Endelig noen motstemmer.
Ekspertene peker på at smittetiltakene fører til store konsekvenser, usikkerhet, fare for svekket tillit – og at vi skulle vært bedre rustet og må lære av det.
www.vg.no
MEDISIN-EKSPERTEN:
Mette Kalager, professor i medisin ved Universitetet i Oslo, mener det er fint at smittetiltakene er spisset mot områder der risikoen er størst. Det er likevel noe uklart for henne hva som er strategien nå:
– Er det å redusere død, er det å redusere sykdom eller redusere smitte? Dette hører sammen, men vil kreve ulike tiltak og ha ulike konsekvenser for befolkningen. Derfor savner jeg en redegjørelse fra myndighetene der de veier fordeler av å stenge ned; for eksempel hvor mye lidelse og død har vi unngått, versus ulemper; som for eksempel hvor mye lidelse og eventuell død har vi hatt som følge av tiltakene, sier Kalager.
Jeg er redd for at vektskålen tipper mot at vi gjør mer skade enn gagn i vår håndtering av pandemien, sier Kalager
Hun mener at regjeringen utover i pandemien burde brukt fagfolk utenfor FHI og Helsedirektoratet.
– Det kunne føre til en bedre dialog og diskusjon om hvordan vi skulle styrke helsevesenet og intensivkapasiteten, fått bedre dialog med kommunal helsetjeneste, fått signaler om hvordan unge sliter og utfordringer med psykisk helse. Ikke minst, tror jeg det er viktig for å finne den beste balansen mellom smitteverntiltak og hensynet til folkehelsen, det krever gode og aktive diskusjoner. Det er ikke opplagt hva som er den beste balansen.
Barneombud Inga Bejer Engh er glad for økt oppmerksomhet mot de alvorlige negative konsekvensene tiltakene har for barnas læringsutbytte og psykiske helse.
– Jeg er samtidig alvorlig bekymret for det vi nå hører om økt pågang til de psykiske helsetjenestene for barn. Regjeringen er nødt til å sette inn kompenserende tiltak slik at det er et hjelpetilbud til alle som trenger det. Det haster. Vi må også å få på plass kompenserende tiltak for de elevene som har hatt et læringstap dette året. Ellers er jeg redd frafallet kan bli stort, sier Bejer Engh.
– Det er også bekymringsfullt at det har tatt lang tid å få offentlige tjenester tilbake til normalt nivå, etter den første nedstengningen. Det er alvorlig fordi det fører til et dårligere tilbud for dem som trenger støtte og hjelp. Kostnadene for sårbare barn og unge har derfor vært større enn det som var nødvendig.
Barn og unge betaler i for stor grad prisen for tiltakene. Vi ser en betydelig forverring av livskvalitet og psykisk helse hos barn og unge. Vi har også en sterk bekymring for at det økte stresset fører til større risiko for omsorgssvikt og vold i familier som også hadde vanskeligheter før pandemien, sier Trommald.
Lill Sverresdatter Larsen, lederen i Norsk Sykepleierforbund med doktorgrad i sykepleie, mener corona-strategien har vist seg effektiv, men at dårlig testkapasitet, manglende isolering av smittede og ressursknapphet i helsetjenesten har skapt problemer.
Hun sier at tiltakene har ført til at særlig barn og unge, utviklingshemmede, alvorlig psykisk syke og eldre har måttet leve under uforholdsmessig stor belastning og utrygghet.
Marit Hermansen, president i Legeforeningen, sier at de støtter dagens strategi, men kaller corona en varslet katastrofe. Hun sier at Norge både kunne og burde vært bedre rustet, og at mangelen på beredskap førte til at vi måtte stenge ned samfunnet.
Hun peker også på at vaksineringen av helsepersonell går for sakte.
– Å prioritere utsatt helsepersonell handler om forsvarlighet, beskyttelse og trygghet samtidig som det er viktig av kapasitetshensyn, sier Hermansen.
– De er blitt frarøvet muligheter for sosialisering, med fare for forverring av deres mentale helse som resultat, sier Larsen.
Hun sier at usikkerheten og uforutsigbarheten tiltakene medfører er problematisk, og at det kan påvirke tilliten til myndighetene.
Hans Petter Graver, jusprofessor ved Det juridiske fakultet i Oslo, sier at tiltakene avviker fra den måten vi ellers håndterer risiko og kalkulerer kost-nytte.
– Under pandemien handler og begrunner myndighetene tiltakene hele tiden ut fra verstefallsanalyser, for eksempel når det gjelder smittefaren ved nye virusvarianter og konsekvenser for helsevesenet av mindre inngripende tiltak. Slik tenker vi ikke ellers, for eksempel når vi skal redusere ulykker i trafikken eller beskytte naturen mot inngrep eller belastninger.
Samtidig kalkuleres fordelene på en helt annen måte enn vi ellers gjør på helseområdet når vi skal prioritere medisinsk behandling for å redde liv, sier Graver.
Konsekvensene blir at tiltak for å bekjempe pandemien lett blir overordnet alle andre hensyn og rettigheter, som forsamlingsfriheten, retten til familieliv og privatliv og barn og unges rett til ikke å lide overlast.
Han mener regjeringen kunne vært mer åpne for å involvere de som blir berørt av tiltakene i utviklingen av tiltakene.
– I stedet trekker de på at samfunnet fungerer godt med en høy grad av tillit mellom folk og mellom myndigheter og befolkning. Dette lar seg gjøre en stund, men det er en fare for at fundamentet svekkes over tid.
Torfinn Harding, økonomiprofessor ved Universitetet i Stavanger, sier det synes som om potensielle helseeffekter av corona prioriteres ekstremt høy i forhold til andre samfunnshensyn.
– Det mest problematiske er etter mitt syn manglende kunnskap om nytten av ulike smitteverntiltak i å redusere smitte og kostnaden til tiltakene i form av andre hensyn, som effekten på økonomien eller psykisk helse. Uten denne kunnskapen er det vanskelig å gjøre fornuftige avveininger, sier Harding.
Han peker på at myndighetenes kompensasjonsordning bare dekker noen typer tap, som fremstår noe vilkårlig.
Det blir fort slik at tap som er enkle å måle og som bæres av politisk sterke grupper blir kompensert, mens mindre synlige tap blant svakere grupper ikke blir kompensert, sier Harding.
Han sier videre at det er slående at regjeringen i liten grad har gjort analyser og avveininger tilgjengelige, slik at man kan forstå beslutninger som er tatt.
– En bør forsøke å sette tall på hva ting koster og hvilke positive effekter det kan ha for samfunnet.
Og dette er vel omtrent alt av hva vi lavmålere i tråden har poengtert hele tiden...