ptb`s vinylverden

[ptb]

Har foretatt en liten "morgentrim" av Jazz-samlingen på vinyl. Se Torget.

 

[ptb]

Det ser ut til at jeg blir den "første" til å mene noe om re-utgivelsen av Svarta Bjørn:

Re-utgivelsen fra 2004 var/er jo behengt med noen minor issues, mens den opprinnelige pressingen fra 2000 etter sigende skulle være bra. Det indikerer jo at masteren er bra og at det er/var pressingen som ikke helt holdt mål på 2004 utgivelsen.

Er dermed noe spent mht denne nye re-utgivelsen.
Platen ble levert for 1 time siden, så jeg har kun sjekket den visuelt foreløpig. Er litt skeptisk da den har samme cat.nr som 2004 utgivelsen (WAY 223 Indigo 887461), men samtidig litt optimistisk da det er helt andre graveringer i Matrix Runout.

Hvordan den låter vil jeg formidlenoen inntrykk av senere i dag.

 

[HasseBasse]

Det bli´r spennende.
Har fået gjort samlingen af KB komplett nu. Fandt de to sidste jeg manglede hos en anden selger på Discogs (Germany), nemlig "Over En By" og "You´d Have To Be Here". Alle er fulstendige perfekte undtagen "You´d Have To Be Here". Den er direkte elendig sammenlignet med alle de andre.
Ingen klarhet, oppløsning. Direkte "dull" i lyden på alle tracks. Undrer mig på, om jeg har fået en veldig dårlig presning af denne.
Vil gerne høre andres mening om denne i forhold til de andre af hendes

 

[ptb]

"You´d Have To Be Here". Den er direkte elendig sammenlignet med alle de andre.
Ingen klarhet, oppløsning. Direkte "dull" i lyden på alle tracks. Undrer mig på, om jeg har fået en veldig dårlig presning af denne.
Vil gerne høre andres mening om denne i forhold til de andre af hendes

Jeg har kun Blå Krukke, Mitt ville hjerte, Spor, Gåte ved gåte og Svarta Bjørn på vinyl. Har ikke brydd meg om å kjøpe de nyere på vinyl.
Men om andre som er innom tråden har den - og i så måte kan si noe, er hjertlig velkommen til det.

 

[Hifisnurr]

Det bli´r spennende.
Har fået gjort samlingen af KB komplett nu. Fandt de to sidste jeg manglede hos en anden selger på Discogs (Germany), nemlig "Over En By" og "You´d Have To Be Here". Alle er fulstendige perfekte undtagen "You´d Have To Be Here". Den er direkte elendig sammenlignet med alle de andre.
Ingen klarhet, oppløsning. Direkte "dull" i lyden på alle tracks. Undrer mig på, om jeg har fået en veldig dårlig presning af denne.
Vil gerne høre andres mening om denne i forhold til de andre af hendes

• Mitt ville hjerte (1987)
• Blå krukke (1989)
• Spor (1991)
• Løsrivelse (1993)
• Gåte ved Gåte (1994
• Månestein (1997)
• Disse platene er vel de beste fra Kari. Hvordan er vinyl versjonene av disse. Siden de låter så bra på CD. Kan vurderes dersom nyutgivelsene holder kvaliteten av de gamle pressingene fra KKV. De bør jo være bedre

 

[HasseBasse]

OK.... mangler stadig et par af de "helt gamle", men har følgende (alle på vinyl) i tilfeldig rekkefølge:

Og Så Kom Resten Av Livet
Reise (live)
Det Vi Har
Ly
Norwegian Mood
Svarta Bjørn
Gåte ved Gåte
Over En By
You´d Have To Be There.

Alle er på Indigo/Strange Ways eller Strange Ways, altså repress.
Alle er fuldstendig perfekte i ethvert henseende.
You´d Have To Be There er den eneste, som i tillegg har et merke bagpå: "ars!, High quality pressing og mastering, Made in Germany, www.ars-music.de"
og det er så den, der lyder helt av H.......E til
Ser på Discogs, at dette er den eneste pressingen af denne, så nok ikke den store idé at købe en annen.

 

[ptb]

^ Det er vel kun Svarta Bjørn av de du nevner som er re-issues.

Alle de øvrige har det ikke vært tidligere utgivelser av - frem til de som nå har blitt re-utgitt.
Løsrivelse finnes (dessverre) ikke på vinyl. Det samme gjelder Månestein.
Blå Krukke, Spor og Mitt ville hjerte - og den første utgaven av Svarta Bjørn ble utgitt m/KKV som label og er gode pressinger. Mitt ex av Gåte ved Gåte er også bra m/unntak av én "pop".

 

[ptb]

Dommen er (u)uklar.
Dvs - i hvertfall slik jeg opplever de 2 utgivelsene mot hverandre, etter å ha hørt gjentakende ganger på noen av sporene. Har kun lyttet med hodetelefoner, og jeg vet at avspilling over høyttalere kan gi utslag man ikke oppfatter med hodetelefoner og vice versa. Tar derfor det forbeholdet.
En ting som her helt på det rene er at det i hvert fall ikke er en re-press. Slik jeg oppfatter ulikhetene vil jeg egentlig mene at det er en re-master .

De rent fysiske ulikhetene først:

Jeg nevnte at det er andre graveringer i runout, men som dere også tydelig ser ut av bildene er run-out også vesentlig større - på den nye utgivelsen. I praksis betyr det at det er tettere mellom rillene på den nye utgaven.

Det stemmer også med noen av de lydmessige ulikhetene der den nye pressingen er mindre volumiøs i bassen, og generelt oppleves som å ha litt "slankere" lydbilde. Jeg synes også den nye pressingen virker litt mer "polert" og avrundet i toppen.

Litt rillestøy er det på begge (den nye er ikke vasket - var for "ivrig" og glemte det i farten), men arter seg litt ulikt. Samtidig har ikke den nye pressingen like "utpreget" fuzz og slibleringstendenser på konkrete korte sekvenser (spes der Kari "drar" på litt) som den gamle utgaven har - men den nye pressingen har svake tendenser til dette på de samme steder den også.

Så, min foreløpige mening (lytting m/hodetelefon) er at dette egentlig ikke var noe klar "seier" til den nye pressingen.

 

[ptb]

Da har jeg brukt litt tid på sammenlikning på hovedanlegget - og ikke hodetelefonanlegget.
Det samsvarer for det meste med lyttingen tidligere i dag, men merket bedre nå at jeg blir litt lurt av at det er nivåforskjeller på pressingene (den gamle pressingen har høyere nivå).
Men den nye pressingen er litt slankere i bunnen (litt mindre volumiøs - uten å være bedre definert eller strammere) hvilket sikkert noen vil hevde er til det bedre, da den gamle pressingen ikke akkurat kan sies å være bassfattig. Den noe mer avrundede/"polerte" toppen gjør seg ikke like gjeldende her, som på hodetelefonanlegget.

Begge pressingene må jo egentlig sies å ha god lydkvalitet - med unntak av de (tross alt få, men litt irriterende) sekvenser med fuzz/siblant på den gamle pressingen).
Edit: Registrerer ingen forskjeller i "rom og perspektiv" (dybde, bredde, plassering) i lydbildet på de 2 pressingene.

 

[ptb]

Et album som har stått på skal-ha listen en stund viste seg plutselig å befinne seg "rett-borti-veien" i et fint eksemplar

 

[bluesbreaker]

Strengt tatt, er det vel bare en EP.
Men fin plate.
"Under The Boardwalk" er jo en av de bedre coverlåtene.
Min er 10 " og jeg synes det er litt skummelt.
Finnes den i 12"?

 

[MrSpock]

Ser ut som en 1,5m høy skive

 

[ptb]

^^Ja, det er en EP, men det ex jeg kjøpte har full LP-størrelse. Canadisk pressing ser det ut til, men fant ikke denne på Discogs.

 

[Hifisnurr]

^^Ja, det er en EP, men det ex jeg kjøpte har full LP-størrelse. Canadisk pressing ser det ut til, men fant ikke denne på Discogs.

En meget sjelden RL Jones skive dette. Lyden er vel som vanlig bra. Geffen eller

 

[ptb]

Kan ikke akkurat klage på lyd- og innspillingskvaliteten på denne . Det er forøvrig Warner.

Som bildet viser - det er mye run-out her. Får vel kanskje ta meg bryet med å registrere den opp på Discgos selvom akkurat det er litt jobb.

 

[ptb]

For evt interesserte kan det nevnes at selger har ennå et ex av Girl at her volcano for salg. Trolig er også det en 12", men det og tilstanden er jeg ikke sikker på.
Prisforlangende er omtrent det 1/2ltr øl koster i butikken.

 

[ptb]

Nytt album ankom i dag:

Vel, nytt er det jo ikke akkurat. Denne pressingen ble utgitt i 2018, mens liveopptaket er fra september 1999 i Royal Albert Hall. Jeg har hatt albumet på CD, og konserten på DVD siden de kom ut, men fant ut at jeg også måtte ha denne på vinyl.

Jeg var på denne konserten i Gøteborg 6 oktober 2000, og blandt konsertopplevelser rager den høyt. Rekken med gjesteartister på denne turneen var lang, og det var vel egentlig en (som for meg) var savnet på den listen - og virkelig ville gjort det komplett.
Historien skal ha det til at Blackmore ble forespurt om å gjesteopptre på én av konsertene - om enn ikke annet enn for å ta den "vanlige" encore - Smoke on the water. Men, jeg mener å huske at han ikke engang svarte på det.

Moro er det jo også at låter fra Glover´s musical-plate The Butterfly Ball and the Grashopper´s Feast ble fremført på denne konserten, og som på den platen - med Dio som vokalist. Når The Butterfly... musikalen ble satt opp live hadde derimot ikke Dio anledning til å delta.

 

[ptb]

De som tidvis er innom denne tråden har neppe unngått å merke seg at jeg har et "snev" av hang til Deep Purple, Rainbow - og ikke minst the Man In Black .

Når jeg samtidig klimprer på- og lager litt (u)lyd) med gitarer og ("tilfeldigvis" som Blackmore en lengre periode) synes en 70s Stratocaster (3 bolt neck, bullet trussrod og stor headstock - for innvidde) i Olympic White med Rosewood fretboard og Tuxedo (sorte knotter og PU-cover) er den "ultimate" Strat-look, falt det seg litt naturlig (for meg) å lage en "kopi" av den Stratocaster´n han hadde som én av sine Master Strat´s på 80-tallet.

Som tidligere vist i tråden fikk jeg i fjor tak i et passende "emne" - og den er nå tilnærmet ferdig - i 2 varianter, på samme måte som Blackmore hadde den - før den måtte settes til side. Årsaken til at den ble satt tilside var at en "vikar" til Blackmore´s faste servicemann trodde scallopperingen på halsen var slitasje - og som en "ekstraservice" slipte halsen ned. Halsen ble da så tynn at Blackmore´s forsøk på å scalloppere den på nytt resulterte i at den ble ubrukbar. Jeg tipper den fyren fikk servert noen saftige gloser.

Nok om det. Her er min "kopi" i versjonen/set-up´n Blackmore hadde fra ca 79 - 85:

Jeg brukte ikke rent få timer i fjor sommer/høst med å scalloppere halsen (det går ut på å slipe ned asymetriske, graderte buer i halsen). Ytterst på hodet er det montert en Strap-lock, noe Blackmore satt på for å i utgangspunktet forvirre Cozy Powell. Og Cozy gnagde fælt på hva - og hvorfor Blackmore hadde satt på den - det måtte jo være en grunn. Samtidig så også andre (journalister) dette, og det ble spekulert masse opp-og-ned om hva- og hvorfor. Når Blackmore hadde montert den, så måtte det jo være en grunn til det. Men, det var kun nok en av Blackmore´s practical Joke´s. Den har selvfølgelig ingen misjon.

PU-valget (som Blackmore - kun Bridge og Neck med et tomt cover i Middle) var ikke like enkelt å kopiere. Blackmore brukte Schecter F500-T. Disse var kjent for å notorisk ruste og legge av etter noen år, og det er mange år siden de gikk ut av produksjon. Det nærmeste det var/er mulig å komme i dag er PU´r fra en tysker som bygger tilnærmet identisk spec - primært for levering til MK-Guitars (som har spesialisert seg på Knopler gitarer. Knpoler brukte også F500-T på et par av sine.

Utover det, s er det ikke så mye mer spesielt - annet enn at Blackmore også brukte (av ukjent årsak) et ´62 plekterbrett i mint farge. Det skiller seg fra de nyere ved at den ene skruen (oppe midt mellom Neck og Middle PU) sitter midt mellom disse. På nyere (se neste bilde) sitter denne skruen nesten rett over Middle PU.

Så er det samme gitaren i 86-87 versjon:

Endringene var ikke større enn at han da hadde satt inn et nytt plekterbrett (hvitt) med OBL-450 Twin Blade PU´r. Det viste seg å være minst like vanskelig å finne slike som det var med de andre. OBL-450 ble laget av ikke ukjente Bill Lawrence som gikk bort for en del år siden. Å finne brukte var bare å glemme. Etter en del googling fant jeg ut at enken og datteren til Bill hadde fortsatt å produsere PU´r etter Bill´s bortgang. De lagde ikke lenger OBL-450, men L45-S som var tett opp til samme spec, men en litt forenklet konstruksjon. Etter litt hyggelig mailkorrespondanse med Becky (enken) var et par PU´r på vei over Altanter´n.

Så var det neste "greie". Blackmore har som oftest benyttet en litt spesiell reim:

Det kunne jo vært litt "gøy" å ha en slik også. Det viste seg å være værre.
Jeg googlet opp-og-ned, forespurte på ulike forum osv - uten å få noe treff. Ikke engang noe tilnærmet likt virket å finnes.

Da konkluderte jeg tilslutt at dette trolig var noe han hadde fått en lærmaker til å lage til seg - og jeg vurderte det samme. Kom i dialog med ei hyggelig jente/dame på nord/vest-landet som er lærmaker, og jo - dette hadde hun lyst til å gjøre.
Da ble det å studere en haug med bilder for å prøve å lage en mal hun kunne jobbe etter. Halv-veis i den prosessen, og etter at jeg hadde laget en mal, fikk jeg en melding om at Blackmore´s reim var produsert av et firma som het Reunion Blues. Problemet var at de hadde lagt ned produksjonen av disse for mange år tilbake - og etter å ha forspurt de om de hadde noen mål/maler, og fått negativ tilbakemelding på det, fant jeg i hvertfall litt flere bilder av disse reimene på nett.

Alle reimene de hadde produsert var håndlaget - og ikke en eneste var lik, så da var det tilbake til "tegnebrettet" igjen og lage en ny mal. Den ble sendt til lærmakeren, og vi ble enige om sånn-og-sånn. Den dukket endelig opp i går, og ble så tilnærmet lik som det går - uten å ha originalen å kopiere etter.
Litt lys i fargen foreløpig, men det går seg til:

Oi... dette ble et vesentlig lengre innlegg enn tiltenkt - og de av dere som har giddet å lese dette har nok fått "overdosen" for en stund, vil jeg tro.
Sånn går det når man er litt, over snittet, engasjert i noe.

 

[soundscape]

Attention to detail - har sansen for det. Ingen grunn til å holde igjen når man koser seg med sine hobbyer.

 

[Karmana]

Jeg bøyer meg i støvet! Fantastisk! Skikkelig imponert

 

[Atlerovik]

De som tidvis er innom denne tråden har neppe unngått å merke seg at jeg har et "snev" av hang til Deep Purple, Rainbow - og ikke minst the Man In Black .

Når jeg samtidig klimprer på- og lager litt (u)lyd) med gitarer og ("tilfeldigvis" som Blackmore en lengre periode) synes en 70s Stratocaster (3 bolt neck, bullet trussrod og stor headstock - for innvidde) i Olympic White med Rosewood fretboard og Tuxedo (sorte knotter og PU-cover) er den "ultimate" Strat-look, falt det seg litt naturlig (for meg) å lage en "kopi" av den Stratocaster´n han hadde som én av sine Master Strat´s på 80-tallet.

Som tidligere vist i tråden fikk jeg i fjor tak i et passende "emne" - og den er nå tilnærmet ferdig - i 2 varianter, på samme måte som Blackmore hadde den - før den måtte settes til side. Årsaken til at den ble satt tilside var at en "vikar" til Blackmore´s faste servicemann trodde scallopperingen på halsen var slitasje - og som en "ekstraservice" slipte halsen ned. Halsen ble da så tynn at Blackmore´s forsøk på å scalloppere den på nytt resulterte i at den ble ubrukbar. Jeg tipper den fyren fikk servert noen saftige gloser.

Nok om det. Her er min "kopi" i versjonen/set-up´n Blackmore hadde fra ca 79 - 85:
Vis vedlegget 700554
Jeg brukte ikke rent få timer i fjor sommer/høst med å scalloppere halsen (det går ut på å slipe ned asymetriske, graderte buer i halsen). Ytterst på hodet er det montert en Strap-lock, noe Blackmore satt på for å i utgangspunktet forvirre Cozy Powell. Og Cozy gnagde fælt på hva - og hvorfor Blackmore hadde satt på den - det måtte jo være en grunn. Samtidig så også andre (journalister) dette, og det ble spekulert masse opp-og-ned om hva- og hvorfor. Når Blackmore hadde montert den, så måtte det jo være en grunn til det. Men, det var kun nok en av Blackmore´s practical Joke´s. Den har selvfølgelig ingen misjon.

PU-valget (som Blackmore - kun Bridge og Neck med et tomt cover i Middle) var ikke like enkelt å kopiere. Blackmore brukte Schecter F500-T. Disse var kjent for å notorisk ruste og legge av etter noen år, og det er mange år siden de gikk ut av produksjon. Det nærmeste det var/er mulig å komme i dag er PU´r fra en tysker som bygger tilnærmet identisk spec - primært for levering til MK-Guitars (som har spesialisert seg på Knopler gitarer. Knpoler brukte også F500-T på et par av sine.

Utover det, s er det ikke så mye mer spesielt - annet enn at Blackmore også brukte (av ukjent årsak) et ´62 plekterbrett i mint farge. Det skiller seg fra de nyere ved at den ene skruen (oppe midt mellom Neck og Middle PU) sitter midt mellom disse. På nyere (se neste bilde) sitter denne skruen nesten rett over Middle PU.

Så er det samme gitaren i 86-87 versjon:
Vis vedlegget 700553
Endringene var ikke større enn at han da hadde satt inn et nytt plekterbrett (hvitt) med OBL-450 Twin Blade PU´r. Det viste seg å være minst like vanskelig å finne slike som det var med de andre. OBL-450 ble laget av ikke ukjente Bill Lawrence som gikk bort for en del år siden. Å finne brukte var bare å glemme. Etter en del googling fant jeg ut at enken og datteren til Bill hadde fortsatt å produsere PU´r etter Bill´s bortgang. De lagde ikke lenger OBL-450, men L45-S som var tett opp til samme spec, men en litt forenklet konstruksjon. Etter litt hyggelig mailkorrespondanse med Becky (enken) var et par PU´r på vei over Altanter´n.

Så var det neste "greie". Blackmore har som oftest benyttet en litt spesiell reim:
Vis vedlegget 700582
Det kunne jo vært litt "gøy" å ha en slik også. Det viste seg å være værre.
Jeg googlet opp-og-ned, forespurte på ulike forum osv - uten å få noe treff. Ikke engang noe tilnærmet likt virket å finnes.

Da konkluderte jeg tilslutt at dette trolig var noe han hadde fått en lærmaker til å lage til seg - og jeg vurderte det samme. Kom i dialog med ei hyggelig jente/dame på nord/vest-landet som er lærmaker, og jo - dette hadde hun lyst til å gjøre.
Da ble det å studere en haug med bilder for å prøve å lage en mal hun kunne jobbe etter. Halv-veis i den prosessen, og etter at jeg hadde laget en mal, fikk jeg en melding om at Blackmore´s reim var produsert av et firma som het Reunion Blues. Problemet var at de hadde lagt ned produksjonen av disse for mange år tilbake - og etter å ha forspurt de om de hadde noen mål/maler, og fått negativ tilbakemelding på det, fant jeg i hvertfall litt flere bilder av disse reimene på nett.

Alle reimene de hadde produsert var håndlaget - og ikke en eneste var lik, så da var det tilbake til "tegnebrettet" igjen og lage en ny mal. Den ble sendt til lærmakeren, og vi ble enige om sånn-og-sånn. Den dukket endelig opp i går, og ble så tilnærmet lik som det går - uten å ha originalen å kopiere etter.
Litt lys i fargen foreløpig, men det går seg til:

Vis vedlegget 700590

Oi... dette ble et vesentlig lengre innlegg enn tiltenkt - og de av dere som har giddet å lese dette har nok fått "overdosen" for en stund, vil jeg tro.
Sånn går det når man er litt, over snittet, engasjert i noe.

Lengden på innlegget speiler vel ofte begeistringen eller lidenskapen man har for det det skrives om. Gøy å se. God helg!

 

[ptb]

Attention to detail - har sansen for det. Ingen grunn til å holde igjen når man koser seg med sine hobbyer.

Det må i så måte nevnes at mye av «gleden» ligger i all reaserch som går med i å lete, grave og til slutt finne... .

Neste lille «bit» som skal på plass er vib-armen. Som man kan se av bildet av Blackmore i innlegget har den en fasong og en lengde som aldri har kommet ut slik fra Fender. Da ble det på nytt å studere mange bilder, få tak i en syrefast stav, gjenge opp og begynne å bøye til en tilnærmet lik en selv. Gjenstår kun å dreie til tuppen nå, før også det er på plass.

 

[Jon]

Virkelig Imponerende Nydelig Strat med historie.
Da er det bare å trene spilleteknikk til den matcher også

 

[Bartesam]

De som tidvis er innom denne tråden har neppe unngått å merke seg at jeg har et "snev" av hang til Deep Purple, Rainbow - og ikke minst the Man In Black .

Når jeg samtidig klimprer på- og lager litt (u)lyd) med gitarer og ("tilfeldigvis" som Blackmore en lengre periode) synes en 70s Stratocaster (3 bolt neck, bullet trussrod og stor headstock - for innvidde) i Olympic White med Rosewood fretboard og Tuxedo (sorte knotter og PU-cover) er den "ultimate" Strat-look, falt det seg litt naturlig (for meg) å lage en "kopi" av den Stratocaster´n han hadde som én av sine Master Strat´s på 80-tallet.

Som tidligere vist i tråden fikk jeg i fjor tak i et passende "emne" - og den er nå tilnærmet ferdig - i 2 varianter, på samme måte som Blackmore hadde den - før den måtte settes til side. Årsaken til at den ble satt tilside var at en "vikar" til Blackmore´s faste servicemann trodde scallopperingen på halsen var slitasje - og som en "ekstraservice" slipte halsen ned. Halsen ble da så tynn at Blackmore´s forsøk på å scalloppere den på nytt resulterte i at den ble ubrukbar. Jeg tipper den fyren fikk servert noen saftige gloser.

Nok om det. Her er min "kopi" i versjonen/set-up´n Blackmore hadde fra ca 79 - 85:
Vis vedlegget 700554
Jeg brukte ikke rent få timer i fjor sommer/høst med å scalloppere halsen (det går ut på å slipe ned asymetriske, graderte buer i halsen). Ytterst på hodet er det montert en Strap-lock, noe Blackmore satt på for å i utgangspunktet forvirre Cozy Powell. Og Cozy gnagde fælt på hva - og hvorfor Blackmore hadde satt på den - det måtte jo være en grunn. Samtidig så også andre (journalister) dette, og det ble spekulert masse opp-og-ned om hva- og hvorfor. Når Blackmore hadde montert den, så måtte det jo være en grunn til det. Men, det var kun nok en av Blackmore´s practical Joke´s. Den har selvfølgelig ingen misjon.

PU-valget (som Blackmore - kun Bridge og Neck med et tomt cover i Middle) var ikke like enkelt å kopiere. Blackmore brukte Schecter F500-T. Disse var kjent for å notorisk ruste og legge av etter noen år, og det er mange år siden de gikk ut av produksjon. Det nærmeste det var/er mulig å komme i dag er PU´r fra en tysker som bygger tilnærmet identisk spec - primært for levering til MK-Guitars (som har spesialisert seg på Knopler gitarer. Knpoler brukte også F500-T på et par av sine.

Utover det, s er det ikke så mye mer spesielt - annet enn at Blackmore også brukte (av ukjent årsak) et ´62 plekterbrett i mint farge. Det skiller seg fra de nyere ved at den ene skruen (oppe midt mellom Neck og Middle PU) sitter midt mellom disse. På nyere (se neste bilde) sitter denne skruen nesten rett over Middle PU.

Så er det samme gitaren i 86-87 versjon:
Vis vedlegget 700553
Endringene var ikke større enn at han da hadde satt inn et nytt plekterbrett (hvitt) med OBL-450 Twin Blade PU´r. Det viste seg å være minst like vanskelig å finne slike som det var med de andre. OBL-450 ble laget av ikke ukjente Bill Lawrence som gikk bort for en del år siden. Å finne brukte var bare å glemme. Etter en del googling fant jeg ut at enken og datteren til Bill hadde fortsatt å produsere PU´r etter Bill´s bortgang. De lagde ikke lenger OBL-450, men L45-S som var tett opp til samme spec, men en litt forenklet konstruksjon. Etter litt hyggelig mailkorrespondanse med Becky (enken) var et par PU´r på vei over Altanter´n.

Så var det neste "greie". Blackmore har som oftest benyttet en litt spesiell reim:
Vis vedlegget 700582
Det kunne jo vært litt "gøy" å ha en slik også. Det viste seg å være værre.
Jeg googlet opp-og-ned, forespurte på ulike forum osv - uten å få noe treff. Ikke engang noe tilnærmet likt virket å finnes.

Da konkluderte jeg tilslutt at dette trolig var noe han hadde fått en lærmaker til å lage til seg - og jeg vurderte det samme. Kom i dialog med ei hyggelig jente/dame på nord/vest-landet som er lærmaker, og jo - dette hadde hun lyst til å gjøre.
Da ble det å studere en haug med bilder for å prøve å lage en mal hun kunne jobbe etter. Halv-veis i den prosessen, og etter at jeg hadde laget en mal, fikk jeg en melding om at Blackmore´s reim var produsert av et firma som het Reunion Blues. Problemet var at de hadde lagt ned produksjonen av disse for mange år tilbake - og etter å ha forspurt de om de hadde noen mål/maler, og fått negativ tilbakemelding på det, fant jeg i hvertfall litt flere bilder av disse reimene på nett.

Alle reimene de hadde produsert var håndlaget - og ikke en eneste var lik, så da var det tilbake til "tegnebrettet" igjen og lage en ny mal. Den ble sendt til lærmakeren, og vi ble enige om sånn-og-sånn. Den dukket endelig opp i går, og ble så tilnærmet lik som det går - uten å ha originalen å kopiere etter.
Litt lys i fargen foreløpig, men det går seg til:

Vis vedlegget 700590

Oi... dette ble et vesentlig lengre innlegg enn tiltenkt - og de av dere som har giddet å lese dette har nok fått "overdosen" for en stund, vil jeg tro.
Sånn går det når man er litt, over snittet, engasjert i noe.

1977 Stratocaster

 

[ptb]

Da er det bare å trene spilleteknikk til den matcher også

He-he. I dette tilfellet er det langt enklere å kopiere hardware enn software

 

[ptb]

Vis vedlegget 700675
1977 Stratocaster

Kunne godt tenkt meg en OLW ‘77 m/Rosewood neck for et RB prosjekt til, men.... av ulike årsaker vil en 70s AVRI på flere måter være er bedre alternativ - m/unntak av lakken da

 

[Jon]

He-he. I dette tilfellet er det langt enklere å kopiere hardware enn software

Gi det helgen så sitter det nok Ha en god helg. Her gleder jeg meg til å rydde om i komponenter.

 

[Bartesam]

Gi det helgen så sitter det nok Ha en god helg. Her gleder jeg meg til å rydde om i komponenter.

Bare tull med rydding av komponenter. Spill musikk og hygg deg

 

[Jon]

Bare tull med rydding av komponenter. Spill musikk og hygg deg

Må nok rydde litt for å få på plass noe nytt. Lover å spille en du ikke har i morgen

 

[Bartesam]

OK

 

[Powerpoint]

Virkelig Imponerende Nydelig Strat med historie.
Da er det bare å trene spilleteknikk til den matcher også

Ikke for å være slem ptb, men dette med å ha noe å strekke seg etter.
Denne introen til Ritchie Blackmore på Mitreated live i 1974 (det forekommer jo litt "småtteri utover i låten også)
Jeg antar du har sett og hørt den 100x
Men fy skamme skinn!

 

[ptb]

Ikke for å være slem ptb, men dette med å ha noe å strekke seg etter.
Denne introen til Ritchie Blackmore på Mitreated live i 1974 (det forekommer jo litt "småtteri utover i låten også)
Jeg antar du har sett og hørt den 100x
Men fy skamme skinn!

Joda, det er greit å ha noen mål å strekke seg etter, men det er jo grenser for hvor lang en strikk kan bli - før den ryker.

Jepp, har hørt denne (fra Cal Jam 74) noen ganger, ja - og både introen og soloen går an å få til sånn passe, selvom det naturligvis skorter på den siste feel, timing, pitch og touch. Om man lytter litt nøye til Blackmore så oppfatter man raskt at timing, stillheten og opphold mellom to toner osv utgjør mye av hans "sound" og teknikk.
Det er mange YouTubere som har forsøkt å legge ut sine mer, eller mindre vellykkede forsøk m/ulike backinger av Purple og Rainbow låter (som det finnes mye av på nett).
Beppe er en av de få som har det "lille" ekstra, selvom han også blir litt statisk i forholdt til Blackmore:

Spesielt denne er av de bedre - og det er pokker ikke enkelt å spille:

Så kan jo gjerne de som føler seg komfortable prøve seg på soloen i Gates of Babylon

 

[ptb]

En liten Blackmore nerding til - mht reima.
Hvorfor valgte han å bruke ei så brei reim, som egentlig ble laget for bassgitarister - og attpåtil en periode bruke skumgummi under den, og så i ettertid saueskinn?
Greit nok at de fleste 70-talls Strat´s var "bly-tunge" (noe sikkert @Bartesam kan bekrefte), men, allikevel...?

Årsaken er at Blackmore i mange år har hatt problemer men en nerve i venstre arm. De fleste som har sett han live, eller sett live-opptak har sikkert registrert at han titt og ofte slipper halsen og "rister" fingrene. Dette skal visstnok ha hatt en sammenheng med med det første fingerbruddet hans (har hatt to på venstre hånd).
Avlasting av skulderen bedret plagene, og derfor valgte han den løsningen.

 

[motoren]

Kudos ptb moro å høre på folk som kan historien om mitt favoritt band i oppveksten

mvh

 

[Powerpoint]

Joda, det er greit å ha noen mål å strekke seg etter, men det er jo grenser for hvor lang en strikk kan bli - før den ryker.

Jepp, har hørt denne (fra Cal Jam 74) noen ganger, ja - og både introen og soloen går an å få til sånn passe, selvom det naturligvis skorter på den siste feel, timing, pitch og touch. Om man lytter litt nøye til Blackmore så oppfatter man raskt at timing, stillheten og opphold mellom to toner osv utgjør mye av hans "sound" og teknikk.
Det er mange YouTubere som har forsøkt å legge ut sine mer, eller mindre vellykkede forsøk m/ulike backinger av Purple og Rainbow låter (som det finnes mye av på nett).
Beppe er en av de få som har det "lille" ekstra, selvom han også blir litt statisk i forholdt til Blackmore:

Så kan jo gjerne de som føler seg komfortable prøve seg på soloen i Gates of Babylon

Skjønner så absolutt hva du mener ptb i setningen du skriver som jeg tok meg den frihet og utheve.
Nesten umiddelbart hører jeg at Beppe i noen grad mangler dette her og der.
Men bevares, han spiller slettes ikke dårlig. Men det finnes bare en Richie Blackmore, og sånn er det!
Og glade skal vi være at vi har fått ham med oss i dette livet uansett hvor sær, sur og grinete han har vært i MANGE sammenhenger.
Eksempelvis synes jeg godt han kunne ha slengt seg med David Coverdale når Whitesnake laget sitt Purple tribute album for perioden 1974-1976.
Men neida! Æ så dum atte

 

[Cash 63]

Robert Strängen Dahlqvist fra Hellacopters RIP en gudabenådad gitarist fikk kliva opp på scen med Purple på en av HC världsturnee'r gjorde en Blackmore lock a like så øvrige i bandet hæpnet,

 

[motoren]

Må bare trekke litt i deg ptb men regner med du har dem alle sammen?

mvh

 

[ptb]

Nope. Et par der jeg, av ulike årsaker, ikke har .

 

[motoren]

Nope. Et par der jeg, av ulike årsaker, ikke har .

Det må du forklare deg nærmere om

mvh

 

[Powerpoint]

Nope. Et par der jeg, av ulike årsaker, ikke har .

Hvafornoe? Et par du ikke har!
MAKAN! Nå må de se å ta dem sammen mann
Det er vel kun en jeg vet om som er ennå større Deep Purple fan en deg her på sentralen - jamakr.
Jeg tror han har ALT av DP, samt sideprosjektene!