Har drevet litt gjenbruk på Facebook fra litt av det jeg har skrevet her tidligere. Dette blir vel metametagjenbruk
I dag begynner vi vestlendinger årets vinterferie. En ukes ferie er deilig, men ikke videre imponerende for en som i dag kan starte ferie for resten av livet. Pensjonist fra i dag etter nærmere 36 år i Sjøforsvaret. Kunne fortsatt i 2,5 år til, men det er mye som må gjøres fremover; duer skal mates, rullatoren smøres, og mokkabønner nytes, for ikke å snakke om all fyrstekaken med lunken kaffe som skal presses ned på diverse obskure konditori. Tøffe tak i stillingsbeskrivelsen som pensjonist! Foreløpig har jeg av Pensjonistforbundet fått tildelt et område for mating av duer på Laksevåg, men etter hvert blir det sikkert ledig slik at jeg kan overta en teig rundt Lille Lungegårdsvann i sentrum. Litt lettere for rullatoren der, men også mer utfordrende med matingen da det er mange ender rundt vannet, og de er det som kjent barna som har ansvar for å mate. Kan bli vel kaotisk for en fersk pensjonist, så det er sikkert lurt å høste litt erfaring på Laksevåg først.
Jeg skal spare dere for en lang pompøs utledning om fortreffeligheten ved Forsvaret. Forsvaret er vel på godt og vondt som andre store organisasjoner, men folkene jeg har truffet og jobbet med liker jeg å tenke på som spesiell. I første omgang blir det nå å tilbringe tid hjemme sammen med min kone, og forhåpentligvis får store deler av verdens befolkning snart et stikk eller to i armen slik at vi kan reise litt rundt i verden. Etter hvert begynner jeg sikkert å se meg om etter en passende jobb. Det er bare å ta kontakt hvis du vet om en jobb med særdeles kort arbeidstid, høy grad av fleksibilitet på tilstedeværelse, minimalt med ansvar og lønn som ikke står i forhold til de tre førstnevnte. Hvis dette ikke lykkes, kan jeg sikkert falle tilbake på en tilværelse som diskjockey på Ibiza. Jeg, som Kygo, er jo fra Fana, så hvis jeg velger den retningen i livet, bør alle forutsetninger ligge til rette for at jeg kan vasse i livets gleder mens mammon strømmer over meg i uanstendige mengder.
Eg trokkje fremtiden blir så hakkanes gale