MQA har jeg også store prinsipielle motforestillinger mot (det er et lossy komprimert format, helt unødvendig), men hvis Tidal insisterer på å servere noe slikt konverteres det i Roon før det sendes videre til DEQX. Jeg ser ikke noe stort poeng i å betale ekstra for 24/192 eller DXD. Når jeg en sjelden gang har lastet ned noe slikt konverterer jeg det til 24/96 med SoX og lagrer på harddisk heller enn å gjøre konverteringen «on the fly» ved avspilling.
Husk at 24/96 uten problemer formidler frekvenser opp til 48 kHz med 144 dB dynamikk hele veien opp. Mine middelaldrende ører henger kanskje med til 16 kHz. Regnet fra 0 dBFS ved 120 dB SPL (og øyeblikkelig hørselsskade) er formatet i stand til å gjengi detaljer ned til et støygulv ved -24 dB SPL i rommet. Støygulvet i rommet er ca 30 dB på en stille kveld. Hvordan skulle det bli noen flaskehals?
DAC’en i DEQX er ikke state of the art lenger, nei. Som nevnt er den litt for sårbar for jitter og den støyer litt for mye. Den gir vel ca 19 bits oppløsning ut, eller 116 dB SINAD. Men det er jo ikke nødvendig å legge 30 dB gain i effektforsterkerne heller. Noe av det mest undervurderte i hifi er riktig gainstruktur i avspillingskjeden. Måten å håndtere det på er å sette max utgangsnivå i DEQX for å få best mulig SNR der, og skaffe effektforsterkere med lavest mulig gain.
Apropos effektforsterkere: Hvor mange vet du om som gir 19 bits oppløsning og 116 dB SINAD ved normale lyttenivåer? Støygulvet ut av høyttalerne vil nesten alltid settes av effektforsterkerne. Benchmark AHB2 (klasse A/AB/H) er state of the art med ca 113 dB ved 5 W ut. Det tilsvarer 18,5 bits oppløsning. Jeg vet ikke om så veldig mange andre effektforsterkere enn Armands og min Bifrôst-prototype som er i stand til å matche oppløsningen fra en såpass medioker DAC som DEQX’en vitterlig er. Armand greide vel å presse støygulvet i den såpass langt ned at vi var like over 20 bits. I en effektforsterker.
Den reelle oppløsningen som når frem til ørene er egentlig bestemt av støygulvet i rommet. Hos meg er det ganske stille på kveldstid, så jeg har kanskje 30 dB SPL bakgrunnsstøy. Oppover er smerteterskelen ved 120 dB en nokså absolutt grense. Jeg spiller sjelden så høyt, men la gå. Da er det 90 dB fra topp til bunn, eller 14,7 bits oppløsning, levert til ører som kanskje greier 16 kHz på en god dag (men sannsynligvis ikke så mye mer enn 12). Det tilsvarer 24-32 kHz samplerate i mottakerenden, kanskje 40-42 kHz for en ungdom med perfekt hørsel. De som definerte Red Book CD som 16 bits/44,1 kHz PCM hadde tenkt.
Du må gjerne skrive om flaskehalser, men jeg tror kanskje jeg vet bedre hvor i kjeden de sitter enn hva du gjør. Og hvis du vet om en bedre DSP-plattform enn DEQX for hva jeg forsøker å gjøre er jeg lutter øre.
Ikke undervurder MP3, forresten. Intern datarepresentasjon der er 32 bits floating point, og potensielt langt høyere oppløsning enn noen vanlige fixed point hi-rez formater.
audio engineering, Audiophile Myths, comparison, high definition, high end, hydrogenaudio, lossy compression, MP3, tweaking, the best MP3, WavPack
marlene-d.blogspot.com