- Joan Baez
- Bjørn Afzelius
OAS-eer og OVK-ere?
to navn og to assosiasjoner
baez: hun tilhørte mine tidlige favoritter, kanskje mest pga. bob. men det som smalt inn i synapsen nå, var ikke bob, men ranum musikk i trondheim. vi brukte å gå der etter skolen for å høre musikk. platene stod i en slags øy mellom to vegger; langs veggen – 3 på hver side? – var det sittende høreplass med bang olufsen platespillere og hodetelefoner. så gikk en og hentet de platene som stod der på øya, for å sette seg ned og høre musikk. helt selvforsyning. en kunne sitte der lenge, såfremt det ikke var kø av andre. ingen kjøpsplikt, men det blir jo til at en bare må ha noe…
afzelius: han var – sammen med han der öppna landskap fyren – sånn big blant bokklubbdamene på 70/80-tallet i studentmiljøet i bergen. jeg hadde stor sansen for teksturen under skjørtekantene, men disse bøkene og svenskene var ikke min greie. det var så ille at jeg til slutt ikke orket åge, og gikk helt glipp av kent da de entret scenen mange år senere.
ikke før livlægen – etter å ha lært meg om kent – tok meg med til halden!!!!!!!!!! for å høre wiehe og forsberg for noen år siden, innså jeg at de folka var ok. öppna landskap og lys og varme har jeg – tross av at bare bob er gud – til dags dato bestemt meg for ikke å ha i hus, eller slite pu på. jeg skylder på de bokklubbkvinnsa som gav slik av seg selv at jeg ikke aktet på hva de ellers hadde å by på.
(eneste bokklubben jeg har vært medlem av var die wissenschaftliche buchgesellschaft.)
det er dylan og det er vakkert, men det mangler det fandenivolske. dylan er for stor en jævel til slik søtsnosmusikk! dylan er mer jahve enn en skulle tro. det er godt slik!