Antall liker
- 10.441
Det blir vel ca. 80 kr. i dagens pengeverdi. Ikke så ille for en 14 åring.Jeg var ugrassluker og fikk betalt samme timelønn som alderen. 14 år og 14 kr/t i -75. Husker jeg skulle ønske jeg var 18 år!
Enig. Jeg var kjempefornøyd. Han som engasjerte oss var en real, rettferdig og samtidig vår gode nabo.
uten utbytting stopper fremskrittet!
- Ble medlem
- 23.03.2006
- Innlegg
- 19.925
- Antall liker
- 10.441
Tja, noen som husker "potetferien"? Var ikke så mange som tenkte på utnytting da, var vel heller en nødvendighet. Men det førte jo til fremskritt.Rrr30629
Gjest
Folkehelseinstituttet bommet kraftig på smittetall i julen
Folkehelseinstituttet slo alarm om økt smitte og flere positive prøver i jul- og nyttårsuken. Nå viser det seg at tallene var helt feil.www.aftenbladet.no
Norge fikk en skremmende start på året.
2. januar slo Folkehelseinstituttet (FHI) alarm om økt smitte i jule – og nyttårsferien. Dagen etter ba statsminister Erna Solberg hele Norge om å stenge huset for gjester i to uker.
– Vi har etter jul sett færre som tester seg, og av dem som tester seg går andelen positive tester opp. Smitten er økende og sprer seg til nye deler av landet, sa statsminister Erna Solberg, som også viste til den nye britiske virusvarianten.
Skjenkestopp ble innført i hele Norge. Alle ungdomsskoler og videregående med 380.000 elever ble satt på rødt nivå på 14 timers varsel. I praksis medfører det at om lag halvparten av elevene må ha hjemmeskole på PC-en.
Ifølge FHI hadde 1465 personer testet positivt i mandag og tirsdag i romjulen. I tillegg skulle andelen positive ha økt til 6,4 prosent.
Nå i ettertid viser det seg at tallene var feil. Langt flere ble testet. Færre ble smittet. Og andelen som testet positivt var mye lavere.
Det viser FHIs egne, endelige tall.
Under tittelen «Bekymret for økt smittespredning» advarte FHI 2. januar om økt smittespredning i jule- og nyttårshelgen.
«Fra mandag 28. til tirsdag 29. desember var 1465 av totalt 22866 tester for koronavirus positive, noe som tilsvarer 6,4 prosent. Andelen for de samme to dagene uken før lå på 2,2 prosent», skrev FHI.
En så høy andel positive prøver kom som et sjokk. Dette er en av de viktigste indikatorene for å overvåke pandemien.
– Nå er vi kanskje tilbake på det nivået vi var på da det snudde i november, sa FHI-direktør direktør Camilla Stoltenberg til NTB.
FHIs egen, oppdaterte statistikk viser at langt flere ble testet enn FHI hadde fått tall på da man slo alarm fire dager etter at testene ble gjort.
- I virkeligheten ble 39.700 personer testet de to romjulsdagene. Det er 74 prosent flere enn FHI meldte 2. januar.
- I tillegg var det syv prosent færre nye smittede enn FHI meldte om. 98 av de smittede hadde testet seg tidligere.
Andelen positive prøver var 3,5 prosent og ikke 6,4. Smittebildet var betraktelig lysere.
Hvorfor er dette viktig?
Saken illustrerer at det er store svakheter i Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS), som er Norges system for å overvåke pandemien.
Data kommer sent inn. Rutinene er tungvinte.
– Det er rart at vi må sende inn smitteskjemaer manuelt nå i 2020, fortalte smittejegere i kommunene til Aftenposten før jul.
Klinikkmeldinger til MSIS om nye smittede må kopieres på papir – i to eksemplarer.
Dataproblemene kan føre til at helsetoppene og politikerne ikke får godt nok grunnlag når viktige beslutninger skal tas.
– 2. januar sa FHI andelen 6,4 prosent i to dager. Rapportene i ettertid viste at det ikke var i nærheten. Hvordan kunne dere melde det?
– Vi har en lav terskel for å gå ut med ting, også når det er usikkerhet. I ettertid tenker jeg at det ikke var noe særlig poeng i å gå ut med det tallet, sier FHI-direktør Camilla Stoltenberg.
– Da vi gjorde det, burde vi understreket at det ikke var et endelig tall. Det var ikke feil. Det var det tallet vi hadde da. Men vi vet at disse tallene endrer seg når vi fordeler prøver på prøvetakingsdato, særlig i den perioden.
FHI-sjefen mener det er bedre å gå ut med tall, selv om de ikke er kvalitetssikret.
– Da får vi heller leve med at vi vil gjøre en del feil. Alternativet er at vi sitter på tall, og at offentligheten ikke får tilgang til dem. Så håper jeg vi blir forstått når vi sier at det tallet ikke var så nyttig, men at vi valgte å gjøre det fordi vi holdt på med vurderingen og meldte fra om en usikker situasjon. Heldigvis var ikke det tallet avgjørende for vurderingen, sier Stoltenberg.
– Det som manglet i pressemeldingen, var å si at dette er et svært usikkert tall og et øyeblikksbilde.
– Var situasjonen mindre kritisk enn dere trodde?
– Nei, det vil jeg ikke si. Vurderingen handlet primært om smittestigningen, nedgangen i testede og opplysningene vi satt med om de nye mutasjonene.
– Har starten på året blitt så ille som dere fryktet da?
– Ja. Jeg vil egentlig si at det faktisk er litt verre, og det handler om risikovurderingene knyttet til mutasjonene.
De høye smittetallene i uke 1 ble brukt av helseminister Bent Høie (H) til å forsvare innføringen av strengere tiltak 3. januar.
– Det var denne utviklingen vi var bekymret for da vi søndag strammet inn, sa helseminister Bent Høie til VG forrige tirsdag.
Men årsaken var først og fremst at 182.000 personer gikk og testet seg. Så mange er aldri før testet i Norge. Antallet tester økte med 70 prosent, mens smittetallet økte med 19 prosent.
I løpet av helgen skal regjeringen ta stilling til om tiltakene og anbefalingene skal forlenges.
Jeg viser til mitt siste innlegg: "Det er full fight or flight respons hver gang det dukker opp noe som potensielt kanskje kan være litt farlig, som regel blir resultatet flightFolkehelseinstituttet bommet kraftig på smittetall i julen
Folkehelseinstituttet slo alarm om økt smitte og flere positive prøver i jul- og nyttårsuken. Nå viser det seg at tallene var helt feil.
Norge fikk en skremmende start på året.
2. januar slo Folkehelseinstituttet (FHI) alarm om økt smitte i jule – og nyttårsferien. Dagen etter ba statsminister Erna Solberg hele Norge om å stenge huset for gjester i to uker.
– Vi har etter jul sett færre som tester seg, og av dem som tester seg går andelen positive tester opp. Smitten er økende og sprer seg til nye deler av landet, sa statsminister Erna Solberg, som også viste til den nye britiske virusvarianten.
Skjenkestopp ble innført i hele Norge. Alle ungdomsskoler og videregående med 380.000 elever ble satt på rødt nivå på 14 timers varsel. I praksis medfører det at om lag halvparten av elevene må ha hjemmeskole på PC-en.
Ifølge FHI hadde 1465 personer testet positivt i mandag og tirsdag i romjulen. I tillegg skulle andelen positive ha økt til 6,4 prosent.
Nå i ettertid viser det seg at tallene var feil. Langt flere ble testet. Færre ble smittet. Og andelen som testet positivt var mye lavere.
Det viser FHIs egne, endelige tall.
Under tittelen «Bekymret for økt smittespredning» advarte FHI 2. januar om økt smittespredning i jule- og nyttårshelgen.
«Fra mandag 28. til tirsdag 29. desember var 1465 av totalt 22866 tester for koronavirus positive, noe som tilsvarer 6,4 prosent. Andelen for de samme to dagene uken før lå på 2,2 prosent», skrev FHI.
En så høy andel positive prøver kom som et sjokk. Dette er en av de viktigste indikatorene for å overvåke pandemien.
– Nå er vi kanskje tilbake på det nivået vi var på da det snudde i november, sa FHI-direktør direktør Camilla Stoltenberg til NTB.
FHIs egen, oppdaterte statistikk viser at langt flere ble testet enn FHI hadde fått tall på da man slo alarm fire dager etter at testene ble gjort.
- I virkeligheten ble 39.700 personer testet de to romjulsdagene. Det er 74 prosent flere enn FHI meldte 2. januar.
- I tillegg var det syv prosent færre nye smittede enn FHI meldte om. 98 av de smittede hadde testet seg tidligere.
Andelen positive prøver var 3,5 prosent og ikke 6,4. Smittebildet var betraktelig lysere.
Hvorfor er dette viktig?
Saken illustrerer at det er store svakheter i Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS), som er Norges system for å overvåke pandemien.
Data kommer sent inn. Rutinene er tungvinte.
– Det er rart at vi må sende inn smitteskjemaer manuelt nå i 2020, fortalte smittejegere i kommunene til Aftenposten før jul.
Klinikkmeldinger til MSIS om nye smittede må kopieres på papir – i to eksemplarer.
Dataproblemene kan føre til at helsetoppene og politikerne ikke får godt nok grunnlag når viktige beslutninger skal tas.
– 2. januar sa FHI andelen 6,4 prosent i to dager. Rapportene i ettertid viste at det ikke var i nærheten. Hvordan kunne dere melde det?
– Vi har en lav terskel for å gå ut med ting, også når det er usikkerhet. I ettertid tenker jeg at det ikke var noe særlig poeng i å gå ut med det tallet, sier FHI-direktør Camilla Stoltenberg.
– Da vi gjorde det, burde vi understreket at det ikke var et endelig tall. Det var ikke feil. Det var det tallet vi hadde da. Men vi vet at disse tallene endrer seg når vi fordeler prøver på prøvetakingsdato, særlig i den perioden.
FHI-sjefen mener det er bedre å gå ut med tall, selv om de ikke er kvalitetssikret.
– Da får vi heller leve med at vi vil gjøre en del feil. Alternativet er at vi sitter på tall, og at offentligheten ikke får tilgang til dem. Så håper jeg vi blir forstått når vi sier at det tallet ikke var så nyttig, men at vi valgte å gjøre det fordi vi holdt på med vurderingen og meldte fra om en usikker situasjon. Heldigvis var ikke det tallet avgjørende for vurderingen, sier Stoltenberg.
– Det som manglet i pressemeldingen, var å si at dette er et svært usikkert tall og et øyeblikksbilde.
– Var situasjonen mindre kritisk enn dere trodde?
– Nei, det vil jeg ikke si. Vurderingen handlet primært om smittestigningen, nedgangen i testede og opplysningene vi satt med om de nye mutasjonene.
– Har starten på året blitt så ille som dere fryktet da?
– Ja. Jeg vil egentlig si at det faktisk er litt verre, og det handler om risikovurderingene knyttet til mutasjonene.
De høye smittetallene i uke 1 ble brukt av helseminister Bent Høie (H) til å forsvare innføringen av strengere tiltak 3. januar.
– Det var denne utviklingen vi var bekymret for da vi søndag strammet inn, sa helseminister Bent Høie til VG forrige tirsdag.
Men årsaken var først og fremst at 182.000 personer gikk og testet seg. Så mange er aldri før testet i Norge. Antallet tester økte med 70 prosent, mens smittetallet økte med 19 prosent.
I løpet av helgen skal regjeringen ta stilling til om tiltakene og anbefalingene skal forlenges."
I tillegg viser det seg at tallene som presenteres ikke er til å stole på.
(Det er lavmål, selvfølgelig)
Ja, viktig med gode systemer her. Håper de får på plass noe bedre, for dette trenger vi uansett covid eller ei.Folkehelseinstituttet bommet kraftig på smittetall i julen
Folkehelseinstituttet slo alarm om økt smitte og flere positive prøver i jul- og nyttårsuken. Nå viser det seg at tallene var helt feil.
Norge fikk en skremmende start på året.
2. januar slo Folkehelseinstituttet (FHI) alarm om økt smitte i jule – og nyttårsferien. Dagen etter ba statsminister Erna Solberg hele Norge om å stenge huset for gjester i to uker.
– Vi har etter jul sett færre som tester seg, og av dem som tester seg går andelen positive tester opp. Smitten er økende og sprer seg til nye deler av landet, sa statsminister Erna Solberg, som også viste til den nye britiske virusvarianten.
Skjenkestopp ble innført i hele Norge. Alle ungdomsskoler og videregående med 380.000 elever ble satt på rødt nivå på 14 timers varsel. I praksis medfører det at om lag halvparten av elevene må ha hjemmeskole på PC-en.
Ifølge FHI hadde 1465 personer testet positivt i mandag og tirsdag i romjulen. I tillegg skulle andelen positive ha økt til 6,4 prosent.
Nå i ettertid viser det seg at tallene var feil. Langt flere ble testet. Færre ble smittet. Og andelen som testet positivt var mye lavere.
Det viser FHIs egne, endelige tall.
Under tittelen «Bekymret for økt smittespredning» advarte FHI 2. januar om økt smittespredning i jule- og nyttårshelgen.
«Fra mandag 28. til tirsdag 29. desember var 1465 av totalt 22866 tester for koronavirus positive, noe som tilsvarer 6,4 prosent. Andelen for de samme to dagene uken før lå på 2,2 prosent», skrev FHI.
En så høy andel positive prøver kom som et sjokk. Dette er en av de viktigste indikatorene for å overvåke pandemien.
– Nå er vi kanskje tilbake på det nivået vi var på da det snudde i november, sa FHI-direktør direktør Camilla Stoltenberg til NTB.
FHIs egen, oppdaterte statistikk viser at langt flere ble testet enn FHI hadde fått tall på da man slo alarm fire dager etter at testene ble gjort.
- I virkeligheten ble 39.700 personer testet de to romjulsdagene. Det er 74 prosent flere enn FHI meldte 2. januar.
- I tillegg var det syv prosent færre nye smittede enn FHI meldte om. 98 av de smittede hadde testet seg tidligere.
Andelen positive prøver var 3,5 prosent og ikke 6,4. Smittebildet var betraktelig lysere.
Hvorfor er dette viktig?
Saken illustrerer at det er store svakheter i Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS), som er Norges system for å overvåke pandemien.
Data kommer sent inn. Rutinene er tungvinte.
– Det er rart at vi må sende inn smitteskjemaer manuelt nå i 2020, fortalte smittejegere i kommunene til Aftenposten før jul.
Klinikkmeldinger til MSIS om nye smittede må kopieres på papir – i to eksemplarer.
Dataproblemene kan føre til at helsetoppene og politikerne ikke får godt nok grunnlag når viktige beslutninger skal tas.
– 2. januar sa FHI andelen 6,4 prosent i to dager. Rapportene i ettertid viste at det ikke var i nærheten. Hvordan kunne dere melde det?
– Vi har en lav terskel for å gå ut med ting, også når det er usikkerhet. I ettertid tenker jeg at det ikke var noe særlig poeng i å gå ut med det tallet, sier FHI-direktør Camilla Stoltenberg.
– Da vi gjorde det, burde vi understreket at det ikke var et endelig tall. Det var ikke feil. Det var det tallet vi hadde da. Men vi vet at disse tallene endrer seg når vi fordeler prøver på prøvetakingsdato, særlig i den perioden.
FHI-sjefen mener det er bedre å gå ut med tall, selv om de ikke er kvalitetssikret.
– Da får vi heller leve med at vi vil gjøre en del feil. Alternativet er at vi sitter på tall, og at offentligheten ikke får tilgang til dem. Så håper jeg vi blir forstått når vi sier at det tallet ikke var så nyttig, men at vi valgte å gjøre det fordi vi holdt på med vurderingen og meldte fra om en usikker situasjon. Heldigvis var ikke det tallet avgjørende for vurderingen, sier Stoltenberg.
– Det som manglet i pressemeldingen, var å si at dette er et svært usikkert tall og et øyeblikksbilde.
– Var situasjonen mindre kritisk enn dere trodde?
– Nei, det vil jeg ikke si. Vurderingen handlet primært om smittestigningen, nedgangen i testede og opplysningene vi satt med om de nye mutasjonene.
– Har starten på året blitt så ille som dere fryktet da?
– Ja. Jeg vil egentlig si at det faktisk er litt verre, og det handler om risikovurderingene knyttet til mutasjonene.
De høye smittetallene i uke 1 ble brukt av helseminister Bent Høie (H) til å forsvare innføringen av strengere tiltak 3. januar.
– Det var denne utviklingen vi var bekymret for da vi søndag strammet inn, sa helseminister Bent Høie til VG forrige tirsdag.
Men årsaken var først og fremst at 182.000 personer gikk og testet seg. Så mange er aldri før testet i Norge. Antallet tester økte med 70 prosent, mens smittetallet økte med 19 prosent.
I løpet av helgen skal regjeringen ta stilling til om tiltakene og anbefalingene skal forlenges.UUtgatt24668
Gjest
Kvaliteten på utført håndtverk har gått ned, og vi har gjort oss avhengig av utenlandsk arbeidskraft. Jeg mener at dette er en feil som både Høyre og AP har gjort over tid. Store selskaper forfordeles mens norske mellomstore og små selskaper har blitt avviklet. I tillegg har norskeide selskaper en ekstra byrde mht skatt. Nordmenn som tar yrkesfag taper mht lønn og de har fått et lavstatusstempel. Dette er alvorlig. Vi trenger kompetanse og en velfortjent yrkesstolthet mht å bygge landet og opprettholde vår infrastruktur. Mange yrker med høy lønn i dag driver med for mye penge- og papirflytting. I stor grad boostet av oljepenger.
Det er et poeng av mange politikere, byråkrater og teoretikere med høy lønn ikke ser dette -i sine ekkokammer uten å forstå verdikjeden og hva som skjer i frontlinjen. Så lenge man har høy formue og gode lønninger så er det enklest å fortsette som før. I tillegg vokser det opp segmenter som ikke har aning om hvor lønna deres kommer fra, og som har idealistiske og teoretiske løsninger på hvordan vi skal redde verden og endre norsk økonomi. Det er jo ikke rart at mange nordmenn er dritt lei og stemmer fram Sp som vil tilbake til grasrota, selv om det er mange hull i politikken deres.
Dette er også mye av problemet i USA - bare at de har kommet lenger i utviklingen. Vi får håpe at pandemien får oss til å justere kurs.Sist redigert av en moderator:UUtgatt24668
Gjest
Man må nødvendigvis forenkle budskapet noe på et diskusjonsforum. Men, forklar gjerne hva du mener med at jeg undervurderer den norske forvaltningen.
Hver gang dere to poster, får jeg lyst til å stemme Høyre til tross for alt. Pussig det.Disse høyre-folka forstår ikke så lett, vet du. Er jo litt synd på de
Den har vel mest blitt en tråd for generell syting om alt som er galt med fagmyndighetene, regjeringen og høyrefolk i største almenhet. Enslags «best of» for tråden om alt som har gått galt i Norge og tråden om de blåblå, nå også samlet på ett sted her.Rrr30629
Gjest
Det kan du si men samtidig så har det vært greit med en pause fra det værste svenske gnålet også.
- Ble medlem
- 11.02.2002
- Innlegg
- 2.259
- Antall liker
- 856
Syns det er en bra tråd jeg stort sett. En av få jeg følger på HFS.
Siden kritikken mest av alt går på manglende sosial profil vedrørende koronahåndteringen og svært kritikkverdig planlegging, er det helt naturlig at det regjerende partiet får gjennomgå. Velfortjent også.
Syting? Nope.
uansett skal vi ikke glemme den dype sannhet som fagmyndigheten har meddelt både de som syter og de som syter om syting, de som gnåler og de som gnåler om gnåling, men aller mest de som tar feil; frykt ikke!
«Det var ikke feil. Det var det tallet vi hadde da» (Camilla Stoltenberg)
eller som den tidligere flatjordingen sa da han så bildet av jorden fra rommet; jeg tok ikke feil, det var det jeg trodde da!
Så ser jeg Goggen mener at diskusjoner rundt sosial dumping hører hjemme i en annen tråd.
Langt i fra, da problemstillingen er en naturlig videreføring av debatten rundt smitteimport og avhengighet av utenlandsk arbeidskraft på luselønn. Noe som igjen er en villet politikk av Høyre, og går rett på årsaken til vegring mot å stoppe importsmitte. Som igjen har følger for tiltak innenlands og konsekvenser av disse.
Man har- fra enkeltes side, prøvd å få tråden til å dreie seg kun om smittevern og manglende etikk hos de som er uenige, og distansere seg fra at tiltak i høyeste grad er politikk.
Alt henger sammen med alt.Sist redigert:
nok en liten gladmelding til de som ikke har annet igjen enn syting om syting; dere tok ikke feil, det var det dere trodde da:
Fra mandag må reisende koronateste seg på grensen. Ellers vanker bøter.
Personer som har oppholdt seg i et område med karanteneplikt, må teste seg på grensen fra mandag 18. januar kl. 17.00.www.aftenposten.no
(jeg skal gi meg nå, siden de med friske synapser nok har tatt poenget, mens de uten er uten håp)
Man kan koble disse utfordringene til koronahåndteringen selvsagt, men synes ikke RRR gjør det. Opplevde innlegget som en generell kommentar om politikere og norsk forvaltning.
EUs fire friheter, sosial dumping, beskatning av norske bedrifter osv blir heftig diskutert i alt fra avisartikler, førsteårsoppgaver på BI til partiprogrammer og i valgkamper. Å tro at politikere og forvaltning ikke er kjent med utfordringer og samfunnseffekter her er en smule naivt, og det illustreres når det kommer fra en fyr som ikke engang skjønner hva et vanlig begrep som "forfordelt" betyr...
Det blir ikke diskutert. Det blir konstatert og behandlet som en naturlov. Det finnes ingen forståelse for de lavere klasser blant eliten. De er forventet å måtte bære byrden mens de priviligerte øker sine privilegier....
Det enkelte av oss prøver å få fram, er at vi kunne oppnådd mye bedre resultater ved å velge en annen vei til målet. Og at målet ikke kun kan være å holde smitten og dødsfall lavest mulig. Myndighetene har utelukkende sett på smittetall- som vi nå også vet vurderes ut ifra panikk og uten å gjøre det innlysende; stoppe importsmitte, og antall døde. Ikke hvem som dør, hvordan best hindre dødsfall (preventiv testing!!!), ingen omsorg og tanker rundt hvordan unngå å ramme de svakeste og mest sårbare, ingen planer for å unngå at alvorlig sykdom ikke oppdages og behandles, besøksnekt, differensierte tiltak.
De har hatt skylapper hele veien.
Lavmål, selvfølgelig.
Selvfølgelig blir det diskutert.
Problemet er bare at det er vanskelig å iverksette treffsikre tiltak som ikke samtidig får negative effekter langs andre variabler. Hva er konsekvensene for lavtlønte om f.eks. Norge går ut av EØS, tror du?
Men kan selvsagt gå for en Norge-først-politikk. True med tollmurer, proteksjonisme og forlating av internasjonale avtaler. Vi klarer sikkert å konkurrere med produksjonen i lavkostland samtidig som vi beholder vårt sysselsettingsnivå og kjøpekraft.Sist redigert:
Dette er ikke alternativene. EU/EØS eller isolasjon er et stråmannsargument.
Det meldes nå at det blir stopp i vaksineringen i tre måneder - bortsett fra gruppen100 +, da det haster å få vaksinert disse - slik at man ikke risikerer at disse dør av alderdom. FHI og regjeringen har kommet fram til at vi må være føre var, og sørge for å ha nok doser på fryselager.
Har nordnorsk fiskerinæring meldt seg ut av korona-dugnaden?
Mens de fleste av oss er innestengt av pandemiske årsaker, kjemper fiskeriindustrien i nord for retten til å bruke utenlandsk arbeidskraft. Sjøl finner jeg ikke en eneste ledig jobb i næringa i Navs katalog over ledige stillinger.
www.nordnorskdebatt.no
Danskene hadde denne uken vaksinert 140.000. Norge hadde 40.000.
Norge må av en eller annen grunn ha minst 2/3 av dosene på fryselageret. 100.000 doser forskjell. Utrolig!
Ok, så vil beholde EUs fire friheter. Hvordan tenker du at du skal løfte lavtlønte og de tradisjonelle yrkesarbeiderne i Norge samtidig som du overholder EU-regelverk og beholder norske bedrifters konkurransekraft?
God konservativ ånd, det. Én eneste plan må legges, gjeldende for hele landet. Og kan ikke forandres på. Dessuten må vi være føre var.Jeg lurer på når Høie skal si sin første unnskyldning til studentene.
Han la feilaktig skylden for smitteøkning på dem i august.
Han ga de utreisenekt med 12 timers varsel nå i januar og stengte ned campusene, grunnet rot med tall.
eller rettere sagt. jeg lurer på når Høie skal si sin første unnskyldning, for han har vel ikke sagt unnskyld til noen så langt.Sist redigert: -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…