Skal sprette en 2012 Aspi Cabernet Sauvignon fra Savalan-dalen i Aserbajdsjan, til hjortesteken som står på kveldens meny.
Prøvde denne første gang da jeg var på middag hjemme hos noen bekjente i Baku i 2015. En usedvanlig hyggelig kveld hvor våre verter også var veldig ivrige på å fortelle om vinens lange historie i landet og forsøkene på å løfte kvaliteten til internasjonalt nivå. Inklusive med hjelp av de beste italienske eksperter som hyres kunne for petrodollars.
Var positivt overrasket da, men husker jeg tenkte mer kompleksitet enn balanse. Mulig bare innbilning, for vi så ut på oljebrønnene ute i det kaspiske hav fra takterrassen denne varme augustkvelden, men mente vel det var mer enn et hint av petroleum også.
Uansett, endte opp med å skryte litt i overkant, som man gjerne gjør på besøk. Kveldens flaske fikk jeg til jul 2019 da vår bekjente i Baku var innom her og han husket mine godord om vinen.
Er nok ingen grunn til å være overvettes bekymret verken i Bordeaux, Rioja eller Toscana over denne aserbajdsjanske røveren, men jeg ser minst like mye frem til å åpne denne som en toppvin fra disse regionene.
Min bekjent i Baku skulle egentlig ha vært innom for et møte nå i januar. Det blir det jo ikke noe av på grunn av korona. I stedet blir det middag på Zoom og samme vin i glasset både her og der.
Vin handler jo også om å lagre minner på flaske. Minner om sted og natur, vær og vind, mennesker og miljø.
Det gledes alt før den er satt til lufting.