ptb`s vinylverden

[ptb]

^ og ^^. Spotter et par samlealbum der, og de (uoffisielle) slike er ikke spes interessante å ha for meg

 

[motoren]

^ og ^^. Spotter et par samlealbum der, og de (uoffisielle) slike er ikke spes interessante å ha for meg

Ja ser den de blir nok stående i hylla å samle støv her til jeg ikke er mer

mvh

 

[ptb]

Det er vel kun en jeg vet om som er ennå større Deep Purple fan en deg her på sentralen - jamakr.
Jeg tror han har ALT av DP, samt sideprosjektene!

Der har jeg mange åpne huller, selvom jeg har en del Lord, og litt annet der enkeltmedlemmer har bidratt i ulike sammenhenger.
En del av disse hullene har jeg ingen planer om å tette - som f.eks Gillan´s solo-greier .
Jeg har også kun 2 av Purple-skivene etter at Morse entret bandet (+ live´n postet for noen innlegg siden).

 

[Bartesam]

En liten Blackmore nerding til - mht reima.
Hvorfor valgte han å bruke ei så brei reim, som egentlig ble laget for bassgitarister - og attpåtil en periode bruke skumgummi under den, og så i ettertid saueskinn?
Greit nok at de fleste 70-talls Strat´s var "bly-tunge" (noe sikkert @Bartesam kan bekrefte), men, allikevel...?

Årsaken er at Blackmore i mange år har hatt problemer men en nerve i venstre arm. De fleste som har sett han live, eller sett live-opptak har sikkert registrert at han titt og ofte slipper halsen og "rister" fingrene. Dette skal visstnok ha hatt en sammenheng med med det første fingerbruddet hans (har hatt to på venstre hånd).
Avlasting av skulderen bedret plagene, og derfor valgte han den løsningen.

76 Gibson Les Paul Custom er tung i forhold til Fendern

 

[ptb]

76 Gibson Les Paul Custom er tung i forhold til Fendern

Ja, jeg vet de var/er tunge - også litt avhengig av hvordan de enkelte kroppene er uthulet.

Selv om jeg, for noen posteringer siden, nevnte at jeg godt kunne tenkt meg f.eks en ´77, men at en 70s AVRI (American Vintage Re-Issue) på mange måter ville være et bedre alternativ (for meg) fikk jeg derimot denne i hus på mandag (som om jeg ikke hadde mange nok ):

1979 mod, 100% original (matcing numbers på alt). Brukt - ja, men veldig god stand og virker å være fri for de "værste" kvalitets-issues mange av 70-talls Strat´s dessverre hadde. Gav den litt tiltrengt TLC i går (rens, olje, nye strenger) og litt justering på setup. Veide den også, og den klokket inn på 4,0 kg, hvilket er under snittet for en original 70s .

 

[Jon]

Gratulerer

 

[motoren]

Gratulerer ptb ser flott ut

mvh

 

[bluesbreaker]

Gratulerer med flott øks!

 

[ptb]

Takk til dere alle.

 

[soundscape]

Nydelig gitar - grattis !

 

[ptb]

Nydelig gitar - grattis !

Jo, takk til deg og.

Har hatt noen "følere" ute i markedet for et potensielt egnet objekt og/eller kropp/hals for å kanskje lage en Blackmore kopi til. En kollega (som er "samler") tipset om denne rett før helgen. Han antok (utfra et par litt dårlige bilder og indikert pris) at den sikkert var passe "sliten" og trolig ikke helt original, men har jo "alt" du er på utkikk etter og prisen tror jeg det går an å prute ned litt til, var hans innspill.
Ja, jo - jeg kontaktet selger. Han visste ikke sikkert, men antok at den var original og mente at han var andre eier. Hadde hatt den i 10 år og kjøpt av et dødsbo og jo, brukt og litt slitt, men "i orden", hvilket jo kan bety så mangt.
Vi ble enige om å møtes, og jo den så bedre ut enn forventet og en kjapp sjekk tilsa at det ikke var noe alvorlige feil. Gav et edruelig bud, og den skiftet eier.

Når jeg kom hjem ble det ytterligere sjekk, og det viste seg at den var helt original og i bra forfatning. Tok noen gode bilder og sendte kollegaen min, som kjapt ringte opp. Nei, nei - du kan jo ikke begynne å "ødelegge" (scallopere hals og div andre ikke reverserbare mods) den der. Nei, nei - ikke når den er så bra.
Og - da har jeg jo blitt litt reservert selv. Det er kanskje for galt - når tilstanden er såpass bra. Det blir ihvertfall ikke umiddelbart iverksatt noen ikke reverserbare mods

 

[soundscape]

Du blir nødt til å lete opp en til for å lage en Blackmore variant. Kan ikke gå løs på den skjønnheten der

 

[Bartesam]

Liker klassiske gitarer som Gibson LP og Fender Strat. Det er summen av rocken siden slutten av 50 tallet og oppover

 

[ptb]

^ Les Paul og Stratocaster er jo de mest ikoniske gitarene gjennom historien.

 

[E. Largo]

^ Les Paul og Stratocaster er jo de mest ikoniske gitarene gjennom historien.

Ikke glem Telecasteren da, den var jo den første el gitaren som ble solgt i større antall.

 

[ptb]

^ Neida, den skal på ingen måte "glemmes", men kan nok allikevel ikke sies å ha blitt et "ikon" helt på linje med Strat´n. Tenker også da litt i retning av hvilke gitar (og fasong/design) som har blitt mest kopiert gjennom tiden - og hvilke gitar som har vært benyttet som "illustrativ" og symbol på el-gitar i ulike sammenheng.

 

[Cash 63]

Ser du er ute etter noen gamla jazz klassiker ptb, må bare spørre om du har denne? Jeg hade kun ett ex av We got request.

 

[ptb]

^ Nope, den har jeg ikke. Om den er "bluesy" kan den være interessant.

 

[Cash 63]

Bluesy/Jazz en klassiker, her er det mye mere trøkk enn på Requests
Har to ex men må sammenligne hvilket som ev skall ut?

 

[ptb]

^ Ok. Gi beskjed

 

[ptb]

Brothers in arms - originalen vs "kopien"

Jepp. Har gjort en liten, fullt reverserbar mod på ´79´n (til venstre).
Plekterbrettet m/L-45S pup´s (hvilket Blackmore bruker i sin ´77 pr. dato) er montert.
Det originale ble nøysomt loddet ut.

 

[motoren]

Ikke lett å se for et utrenet øye

mvh

 

[ptb]

^ Nei, men det er en rekke små forskjeller hele veien - egentlig.
Gitaren til høyre er en 1999 Fender 70s Classic - og Fender hadde ikke ambisjoner om å lage en eksakt kopi, men en tilnærmet lik. Det samme med deres AVRI-serie også. Mer deres egen "hyllest" til originalen.

‘79’n var like hvit nå den var ny (og det er den fortsatt der lys ikke har sluppet til), men fordi de brukte en helt annen lakk den gang har den gulnet mye mer en den andre. Selvom det er 20 års aldersforskjell, vil aldri ‘99’n bli like gul.

 

[ptb]

Litt gitarnerding.
Lakken Fender (og andre) brukte på 50- 60- og tildels 70-tallet var en nitro cellulose basert lakk. Den hadde noen ulemper. Den falmet mye, den kunne lett krakelere ved bråe temperaturendringer - og den reagerte med svette. Spesielt om man hadde en gitt blodtype ville svetten (det er vel laktat som er syren som skilles ut) raskt reagere med lakken.
Rory Gallagher var en av de med blodtype som gav denne, over snittet, reaksjonen. Hans favorittgirar så etterhvert slik ut - og det var mao ikke bare mye bruk som var årsaken til at det nesten ikke var lakk igjen:

 

[thetjomster]

Herlig nerding, og MYE interessant lesing!

 

[ptb]

Noen har litt mer "samledilla" enn andre - og har økonomi til det:

Her har Yngve Malmsteen stablet opp sine ute på plenen .
Også han (som det fremgår på bildet) har en forkjærlighet til Olympic White og Vintage White. Sistnevnte en farge Fender introduserte som en aged Olympic White - mao "gul" rett fra fabrikk.

 

[ptb]

Denne hadde jeg egentlig regnet med at ikke ville bli levert - og at det ville komme melding om at restordren var slettet. Men i dag, 6 uker etter bestilling, dukket den opp:

 

[ptb]

Joda - de har gjort en skapelig jobb med denne re-masteren - med forbehold om at jeg foreløpig har sammenliknet kun to spor (Highway Star og Smoke on...) på de 3 forskjellige pressingene.

Rhino (2010 Friday-remaster): Pressingen er 100% støyfri, men lydmessig er det noe mindre dynamikk, lydbildet er litt "flatere", litt avrundet i toppen og noe mørkere enn 1972 pressingen

Purple Records - (2014 Abbey-remaster). Også denne har litt mindre luft/rom i lydbildet enn originalen - men bedre enn Rhino. Også mørkere, som Rhino, men mer definert i bunnen enn denne - og kanskje litt mer balansert lydbilde enn originalpressingen. Samtidig er noe av "råheten" i lyden på originalpressingen polert vekk.

Originalen vs 2014. Ja takk, helst en god blanding, men 2014 remasteren kan være et godt alternativ til et slitt originalex. - og for noen kanskje også et bedre alternativ.

 

[ptb]

... så kan jeg jo legge til det lille irritasjonsmomentet (jeg stadig glemmer å nevne) denne innspillingen alltid vil være behengt med:
Hvem i all verden var det som syntes det var en god ide å legge Blackmore til venstre og Lord til høyre i miksen.?
Jo - produsenten var her, som vanlig Martin Birch, og jeg kan ikke helt skjønne hva han tenkte, eller ikke tenkte med det

 

[PeriodeLytter]

Noen har litt mer "samledilla" enn andre - og har økonomi til det:

Vis vedlegget 706362
Her har Yngve Malmsteen stablet opp sine ute på plenen .
Også han (som det fremgår på bildet) har en forkjærlighet til Olympic White og Vintage White. Sistnevnte en farge Fender introduserte som en aged Olympic White - mao "gul" rett fra fabrikk.

Har du sett hvordan han vanligvis har disse lagret? Mulig han har tatt grep i senere tid, men i et intervju med ham står de på gulvet stablet sammen i en haug opp etter en vegg.

 

[Antonsen]

More is more er vel ett slagord i det huset

 

[Steinar.Sv]

Denne hadde jeg egentlig regnet med at ikke ville bli levert - og at det ville komme melding om at restordren var slettet. Men i dag, 6 uker etter bestilling, dukket den opp:

Lyder sikker bedre enn mitt eksemplar

 

[ptb]

^ Det avhenger nok litt av hvilken pressing du har. Er det en original fra utgivelsesåret og i god forfatning, så låter jo ikke de dårlig.
Coveret derimot er garantert bedre enn ditt

 

[Steinar.Sv]

^ Det avhenger nok litt av hvilken pressing du har. Er det en original fra utgivelsesåret og i god forfatning, så låter jo ikke de dårlig.
Coveret derimot er garantert bedre enn ditt

Joda, skal jeg være ærlig så låter det ikke så aller verst.. UK original pressing fra 1972

 

[ptb]

Det snakkes ofte om kabelhygiene når det gjelder HiFi.

I Milwaukee er ikke det noe stort tema. Sånn ser det under kåpa på en HD :

 

[Powerpoint]

Det snakkes ofte om kabelhygiene når det gjelder HiFi.

I Milwaukee er ikke det noe stort tema. Sånn ser det under kåpa på en HD :
Vis vedlegget 712128

Så ut for at dette firmaet er æresmedlemmer i organisasjonen Kortslutningskameratene

 

[Karmana]

Sesongen din nærmer seg. Et visdomsord.......

 

[Powerpoint]

Jeg er snabla heldig der herr Caftein.
Jeg skjønte tidlig i livet at "fjellvegg magnet" var noe jeg IKKE skulle interessere meg for eller drive med.
Jeg er alt for glad i fart, bruker briller og kan stivne når farta blir for høy.

Eksempelvis hadde jeg under oppveksten et par fettere som var tunge brukere av Yamaha motorsykler, og jeg husker spesielt en 650 med 4 potter som vekket attrå. men da jeg fikk nøkkelen i handa i en alder av 15-16 år avsto jeg klokelig for å putre rundt i nabolaget med monsteret.
En kompis fra gamle dager hadde en Suzuki Haijabusa (1300 trur eg), og når han fortalte at han ikke turte å dra på mer når speedometeret viste 295 km/t og han hadde "tunnelsyn" takket jeg i mitt stille sinn meg selv for aldri å ha satt ræva på et slikt monster. Den var garantert å kunne gå over 300 km/t fra fabrikken.

En kompis på Lillehammer hadde et par monstersykler som i grunn var mer egnet for "dragracing" enn til å kjøre på veien med.
Hva sies om en Suzuki 1100 med doble turboer? Gale mannen kjørte fra en Corvett Stingray på bakhjulet i andre gir på brua over Lågen på 80-tallet.
Men den verste sykkelen han hadde var en ombygd Kawasaki 900 med doble turboer og nitro innsprøytning.
Mjøsa rundt på 10 minutter liksom gale mannen!

Jeg hadde ligger under torva for lenge siden om jeg hadde lekt med slike djevelmaskiner.

 

[bluesbreaker]

Litt gitarnerding.
Lakken Fender (og andre) brukte på 50- 60- og tildels 70-tallet var en nitro cellulose basert lakk. Den hadde noen ulemper. Den falmet mye, den kunne lett krakelere ved bråe temperaturendringer - og den reagerte med svette. Spesielt om man hadde en gitt blodtype ville svetten (det er vel laktat som er syren som skilles ut) raskt reagere med lakken.
Rory Gallagher var en av de med blodtype som gav denne, over snittet, reaksjonen. Hans favorittgirar så etterhvert slik ut - og det var mao ikke bare mye bruk som var årsaken til at det nesten ikke var lakk igjen:

Vis vedlegget 704741

Jeg er mer interessert i gitarister enn gitarer, - mulig fordi jeg aldri fikk noe dreis på det sjøl.
Kan likevel bli med på litt nerding.

Som du sier, så var det ikke BARE mye bruk som fikk Gallaghers Stratocaster til å se ut som temmelig "worn".
Likevel, - han spilte jo mye og hardt. Brukte f.eks. ofte mikrofonstativ som slide.

Jeg har også lest om svetten som tok lakken pga syre i blodet, men det er vanskelig å finne medisinske fakta for at det virkelig er slik. Dessuten hadde han flere gitarer, og de andre var ikke så herpa, selv om kanskje lakktype er et poeng.
Han hadde visstnok blodtype AB minus (som Fleksnes). Noen mener at han hadde "Whisky O Negative" som visstnok er ganske vanlig i Irland.

Gallagher mente sjøl at hans - 61 Strat var den første Fender Stratocaster som kom til Den Grønne Øya. Han kjøpte den i Cork i 1963.
Den ble på et tidspunkt stjålet, og gjenfunnet i ei våt grøft.

Hvis man legger sammen følgende facts på hva gitaren var utsatt for er det ikke merkelig at den så godt brukt ut;
Alder, pluss tid i bruk på giger samt håndtering og transport i mange land og generelt utsatt for mye svette. (Gallagher svettet voldsomt, noe man kan se på konsertopptak). OG, - ikke minst, et opphold i ei våt grøft, med etterfølgende flere dagers forsøk på å tørke den opp.

Men, det er klart historien om blodtypen er veldig god når man skal spinne myter.
Jeg er troende.

 

[PeriodeLytter]

Begge ungene her hadde da de var små svette i hendene som etset lakken på bilene våre. Man kunne se hele håndavtrykk hvor de hadde kladdet på bildørene ved inn/ut utstigning selv etter polering. Minstemann hadde fortsatt litt problem med dette da han tok opp gitarspilling som 14 åring. Gitarstrengene måtte pusses ekstra godt etter øving ellers måtte de byttes etter kort tid. Problemet ser ut til å ha avtatt nå som han nærmer seg voksen.