Husker ikke om det var i denne tråden eller i Vera Audio, men Dan d agostino ble kalt umusikalske og ikke å anbefale
|
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
P
parafinoksen
Gjest
Til den prisen bør de værsågod være musikalske! De bør være så musikalske at de gir inntrykk av at artistene banker på døra og spør «Kan me få koma inn og spela og synga før dykk?»Sist redigert av en moderator:
Nå er jeg usikker på om det var denne han viste til, uansett litt drøy påstand
Har aldri påstått at "den forsterkeren er ikke musikalsk". Her er linken til min post:
Forsterkere - Forsterkere. Hva gjelder?
Verden er dessverre meget kompleks i lydens rike. Det er rett og slett veldig mange faktorer som spiller inn samtidig, og dermed vanskelig å gjøre enkle analyser. Undertegnede under seg som deg. Min erfaring så langt er at rommet må være nogenlunde kontrollert i tidsdomentet (refleksjoner), hvis...
www.hifisentralen.no
Jeg skrev om tilbakekobling og brukte Dan D'Agostino Momentum forsterkeren som et eksempel på en klasse AB forsterker som helt tydelig har masse overharmonisk forvrengning og generelt tvilsomme måledata. John Atkinson var ikke helt overbevist han heller selv om han som vanlig avslutter med noen pene ord.
Om selve forsterkeren er "musikalsk" får være opp til andre å vurdere som faktisk har lyttet til hva den serverer av lyd.
Selv slår jeg meg til ro med at jeg ikke ville hatt en forsterker med slike måledata om jeg hadde fått den gratis.
Tar gjerne i mot et par slike gratis jegHar aldri påstått at "den forsterkeren er ikke musikalsk". Her er linken til min post:
Forsterkere - Forsterkere. Hva gjelder?
Verden er dessverre meget kompleks i lydens rike. Det er rett og slett veldig mange faktorer som spiller inn samtidig, og dermed vanskelig å gjøre enkle analyser. Undertegnede under seg som deg. Min erfaring så langt er at rommet må være nogenlunde kontrollert i tidsdomentet (refleksjoner), hvis...
www.hifisentralen.no
Jeg skrev om tilbakekobling og brukte Dan D'Agostino Momentum forsterkeren som et eksempel på en klasse AB forsterker som helt tydelig har masse overharmonisk forvrengning og generelt tvilsomme måledata. John Atkinson var ikke helt overbevist han heller selv om han som vanlig avslutter med noen pene ord.
Om selve forsterkeren er "musikalsk" får være opp til andre å vurdere som faktisk har lyttet til hva den serverer av lyd.
Selv slår jeg meg til ro med at jeg ikke ville hatt en forsterker med slike måledata om jeg hadde fått den gratis.
Vis vedlegget 692026Er en Dan D'Agostino Momentum i et av de råeste oppsettene i Grenland lydlaug. Har hørt denne ved et par anledninger og masse forvrengning var ikke akkurat hva jeg satt og tenkte på. Låt meget bra det, selv om den ikke passer inn i min tilnærming til lyd. Min lommebok og sju stk passer meget dårlig sammen.Sist redigert:Forvrengning eller ikke. Slike diskusjoner handler mer om retorikk for å bygge oppunder egne produkter og meninger.
Noen av de mest legendariske forsterkere var på hver sin side angående forvrengning, og begge er attraktive so musikk formidlere.
Hadde lommeboken vert fyldig nok ville jeg ikke hatt problem med å valgt den med mest forvrengning.
THE FAILURE OF HIGH FIDELITY
Transistors: Around 1980, two extraordinary solid-state amplifiers appeared in the high-end audio market. John Iverson offered the Electro Research A-75 and Andy Rappaport offered the Rappaport AMP-1. Both of these were 40-volt (75 watt per channel) amplifiers with temperature tradeoffs in their design. The A-75 had a noisy fan and the AMP-1 ran egg-frying hot. And these amplifiers changed the picture of hifi by presenting a musical signal with more range, more detail, more texture, more space, and more music than the previous generation of top tube amplifiers. These two amplifiers were an interesting contrast in design and measurement. The A-75 was a high-feedback design with something like 0.0005% THD while the AMP-1 was a no-feedback design with 0.5% THD at half-power in the high frequency range. Both amps, however, were articulate in their reproduction of music. Mark Levinson made some superlative solid-state amplifiers, but not in this league. And Jim Bongiorno offered the Sumo amplifiers which were. Russ Sherwood has continued improving John Iverson's designs to make the Eagle 11 amplifiers in my living room
Har ikke hørt den selv, men det sies at bakgrunnsstøyen på AMP-1 var øredøvende. NFB reduserer ikke bare THD, men også støy. Eneste hørbare forskjell på Hypex NCore NC400 og UcD400 er at støygulvet er mye lavere. Den tekniske forskjellen er ca 25 dB mer NFB.
Så da, øredøvende altså? som i 103 dB/1m?
Må innrømme at mine 54 år gamle ører ikke hørte noe støy fra UCD MP34, Min Sugden klasse A suser ganske mye mer. Men dette er for meg ganske uvesentlig for min lytteopplevelse.
Hvis forskjellen på NCore NC400 og UcD400 er støygulv, så velger jeg den billigere UCD400 uten tvilIIkke33206
Gjest
Er det ikke typisk:
"På bakgrunn av måledata....."
"....men har ikke hørt den."
Det hører med til historien at vi subjektivister og MAMA-freaks (Make Audio Magic Again), mener å oppleve at feedback (NFB) fjerner liv, dynamikk og "ekthet" fra gjengivelsen.
Feilaktig, selvsagt, men dog.Ha et edruelig forhold til måledata og lytte etter hva man liker. Fortsatt er det overlegent mest dynamiske oppsettet jeg har hørt, med forsterkere med mye tilbakekobling.
Edit: ikke mitt eget, har litt for deigete høyttalere.Sist redigert:
Nå kan man jo ikke se NFB ( uten å måle), men er dette noe som oppleves med en gang man vet at det er en passe dose NFB i bruk..
Skal ikke sette i gang noen nye runder med dette diskusjonsclusteret, bare si at jeg ofte har opplevd motsatt; dvs. at det har vært forsterkere jeg virkelig har falt for, som jeg senere oppdager er bygget uten global feedback.Nå kan man jo ikke se NFB ( uten å måle), men er dette noe som oppleves med en gang man vet at det er en passe dose NFB i bruk..
Det sagt, jeg digger forsterkere med feedback, også, jeg.
Man skal ikke undervurdere betydningen av støy, imo. Subbene mine har noe UcD forsterkere - og selv gjennom lav-sensitive subber hører man noe white noise.
Forskjellen på UcD og Ncore er støy, men det er ikke til å kimse av.
Forskjellen på Ncore og Crown cdi som jeg bruker nå er også hovedsakelig støy, til tross for enorme forskjeller i måledata.Det jeg har hørt av Hypex er at der frarøves instrumentet egenlyd, timbre. Dette var svært tydelig spesielt på fioliner.
Den feilen er så alvorlig at for meg er det uaktuelt å bruke utstyr med en slik karakter.
@AsbjørnSå da, øredøvende altså? som i 103 dB/1m?
@Håkon_Rognlien
Klasse D( Pulse Width Modulation) og DSD/SACD( Pulse Density Modulation—kjent som 1-bit audio ), begge måler veldig bra. DSD/Direct Stream Digital formatet kan ha et dynamikkområde som strekker seg til 120 dB og en frekvensrespons til over 100 kHz, formatet har bedre teknisk data/målinger en cd/Redbook.
Så mener Asbjørn SACD(DSD) er bare tull selv om han ikke kan teste/format på sitt eget system da hans DEQX v5 kun støtter 24bit/96hz signal ut....Hvis man konkluderer lyd ut i fra målinger blir det jo litt rart å fornekte noe ut i fra gode målinger og kan man ikke teste i eget system blir det jo enda merkeligere, eller tar jeg feil?
Hører fint forskjell på UcD 180 og 400 (med spenningsregulatorer) vs Ncore. Helt klart renere lydbildet uten artifakter som UcD har noe av og det er svartere bakgrunn som igjen gir bedre dybefølelse hvis bufferen og implenteringen er virkelig god med Ncore. UcD er dog fin til bassbruk, men ikke noe high-end oppover i frekvens IMO.
Tull og tøys, det som frarøver egenlyd kan her være mikrofonen som er brukt til opptak. Det er store forskjeller på mikrofoner og lyden som blir generert av disse!
Hvis man bruker en forsterker eller høyttaler til å reprodusere egenlyd fra et instrument så vil jeg si at den enheten har en betydelig feil.
Svært usannsynlig at det er brukt samme mikrofon på alle opptak, og på samme opptatt har instrumenter sin genuine egenlyd på annen elektronikk men ikke på Hypex
Det jeg forundrer meg veldig mye her generelt, er hvor mye fokus det er på mikro og nano detaljer nærmest på atomisk nivå. Og glemmer helt ting som faktisk er helt avgjørende for å få god lyd, nemlig mikrofoner og opptaket.
Jeg hører godt egenlyd i instrumenter, selv med klasse D og Hypex og har vel aldri hørt det så godt som jeg gjør det akkurat nå i eget anlegg.
LP og RIAA er noe helt annet, bare for å avklare det med en gang.
- Ble medlem
- 26.02.2013
- Innlegg
- 3.667
- Antall liker
- 3.384
Jeg sier ikke at opplevelsen din er ikke er riktig. Men jeg tenker ofte når jeg leser slike observasjoner at under miksesituasjon av elektonisk instrumentering er en populær teknikk for å gi instrumenter og stemmer mer kropp og fylde å legge til et lett slør av forvregning. Enten på enkeltinstrumetner, eller et bredere frekvenspekter i miksen.
Dette er også grunnen til at jeg tor mange ville fått seg en ahaopplevelse om de fikk lekte litt med digitale verktøy som benyttes under miksing og mastering på stereoanlegget. Mindre relevant for klassisk musikk dog.^^ En bruker vel samme opptak når det sammenlignes?
I min verden er ikke dette på mikro eller nano nivå. Naturtro bare og ikke vanskeligere enn som så. Ikke noe glatt, polert.
Men noen har sikkert fokus på andre ting som knyttneve slag i mellomgulvet etc.
Jeg tenker på utstyret man bruker til å spille av med, der det fokuseres på atomnivå.. Jeg snakket ikke om fokuset på musikken.
For egen del så bruker jeg ikke bare en sang eller et album, men gjerne et knippe forskjellige sanger som referanse. Alt fra metall til akustisk instrumental, til og med noe electronica..
Motsatt opplevelse her på La Scala! får mer trykk og driv med Unison Unico Primo på 80W klasse a/b kontra Gato dia-400s 400W klasse D så er vel matching som gjelderDet begynner å bli mange innlegg siden nå, men jeg har hatt gående som en slags spin-off ut fra denne tråden om å forfølge @Håkon_Rognlien sin påstand om at klasse D og/eller høy dempefaktor på enkle laster ikke får det til å svinge og vil låte kjedelig.
Siden jeg nylig har kjøpt meg et par Monopulse Model A og fra før har en Vera Audio P150/600 RS har det jo vært en ypperlig anledning til å teste dette ut ved en lyttesammenligning. Foruten diskusjonen i denne tråden er det spesielt dette avsnittet fra Håkon sin omtale av Monopulse Model A som har inspirert meg til dette forsøket, og jeg har vært spent på om jeg også vil erfare det samme med Vera på Monopulse som Håkon gjorde med Spec:
Vis vedlegget 688654
Samtidig har jeg hatt i bakhodet at Vera Audio er basert på et forsterkerprinsipp der lasten ikke skal ha noen betydning for gjengivelsen.
Rett før jul fikk jeg napp på en Rega Brio-R på brukten, men Monopulse kom ikke i hus før på nyåret så det er ikke før de siste dagene at jeg har fått testa dette skikkelig. Så hva fant jeg ut da?
Siden Rega Brio-R var først på plass hadde jeg allerede spilt med denne i noen dager på Spendor SP100R før Monopulse kom i hus. En faktor som skapte litt dårlige arbeidsforhold var at signalet ut fra AMR DP-777 SE (dac og pre) ble for sterkt for linjeinngangen til Brio-R, så jeg måtte dempe signalet fra DP-777 SE en del hakk. Likevel klarte Brio-R seg overraskende bra også med de store kassehøyttalerne. Ikke en kombo jeg ville hatt permanent, men nå var det jo heller ikke poenget her da. Spørsmålet var om den med sin PRaT-appell ville bringe fram mer liv og lekenhet i de lettdrevne Monopulse enn Vera.
Jeg lot Brio-R få noen dager sammen med Monopulse for å bli kjent med det nye lydbildet før jeg gikk mer konsentrert til verks. Etter å ha vært gjennom flere ulike sjangre med Brio-R var det tid for å koble om til Vera. Siden det først og fremst var rytmikk og liv jeg var ute etter å sammenligne hadde jeg gjort et musikalsk pitstop ved Rage Against the Machine rett før jeg kobla om. For er det noe som rett og slett ikke skal låte kjedelig, er det Rage Against the Machine.
Så kom sjokket. Allerede fra første sekund i låta "Take the Power Back" når stortromma sparker det hele i gang hørte jeg at dette var noe helt annet. Snert, attakk! Bassen ble både strammere og mer kraftfull. Lydbildet ble større. Med Brio-R var lydbildet veldig behagelig og innbydende, men det ble rett og slett litt tamt for Rage Against the Machine. Nå våkna det for alvor til live! Da ferden gikk videre til signaturlåta "Killing in the Name" og låta bygde seg opp til høydepunktet "Fuck you, I won't do what you tell me!" ble jeg klar over at jeg faktisk satt og sang med! Hva i huleste? Jeg hadde jo nettopp hørt på den samme låta med Brio-R, men nå klarte jeg ikke å la være å synge med! Ikke klarte jeg å sitte stille heller! Den illsinte stemninga i denne protestsangen mot politiets brutalitet hadde Vera ingen problemer med å formidle.
Allerede da hadde jeg jo egentlig fått svaret på om klasse D og/eller høy dempefaktor på enkle laster får det til å svinge, men jeg ga meg ikke med dette. Etter å ha hørt hvordan bassen ble både strammere og mer kraftfull bar det sporenstreks over på Satyricons "Die by My Hand". Denne kraftfulle låta spilte med en enorm brutalitet i bassen på Spendor SP100R og subbene, men på Monopulse hadde det ikke vært noen suksess. Det var med Brio-R. Med Vera ble det noe helt annet! Brutaliteten i bassen var tilbake, og jeg som nettopp hadde avskrevet Monopulse på denne låta! Det låt nesten like brutalt som med Spendor SP100R og subbene, men bare nesten. Noe annet ville vel vært naturstridig, for noe må vel membranareal ha å si også. Likevel så kunne jeg nå kjenne igjen lydbildet som jeg var vant med fra Spendor SP100R og subbene, og jeg kom til å tenke på forklaringen om at Vera Audio er basert på et forsterkerprinsipp der lasten ikke skal ha noen betydning for gjengivelsen. Var det dette jeg fikk erfare nå? Selvsagt er jo Monopulse Model A en helt annen høyttaler enn Spendor SP100R, men det slo meg likevel hvor likt det låt.
Jeg kunne fint ha gitt meg der, men jeg måtte selvsagt ut på en liten rundreise i andre musikksjangre også. Mark Knopfler, Bugge Wesseltoft, Brendan Perry og Dead Can Dance, Folk & Røvere, Madrugada, Peter Murphy, ZZ Top. Ingen antydning til at det låt kjedelig her. Jeg fikk bare lyst til å høre mer! Så på med noe britisk skranglerock fra åttitallet da! Skeletal Family sin låt "Promised Land" har et utrolig driv, og selv om det ikke er den beste produksjonen begynte foten å gå. The Sisters of Mercy sin låt "Marian" er langt roligere, men har likevel en groove i seg som kan være uimotståelig om den treffer. Den traff så absolutt!
Som en avslutning på den musikalske rundreisen gjorde jeg et lengre stopp ved to album som jeg har spilt i årevis og kjenner ut og inn. Først var det tid for den svenske folkemusikkgruppa Hedningarna og deres album Trä. Selve lakmustesten på det albumet er låta med det artige navnet "Pornopolka". Her skal det svinge og drive fra første sekund, ellers er noe alvorlig galt et sted. Vel, pornopolkaen innfridde til de grader! Så var det tid for Gotan Project og albumet Lunático, deres mest gjennomførte album etter min mening. Allerede fra åpningslåta "Amor Porteño" hørte jeg at dette var nødt å bli bra. Da bassgroovet i låta "Mi Confesión" satte i gang kjentes det som om golvet gynga (det er betonggolv hos meg så det er selvsagt ikke mulig). Her svinga det så til de grader! Låta "La Vigüela" har jeg faktisk hørt ganske så kjedelig gjengitt på annet utstyr, men overhodet ikke antydning til det nå.
Beklager Håkon, men jeg får rett og slett ikke min Vera til å låte kjedelig! Nå har jeg prøvd tre ganger, men for hver gang så ender jeg bare opp med å kose meg med musikk
Og som om ikke dette var nok så har jeg enda en beretning å komme med. Da jeg var ferdig med den musikalske rundreisen satte jeg på noe som var ment å skulle være bakgrunnsmusikk mens jeg gikk rundt i kåken og gjorde litt andre ting. Men det gikk ikke lenge før jeg rusha tilbake til sweet spot, for jeg bare måtte høre det riffet og det groovet i sweet spot! Og dette var for øvrig noe såpass lugubert som et undergrunns-doom metalband. De kaller seg for Abyssic, og jeg ble kjent med disse for noen år siden under en konsert på en lokal klubbscene. Gjengivelsen som jeg har nå med Monopulse er rett og slett noe av det råeste jeg har hørt. Doom metal! Med Monopulse og Vera Audio! Hvem skulle ha trodd det?
Det sier nok ganske mye om Monopulse også det, så det kommer en del blomsterspråk fra meg om denne høyttaleren også. Men det sparer jeg til min egen tråd. Og Mr. Allan Hendry skal også få en mail fra meg med blomsterspråk for den fantastiske høyttaleren han har konstruert. Da må jeg nok fram med engelsk-ordboka og leite etter de rette superlativene
Amason: Det er det da bestandig. Og her er hele poenget med prinsippkrigen som foregår både i denne tråden og andre forsterkertråder- som det bestandig har vært: Du kan ha en tiårig 30W klasse A stående som entydig gruser en hvilken som helst ny Klasse D- samme hvor kraftig den måtte være- på samme høyttaler. Og på hundre andre også. Med alt av materiale. Hva du får ut av den er ene og alene avhengig av hva du kombinerer den med. Og ikke minst HVOR du setter den til å jobbe. Og HVA du søker av den. Intet prinsipp er entydig perfekt for alt og alle 100% av tiden. Men bruker du derimot de forskjellige typene DER DE GJØR EN POSITIV FORSKJELL..det er noe HELT annet..Som Håkon også var inne på her oppe...Det er en av fordelene med å ha to forskjellige prinsipper tilgjengelig i en og samme boksen- valgbare med et knappetrykk. Men det betyr også at man blir mer enn klar over styrker og svakheter relatert til dem og deres presentasjon i alle situasjoner. Fordi man samtidig slipper å velge mellom type A ELLER type B.
Nå skal jeg innrømme at det ikke er alle som har den fordelen jeg beskrev her oppe. Uten å samtidig sitte på flere bokser. Men det er hevet over enhver tvil at jo høyere opp i frekvens man kommer, desto mer binær blir lyden i en klasse D. Den har rett og slett ikke den ekthet og jevnhet de mer konvensjonelle typene A og AB har. Men i subforsterkere..fullstendig genialt!! Høy effekt, god kontroll, høy dempefaktor. Og liten størrelse. Det betyr at eventuelle akustiske internproblemer med suben kan remedieres ENDA bedre. Fordi det både er plass og ressurser til å gjøre dette ved bruk av Klasse D. En mer komvensjonell amp der tar mer plass, utvikler mer varme og er mindre stabil.. Bass er heller ikke retningsbestemt på samme måte, så en Klasse D gjør "mindre skade" når den blir brukt som diktator til et større element hvis soniske potensiale er direkte avhengig av både den kontrollen, elementets fysiske konstruksjon og de akustiske særegenhetene i kabinett og omgivelser. Hvis total igjen kan kontrolleres med subens innstillinger.Sist redigert:
Du snakker veldig om at du har en integrert forsterker som veksler imellom klasse A og D med er knappetrykk? Fint om du legger ut en link av den for personlig har jeg aldri hørt om det.
Det er to vidt forskjellige måter det forsterkes på, der den ene er mer effektiv enn den andre.
Tviler ikke på at du hører forskjell, og at den er så tydelig som du forklarer. Jeg er litt interessert i å forstå bedre hvorfor. Jeg har under lagt ved Hypex sine egne målinger for UCD 400 HG og 400 Ncore. Den første grafen viser forvrengning Ncore starter på 0.01 og flater ut på 0.0005
Deretter kommer UCD utgaven (har bare for en frekvens, men andre grafer viser at dette er frekvensuavhengig), starter på 0.02 og flater ut på 0.005:
Altså er forskjellen typisk en dekade i favør Ncore. Men nå er disse tallene meget lave i utgangspunktet, og jeg vil tro at høyttalere har langt større forvrengning, slik at dette egentlig bare er en akademisk øvelse, eller? Forklarer dette virkelig de store subjektive forskjellene på Ncore og UCD?
Vel, det var ordet som ble brukt av den som hadde hørt den - «deafening». Vedkommende karakteriserte den også som en mislykket konstruksjon. Det var et innlegg på et diskusjonsforum på nett, så jeg kan ikke gå god for sannhetsgehalten.Så da, øredøvende altså? som i 103 dB/1m?
Poenget er uansett at NFB også påvirker -N, ikke bare THD.
Du är själva definitionen av arrogant, Auditor.
Hvem eller hva er det du viser til her? Hvis det var min kommentar om UcD400HG vs NCore NC400 har jeg begge deler hjemme og har sammenlignet dem ganske nøye. Jeg vet godt hvordan de måler, men ble litt overrasket over hvor små hørbare forskjeller det var mellom dem, med støygulvet som mest åpenbare forskjell.
Jeg ser at Orso opplever større forskjeller i diskantgjengivelsen enn hva jeg gjorde. Uansett, jeg har satt NCore på alle forovervendte elementer og UcD bare på de bakovervendte bassene.
Imøtekommende som alltid.Pparafinoksen
Gjest
Hvis det er de noe spesielle personvernholdningene dine som gjør at du unnlater å svare, så får du heller si det er det som er grunnen. De derre arrogante bullshit-greiene dine kan du fint droppe.
Har lest det flere ganger uten at det henger helt sammen for min del.
En klasse A har teoretisk 50% effektivitet, AB oppe i 80% og D 100%. Det er teoretisk, i praksis så er disse tallene litt lavere. Resten går bort i varme. Fordelen med klasse D er at den opererer likt uavhengig av frekvens da det er samme amplitude og forskjell på puls modulasjon, i klasse A og AB så er det frekvensforsterkning også likt gain som medfører endel ting som ikke trenger å være positivt. Alle har sine fordeler og ulemper, men det du skriver om er matching og ikke akkurat noe som har med den spesifikke klassen å gjøre.
I realiteten så spiller en høyttaler like høyt med 10w uavhengig om det er klasse A, AB eller D. Fordelen med D er at den bruker bare 12W for å få samme effekten ut til høyttalerne sammenlignet med en A som er oppe i MINST 20W og kan være nærmere 40-50W også på strømforbruk. Når man starter å komme på 200W, da er regnestykket mer interessant og krav til trafo på en Klasse A bør da ligge på minst 500KVA.
Så det du skriver henger ikke helt på greip må sies. Du har vel dine erfaringer, men de stemmer ikke helt overens med alle sin erfaring! De fleste her inne som bruker klasse D har vært igjennom både A og AB, men holder seg til D nå. Hvorfor tror du det er tilfelle? Tror du virkelig at alle nedgraderer når de kjøper noe nytt? De fleste oppgraderer når de skal ha noe nytt, så det er sagt.
Å skrive i masse CAPS hjelper ikke alt for mye, oppleves bare som skrikende og irriterende. Å bare slenge ut dritt om alt mulig hjelper heller ikke på hvis du vil at folk skal ta deg seriøst.
De er ikke veldig store, men greit hørbare. Både IMD forvrengning, THD+N og THD vs frekvens kan virke å være over den hørbare terskelen med UcD. Forvrengningen med UcD stiger dessuten fort med mer effekt. Spesielt UcD 180 har ikke så mye å rutte med. Mener watten er oppgitt som dynamisk og ikke kontinuerlig. NC400 er forresten heller ikke spesielt kraftig.
Høyttalere og akustikk betyr definitivt mye mer enn disse forskjellene. Samtidig blir gjerne forvrengning fra elektronikk mer hørbart når disse to holder høyere kvalitet, og selv ønsker jeg ikke å dra med hørbar forvrengning i starten.IIkke33206
Gjest
Nei, det var ikke deg denne gangen.Jeg leser denne tråden som at de lærde mener at Vera effekttrinn (eller liknende klasse D) er den ultimate og universelle løsningen for alle hvis man kun er opptatt av lyd (ikke utseende eller annet føleri), siden disse måler overlegent best?
Jeg har selv begrenset erfaring med klasse D effekttrinn, annet enn i subwoofere (REL No.25 og REL 212) hvor de åpenbart gjør jobben godt.
Jeg er ikke spydig og kun oppriktig interessert i hva dere mener.
Jeg får tidvis følelsen av at denne argumentasjonen er litt vel ensidig og bikker over mot reklame for egne produkter, fordi man enten selv har de hjemme og liker de godt eller selger produktet.
Dere som har funnet den hellige gral i Vera eller liknende: Har vi nå kommet til et veiskille som er så revolusjonerende at alle andre effekttrinn plutselig er "dårligere" og bortkastede penger hvis man kun er opptatt at målbar lydkvalitet?
Ville dere feks uten å nøle valgt Vera fremfor mitt effekttrinn Burmester 909 Mk5 basert på ytelser, eller har dere noe positivt å si om å ha parkert en 909 i stua hvis man ser bort fra tullete priser og blingbling-faktor?
For egen del blir sammenlikningen av disse produktene litt som å sammenlikne en moderne el-bil med målbart bedre ytelser med en sinna V8er med et par turboer.
El-bilen kan gjøre det best på stort sett alle målinger og til en langt lavere pris, men det kunne likevel ikke falle meg inn å bytte inn litt over 700 sinna bensinhester. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…